Nei sida tilbake. EU-kampen kommer. Men forstår ja-siden alvoret. At LO kongressen kan vippe utviklingen.

Kan LO-kongressen forrykke den positive utvikling i favør JA

Det er dramatiske utslag vi ser på den siste EU-målingen til Nationen og Klassekampen. Den viser at EU-spørsmålet er mer åpent enn på 20 år. Det mest markante er nei-sidas tilbakegang. I fjor svarte 47,8 prosent nei på spørsmålet «hvis det hadde vært folkeavstemning om EU nå – ville du stemt ja eller nei?» Nå sier 42 prosent av de spurte nei. Nei-sida har således gått 5,6 prosentpoeng ned i løpet av de siste 12 månedene.

Eva Nordlund skriver i Nationen at det borger for at EU blir tema i valgkampen. Det har hun rett i. Det vil være dumt å ikke være forberedt på det. Hun skriver videre at Einar Frogner og Nei til EU har liten grunn til å hvile på laurbærene, og nei-partiene på Stortinget har en jobb å gjøre i valgkampen for å overbevise velgerne om sitt syn. Helt enig også i det. Det er vi på ja-sida som har momentum i dag. Selv om nei sida fortsatt leder litt, så vil de måtte skjerpe seg.

Men det aller viktigste hun sier er dette: «Mye tyder på, nå som i 1994, at det som er avgjørende for folkemeningen i EU-saken, for å bruke Nei-leder Einar Frogners ord, er hva som skjer i Ap og LO. Det vet Frogner godt, og han og Nei til EUs faglige utvalg vil følge LO-kongressen med argusøyne.»

Det har hun 100 prosent rett i. Og det må vi på ja-sida ta på alvor. Håper folk husker hva som skjedde i 1994. Da vant nei-siden frem på LO-kongressen med 4 stemmers overvekt (156–152). Det betydde at hele den massive ja-aksjonen som var planlagt fra LO sin side måtte settes i revers. Og nei-siden fikk bruke organisasjonen til å propagandere for nei, mens ja-sida måtte sitte i ro. Nei til EU vet dette, derfor følger de tett med på det som skjer i LO.

Dette er samme grunnen til at vi startet Retning EU. Vi kan ikke sitte og se en gang til på at nei-sida vinner, fordi ja-sida i fagbevegelsen sitter i ro. Retning EU går bra, men det kunne gått enda bedre. Vi trenger medlemmer.

Nei til EU har allerede for lengst satt i gang sitt målbevisste arbeid. De er aktive på ulike forbunds landsmøter. De har sitt faglige utvalg, de samarbeider aktivt sammen med Industriaksjonen, og de har mange lokale fagforeninger som støttespillere. Aktiviteter i SV, Senterpartiet og Rødt retter seg svært ofte mot å øke nei-sidas oppslutning i fagbevegelsen.

De har også folk som ringer opp fagorganiserte for å tilby dem medlemskap i Nei til EU. Finansieringen skjer fra lokale fagforeninger, og ikke minst Fagforbundet sentralt, som bruker over en halv million årlig på Nei til EU.

Min anbefaling er: Bli med i Retning EU. Ikke sitt på sidelinja og se på. Det er godt mulig det er 4 stemmer det vil stå på.

Nationen: Eu-måling, Valgkampen 2025 | Spørsmålet om EU mer åpent enn på 20 år

​LO kongressen

I debattinnlegget «Større, sterkere, sammen» i Hamar Arbeiderblad, skrevet av Iver Erling Støen, regionleder i LO Innlandet, diskuteres blant annet Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen. Støen fremhever at EØS-avtalen er gunstig for Norge, spesielt for bedrifter som er avhengige av eksport til EU-markedet. Han påpeker at avtalen sikrer tilgang til det europeiske markedet, noe som er avgjørende for norsk industri og arbeidsplasser. Videre understreker han at EØS-avtalen gir Norge innflytelse i europeisk samarbeid, samtidig som den beskytter norske arbeidstakeres rettigheter og velferdsmodellen. Men den vil også bli utfordret. Derfor advarer Støen mot forslag om å erstatte EØS-avtalen med løsere tilknytningsformer, da dette kan svekke både økonomien og arbeidstakernes rettigheter.​

Innlegget er en del av debatten foran LO-kongressen, hvor kraftpolitikk og forholdet til EU er sentrale temaer. Støen argumenterer for at fellesskapsløsninger og samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, er nøkkelen til å møte fremtidige utfordringer i en usikker verden.​

Kilde: Debatt, LO-kongressen | Større, sterkere, sammen