LES DAGENS SAKER OM EU PÅ EUROPAPORTALEN

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Zelenskyj: Mer press på Russland – ikke på meg

President Volodymyr Zelenskyj advarer i et intervju med Politico om at verdens oppmerksomhet er i ferd med å gli bort fra Ukrainas utsatte situasjon. Han krever bindende sikkerhetsgarantier, fortsatt støtte og en konkret dato for EU-medlemskap.

Krigen i Ukraina har nå vart i nesten 1 500 dager. Zelenskyj sier i intervjuet med Politico at han er bekymret for at verdens oppmerksomhet flyttes til andre kriser, senest konflikten i Midtøsten. Det handler ikke bare om oppmerksomhet, men også om konkrete konsekvenser: missilsystemer som Ukraina trenger til sitt luftforsvar blir delvis omdirigert til Midtøsten.

Samtidig ser han tegn til at USA vurderer å lette på sanksjonene mot russisk olje og gass. Det, mener han, kan undergrave hele presset mot Russland.

– Vi trenger mer press på Russland, ikke på meg, sa Zelenskyj.

Hvis du vil, kan jeg også lage en kort notisversjon (slik du pleier å bruke i Retning EU / Europaportalen-formatet)med stikkord, meta og Facebook-tekst.

Les resten av saken på svensk.

Notiser

EU avviser USAs nye tolltrusler

Tonelaget hardner mellom EU og USA etter at USA fredag innledet nye undersøkelser mot blant annet Europa for påstått overproduksjon av varer. EU-kommisjonen avviser anklagene, melder Direkt/Dagens Industri.

– Kildene til slik overkapasitet er godt identifisert, og de finnes ikke i Europa, sa kommisjonens talsperson Olof Gill.

Det amerikanske utspillet kompliserer samtidig Europaparlamentets arbeid med å godkjenne en tidligere handelsavtale mellom partene.

Reduksjonsplikten kan måtte økes – bensinprisen kan stige

Sveriges nåværende reduksjonsplikt på ti prosent for bensin og diesel er ikke nok til å oppfylle EUs klimakrav fram mot 2030. Det opplyser Sveriges Radio med henvisning til regjeringens utreder Svante Mandell.

Siden elektrifiseringen går for sakte og kraftig redusert trafikk anses som for kostbart, ventes mer innblanding av fornybare drivstoff å bli nødvendig – noe som kan øke prisene ved pumpen.

Romania skal produsere ukrainske droner

Romania og Ukraina har inngått en avtale om å produsere ukrainske forsvarssystemer i fellesskap, inkludert droner. Det ble kunngjort etter et møte mellom landenes presidenter i Bucuresti torsdag, rapporterer Reuters.

Avtalen skal styrke forsvarsindustrien i begge land. NATO-medlemmet Romania har tidligere fått sitt luftrom krenket av russiske droner.

Britisk EU-offensiv møter motstand

Storbritannias finansminister Rachel Reeves lanserer neste uke en ny offensiv for økt tilgang til EUs indre marked, skriver Financial Times.

Målet er å søke tilgang sektor for sektor, en sentral del av Labours nye vekststrategi. Planen møter imidlertid motstand. Flere EU-land, med Frankrike i spissen, mener Storbritannia forsøker å plukke bare fordelene og krever i retur britiske bidrag til EUs budsjett.

EU-utvalg stemmer over handelsavtale med USA

Europaparlamentets handelsutvalg går videre med en avstemning om en tollavtale med USA, der EU fjerner tollsatser for USA mens USA innfører toll på varer fra EU. Beslutningen ble tatt tirsdag etter flere utsettelser, skriver TT/VK. Utvalget stemmer 19. mars over et forslag om blant annet å fjerne EU-toll på amerikanske industriprodukter og hummer. Hele parlamentet ventes å stemme over avtalen 26. mars.

Polsk president sier nei til EU-lån til forsvar

Polens president Karol Nawrocki kunngjorde tirsdag at han nekter å godkjenne et lovforslag som gir landet tilgang til EU-lån til forsvar på 44 milliarder euro, melder AP. Polen ville blitt den største mottakeren av lånene. Ifølge presidenten, som er alliert med opposisjonspartiet PiS, vil en godkjenning øke Polens avhengighet av EU og favorisere europeisk industri på bekostning av amerikansk. Beslutningen er et tilbakeslag for statsminister Donald Tusks regjering og del av en intern maktkamp.

Europas opprustning trues av finansieringsproblemer

Europas opprustning trues av finansieringsproblemer og sviktende velgerstøtte til de ofrene som kreves. Det melder Yle med henvisning til en ny rapport fra tankesmien CER. Høy statsgjeld i flere land tvinger fram upopulære valg mellom kutt i offentlige utgifter og skatteøkninger. Rapporten advarer om at nedskjæringer i offentlige tjenester kan styrke populistiske partier. Løsningen kan være mer effektive anskaffelser og tydeligere kommunikasjon om trusselbildet.

EU-møte om energipriser

Statsminister Ulf Kristersson deltok tirsdag i et digitalt EU-møte om de høye energiprisene, melder TT/GP. Mens det er enighet om å senke energiskatter, er landene splittet i synet på EUs system for utslippshandel (ETS). Ifølge Kristersson ønsker enkelte land å svekke systemet for å redusere kostnadene, en linje Sverige og de nordiske landene motsetter seg for å beskytte klimapolitikken.

EU truer Venezia-biennalen med kutt i støtte etter Russland-beslutning

EU-kommisjonen fordømmer Venezia-biennalens beslutning om å la Russland gjenåpne sin nasjonale paviljong under kunstutstillingen i 2026. Kommisjonen truer nå med å trekke sin økonomiske støtte dersom beslutningen ikke endres, heter det i en uttalelse tirsdag. Å gi Russland en plattform er uforenlig med EUs svar på Russlands aggresjon mot Ukraina, mener kommisjonen.

EU og Canada innleder forhandlinger om digital handel

EU og Canada har innledet forhandlinger om en ny avtale om digital handel. Lanseringen fant sted torsdag i Toronto, og avtalen skal supplere den eksisterende frihandelsavtalen CETA. Målet er å skape tydeligere regler for den digitale økonomien, styrke forbrukervernet og forby ubegrunnede krav om datalagring innenfor nasjonale grenser.

– Dersom CETA la grunnlaget, bygger en digital avtale neste etasje, sa handelskommissær Maroš Šefčovič.

Samtaler om Ukraina utsettes på grunn av krigen i Iran

Planlagte samtaler mellom Ukraina og Russland utsettes som følge av krigen i Iran. Det opplyser Sveriges Radio med henvisning til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Samtalene var planlagt å finne sted i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater – et land som de siste dagene har blitt rammet av iranske angrep.

EU planlegger nye regler for å unngå et nytt Ungarn

For å hindre at nye medlemsland utvikler seg i retning av Ungarn, ønsker EU-kommisjonen å innføre «langsiktige beskyttelsesklausuler» i fremtidige tiltredelsesavtaler, skriver Politico. Montenegro blir et pilottilfelle, og landets avtale skal danne mal for kandidatland som Ukraina.

Blant ideene er å kunne suspendere vetoretten midlertidig dersom et land bryter rettsstatens prinsipper. Ifølge diplomater er Frankrike imidlertid skeptisk til å gå videre med planene før landets presidentvalg i 2027.

Flere kvinner i EUs parlamenter og regjeringer

Andelen kvinner i EUs nasjonale parlamenter nådde 33,6 prosent i 2025 – en økning på 5,4 prosentpoeng på ti år. Det viser ny statistikk som EUs statistikkbyrå Eurostat publiserte torsdag.

Også i medlemslandenes regjeringer økte andelen kvinner, til 31,9 prosent, en økning på 4,2 prosentpoeng. Sverige ligger i toppen med 44,8 prosent kvinnelige representanter i Riksdagen og har oppnådd likestilling i regjeringen (50 prosent). Lavest andel kvinnelige parlamentarikere finnes i Kypros, Ungarn og Romania.

EU enige om navneregler for vegetarmat

Forhandlere fra EU-landene og Europaparlamentet er blitt enige om å forby navn som «stek», «bacon» og «kylling» på vegetariske ferdigprodukter. Samtidig vil det fortsatt være tillatt å bruke betegnelser som «pølse» og «hamburger» på plantebaserte produkter, skriver TT/GP.

– At vegoburgeren får bli, viser at saklige argumenter og utholdende opinionsarbeid nytter. Men å svarteliste 31 andre ord skaper unødvendig byråkrati, omstillingskostnader for plantebaserte selskaper og kan gjøre det vanskeligere for forbrukere som ønsker å velge dyrevennlig, sier Tina Hogevik, nasjonal leder i Djurens Rätt i en uttalelse fredag.

Hormuz-blokade truer EUs energiimport

En blokade av Hormuzstredet vil kunne ramme EUs import av olje og gass hardt, viser en ny analyse fra Ifo-instituttet og Econpol Europe, rapporterer Affärsvärlden.

EU importerer 6,2 prosent av sin råolje og 8,7 prosent av sin flytende naturgass (LNG) via den strategisk viktige sjøveien.

Zelenskyj truer Orbán etter blokkert EU-støtte

Tonene mellom Ukraina og Ungarn skjerpes etter at president Volodymyr Zelenskyj har truet med å offentliggjøre statsminister Viktor Orbáns adresse til hæren dersom Ungarn ikke trekker sitt veto mot en EU-støttepakke på 90 milliarder euro.

Kort tid etter, fredag, anklaget Ukraina Ungarn for å ha frihetsberøvet sju bankansatte som passerte gjennom landet med en verdetransport, skriver Reuters. Ukraina kalte handlingen statsterrorisme og krevde at borgerne umiddelbart ble løslatt. Orbán har tidligere sagt at han vil bruke «politiske og finansielle verktøy» mot Ukraina.

Zelenskyj uvillig til å reparere oljeledning til Ungarn

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er uvillig til å reparere den skadde oljeledningen Druzhba. Det sa han torsdag, ifølge AP.

Ledningen forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje og har vært ute av drift siden slutten av januar. Beskjeden forsterker konflikten med Ungarns statsminister Viktor Orbán, som har truet med å blokkere fremtidige EU-beslutninger til støtte for Ukraina dersom oljeleveransene ikke gjenopptas. Zelenskyj stilte spørsmål ved hvorfor Ukraina skal bidra til å levere russisk olje.

Tsjekkias statsminister unngår rettssak for EU-svindel

Tsjekkias statsminister Andrej Babiš vil ikke bli stilt for retten for mistanke om EU-svindel. Landets parlament stemte torsdag mot å oppheve hans parlamentariske immunitet, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Beslutningen, som ble presset gjennom av regjeringskoalisjonen, møtte skarp kritikk fra opposisjonen som mener regjeringen undergraver rettsstaten. Saken gjelder mistanke om svindel med EU-støtte på flere millioner euro til anlegget kjent som «Storkeboet». Etterforskningen har pågått i over ti år.

Island kan holde EU-avstemning i høst

Islands regjering forbereder en folkeavstemning om å gjenoppta landets EU-medlemskapsforhandlinger. Utenriksministeren presenterer et forslag fredag med sikte på en avstemning i slutten av september, rapporterer Islands allmennkringkaster RÚV.

Islands søknad fra 2009 har vært satt på pause siden 2013. Mens den daværende islandske regjeringen i 2015 erklærte prosessen avsluttet, mener EU at søknaden formelt fortsatt er gyldig, men satt på vent.

USA lemper midlertidig på sanksjoner for indiske kjøp av russisk olje

USA innfører et 30-dagers unntak fra sanksjonene for å la India kjøpe russisk olje, skriver Financial Times.

Beskjeden torsdag er en helomvending og kommer som reaksjon på kraftig stigende oljepriser etter opptrappingen av konflikten i Midtøsten, som har forstyrret leveransene. USAs tidligere sanksjoner var et svar på krigen i Ukraina.

Stockholm nest høyest andel elbiler i EU

Andelen elbiler i Stockholmsregionen har økt kraftig mellom 2020 og 2024, fra to prosent av alle biler til litt over 14 prosent, opplyser Eurostat. Det plasserer Stockholmsregionen på andreplass i EU etter den nederlandske regionen Flevoland, som har den høyeste andelen elbiler i EU: 22 prosent.
Vest-Sverige med sju prosent elbiler ligger på 13. plass blant EUs 244 regioner.

Frankrike støtter Spania mot USAs handelstrusler – ber om EU-enighet

Etter at USAs president Donald Trump tirsdag truet med å stoppe all handel med Spania fordi USA ikke får bruke spanske baser i krigen mot Iran, har Frankrike stilt seg på Spanias side.

Ifølge Politico ringte Frankrikes president Emmanuel Macron Spanias statsminister Pedro Sánchez onsdag og sa at EU må stå samlet for å forsvare Spania dersom Trump gjør alvor av handelstrusselen.

Også i spørsmålet om hvorvidt USAs angrep mot Iran strider mot folkeretten og FN-pakten ga Frankrike Spania sin støtte: At angrepene skjer «utenfor internasjonal rett» og at Frankrike «ikke kan godkjenne dem».

Ifølge en nylig gjennomført meningsmåling oppga åtte av ti spanjoler at Trump utgjør en trussel mot verdensfreden.

Ukraina gjenerobrer territorium fra Russland

For første gang siden 2023 har Ukraina gjenerobret mer territorium enn de har mistet, noe som signaliserer at Russlands vinteroffensiv er stoppet. Det skriver Expressen med henvisning til flere analytikere.

Ifølge den finske analysegruppen Black Bird Group gjorde Ukraina en netto framgang på 37 kvadratkilometer i løpet av februar. Framrykningene har særlig skjedd i Zaporizjzja-regionen og antas å forstyrre russiske planer om en våroffensiv, ifølge en analyse fra tankesmien ISW publisert tirsdag.

Kjønnsgapet på EUs arbeidsmarked minker langsomt

Sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn i EU var på 10,0 prosentpoeng i 2024, ifølge en sammenstilling fra Eurostat. Det er en reduksjon på bare 1,1 prosentpoeng på ti år.

Sysselsettingsgapet måler forskjellen i hvor stor andel menn og kvinner som er i arbeid. Forskjellene i EU er store: Italia har det største gapet (19,4 prosentpoeng) og Finland det minste (0,7 prosentpoeng). I Sverige var forskjellen fire prosentpoeng.

Tallene viser også at kvinner er sterkt overrepresentert i deltidsarbeid og midlertidige kontrakter.

Europaportalen har samlet omfattende data om arbeidsledighet og sysselsetting i Sverige og EU, med grafer og tabeller.

Ny energikrise truer EU etter kraftig gassprisøkning

Krigen i Midtøsten driver opp Europas gasspriser og skaper bekymring for en ny energikrise. Prisene har steget med 53 prosent siden fredag etter produksjonsstans i Qatar og forstyrrelser i Hormuzstredet, skriver Financial Times.

Samtidig tilspisser konkurransen om flytende naturgass (LNG), mens EUs gasslagre er på rekordlave nivåer, under 30 prosent. Nivåene i blant annet Sverige beskrives som særlig lave.

Et LNG-tankskip på vei til Frankrike har allerede blitt omdirigert til Asia for å møte etterspørselen der.

Svenske aktører kan forvalte ny EU-fond

Riskkapitalgiganten EQT, Northzone og Atomico er blant kandidatene til å forvalte EUs nye teknologifond Scaleup Europe Fund. Beslutningen ventes i april.

Det rapporterer Dagens Industri med henvisning til Bloomberg. Fondet, som sikter mot fem milliarder euro, skal investere i strategisk teknologi som kunstig intelligens.

Svenske Gripen patruljerer Island for Nato

Seks svenske Jas 39 Gripen-fly patruljerer for første gang Islands luftrom som del av Nato-operasjonen Arctic Sentry. Oppdraget skal styrke alliansens tilstedeværelse i Arktis som svar på økt russisk militær aktivitet i regionen, rapporterte Reuters onsdag.

Operasjonen ses også som et signal til USA om Natos engasjement for områdets sikkerhet.

Riksdagen protesterer mot EUs energiplaner

En enstemmig svensk riksdag vedtok onsdag å protestere mot EU-kommisjonens forslag om energiinfrastruktur. Forslaget bryter, ifølge riksdagen, med subsidiaritetsprinsippet.

Kritikken retter seg særlig mot planer om å sentralisere styringen av strømnett og bruken av nasjonale «flaskehalsinntekter». Riksdagen mener disse spørsmålene best håndteres nasjonalt for å møte svenske behov. Et begrunnet uttalelse er sendt til EU-kommisjonen.

Sveriges riksdag er det parlamentet som oftest protesterer mot nye EU-forslag, men får sjelden gjennomslag fordi andre parlamenter ikke gjør samme vurdering.

FNs migrasjonssjef: Europa forbereder seg på ny flyktningbølge

EU-land forbereder seg på en mulig ny flyktningbølge fra Midtøsten på grunn av den eskalerende krigen, rapporterer Financial Times.

Ifølge Amy Pope, leder for FNs migrasjonsorganisasjon IOM, ønsker EU å unngå en gjentakelse av krisen i 2015–2016 gjennom en mer proaktiv strategi. Hun sier at bevegelsene foreløpig er små og hovedsakelig skjer innenfor land som Iran og Libanon.

Et langvarig konfliktscenario kan imidlertid endre dette, advarer Pope.

Ungarn får krigsfanger fra et takknemlig Russland

Russland løslater to ungarske krigsfanger med ungarsk-ukrainsk statsborgerskap etter at utenriksminister Péter Szijjártó nylig besøkte Moskva, skriver TT/GP.

Løslatelsen skjer etter ønske fra statsminister Viktor Orbán foran parlamentsvalget 12. april. President Vladimir Putin takket Ungarn og kalte landets Ukraina-politikk prinsippfast.

Ungarn blokkerer for tiden en stor EU-støttepakke til det krigsrammede Ukraina samt et nytt sanksjonspakke mot det angripende Russland.

Ny rapport: Flere varsler om trusler mot journalister

I løpet av 2025 slo europeiske journalister alarm om trusler mot pressefriheten 344 ganger, noe som er en økning på 29 prosent fra året før, ifølge Europarådets årlige rapport om pressefrihet. Landene med flest varsler er Russland, Tyrkia og Georgia.

Den 31. desember 2025 satt 148 journalister i fengslet varetekt rundt om i Europa, og 51 drap på journalister var fortsatt uoppklart. I fjor vedtok EU lover om pressefrihet som ennå ikke er ratifisert av alle medlemslandene, noe Europarådet oppfordrer dem til å gjøre.

Europarådet mener også at EU bør gjøre frivillige retningslinjer for å beskytte journalister obligatoriske og øke den økonomiske støtten til mediene.

Opposisjonen krever EU-hjelp for strandede svensker

Centerpartiet og Socialdemokraterna krever at regjeringen bruker EUs sivilbeskyttelsesmekanisme for å evakuere de tusenvis av svensker som er strandet i utlandet, skriver Omni. Ifølge Socialdemokraterna ble kravet fremmet allerede mandag.

Mekanismen innebærer at medlemsland kan få kompensasjon for kostnader til evakueringsfly, noe Italia, Østerrike og Slovakia allerede har bedt om.

Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) sa imidlertid til SVT at det er vanskelig å hjelpe når luftrommet er stengt.

Rapport: Ungarns russiske olje finansierer Orbáns regime

Ungarns fortsatte kjøp av billig russisk olje er et politisk valg for å finansiere Viktor Orbáns regime, ikke for å redusere forbrukerprisene. Det fremgår av en ny rapport som SVT Nyheter omtaler tirsdag.

Ekstraordinære overskudd fra det statlige oljeselskapet MOL, som delvis eies av stiftelser med tilknytning til Orbán, skal ifølge rapporten finansiere propaganda før parlamentsvalget 12. april.

Samtidig har ungarske drivstoffpriser vært høyere enn i nabolandene, til tross for at disse landene kjøper dyrere olje som ikke kommer fra Russland.

Starmers EU-plan mangler retning, mener utvalg

Statsminister Keir Starmers forsøk på å nærme seg EU lider av «mangel på retning», advarer et tverrpolitisk britisk parlamentsutvalg.

I en skarp rapport onsdag, omtalt av Financial Times, anklages regjeringen for hemmelighold og for å mangle en tydelig strategisk visjon. Kritikken kommer samtidig som regjeringen håper å nå en avtale med EU i sommer om blant annet handelshindringer og mobilitet for unge.

– Det føles som om vi er på en reise uten et tydelig mål, sa utvalgets leder Emily Thornberry.

Støtte til Ukraina på Østersjømøte i Warszawa

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) møter onsdag sine nordiske og baltiske kolleger i Warszawa for å styrke støtten til Ukraina.

Møtet holdes innenfor rammen av Østersjørådet (CBSS). På dagsordenen står Ukrainas EU-prosess, sikkerhetsgarantier og forberedelser til NATOs toppmøte i juli.

Møtet er en fortsettelse av et initiativ om å reformere CBSS til et sikkerhetspolitisk forum etter at Russland trakk seg ut i 2022.

Trump truer med å stoppe all handel med Spania

USAs president Donald Trump truer med å stoppe all handel med Spania, rapporterer Reuters. Uttalelsen kom etter at Spania nektet USA å bruke militærbaser til operasjoner mot Iran. Trump kritiserte også Spanias lave forsvarsutgifter i Nato.

Spanias statsminister Pedro Sánchez var den eneste EU-lederen som i helgen, med henvisning til folkeretten, åpent fordømte de amerikanske og israelske angrepene mot Iran – samt Irans handlinger.

AfD ekskluderer representant etter korrupsjonsstrid

Det tyske høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har ekskludert representanten Jan Wenzel Schmidt fra partiets gruppe i Forbundsdagen. Beslutningen ble tatt tirsdag, melder DPA, etter at Schmidt offentlig anklaget partifeller for kameraderi og korrupsjon.

Ifølge partiledelsen, ledet av Alice Weidel og Tino Chrupalla, handlet Schmidts utspill om hevn etter at han tapte en intern maktkamp. Schmidt, som selv er anklaget for å ha brukt sin posisjon til private forretninger blant annet med Kina, kaller eksklusjonen «feilaktig».

EU-satsing på havet med nytt overvåkingssystem

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen etterlyser en internasjonal allianse for å styrke global havovervåking. Under en tale mandag presenterte hun det nye initiativet OceanEye. EU bidrar med 50 millioner euro for å samle inn data om havets tilstand, klimaets påvirkning på havene, styrke den havbaserte økonomien og øke sjøsikkerheten. Målet er et fullt fungerende europeisk system for

Stubb: USA har feil bilde av Ukrainas sjanser

Finlands president Alexander Stubb mener at USA feilaktig tror at Russland vinner krigen i Ukraina. Det sa han i et intervju med SVT Agenda søndag. Ifølge Stubb må Europa aktivt motarbeide dette inntrykket, særlig overfor Donald Trump, for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon.

– Slik at amerikanerne forstår at Russland ikke er i ferd med å vinne denne krigen, sa presidenten.

Han vurderer samtidig at en fredsavtale ligger langt frem i tid på grunn av Russlands holdning.

Mistenkte EU-bedragerier på over 700 milliarder

Mistenkte bedragerier mot EUs finansielle interesser beløp seg til over 700 milliarder kroner i 2025. Det fremgår av årsrapporten fra Den europeiske påtalemyndigheten (Eppo), skriver TT/GP. Mørketallene antas å være store. For Sveriges del etterforskes 23 saker som gjelder nær to milliarder kroner.

– Jeg tror ikke man tidligere har vært fullt klar over hvor mye penger det faktisk dreier seg om, verken fra nasjonale myndigheters eller EUs side, sa Sveriges påtalejurist ved Eppo, Martin Bresman.

Krisen i Midtøsten truer Ukrainas fredssamtaler

Tid og sted for neste runde med fredssamtaler mellom Ukraina, USA og Russland er usikkert. Det sa president Volodymyr Zelenskyj lørdag, ifølge Reuters. Årsaken er den forverrede sikkerhetssituasjonen i Midtøsten, som påvirker De forente arabiske emirater, der møtet var planlagt avholdt i begynnelsen av mars.

Belgia beslaglegger russisk oljetanker

Belgiske spesialstyrker bordet søndag en russisk oljetanker fra den såkalte «skyggeflåten», melder TT/GP. Fartøyet føres nå til Zeebrugge for beslag som ledd i håndhevingen av sanksjonene mot Russland. Aksjonen er et resultat av samarbeid mellom G7 og de nordisk-baltiske landene.

– Så lenge Russland fortsetter sin angrepskrig mot Ukraina, vil vi fortsette å handle, sa Belgias utenriksminister Maxime Prévot.

Italia utfordrer EU om utslippskostnader

Italias regjering vil senke strømprisene ved å frikoble kostnaden for EUs utslippskvoter fra prissettingen, rapporterer Financial Times. Forslaget, som har som mål å styrke industriens konkurransekraft, innebærer at staten kompenserer gasskraftverk for deres utslippskostnader. Kritikere advarer om at dette kan undergrave EUs klimasystem og favorisere fossil energi. Forslaget krever godkjenning fra EU-kommisjonen.

EU-satsing på havet med nytt overvåkingssystem

Stubb: USA har feil bilde av Ukrainas sjanser

– Slik at amerikanerne forstår at Russland ikke er i ferd med å vinne denne krigen, sa presidenten.

Han vurderer samtidig at en fredsavtale ligger langt frem i tid på grunn av Russlands holdning.

Mistenkte EU-bedragerier på over 700 milliarder

Krisen i Midtøsten truer Ukrainas fredssamtaler

Belgia beslaglegger russisk oljetanker

– Så lenge Russland fortsetter sin angrepskrig mot Ukraina, vil vi fortsette å handle, sa Belgias utenriksminister Maxime Prévot om aksjonen.

Italia utfordrer EU om utslippskostnader

Analyse: Slik avviker svensk migrasjonspolitikk i Europa

Bernd Parusel, migrasjonsekspert ved Svenska institutet för Europapolitiska studier (Sieps), ser tre områder der Sveriges migrasjonspolitikk skiller seg ut, melder TT/SvD. Det første er forslaget om tilbakekalling eller omgjøring av permanente oppholdstillatelser. Det andre er et svært stort tilbakevandringsbidrag, og det tredje en svært streng arbeidsinnvandringspolitikk.

Zelenskyj håper på møte med Putin

Torsdagens samtaler mellom Ukraina og USA i Genève har åpnet for et nytt trilateralt møte med Russland i begynnelsen av mars, ifølge president Volodymyr Zelenskyj, melder TT/GP. Nå håper Zelenskyj å kunne forhandle direkte med Russlands president Vladimir Putin. Men ifølge Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var det for tidlig å snakke om reelle forhandling

Nytt antiterrorforslag: – Vi må intensivere innsatsen

EU-kommisjonen presenterte torsdag nye planer mot terrorisme og våpensmugling. Blant tiltakene foreslås et program for å forebygge radikalisering, investeringer på 30 millioner euro i økt sikkerhet på offentlige steder og styrket analysekapasitet i Europol. Kommisjonen foreslår også felles EU-straffer for våpensmugling og 3D-printing av våpen, samt tettere samarbeid mellom medlemslandene.

– Europeernes sikkerhet er vår høyeste prioritet. Etter hvert som terrorgrupper i økende grad forsøker å radikalisere unge mennesker og utnytte internett, må vi intensivere innsatsen, uttalte innenrikskommissær Magnus Brunner.

Næringsministeren: «Kjøp europeisk» løser ikke konkurranseproblemene

Europeiske ministre møtes torsdag i Brussel for å diskutere konkurranseevne, forbrukerbeskyttelse og utviklingen av det indre marked. I forkant av møtet uttalte Sveriges energi- og næringsminister Ebba Busch (KD) at et ventet forslag om å favorisere europeisk produksjon i offentlige anskaffelser og som vilkår for EU-støtte, bare vil ha begrenset effekt.

Hun mener de største utfordringene for EUs konkurranseevne er regelbyrden og lav kraftproduksjon, noe som også kan hemme utviklingen innen kunstig intelligens.

– Å presse fram «kjøp europeisk» vil bare lindre enkelte symptomer, men ikke kurere den svake konkurranseevnen vi ser, sa hun.

EU søker politisk løsning på Ungarns veto

EU-ledere forsøker å overtale Ungarn til å oppheve sitt veto mot et støttelån på 90 milliarder euro til Ukraina, ifølge Politico. I stedet for juridiske sanksjoner vurderes en politisk løsning der statsminister Viktor Orbán tilbys en symbolsk seier.

Det kan dreie seg om et løfte om å reparere oljeledningen Druzjba, som Orbán har stilt som krav etter at han blokkerte støtten. Diplomater peker på at det haster, ettersom Ukraina kan stå uten penger allerede i april.

Zelenskyj: Reparasjon av Druzjba vil ta tid

Reparasjonen av den strategiske oljeledningen Druzjba vil ta tid, uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj onsdag. Ifølge Reuters legger Ukraina skylden på russiske angrep, mens Ungarn anklager Ukraina for en politisk «oljeblokade».

Ledningen, som forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje, har vært ute av drift siden slutten av januar. EU-kommisjonen har oppfordret Ukraina til å fremskynde arbeidet, men Zelenskyj sier fortsatte russiske angrep gjør raske reparasjoner umulige.

Ukraina møter Trump-utsending om Russland-samtaler

Ukrainske representanter møter torsdag en utsending fra USAs president Donald Trump i Genève for å forberede nye fredssamtaler med Russland, melder AP. Møtet skal blant annet handle om en gjenoppbyggingsplan og en mulig fangeutveksling, og baner vei for et trepartsmøte med russiske representanter neste uke.

Nøytrale Irland nærmer seg Nato-samarbeid

Irland søker samarbeid med den britiskledede hurtigreaksjonsstyrken JEF for å beskytte undersjøiske kabler mot russisk spionasje. Det fremgår av landets nye maritime sikkerhetsstrategi, ifølge Financial Times.

Irland ønsker å delta i aktiviteter med alliansen uten å søke fullt medlemskap, og forhandler også med Frankrike om styrket samarbeid.

Merz krever nye handelsregler av Kina

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz krevde under et møte med Kinas president Xi Jinping i Beijing en ny start i handelsforholdet mellom landene. Ifølge Financial Times tok Merz opp bekymringer om kinesiske industrisubsidier, overkapasitet og Tysklands rekordstore handelsunderskudd.

Han oppfordret Kina til å styrke sin valuta og sikre rettferdig konkurranse for å unngå økt press for europeiske beskyttelsestiltak.

Island bekrefter: Folkeavstemning om EU-medlemskap på vei

Island vil holde folkeavstemning om å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Det bekreftet statsminister Kristrún Frostadóttir torsdag under et besøk i Polen, ifølge Yle.

Forberedelsene starter i løpet av de kommende månedene. Debatten har fått ny aktualitet i lys av krigen i Ukraina og økte levekostnader. Island avsluttet sist sine medlemskapsforhandlinger i 2015.

EU vil utvide fri roaming til Vest-Balkan

EU-kommisjonen foreslo onsdag å starte forhandlinger om å inkludere seks land på Vest-Balkan i EUs ordning for fri roaming. Målet er at reisende og borgere skal kunne ringe og surfe til innenlandske priser.

Forslaget gjelder Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia, men må først godkjennes av Ministerrådet.

Timmermans: Klimabremse kan gjøre EU til vasallstat

En svekket klimaomstilling kan gjøre EU-landene avhengige av USA og Kina. Det advarte Frans Timmermans, arkitekten bak EUs grønne giv, i et intervju med Dagens Nyheter.

Han mener avhengigheten av importert energi, gass og batterier truer unionens suverenitet. Uttalelsen kommer etter at EU tidligere i år justerte flere klimamål i forbindelse med 2040-målet.

Wagner rekrutterer sabotører i Europa via Telegram

Wagner-gruppen rekrutterer åpent sabotører i Europa via meldingstjenesten Telegram, melder Yle. Personer tilbys betaling i kryptovaluta for å utføre blant annet ildspåsettelser.

Ifølge en journalistisk granskning er formålet å spre frykt og svekke støtten til Ukraina. Eksperter hevder Wagner nå styres av russiske sikkerhetstjenester og fungerer som mellomledd for å gi Russland mulighet til å benekte direkte involvering.

Rapport: Smutthull for russisk fisk til EU

EU-land importerer årlig russisk fisk for over 13 milliarder kroner, hvor en betydelig andel går via Kina. Det fremgår av en ny rapport lagt frem for Europaparlamentets fiskeriutvalg, skriver TT/GP.

Importen gjelder særlig torsk og pollock. EU-parlamentariker Isabella Lövin (MP) kaller handelen dypt skammelig og krever at Sveriges regjering arbeider for et totalforbud for å «presse Putins krigsøkonomi».

EU-LAND SIER NEI TIL TIDSPLAN FOR UKRAINAS MEDLEMSKAP

Også Ukraina-vennlige land sier nei til å sette en dato for Ukrainas EU-medlemskap, ifølge Ekot. Beskjeden ble publisert i går onsdag. Ukraina ønsker en tydelig tidsplan, helst allerede neste år.

– Å love årstall, det har vi lært, er alltid ganske risikabelt, sa EU-minister Jessica Rosencrantz (M) til Ekot.

USA ADVARER UKRAINA MOT ANGREP PÅ USA-INTERESSER

USA har formelt advart Ukraina mot å angripe mål i Russland som kan skade amerikanske økonomiske interesser, ifølge Financial Times. Advarselen kom etter et ukrainsk angrep i november mot havnen i Novorossijsk som skadet en terminal deleid av amerikanske selskaper. Det opplyste Ukrainas ambassadør i Washington, Olha Stefanisjyna, på en pressekonferanse tirsdag.

– Vi har fått høre at vi bør avstå fra å angripe amerikanske interesser, sa ambassadøren.

RAPPORT: EUROPA RUSTER OPP NÅR USA BREMSER

Europas forsvarsutgifter øker kraftig, mens USAs utgifter faller i reelle termer. Det skaper en tydelig transatlantisk forskyvning. Det viser en ny rapport fra tankesmien International Institute for Strategic Studies (IISS), publisert tirsdag, ifølge Financial Times. Mens USA reduserte sine utgifter med 7,1 prosent i reelle termer i 2025, står Europa nå for 21 prosent av de globale forsvarsutgiftene, opp fra 17 prosent i 2022. Utviklingen følger etter amerikanske krav om at europeiske allierte må ta et større ansvar for kontinentets sikkerhet.

RUSSISK OLJE KAN SNART FLYTE IGJEN

Leveransene av russisk olje via Druzjba-ledningen kan bli gjenopptatt torsdag, melder TT/GP med henvisning til det slovakiske energidepartementet. Ledningen ble ifølge Ukraina skadet i et russisk angrep i januar. Russland-vennlige Slovakia og Ungarn er de eneste EU-landene som, gjennom et EU-unntak fra sanksjonene, får importere russisk olje via ledningen.

NYTT EU-SENTER SKAL BESKYTTE DEMOKRATIET

EU lanserer et nytt senter for å styrke demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og utenlandsk innblanding. Arbeidet med senteret, et frivillig knutepunkt for samarbeid mellom medlemslandene, starter etter en beslutning fra EU-landene tirsdag. Formålet er å dele ekspertise og utvikle felles svar på trusler.

– I en verden der informasjon i økende grad brukes som våpen for å undergrave våre demokratier, setter vi inn tiltak, sa kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Initiativet er en del av det såkalte europeiske demokratiforsvaret.

MERZ I KINA FOR Å LEGGE PRESS PÅ XI OM HANDEL

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har reist til Kina for onsdag å møte president Xi Jinping, skriver Financial Times. På agendaen står Kinas subsidier og urettferdig handelspraksis som presser tysk industri. Besøket skjer på bakgrunn av et rekordstort tysk handelsunderskudd med Kina og bekymring for avindustrialisering. Merz, som reiser sammen med 30 næringslivsledere, søker et «rettferdig partnerskap», men har tidligere advart om at Kina systematisk utnytter sin innflytelse.

SLOVAKISKE PROTESTER MOT FICOS UKRAINAPOLITIKK

Tusenvis av personer demonstrerte i Bratislava tirsdag i protest mot statsminister Robert Fico og til støtte for Ukraina, melder DPA. Demonstrasjonen ble holdt på fireårsdagen for Russlands invasjon. Misnøyen retter seg mot Ficos varslede stans i nødforsyninger av strøm til nabolandet. Demonstrantene, som bar slovakiske, ukrainske og EU-flagg, krevde statsministerens avgang.

TYSKLAND TREKKER SEG FRA KLIMAKRAV FOR OPPVARMING

Tysklands regjeringskoalisjon skroter kravet om at nye varmesystemer må drives med 65 prosent fornybar energi. Det blir dermed igjen tillatt å installere nye olje- og gasskjeler, melder det tyske nyhetsbyrået DPA. Prinsippavtalen mellom CDU/CSU og SPD ble nådd tirsdag. Opposisjonen og miljøorganisasjoner kritiserer beslutningen og advarer om at den setter klimamålene i fare og kan ramme leietakere økonomisk. Regjeringssiden fremholder at eiendomseiere får valgfriheten tilbake. Den nye loven er planlagt å tre i kraft 1. juli.

ANKLAGER OM KAMERADERI MOT TYSKE AFD

Tysklands høyrepopulistiske parti AfD, som har bygget sitt varemerke på å kritisere etablissementet, anklages nå for systematisk kameraderi, skriver Politico. Partirepresentanter skal ha ansatt slektninger av partifeller, en praksis som er lovlig, men som kan skade partiets troverdighet foran Tysklands «supervalgår». Partileder Alice Weidel avviste tirsdag anklagene som overdrevne, mens medleder Tino Chrupalla har innrømmet at praksisen gir en dårlig ettersmak. AfD har så langt ikke gått tilbake på meningsmålingene.

Rekordmange migranter døde i Middelhavet

Minst 606 migranter har omkommet eller er savnet i Middelhavet så langt i år, det høyeste tallet for denne perioden siden målingene startet i 2014. Det opplyser FNs migrasjonsorganisasjon IOM, ifølge TT/GP. Statistikken ble presentert mandag og ble fulgt av meldinger om at minst 30 personer er savnet etter at en båt kantret utenfor Kreta lørdag. En betydelig andel av de ofte mangelfulle farkostene legger ut fra Libya med EU-landet Hellas som mål.

EU-topp til Orbán: Respekter Ukraina-lånet

Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, oppfordrer Ungarns Viktor Orbán til å stå fast ved EU-landenes felles beslutning om et lån til Ukraina på 90 milliarder euro. I et brev sendt mandag, som Reuters har fått innsyn i, advarer Costa mot å bryte den enigheten som ble oppnådd i desember. Bakgrunnen er at Ungarn truer med veto inntil russisk olje igjen flyter gjennom Druzjba-ledningen.

«Ingen medlemsstat må undergrave troverdigheten i beslutninger som er fattet kollektivt», skriver Costa.

EU-land truer med å saksøke kommisjonen for maktubalanse

EU-land truer med å bringe Kommisjonen inn for EU-domstolen på grunn av en ny avtale som etter deres syn gir EU-parlamentet utilbørlig makt, skriver Politico. Ifølge landene rokker avtalen ved den institusjonelle balansen som er fastslått i EUs grunntraktater. Et formelt protestbrev fra Ministerrådet skal godkjennes onsdag. Kritikken gjelder blant annet parlamentets økte innflytelse over internasjonale avtaler og lovgivningsinitiativ. Parlamentets forhandlere avviser kritikken og mener endringene styrker demokratiet og åpenheten i unionen.

Nordiske kreftforeninger krever EU-regler for hvitt snus

De nordiske kreftforeningene, deriblant svenske Cancerfonden, oppfordrer EU-kommisjonen til å skjerpe regelverket for nye nikotinprodukter som hvitt snus. Det skriver TT/GP. I et brev til kommisjonens leder Ursula von der Leyen krever de en revisjon av tobakksdirektivet med forbud mot smaker og reklame. Organisasjonene mener den økte nikotinbruken blant unge i Norden bør være en tydelig advarsel til hele EU, og at industrien aggressivt retter seg mot unge.

Protester mot AfD-topp i Tyskland

Tusenvis av personer demonstrerte mandag i Düsseldorf mot AfD-leder Björn Höcke, som tilhører partiets radikale fløy. Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA ble Höckes turné i Vest-Tyskland også møtt med store protester søndag i Dortmund. Höcke, som er dømt for å ha brukt et nazistisk slagord, turnerer foran en avgjørende partikongress. Hele partiet etterforskes av landets sikkerhetstjeneste for ekstremisme.

NYTT STORT SVENSK MILITÆRT STØTTE TIL UKRAINA – DRONER OG GRANATER

Den svenske regjeringen presenterte torsdag en av de hittil største militære støttepakkene til Ukrainas forsvar, til en verdi av nesten 13 milliarder kroner.

Pakken inkluderer blant annet mobilt luftvern som med kanoner og raketter skal beskytte mot svermer av russiske droner og missiler samt helikoptre. Det inngår også et stort samarbeidsprosjekt med Ukraina om langtrekkende droner, samt mer artillerigranater og ammunisjon.

Den samlede svenske militære støtten til Ukraina utgjør nå 103 milliarder kroner.

MERZ TVILENDE TIL TYSK-FRANSK KAMPFLYPROSJEKT

Tyskland trenger ikke samme type kampfly som Frankrike, sier Tysklands forbundskansler, ifølge TT/GP.

Dette er hittil det tydeligste signalet om skepsis til det felles utviklingsprosjektet.

Kilder til Reuters opplyser at Tyskland vurderer å kjøpe flere amerikanske F-35-fly.

RUMENSK DOMSTOL BEGRENSET PENSJONSFORDELER FOR DOMMERE

Romanias høyesterett godkjente onsdag et lovforslag som hever pensjonsalderen for dommere og påtalejurister fra 50 til 65 år, i tråd med øvrige yrkesgrupper i samfunnet, melder Reuters.

Den nye loven, som er fremmet av landets pro-EU-regjering, begrenser også dommerpensjonene til 70 prosent av den endelige bruttolønnen.

Domstolens avgjørelse omtales som en stor seier for statsminister Ilie Bolojans reformkampanje.

SLOVAKIA TRUER MED Å STENGE STRØM TIL UKRAINA

Slovakias statsminister Robert Fico truer med å stoppe nødforsyninger av strøm til Ukraina dersom nabolandet ikke gjenåpner en oljerørledning fra Russland, melder TT/GP.

Russisk strategi for å drepe og skade flere sivile i Ukraina

Antallet sivile ofre i Ukraina økte betydelig i 2025, ifølge en ny FN-rapport omtalt av SVT. Økningen skyldes en endret russisk strategi med flere langtrekkende angrep mot byer og infrastruktur.

Å bevisst skade og drepe sivile eller ødelegge sivil eiendom er et brudd på krigens folkerett. Målet skal være å presse Ukraina til innrømmelser i fredsforhandlingene, ettersom Russland ikke har oppnådd større militære gjennombrudd ved fronten. Eksperter mener imidlertid at strategien snarere styrker motstandsviljen i befolkningen.

I 2025 drepte Russland 2 514 sivile ukrainere og skadet 12 142 personer. Det er 31 prosent flere sivile ofre enn i 2024 og 70 prosent flere enn i 2023, ifølge FN.

Lagarde ventes å gå av som ECB-sjef før tiden

Christine Lagarde ventes å fratre som sjef for Den europeiske sentralbanken før mandatperioden utløper i oktober 2027, melder Financial Times.

Ifølge en kilde med kjennskap til saken er hensikten å gi Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz anledning til å utnevne en etterfølger før det franske presidentvalget neste år. Grepet ses som en måte å hindre at en eventuell ny fransk ytre høyre-regjering får innflytelse over den viktige utnevnelsen. Tidspunktet for en eventuell avgang er foreløpig uklart.

Kinesiske biler forbys i den polske hæren – frykt for digital spionasje

Den polske generalstaben kunngjorde tirsdag at kinesiskproduserte biler ikke lenger får adgang til militære anlegg. Årsaken er bekymring for at kjøretøyenes digitale systemer kan muliggjøre «ukontrollert datainnsamling», ifølge Bloomberg.

EU importerer mindre gass fra flere land

EUs gassimport har falt med 13 prosent de siste fem årene, samtidig som antallet leverandørland har økt, ifølge ECFR. EU er dermed mindre avhengig av et fåtall land enn i 2021, da Russland dominerte.

Ved utgangen av 2025 fordelte importen seg slik: Norge 31 prosent, USA 27 prosent, Russland 13 prosent, Algerie 12 prosent, Aserbajdsjan 4 prosent, Storbritannia 3 prosent og øvrige land 10 prosent. Neste år skal all gass fra Russland erstattes med andre leverandører.

Dersom handelsavtalen mellom USA og EU gjennomføres fullt ut med nye langsiktige LNG-kontrakter, anslås EUs avhengighet av amerikansk gass å øke til rundt 40 prosent innen 2030.

EUs østgrense i fokus for ny investeringsmodell

Den 350 mil lange EU-grensen mot Russland og Belarus har i praksis vært stengt siden Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Dette har svekket økonomien i grenseområdene, også i regioner som grenser til Ukraina.

EU-kommisjonen foreslo onsdag en rekke tiltak for å styrke disse områdene, med en ny investeringsmodell som kjerne. Gjennom Den europeiske investeringsbanken, internasjonale investorer og nasjonale utviklingsbanker skal kapital mobiliseres via et nytt institutt kalt EastInvest. 26. februar skal instituttet etableres på et høynivåmøte mellom berørte medlemsland.

Forsvarssjefer oppfordrer til opprustning

Storbritannias og Tysklands øverste militære ledere advarer mot Russland og ber om bred folkelig støtte til europeisk opprustning. I en felles debattartikkel skriver de at Moskvas ambisjoner strekker seg utover Ukraina, ifølge Expressen.

Støtten i befolkningen er imidlertid begrenset. I både Tyskland og Storbritannia støtter bare rundt 25 prosent skatteøkninger eller budsjettkutt for å finansiere økte forsvarsutgifter.

Folkeavstemning om rettsreform i Italia

Italias statsminister Giorgia Meloni risikerer sin politiske autoritet i en folkeavstemning 22.–23. mars om en omstridt rettsreform, skriver Politico.

Forslaget innebærer å skille dommeres og aktorers karriereløp. Kritikere mener reformen vil undergrave rettsvesenets uavhengighet og styrke politisk kontroll. Meningsmålingene beskrives som svært jevne.

Dødelig vold skjerper politisk krise i Frankrike

Ni personer er pågrepet etter at en 23 år gammel høyreaktivist ble slått i hjel i Lyon forrige uke. Hendelsen etterforskes som drap og øker de politiske spenningene før kommunevalget, ifølge SVT Nyheter.

Flere av de pågrepne har tilknytning til en forbudt venstreradikal gruppe. Nasjonalforsamlingen holdt tirsdag ett minutts stillhet for offeret.

Spania gransker teknologigiganter for KI-generert overgrepsmateriale

Spanias regjering har bedt påtalemyndigheten etterforske X, Meta og TikTok for mulig spredning av KI-generert seksuelt overgrepsmateriale mot barn, ifølge Reuters.

AfD-politiker bøtelagt for nazihilsen

En tysk domstol har ilagt AfD-politikeren Wilko Möller en bot på 11 600 euro for en nazilignende hilsen på en valgplakat fra 2024, melder DPA.

Sikkerhetstjenesten i Brandenburg klassifiserer AfD som en bekreftet høyreekstrem organisasjon. Dommen kan ankes.

Nye Ukraina-samtaler med territorium i sentrum

Russland og Ukraina innleder tirsdag en ny runde USA-meklede fredssamtaler i Genève. Hovedstridsspørsmålet er territorium, der Russland krever kontroll over hele Donetsk-regionen, skriver Reuters. Forventningene om gjennombrudd er lave i forkant av fireårsdagen for invasjonen.

Svensk næringsliv bekymret når EU vil bli mer sirkulær

EUs økonomi skal bli mer sirkulær, blant annet gjennom økt resirkulering, og i år ventes EU-kommisjonen å legge frem ytterligere forslag om hvordan dette skal gjennomføres. Tiltaket ønskes velkommen av svensk næringsliv, men samtidig øker bekymringen for mer detaljstyring og nye tyngende regelverk, rapporterer SN.

Bedriftene ønsker heller større frihet til å nå politisk fastsatte mål enn å måtte følge det som beskrives som detaljerte bestemmelser «nesten på skrue- og mutternivå».

EU planlegger opprinnelseskrav for elbil-støtte

Elbiler må ha minst 70 prosent av sine komponenter produsert i EU for å få tilgang til statlige støtteordninger. Det fremgår av et nytt lovforslag fra EU-kommisjonen som Financial Times har sett. Formålet er å beskytte europeisk industri mot kinesisk konkurranse. Forslaget, som ventes 25. februar, har skapt splittelse i bilindustrien. Prosentsatsen er foreløpig og kan bli endret.

Seks EU-land vil fremskynde kapitalmarkedsunionen

Seks tunge EU-land ønsker høyere tempo i arbeidet med å integrere unionens kapitalmarkeder, melder det tyske nyhetsbyrået DPA. Etter et møte i Brussel mandag uttalte Tysklands finansminister Lars Klingbeil at dagens fremdrift ikke står i forhold til utfordringene EU står overfor.

Gruppen, som også omfatter Frankrike, Italia, Nederland, Polen og Spania, mener harmonisering av regelverk er nødvendig for å styrke Europas suverenitet. Forsøkene på å samle de fragmenterte nasjonale markedene har hittil hatt begrenset fremgang.

«Bombetrusler» i Ungarn del av Orbáns valgkamp

I forkant av valget 12. april skal det ha blitt sendt bombetrusler til ungarske skoler. Regjeringsvennlige medier hevder truslene var skrevet på ukrainsk, rapporterer Financial Times. Sikkerhetseksperter mistenker imidlertid en «false flag»-operasjon for å styrke statsminister Viktor Orbáns valgkamp, som bygger på anti-ukrainsk retorikk.

To rektorer opplyser at truslene i realiteten var skrevet på ungarsk. Orbáns parti Fidesz utfordres av Péter Magyars nye opposisjonsparti Tisza, som leder på meningsmålingene. I løpet av Viktor Orbáns totalt 20 år som statsminister har landet ifølge mange internasjonale målinger blitt mer Russland-orientert, mindre demokratisk og mer preget av korrupsjon.

Sverige slutter seg til to av fire Nato-prosjekter

Under torsdagens Nato-møte mellom forsvarsministrene i Brussel ble fire avtaler undertegnet for å sikre at alliansen har tilstrekkelige militære ressurser på enkelte områder. Femten land, deriblant Sverige, Finland og Danmark, har forpliktet seg til å samarbeide og utforske hvordan de kan forbedre Natos luftoperasjoner.

Sverige har også sluttet seg til et prosjekt for felles anskaffelse av luftbåren ammunisjon. De to andre Nato-prosjektene, som Sverige ikke deltar i, gjelder forsvar mot ballistiske missiler og videre utvikling av droner.

Nye russiske terrorangrep mot sivile i Ukraina – fredssamtaler usikre

Russland gjennomførte natt til torsdag omfattende missil- og droneangrep mot flere ukrainske byer. Samtidig er fremtiden for de USA-ledede fredssamtalene usikker, melder AP. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj nøler Moskva foran en ny runde med samtaler.

Angrepene rammet sivil infrastruktur blant annet i Kyiv og Odesa, mens Ukraina opplyser at de har slått til mot russiske oljeraffinerier og militærlagre med droner.

Sverige deltar i ny Nato-støtte til Ukraina

Sverige er et av Nato-landene som har lovet hundrevis av millioner dollar til et nytt initiativ for å forsyne Ukraina med amerikanske våpen. Det opplyste Natos generalsekretær Mark Rutte torsdag, skriver Reuters.

Pengene går til en prioritert liste over Ukrainas forsvarsbehov. Også Storbritannia, Island, Norge og Litauen har lovet bidrag til satsingen. Flere tilsagn ventes innen kort tid.

Google advarer EU mot digital proteksjonisme

Googles juridiske direktør Kent Walker advarer om at EUs streben etter «digital suverenitet» kan skade unionens egen konkurranseevne. I et intervju med Financial Times torsdag kalte han strategien et «konkurransemessig paradoks».

EUs ambisjoner, som ble diskutert på et toppmøte samme dag, drives av et ønske om å redusere avhengigheten av amerikansk teknologi.

– Å reise murer […] ville være kontraproduktivt, sa Walker.

Portugal vil innføre foreldrekontroll for sosiale medier

Portugals parlament har i en første avstemning godkjent et lovforslag som krever foreldres samtykke for at barn mellom 13 og 16 år skal få bruke sosiale medier. Beslutningen ble tatt torsdag, melder Reuters.

Formålet er å beskytte barn og gi foreldre mer kontroll. Teknologiselskaper som ignorerer loven, risikerer bøter på opptil to prosent av sin globale omsetning. Forslaget kan fortsatt bli endret før endelig godkjenning.

Ny Nato-satsing i Arktis – Sverige klar

For å styrke sikkerheten i Arktis skal Nato lansere en ny militær satsing, skriver nyhetsbyrået AP. Satsingen, som kalles Arctic Sentry, vil omfatte rom-, land-, sjø- og luftforsvar og i første omgang samordne de Nato-oppdragene og øvelsene som allerede finnes i området. Initiativet begrunnes med Russlands økte militære tilstedeværelse og Kinas voksende interesse for regionen.

Forsvarsminister Pål Jonson sa på vei inn til EUs forsvarsmøte i Brussel onsdag at Sverige er beredt til å bidra til Arctic Sentry. Bidragene kan være knyttet til land- og luftforsvar.

– Det pågår nå et arbeid i Nato der man identifiserer hvilke behov og kapasiteter som trengs i Arktis, og vi står klare til å bidra, sa han.

Rapport: Europa har tatt over Ukraina-støtten – total hjelp faller

Europa fylte nesten hele tomrommet som oppsto da USA strammet inn sin støtte til Ukraina i fjor. Det viser en ny rapport fra det tyske Kiel-instituttet som sammenligner 2025 med gjennomsnittet for 2022–2024, skriver TT/GP.

Europas militære støtte økte med 67 prosent og den finansielle støtten med 59 prosent. Til tross for dette falt den samlede globale militære støtten til Ukraina med 13 prosent i perioden, samtidig som den finansielle og humanitære støtten sank med fem prosent.

Zelenskyj krever dato for EU-medlemskap

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever en konkret dato for når landet kan bli medlem av EU. I et innlegg på sosiale medier omtaler presidenten en slik dato som en avgjørende sikkerhetsgaranti.

Han mener at uten en fastsatt dato i en fremtidig avtale vil Russland forsøke å blokkere prosessen. Ifølge Zelenskyj garanterer en USA-støttet fredsplan Ukraina en konkret medlemsdato.

Ny massiv russisk rakettangrep mot sivile mål i Ukraina

Russland gjennomførte natt til torsdag et omfattende rakettangrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv, rapporterer Reuters. Ifølge byens ordfører Vitalij Klitsjko ble både boligblokker og andre bygninger truffet på begge sider av elven Dnipro. Også byen Dnipro i det sørøstlige Ukraina ble angrepet.

Det er foreløpig ikke meldt om dødsfall fra noen av byene, men det foreligger bekreftede opplysninger om materielle skader på blant annet boliger og biler. Flyalarmen var fortsatt aktiv etter midnatt.

Jonson: Ukraina vil kjøpe Gripen med EU-støtte

Ukraina ønsker å bruke deler av en tidligere vedtatt EU-støtte til å finansiere kjøp av det svenske kampflyet Gripen, rapporterer TT/GP. Det sa forsvarsminister Pål Jonson (M) etter å ha møtt sin ukrainske kollega i forbindelse med EUs forsvarsministermøte.

Ifølge Jonson befinner samtalene seg i en intensiv fase, men det finnes ingen tidsplan for et eventuelt kjøp. Sverige fører også dialog med andre land om mulig delfinansiering.

Flere kvinnelige forskere i EU – flertall i Nord-Sverige

Antallet kvinnelige forskere og ingeniører i EU nådde 7,9 millioner i 2024 – en markant økning over tid, ifølge tall fra Eurostat onsdag. Kvinner utgjør nå 40,5 prosent av yrkesgruppen, men forskjellene er store innenfor unionen.

Nord-Sverige (Värmland, Dalarna, Gävleborg, Västernorrland, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten) er en av elleve EU-regioner med kvinnelig flertall (52 prosent). På landsnivå har Latvia høyest andel kvinner, mens nabolandet Finland har lavest.

Nato lanserer ny satsing i Arktis

Nato lanserte onsdag avskrekkingsinitiativet Arctic Sentry for økt sikkerhet i Arktis, rapporterer AP. Det er ikke en permanent styrkeoppbygging, men et rammeverk for å samle nasjonale øvelser under én kommando.

– Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende interesse i Arktis var det avgjørende at vi gjør mer, sa generalsekretær Mark Rutte. Satsingen, som følger etter tidligere interne spenninger knyttet til Grønland, vil bli koordinert fra USA.

Parlamentet godkjenner milliardlån til Ukraina

EU-parlamentet godkjente onsdag et støttelån på 90 milliarder euro til Ukraina for årene 2026–2027. Av summen skal 60 milliarder styrke landets forsvar og 30 milliarder gå til budsjettstøtte.

Støtten er betinget av fortsatt demokratiske reformer. Lånet, som finansieres gjennom felles EU-opplåning, skal tilbakebetales når Ukraina mottar krigserstatning fra Russland. Pakken ble vedtatt gjennom såkalt forsterket samarbeid mellom EU-landene, ettersom tre medlemsland – Ungarn, Tsjekkia og Slovakia – ikke ønsket å bidra.

EU åpner for de første Safe-lånene – Canada trer inn

Ministerrådet vedtok onsdag beslutninger som gjør det mulig å gi lån gjennom forsvarslåneinstrumentet Safe til åtte medlemsland. En ny runde for ytterligere åtte land ventes 17. februar.

Rådet ga også grønt lys for at Canada kan delta i Safe-anskaffelser som leverandør av forsvarsmateriell.

UNHCR slår tilbake mot svensk utspill om utvisninger

FNs flyktningorgan UNHCR avviser den svenske regjeringens framstilling av at organisasjonens retningslinjer stanser utvisning av flyktninger som har begått grove lovbrudd. Det rapporterer Politico tirsdag.

Migrasjonsminister Johan Forssell (M) varslet tidligere denne uken at Sverige ønsker å endre internasjonale konvensjoner for lettere å kunne utvise dømte kriminelle. Ifølge Forssell vanskeliggjør UNHCRs nåværende veiledning utvisning selv ved alvorlige seksualforbrytelser, noe regjeringen ønsker å erstatte med strengere regler.

Men ifølge UNHCR gir flyktningkonvensjonen fra 1951 allerede statene adgang til å utvise personer som er dømt for forbrytelser som voldtekt og drap.

– Når en flyktning er dømt for en særlig alvorlig forbrytelse og utgjør en fare for samfunnet, har statene til og med adgang til å oppheve vernet mot utsendelse etter internasjonal flyktningrett, sa UNHCRs talsperson Christine Pirovolakis til Politico.

Hun understreket at retningslinjene ikke er til hinder for utvisning, men at avgjørelser må tas på grunnlag av den enkelte sak og rettssikkerhet – ikke gjennom automatiske regler knyttet til bestemte lovbrudd.

USA overlater Nato-poster – «forskyvning av byrden»

USA vil overlate to regionale Nato-kommandoer til europeiske allierte, skriver Euractiv. Kommandoen med ansvar for Natos sørlige områder overføres til Italia, mens det nordlige kommandoet går til Storbritannia. USA vil samtidig overta ledelsen av flåtestyrken.

Ifølge Euractiv er dette et konkret skritt i retning av den «byrdeforskyvningen» Donald Trump lenge har krevd.

Macron: Spenningene med USA er langt fra over

Frankrikes president Emmanuel Macron advarer EU mot å tro at konfliktene med USA om handel og teknologi er over, ifølge Financial Times.

Forut for ukens toppmøte om konkurransekraft oppfordrer han til en «økonomisk revolusjon» for å møte trusler både fra et «åpent anti-europeisk» USA og en «kinesisk tsunami» av varer. Macron tar til orde for en «kjøp europeisk»-politikk og felles investeringer for å gjøre EU til en global økonomisk stormakt, og mener at verken USA eller Kina lenger følger globale handelsregler.

Kallas: EU skal stille krav til Russland for fred

EUs utenrikssjef Kaja Kallas vil foreslå en liste med krav som EU skal stille til Russland for å godkjenne en fredsavtale i Ukraina. Det sa hun tirsdag i Brussel, ifølge Reuters.

Ifølge Kallas er målet å flytte presset fra Ukraina over på Russland. Hun understreket at EU er en nødvendig part i en avtale og dermed har rett til å stille egne vilkår.

– Vi bør stille kravene til russerne, ikke til ukrainerne som allerede er blitt hardt presset, sa Kallas.

Ukrainas vei mot EU-medlemskap – EU kan omgå Ungern

EU planlegger å gi Ukraina et delvis medlemskap allerede i 2027, og Politico har identifisert fem mulige steg i prosessen.

Første steg er å gi Ukraina veiledning i forhandlingskapitlene som følger med kandidatstatusen. Neste steg kan bli såkalt «omvendt utvidelse», der Ukraina blir medlem først og gjennomfører nødvendige reformer i etterkant.

Ungern, som motsetter seg ukrainsk medlemskap, er en sentral hindring. EU vurderer å omgå Ungarns veto enten ved å håpe at statsminister Viktor Orbán taper valget i april, ved å få USA til å legge press på landet, eller – som siste utvei – ved å bruke politiske sanksjoner for formelt å frata Ungern stemmeretten i EU.

Økte russiske tap i Ukraina

Russlands kraftig økende tap reduserer sannsynligheten for et militært gjennombrudd i Ukraina. Det skriver Financial Times med henvisning til europeiske og ukrainske kilder.

President Volodymyr Zelenskyj opplyste i forrige uke at 30 000–35 000 russiske soldater blir drept eller alvorlig skadet hver måned. Ifølge analytikere tærer tapene på rekrutteringen og tvinger Moskva til i økende grad å bruke kriminelle og presse vernepliktige til å signere kontrakter.

Totalt skal minst 325 000 russiske soldater ha blitt drept i krigen – fem ganger flere enn i alle russiske og sovjetiske kriger samlet siden andre verdenskrig, og minst dobbelt så mange som Ukrainas tap på slagmarken.

Nye EU-regler for raskere asylbehandling splitter svenske partier

EU-parlamentet stemte tirsdag for nye regler som skal fremskynde asylbehandlingen. En felles EU-liste over trygge opprinnelsesland innføres, noe som muliggjør raskere saksbehandling for søkere derfra.

Listen omfatter i første omgang Bangladesh, Colombia, Egypt, Kosovo, India, Marokko og Tunisia. Reglene definerer også vilkårene for å avvise en søknad med henvisning til et «trygt tredjeland».

Forslagene må nå formelt vedtas av ministerrådet. Av de svenske EU-parlamentarikerne stemte S, M, SD og KD for, mens MP og V stemte mot. L og C avsto.

Nye sanksjoner struper Russlands oljeøkonomi

Russlands inntekter fra olje og gass har stupt til sitt laveste nivå siden pandemien, rapporterer AP.

Årsaken er skjerpede sanksjoner fra USA og EU, blant annet mot den såkalte skyggeflåten av tankskip som omgår restriksjoner, samt press på India om å redusere importen. Kreml tvinges nå til å heve skatter og ta opp lån for å dekke budsjettgapet, noe som legger press på krigsøkonomien.

Ifølge analytikere kan dette på sikt tvinge Russland til å redusere krigsintensiteten.

Sverige gir 60 millioner til Ukrainas helsevesen

Sverige ga mandag 60 millioner kroner til Ukrainas helse- og omsorgssektor, ifølge Ekot. Støtten skal gi akutt hjelp og samtidig støtte landets EU-tilnærming.

– Alt dette handler om å hjelpe Ukraina her og nå, i krise og krig, men også bidra til Ukrainas framtidige EU-nærming, sa eldre- og sosialforsikringsminister Anna Tenje.

Strøm og varme på vei tilbake i Kyiv

Strøm- og varmeforsyningen er i ferd med å bli gjenopprettet i Ukrainas hovedstad Kyiv, rapporterer Sveriges Radio.

Situasjonen har vært svært krevende for innbyggerne. I bydelen Trojesjtsjyna har folk i ukevis levd uten strøm, varme og vann, og fortsatt står 1 400 boligblokker i Kyiv uten varme.

EUs klimamål for 2040 vedtatt – SD stemte imot

EU-parlamentet vedtok tirsdag et bindende mål om 90 prosent netto utslippskutt innen 2040 sammenlignet med 1990.

Avstemningen bekrefter en tidligere avtale med EU-landene i ministerrådet. Alle tilstedeværende svenske EU-parlamentarikere stemte for, bortsett fra Sverigedemokratene som stemte imot.

EU-utvalg: Koronamidler til bygging av flere boliger

EU-parlamentets boligkomité vedtok mandag sine anbefalinger om den europeiske boligkrisen.

Utvalget foreslår blant annet at deler av midlene i EU-kommisjonens boligplan brukes til energieffektivisering, at land tar i bruk ubrukte koronamidler til bygging og rehabilitering av rimelige boliger, og at byråkratiet rundt nybygg forenkles.

Neste steg er at Europaparlamentet tar stilling til forslagene.

Nepotismeanklager mot tyske AfD

Ledende representanter for det tyske ytre høyre-partiet AfD anklages for å ha ansatt hverandres familiemedlemmer med offentlige midler for å omgå gjeldende regler, skriver Financial Times.

Saken er politisk sensitiv ettersom AfD gjør det sterkt foran delstatsvalget i Sachsen-Anhalt i september. Partileder Tino Chrupalla erkjente søndag at saken «gir en dårlig ettersmak», men hevdet at ingen formelle regler er brutt.

Norrlandsstrømming får beskyttet opprinnelse i EU

EU-kommisjonen har gitt Norrlandsstrømming status som beskyttet opprinnelsesbetegnelse.

Merkingen garanterer at fisken er fanget i Bottenhavet eller Bottenviken og har unike, stedsspesifikke egenskaper. Andre svenske produkter på EUs liste er blant annet Skedvi-brød, Kalix-løye, spettkake og polkagris fra Gränna.

Ungarns nye opposisjon utfordrer Orbán med vestvendt kurs

Ungarns nye opposisjonsparti Tisza vil innføre euroen og forankre landet på nytt i EU og Nato. Det går fram av partiets valgprogram som ble publisert lørdag, skriver Reuters. Partiet, som ledes av EU-parlamentariker Péter Magyar, lover også å bekjempe korrupsjon for å frigjøre frosne EU-midler, gjenopprette rettsstaten som er undergravd av dagens statsminister, og å gjennomgå det russiskbygde kjernekraftverket Paks 2. Tisza regnes som den største utfordreren til statsminister Viktor Orbáns Fidesz siden 2010, men meningsmålingene foran valget i april er usikre.

EU: WhatsApp hemmer konkurransen – «en urettferdig fordel»

Ved å nekte andre KI-tjenester tilgang til WhatsApp bryter Meta, som eier meldingstjenesten, EUs konkurranseregler. Det mener EU-kommisjonen etter å ha undersøkt saken. Bakgrunnen er Metas policyendring 15. januar, som i praksis bare tillater selskapets egen «Meta AI» på WhatsApp. Kommisjonen frykter at dette kan marginalisere konkurrenter i det raskt voksende KI-markedet.

– Vi kan ikke tillate dominerende teknologiselskaper å ulovlig utnytte sin markedsmakt for å gi seg selv en urettferdig fordel, sa EUs konkurransekommissær Teresa Ribera i en uttalelse.

Meta får nå anledning til å svare EU-kommisjonen.

EU starter felles brannkorps

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra sa fredag at EU vil etablere et felles europeisk brannkorps for å bekjempe skogbranner, skriver Ekathimerini. Brannkorpset skal bestå av 300 brannfolk fra alle EU-land og kunne settes inn der behovet er størst. Hvor korpset skal være stasjonert, er ikke avklart, men EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i fjor at et slikt korps kunne etableres på Kypros, også for å kunne bistå land i Midtøsten.

Brussel vil ha felles innskuddsgaranti

EU-kommisjonen gjenoppliver planene om en felles innskuddsgaranti for å styrke banksektoren i EU, skriver Financial Times. Et tidligere forsøk på å etablere ordningen, som skal sikre bankinnskudd opp til 100 000 euro, strandet blant annet på tysk motstand. Gjennom en ny høring i ukene som kommer håper kommisjonen å finne en vei ut av det politiske dødløpet og stimulere til flere grensekryssende bankfusjoner i EU.

EU forbyr destruksjon av usolgte klær

EU-kommisjonen vedtok mandag et forbud mot å destruere usolgte klær, sko og tilbehør. Hvert år fører slikt avfall til utslipp på 5,6 millioner tonn CO₂ – nesten like mye som Sveriges samlede netto utslipp i 2021. Reglene er en del av EUs økodesignforordning og skal redusere sløsing. Forbudet trer i kraft for store selskaper i juli 2026 og for mellomstore selskaper i 2030. Enkelte unntak tillates, blant annet av hensyn til sikkerhet.

Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.

Del