Nyheter fra Europaportalen mandag 8. Juni 26

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Sipri advarer om nytt atomvåpenkappløp

Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt Sipri advarer i sin årsrapport mot en ny æra med atomvåpenkappløp. Til tross for at det globale antallet atomstridshoder har gått noe ned, mener instituttet at stadig flere stater moderniserer sine arsenaler og at systemet for kontroll av atomvåpen er i ferd med å bryte sammen. Europa pekes ut som regionen som utsettes for størst press, blant annet som følge av et mer uforutsigbart USA som alliert og pågående konflikter der atomvåpenmakter er involvert. Ifølge Sipri ventes antallet atomstridshoder globalt å øke i årene som kommer etter hvert som flere land moderniserer sine programmer. 

Russisk droneangrep mot atomanlegg ved Tsjernobyl

En russisk drone traff søndag et lageranlegg for brukt atombrensel nær kraftverket i Tsjernobyl, skriver Financial Times. Ukrainas statlige atomenergiselskap Energoatom opplyser at angrepet utløste en brann som raskt ble slukket, og at strålingsnivåene forble innenfor normale grenser. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA opplyser at anlegget inneholder store mengder kjernefysisk materiale bare noen meter fra bygningen som ble angrepet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj beskrev angrepet som bevisst. 

Roswall i lobbymøte-toppen: 452 møter som kommissær

Sveriges EU-kommissær har nest flest lobbymøter av alle de 27 kommissærene. Siden Jessika Roswall (M) tiltrådte som miljøkommissær har hun hatt over 450 møter med lobbyister, og svenske selskaper er blant de mest aktive besøkende, melder Altinget.

Blant de svenske EU-parlamentarikerne er det Jörgen Warborn (M) som har hatt flest møter med lobbyister. 

EU forbereder tiltak mot kinesisk kjemikaliedumping

EU-kommisjonen arbeider med tiltak for å beskytte europeisk kjemisk industri mot en økende strøm av billige kinesiske importvarer, skriver Politico. EUs ledere ventes å diskutere saken på toppmøtet 18.–19. juni. Alternativer som vurderes er sektorvise importkvoter og målrettede tollsatser, tilsvarende ordningen som allerede brukes for stål.

Den europeiske kjemiindustrien har mistet nær ti prosent av sin kapasitet og 20 000 arbeidsplasser de siste tre årene, ifølge bransjeorganisasjonen Cefic. Bransjerepresentanter advarer om at tiltakene kan komme for sent. 

Ungarns antikorrupsjonsmyndighet krever gransking av EU-svindel for milliarder av euro

Ungarns uavhengige antikorrupsjonsmyndighet oppfordrer til rettslig granskning av høytstående politikere fra Viktor Orbáns tidligere regjering for deres rolle i et opplegg som skal ha kostet EU-skattebetalerne milliarder av euro, rapporterer Politico.

Myndighetssjef Ferenc Pál Biró opplyser at tre selskaper fikk offentlige kontrakter til kraftig oppblåste priser, med en samlet overprising på rundt 3,5 milliarder euro. Ungarns nye statsminister Péter Magyar varslet i mai at landet vil slutte seg til EUs påtalemyndighet EPPO, som Orbán nektet å delta i. 

EU-bilister kjører mindre etter drivstoffsjokk

Drivstoffsalget i eurosonen falt med 3,5 prosent i april, den største nedgangen siden 2023, skriver Financial Times. Årsaken er prissjokket etter krigen i Iran. Mellom april og samme måned i 2025 steg dieselprisen i tolv EU-land med i gjennomsnitt 33,7 prosent på ett år.

Data viser at bilister nå kjører mindre og venter lenger med å fylle drivstoff. Flere land, blant dem Tyskland og Spania, har svart med å redusere drivstoffavgiftene. 

Nato tester motstandskraft mot russisk desinformasjon

Nato gjennomførte nylig en tredagers øvelse i polske Bydgoszcz der allierte land og Ukraina testet motstandskraften mot russisk-inspirerte desinformasjonskampanjer, skriver Financial Times. Øvelsen simulerte blant annet strømbrudd, dataangrep mot banker og oversvømmelser.

Den angripende siden – spilt av ukrainske offiserer – vant nesten i to av tre scenarioer og viste bedre AI-kapasiteter enn forsvarssiden. 

Armenias statsminister erklærer valgseier

Armenias proeuropeiske statsminister Nikol Pasjinjan og hans parti Samfunnskontrakten erklærte søndag seier i landets parlamentsvalg, rapporterer SVT. Foreløpige resultater viser at partiet fikk rundt 54 prosent av stemmene, mot den prorussiske opposisjonen Sterkt Armenia med litt over 21 prosent.

Dersom tallene holder seg, ventes Armenia å fortsette sin vestorienterte kurs og ytterligere distansere seg fra Russland, som ikke støttet landet i konflikten med Aserbajdsjan i 2023. Valgdeltakelsen var om lag 59 prosent. 

Kosovos regjeringsparti vinner parlamentsvalget

Statsminister Albin Kurtis parti Vetevendosje fikk flest stemmer i Kosovos parlamentsvalg søndag, viser foreløpige resultater, ifølge AP News. Partiet fikk rundt 43 prosent av stemmene, mot Kosovos demokratiske parti med knapt 22 prosent.

Det er uklart om resultatet er nok til å bryte det politiske dødpunktet som har holdt landet uten en fullt fungerende regjering store deler av det siste året. Det europeiske rådets president António Costa oppfordret forrige uke Kosovo til å samle seg om EU-integrasjonen. Valgdeltakelsen falt til 36 prosent. 

Britiske musikere mister EU-turneer etter brexit

Mer enn 25 prosent av britiske musikere har mistet samtlige spillejobber i EU-land siden 2021, viser en ny undersøkelse fra European Movement UK, rapporterer The Guardian. Ytterligere 59 prosent oppgir at EU-turneer ikke lenger er økonomisk gjennomførbare.

Tom Kiehl, administrerende direktør i UK Music, etterlyser tiltak og understreker at turneer i EU fortsatt er ulønnsomme for britiske artister. Ulike visumordninger, krav om arbeidstillatelser og Schengen-regelverket trekkes frem som de viktigste hindringene. 

Flere dagene nyheter

Disse sakene (flere dagens nyheter) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk. De som vil lese hele notisene klikk her 

Utvidelse: Ukraina tar neste skritt mot EU-medlemskap

Kristeligt Dagblad skriver at EU har åpnet for medlemskapsforhandlinger med Ukraina, men at kampen mot korrupsjon er avgjørende for et framtidig medlemskap. Den ukrainske antikorrupsjonsforkjemperen Tetiana Shevchuk, leder for Anti-Corruption Action Centre (AntAC), sier at Ukraina har kommet langt i oppgjøret med korrupsjon, men at mektige krefter forsøker å undergrave arbeidet.

– Hvis vi ikke bekjemper korrupsjonen, blir vi aldri medlem av EU, sier hun.

Korrupsjon svekker Ukrainas forsvar mot Russland og skaper mistillit til statlige institusjoner. AntAC har bidratt til lovgivning og domfellelser av korrupte embetsmenn, men ifølge Shevchuk har president Volodymyr Zelenskyj mistet interessen for antikorrupsjonsarbeidet.

I en analyse i Berlingske skriver Solveig Gram Jensen at Ukraina har tatt både et symbolsk og konkret skritt videre mot EU-medlemskap etter at alle medlemsland har gitt grønt lys for opptaksforhandlinger. Veien videre er imidlertid lang og innebærer utfordringer knyttet til demokrati, rettsstat, korrupsjonsbekjempelse og landbruksstøtte.

Ukrainas forsvarsevne trekkes fram som en fordel, men artikkel 42.7 i EU-traktaten, som forplikter medlemslandene til å bistå hverandre ved væpnet angrep, skaper bekymring. Ungarns nye statsminister Péter Magyar har varslet en folkeavstemning om ukrainsk medlemskap om 10–15 år.

I en leder i Kristeligt Dagblad skriver Sidsel Nyholm at Ukrainas evne til å stå imot Russland har vekket Europa og minnet EU om fellesskapets demokratiske verdier. Ukraina er kommet et skritt nærmere EU-medlemskap etter at alle medlemslandene har godkjent innledende forhandlinger.

Dette er en symbolsk seier, men Ukrainas fattigdom og korrupsjon utgjør et dilemma for EU. En rask innlemmelse kan få store politiske og økonomiske konsekvenser. Lederen understreker at Ukraina hører hjemme i Europa, og at EU må hjelpe landet med å oppfylle medlemskriteriene, selv om det kan ta flere tiår.

– Hvis EU skal ta sine egne kriterier på alvor – og lære av sine egne erfaringer – kan det ikke bruke medlemskap som et redskap for stormaktspolitikk. 

Transport: EU avviser risiko for mangel på flydrivstoff

EU forventer ikke mangel på flydrivstoff de kommende månedene, ifølge EUs kommissær for bærekraftig transport og turisme, Apostolos Tzitzikostas. Krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har imidlertid ført til prisøkninger, noe som har fått flyselskaper som SAS og Lufthansa til å kansellere enkelte ruter.

– Det er avgjørende at krigen stopper og at Hormuzstredet åpnes, og det må skje så raskt som mulig, sier Tzitzikostas.

EU importerer 20 prosent av sitt flydrivstoff fra Midtøsten, men har sikret seg gjennom økt import fra USA og Nigeria. 

Utvidelse: EU ser Montenegro som neste medlemsland i 2028

Tyskland og Frankrike foreslår en gradvis EU-integrasjon for Vest-Balkan-landene og Moldova, slik at de kan få tilgang til deler av EUs fordeler før fullt medlemskap. Forslaget skal diskuteres på et møte mellom EU og Vest-Balkan i Montenegro.

Frankrikes president Emmanuel Macron uttaler:

– Når et kandidatland beveger seg fremover og lykkes med å gjennomføre de nødvendige reformene, kan det integreres i EU på det aktuelle området.

Albanias statsminister Edi Rama mener derimot at forslaget ikke går langt nok og etterlyser et nytt «Helmut Kohl-øyeblikk» for å holde regionen samlet.

Både presidenten i Det europeiske råd, António Costa, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener det er sannsynlig at Montenegro blir EUs 28. medlemsland i 2028.

– Nedtellingen har begynt til neste EU-utvidelse. Til at Montenegro blir det 28. medlemslandet i 2028, sier Costa.

Montenegro har kommet langt i oppfyllelsen av medlemskapskriteriene, og president Jakov Milatović omtaler medlemskapet som et «generasjonsmål». 

Migrasjon: EU strammer inn reglene for utvisning og retur

EU har vedtatt nye regler for utvisning og en ny migrasjonspakt, noe som markerer en betydelig innstramming av EUs migrasjonspolitikk. Tiltakene skal gjøre det enklere å utvise avviste asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i EU.

Ifølge migrasjonskommissær Magnus Brunner er dette:

– En svært viktig milepæl som sikrer at vi beholder kontrollen over hvem som kommer inn i EU, men også over hvem som må forlate EU.

Kritikere advarer samtidig om at de nye reglene kan føre til en «ICE-ifisering» av europeisk immigrasjonslovgivning og innebære inngrep i individuelle frihetsrettigheter. 

Det digitale indre marked: Danmark vil heve aldersgrensen for sosiale medier til 15 år

Den danske regjeringen endrer kurs og vil innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier uten mulighet for dispensasjon fra foreldre. Tidligere var det flertall for en grense på 15 år med dispensasjon fra 13 år.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har tidligere vist til den australske modellen med 16-årsgrense og uttalt:

– Foreldre, ikke algoritmer, bør oppdra våre barn.

EU-kommisjonen har oppfordret medlemslandene til å ha en app for aldersverifisering klar innen utgangen av året, men lar det være opp til hvert enkelt land å fastsette den konkrete aldersgrensen. 

Det digitale indre marked: EUs digitale identitetslommebok skal redusere byrdene for næringslivet

I en kommentar i Børsen skriver Lars Mørch, salgsdirektør i Idura, at dagens KYC- og AML-prosesser er ineffektive og rammer lovlydige virksomheter, mens kriminelle fortsatt hvitvasker store beløp i Europa.

Han trekker fram EUs digitale identitetslommebok, EUDI Wallet, som et viktig fremskritt. Ordningen skal innføres i alle EU-land innen 2026 og gjøre det mulig å dele verifiserte opplysninger på en sikker måte.

Ifølge EU-kommisjonen kan løsningen redusere næringslivets administrative kostnader med opptil 150 milliarder euro.

– I denne kaotiske tiden er dette et stort lyspunkt, fordi det styrker konkurranseevnen når vi i Europa faktisk reduserer byrdene, sier Mørch. 

Økonomi: Dansk Erhverv advarer om Europas svekkede konkurranseevne

Dansk Erhvervs viseadministrerende direktør Jakob Ellemann-Jensen advarer om at EU sakker akterut på viktige kompetanseområder og risikerer å ende som et «friluftsmuseum».

Han mener Europas konkurranseevne er avgjørende for både sikkerhet og global innflytelse, og at EUs beslutningsprosesser er for langsomme. Ellemann-Jensen foreslår «ambisjonskoalisjoner» av land som kan drive reformer raskere fram og kritiserer enstemmighetsprinsippet.

– Verdensordenen endrer seg svært raskt rundt oss, og det finnes aktører i verden som har en beslutningskraft som er langt mer effektiv, sier han.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har også erkjent at EU ofte beveger seg fremover med «den langsomstes hastighet». 

Konkurranse: EU skal vurdere statsstøtten til Aarhus Airport

Styreleder i Billund lufthavn, Morten Hansen, avviser at flyplassen driver kampanje mot Aarhus Airport gjennom en klage til EU-kommisjonen.

– Vi ber Kommisjonen vurdere om de aktuelle støtteordningene er i samsvar med EU-reglene, sier Hansen.

Klagen gjelder kommunale kapitalinnskudd, lån, garantier og statlige avtaler om infrastruktur som kan påvirke konkurransen mellom flyplassene i Vest-Danmark. EU-kommisjonen skal nå vurdere om ordningene er forenlige med EUs statsstøtteregler. 

Utenrikspolitikk: USA avviser at Trump truet Grønlands territorielle integritet

Ifølge USAs EU-ambassadør Andrew Puzder ble Donald Trumps uttalelser om Grønland misforstått av europeerne.

Puzder uttalte til Politico at mange tolket det som om USA truet Grønlands territorielle integritet, men at Trump aldri sa at USA ville invadere Grønland.

Ambassadøren mener Trumps hensikt var å rette oppmerksomhet mot Grønlands strategiske betydning for USA. Forhandlinger mellom Danmark, Grønland og USA om økt militær tilstedeværelse på Grønland pågår fortsatt og befinner seg, ifølge USAs utenriksminister Marco Rubio, på «et godt sted». 

Helse: Life science-bransjen kritiserer EUs regelverk for medisinsk utstyr

I en kronikk i Børsen skriver Mads Koch Hansen, Peder Søgaard-Pedersen, Katrina Feilberg Schouenborg og Thomas Senderovitz at dansk life science-industri er truet av tung og ukoordinert regulering, særlig fra EU.

Forfatternes kritikk retter seg mot EU-kommisjonens forslag til revisjon av regelverket for medisinsk utstyr (MDR og IVDR), som de mener mangler tilstrekkelig fokus på kombinasjonsprodukter der legemidler og medisinsk utstyr smelter sammen.

De oppfordrer til opprydding i regelverket for å styrke Europas konkurranseevne og sikre at fremtidens helseløsninger utvikles i Europa. Samtidig hevder de at dagens regler i flere tilfeller har hatt motsatt effekt av det som var hensikten, ved at trygt medisinsk utstyr har blitt fjernet fra EU-markedet.

Forfatterne understreker at det er i alles interesse at fremtidens life science-løsninger utvikles i Danmark og Europa. 

Ukraina inviterer Russland til direkte fredssamtaler

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i et åpent brev invitert Russlands president Vladimir Putin til et personlig møte for å få slutt på mer enn fire år med fullskala krig, melder Kyiv Independent. Zelenskyj foreslår en fullstendig våpenhvile mens forhandlingene pågår, samt en omfattende fangeutveksling som utgangspunkt for samtalene. Kremls talsperson avviste brevet og svarte at Putin er villig til å ta imot Zelenskyj i Moskva. USAs president Donald Trump uttalte at det ville være «fantastisk» dersom de to lederne møttes.

USA signaliserer at Grønland-spørsmålet fortsatt er åpent

USAs utenriksminister Marco Rubio opplyser at samtalene med Danmark og Grønland om øyas framtid fortsetter, og at USA befinner seg «på et godt sted» i prosessen, melder Reuters. Under en høring i Representantenes hus’ utenrikskomité sa Rubio at Grønland fortsatt tilhører Danmark – men bare «foreløpig». USA betrakter Grønland som en nøkkelkomponent i sitt missilforsvar og ønsker å hindre at Russland eller Kina etablerer seg på øya. President Donald Trump har tidligere truet med å bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland.

EU-domstolen underkjenner tyske kutt for asylsøkere

EU-domstolen har slått fast at tyske kutt i støtten til asylsøkere i Dublin-saker – personer som skal overføres til et annet EU-land – er i strid med EUs mottaksdirektiv, melder Tagesschau. Domstolen regner klær, kollektivtransport og kommunikasjonsmidler som grunnleggende behov og fastslår at tyske myndigheter umiddelbart må stanse kuttene. Den 12. juni trer nye EU-regler på asylområdet i kraft, men eksperter mener domstolens prinsipp om et absolutt eksistensminimum fortsatt vil gjelde.

Tobakkslobbyister får fortsette som før i Europaparlamentet

Et forslag om å begrense tobakkslobbyistenes virksomhet i Europaparlamentet er blitt avvist av parlamentets konstitusjonsutvalg, melder Politico. Saken har fått aktualitet fordi EU arbeider med nye regler for tobakk og nikotin. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at politiske myndigheter begrenser kontakten med lobbyister fra tobakk- og nikotinindustrien.

EU-revisorer: Mer må gjøres mot ungdomsledigheten

Selv om ungdomsledigheten i EU har falt betydelig siden 2013, trengs det flere tiltak for å få ned dagens ledighet på nær 12 prosent blant personer mellom 15 og 29 år. Det slår EU-revisorene fast i en ny rapport.

I dag måles det om unge fortsatt er i arbeid seks måneder etter at EU-støtten er avsluttet. Revisorene mener perioden bør utvides til 12 eller 18 måneder. De etterlyser også en tydeligere definisjon av når en person anses som vellykket integrert i arbeidslivet. Revisorene kritiserer dessuten at støtten ikke bare har gått til dem som trenger den mest, men også til arbeidsplasser som sannsynligvis ville blitt opprettet uten offentlig støtte. Av de 25 milliardene euro EU har brukt på å redusere ungdomsledigheten siden 2014, har nær halvparten gått til Spania og Italia.

EU-toppmøte i Montenegro setter utvidelsen i sentrum

EU-lederne møtes i Montenegro fredag til det årlige toppmøtet mellom EU og Vest-Balkan-landene, melder Politico. Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz deltar når tempoet og vilkårene for EUs utvidelsesprosess skal diskuteres. Montenegro, som har som mål å bli EUs 28. medlemsland i 2028, har allerede startet arbeidet med tiltredelsesavtalen.

Slovenia får ny høyreregjering

Slovenias parlament godkjente torsdag en fempartikoalisjon ledet av statsminister Janez Janša, melder Reuters. Janša, som beskrives som en pro-Trump-populist, innleder sin fjerde periode som regjeringssjef etter at den liberale forgjengeren Robert Golob ikke klarte å danne flertall etter valget i mars. Regjeringen har lovet skattekutt, kamp mot korrupsjon og økt desentralisering. Analytikere mener den nye statsministeren trolig vil revurdere landets utenrikspolitikk.

Rumensk EU-parlamentariker nominert til statsminister

Romanias president Nicușor Dan har nominert EU-parlamentarikeren Eugen Tomac fra den liberale Renew Europe-gruppen til landets neste statsminister, skriver Euractiv. Tomac har ti dager på seg til å skaffe flertall i parlamentet, men hans eget parti er ikke representert der. Romania befinner seg i en ustabil politisk situasjon etter at den avtroppende regjeringen falt i en mistillitsavstemning i mai. Samtidig er landet under press for å redusere budsjettunderskuddet og frigjøre milliarder i EU-midler.

Tiltalen mot Budapests borgermester droppes

Ungarske påtalemyndigheter opplyser at tiltalen mot Budapests borgermester Gergely Karácsony blir lagt bort, melder TT/GP. Karácsony ble tiltalt i januar etter å ha tillatt en forbudt prideparade, men grunnlaget for saken forsvant da EU-domstolen i april slo fast at loven som lå bak forbudet, strider mot EU-retten. Paraden, som ble arrangert til tross for forbud fra Viktor Orbáns daværende regjering, skal ha samlet mer enn 200 000 deltakere.

EU gir militær støtte til Libanons hær

Ministerrådet har vedtatt en støttepakke på 100 millioner euro til Libanons hær gjennom Den europeiske fredsfasiliteten (EPF). Dette er den fjerde bilaterale støttepakken under ordningen og bringer EUs samlede støtte til Libanon opp i 182 millioner euro. Pakken omfatter utstyr og opplæring innen fem områder, blant annet territoriell kontroll og maritim sikkerhet. EUs utenrikssjef Kaja Kallas understreket at målet er å styrke statlig kontroll og bidra til avvæpning av ikke-statlige aktører.

Representantenes hus vedtar nytt milliardstøtte til Ukraina

USAs representantenes hus vedtok torsdag lovgivning som gir Ukraina mer enn én milliard dollar i sikkerhets- og gjenoppbyggingsstøtte samt åtte milliarder dollar i lån, melder AP. Forslaget ble vedtatt med 226 mot 195 stemmer gjennom en såkalt «discharge petition», som omgår motstanden fra den republikanske partiledelsen. 18 republikanere stemte for. Utsiktene i Senatet anses som usikre uten støtte fra president Donald Trump. Dette er den andre store utenrikspolitiske saken denne uken der Representantenes hus har gått imot Trumps linje.

EU rykker nærmere utreisesentre utenfor Europa

Danmarks nye firkløverregjering prioriterer opprettelsen av utreisesentre utenfor EU. Utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov uttalte i Luxembourg at regjeringen ønsker å gå i front for arbeidet i Europa. Han understreket betydningen av den politiske avtalen om hjemsendelsesforordningen som EU-landene og Europaparlamentet nylig ble enige om, fordi den åpner for etablering av slike sentre.

Bødskov opplyste også at det første utreisesenteret utenfor EU nå er kommet nærmere. Målet er å innlede konkrete samtaler med et partnerland før utgangen av året om overføring av personer uten lovlig opphold. Flere land utenfor EU skal ha vist interesse.

Samtidig er EU-landene, Europakommisjonen og Europaparlamentet blitt enige om et omstridt forslag som gir medlemslandene mulighet til å sende asylsøkere til såkalte «return hubs» utenfor EU. Ordningen har møtt sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner. Forslaget innebærer også at ett lands vedtak om utvisning skal gjelde i hele EU, og innfører strengere regler for håndtering av asylsøkere som vurderes som en sikkerhetsrisiko. Forslaget må fortsatt vedtas formelt av både Ministerrådet og Europaparlamentet.

EU vurderer å begrense beskyttelse for vernepliktige ukrainere

EU vurderer å utelukke ukrainske menn i vernepliktig alder, mellom 23 og 60 år, fra ordningen med midlertidig beskyttelse i EU. Forslaget kommer etter ønske fra ukrainske myndigheter, som ønsker at flere menn skal bli værende i landet for å delta i forsvaret mot Russland.

EU-kommissær Magnus Brunner sier at EU fortsatt står fullt og helt bak Ukraina og ønsker å forlenge den midlertidige beskyttelsen. Danmarks utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov sier han er åpen for forslaget. Europakommisjonen ventes å legge fram et konkret forslag i løpet av de kommende ukene.

EU setter papirfusjon på vent

Europakommisjonen har satt den planlagte milliardfusjonen mellom finske UPM-Kymmene og sørafrikanske Sappi på vent. Kommisjonen ønsker flere opplysninger fra selskapene for å undersøke om samarbeidet kan svekke konkurransen i markedet for bestrøket papir i Europa og føre til høyere priser. En talsperson for Kommisjonen opplyser at frister i fusjonsundersøkelser kan stanses dersom partene ikke leverer nødvendig informasjon innen fastsatte tidsfrister.

Armenia presses mellom Russland og Europa før skjebnevalg

Armenia står foran et valg med store geopolitiske konsekvenser. Statsminister Nikol Pasjinjan ønsker å knytte landet tettere til Vesten og EU, mens Russland forsøker å hindre hans gjenvalg.

USAs president Donald Trump har gitt sin støtte til Pasjinjan, og EU støtter også den armenske regjeringens kurs. Russland har truet med et «ukrainsk scenario» og økonomiske sanksjoner dersom Armenia søker EU-medlemskap. Richard Giragosian, leder for Regional Studies Center, sier at en seier til opposisjonen vil få enorme geopolitiske konsekvenser. Valget vil også påvirke framtiden til en viktig transportkorridor mellom Sentral-Asia og Europa.

Samtidig beskrives Armenia som en ny frontlinje i maktkampen mellom Russland og Europa. Pasjinjan ønsker å redusere avhengigheten av Russland og styrke forbindelsene til EU, som tilbyr både politisk støtte og milliardbeløp i bistand. Frankrikes president Emmanuel Macron har uttalt at Armenia har valgt å frigjøre seg fra den russiske bindingen og vende seg mot Europa. Russland øker på sin side det diplomatiske og økonomiske presset for å stanse Armenias europeiske orientering.

EUs forskningsstøtte utfordres av nye sikkerhetskrav

I en kommentar i Altinget skriver Susanne Ditlevsen at Europa og Danmark går inn i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet der stadig mer forskning kan få både sivile og militære anvendelser. Hun etterlyser en prinsipiell debatt om ansvar, forskningsfrihet og balansen mellom forsvarsrelatert forskning og annen samfunnsviktig forskning.

Ditlevsen peker også på EUs kommende Horizon Europe-program, som kan åpne for støtte til såkalt «dual use»-forskning, og advarer mot å la den enkelte forsker stå alene med et dilemma som i siste instans er politisk.

EU-land forsinker regler om lønnsåpenhet

I en kommentar i Information skriver EU-parlamentariker Kira Marie Peter-Hansen at Danmark og de fleste EU-landene ligger etter med gjennomføringen av direktivet om lønnsåpenhet, som ble vedtatt i 2023.

Direktivet skal bekjempe lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og skulle vært innført i nasjonal lovgivning innen juni 2026. Bare et fåtall land ser ut til å rekke fristen. Peter-Hansen kaller dette «et svik mot millioner av europeiske kvinner» og kritiserer at likestilling fortsatt har lav politisk prioritet i mange europeiske land.

Norden trekkes fram som modell for integrert fondsmarked

I en kronikk i Børsen skriver administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management at et harmonisert nordisk fondsmarked er avgjørende for vekst og konkurransekraft. De nordiske landene bør harmonisere regler og prosesser for å fjerne barrierer for fondsvirksomhet på tvers av regionen.

Ifølge Saugestad vil dette gi investorer tilgang til et større utvalg fond til mer konkurransedyktige priser. Han peker på at EU allerede ser til Norden som inspirasjon i arbeidet med å integrere Europas finansmarkeder bedre. Målet er at det skal være like enkelt å etablere og distribuere et fond mellom de nordiske hovedstedene som mellom Luxembourg og resten av Europa.

Midtøsten-krisen kan gi langvarig press på Europa

Den tyske økonomen Isabella Weber advarer om at krigen i Midtøsten og dens konsekvenser, blant annet en mulig energikrise, vil utfordre Europas demokratier i lang tid framover.

Weber foreslår tiltak som gratis kollektivtransport og forbud mot innenriksflyginger for å håndtere krisen. Hun argumenterer også for et pristak på olje og en internasjonal «kjøperklubb» som kan stabilisere prisene og forhindre en humanitær krise. Ifølge Weber kan høy inflasjon undergrave tilliten til demokratiet, og en blokkering av Hormuzstredet kan i tillegg utløse en ny matvarekrise. Hun skal diskutere Europas håndtering av situasjonen sammen med tidligere EU-kommissær Connie Hedegaard.

Dagens EU-notiser

Hopp direkte til de viktigste sakene:

• Nordiske land vil stanse russisk turisme i EU
• Stormakter vurderer Putin-samtaler om Ukraina
• EU vurderer unntak for ukrainske menn
• USA truer EU med nye tollsatser
• EU vil redusere avhengigheten av amerikansk og kinesisk teknologi

---

Nordiske land vil stanse russisk turisme i EU

Over 600 000 russiske borgere fikk Schengen-visum i 2025, en økning fra året før. Flest visum ble utstedt av Frankrike, etterfulgt av Italia og Spania. Med et Schengen-visum kan russiske borgere reise fritt i 29 europeiske land.

Før torsdagens møte mellom EUs migrasjonsministre i Luxembourg sendte de nordiske landene sammen med flere andre medlemsland et brev til EUs utenrikssjef Kaja Kallas og migrasjonskommissær Magnus Brunner. Der krever de at EU stanser turistvisum til russiske borgere.

Sveriges migrasjonsminister Johan Forssell mener det er urimelig at russiske turister kan reise på ferie, shopping og strandferier i Europa samtidig som krigen i Ukraina fortsetter. Han viser også til at saken handler om europeisk sikkerhet.

Stormakter vurderer Putin-samtaler om Ukraina

Kilder opplyser til Bloomberg at Tyskland, Frankrike og Storbritannia vurderer en felles strategi for eventuelle samtaler med Russlands president Vladimir Putin dersom det oppstår en åpning for forhandlinger om krigen i Ukraina.

Bakgrunnen er at de USA-ledede fredssamtalene har stagnert, samtidig som krigen fortsetter uten avgjørende gjennombrudd på slagmarken.

EU har så langt vært skeptisk til å opptre som direkte mellommann. EUs utenrikssjef Kaja Kallas har tidligere advart mot å la Russland styre hvem som skal representere Europa i eventuelle forhandlinger.

EU vurderer unntak for ukrainske menn

Ukrainske menn i stridsdyktig alder kan bli unntatt fra retten til midlertidig beskyttelse i EU. Spørsmålet diskuteres i forbindelse med en mulig forlengelse av EUs massetilstrømningsdirektiv for ukrainere.

Forslaget gjelder menn som omfattes av Ukrainas utreiseforbud. Sveriges migrasjonsminister Johan Forssell støtter initiativet og mener disse personene bør bidra til Ukrainas forsvar.

EU-kommisjonen ventes å legge fram et mer formelt forslag i løpet av sommeren.

Gripen blir del av Ukrainas luftforsvar

Ukraina gjør det svenske kampflyet Jas Gripen til en sentral del av sitt fremtidige luftforsvar. Landet har inngått avtale om kjøp av 20 nye Gripen E-fly, samtidig som Sverige donerer 16 eldre fly.

Dette blir første gang Gripen tas i bruk i krig mot Russland. Ifølge ukrainske myndigheter er flytypen spesielt godt egnet fordi den kan operere fra vanlige veier og vedlikeholdes på svært kort tid.

Sverige kritiseres for mangler i hvitvaskingsregler

EU-kommisjonen åpner traktatbruddsprosedyre mot Sverige, Hellas og Luxembourg for mangelfull gjennomføring av EUs regler mot hvitvasking.

Kommisjonen mener landene ikke har innført alle nødvendige bestemmelser om straffbare handlinger og reaksjoner. Landene får nå to måneder til å rette opp forholdene før saken eventuelt kan gå videre i systemet.

EU åpner for fri roaming på Vest-Balkan

EUs ministerråd ga torsdag grønt lys til å starte forhandlinger med de seks landene på Vest-Balkan om tilknytning til EUs roamingområde.

Målet er at innbyggere og reisende skal kunne ringe, sende meldinger og bruke mobildata uten ekstra kostnader, slik som innenfor EU i dag. Før en tilknytning kan skje må landene innføre hele EUs regelverk på området.

Ungarn åpner døren for Ukrainas EU-forhandlinger

Ungarn og Ukraina har inngått en avtale om rettighetene til den ungarske minoriteten i Zakarpattia-regionen. Avtalen styrker språklige, utdanningsmessige og politiske rettigheter for den ungarske befolkningen.

Ungarns statsminister Péter Magyar sier at Budapest nå kan støtte åpningen av det første forhandlingskapitlet i Ukrainas EU-forhandlinger dersom Ukraina følger opp avtalen i nasjonal lovgivning.

EU-ambassadørene har allerede startet den formelle prosessen for å åpne de første forhandlingskapitlene med Ukraina og Moldova.

Sverige blokkerer ny EU-avtale om tobakksskatt

Sverige setter foten ned for et forslag om nye europeiske minstesatser for tobakksskatter fordi nikotinposer inngår i forslaget.

Siden skattevedtak krever enstemmighet i ministerrådet, har Sverige i praksis vetorett. Forslaget må derfor utsettes inntil videre.

Finland åpner for fransk atomvåpensamarbeid

Finlands statsminister Petteri Orpo sier landet er svært interessert i Frankrikes initiativ om et europeisk atomvåpensamarbeid.

Etter samtaler med president Emmanuel Macron skal Finland få nærmere informasjon om planene. Frankrike ønsker å styrke Europas avskrekkingsevne og har invitert allierte land til nærmere samarbeid.

USA truer EU med nye tollsatser

USA vurderer å innføre tilleggstoll mot rundt 60 økonomier, inkludert EU, fordi de ifølge amerikanske myndigheter ikke gjør nok for å stoppe import av varer produsert ved tvangsarbeid.

EU kan bli møtt med en ekstratoll på ti prosent. EU-kommisjonen avviser kritikken og viser til at unionen allerede har vedtatt omfattende regler mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid.

Flere europeiske politikere omtaler de amerikanske anklagene som grunnløse og absurde.

Litauen åpner for amerikanske atomvåpen

Litauens forsvarsminister opplyser at landet diskuterer med USA om mulig utplassering av amerikanske atomvåpen på litauisk territorium.

Bakgrunnen er usikkerhet om USAs framtidige militære tilstedeværelse i Europa og et ønske om sterkere avskrekking mot Russland.

EU-støttet dronevåpen tas i bruk i Ukraina

Et nytt anti-dronesystem utviklet med støtte fra EU-programmer er nå tatt i bruk på slagmarken i Ukraina.

Raketten inneholder tusenvis av stålkuler som spres når den eksploderer nær en drone. Produksjonen skal økes kraftig de kommende årene.

Huawei-sak splitter Europaparlamentet

Europaparlamentets rettsutvalg anbefaler å oppheve immuniteten til én av fire parlamentarikere som er nevnt i en belgisk etterforskning av påståtte lobbyforbindelser med Huawei.

Forslaget gjelder den italienske EPP-politikeren Fulvio Martusciello. Parlamentet ventes å behandle saken senere i juni.

Forhandlinger om flypassasjerers rettigheter har kjørt seg fast

EU-parlamentet og medlemslandene står fortsatt langt fra hverandre i spørsmålet om kompensasjon ved forsinkede flyreiser.

Parlamentet vil beholde dagens rett til erstatning etter tre timers forsinkelse, mens medlemslandene ønsker å heve grensen til mellom fire og seks timer.

EU-domstolen gir Meta delvis medhold

EU-domstolen har slått fast at EU-kommisjonen feilaktig klassifiserte Facebook Marketplace som en såkalt «grindvakt» under EUs lov om digitale markeder.

Kommisjonens vurdering bygde ifølge domstolen på for svakt grunnlag. Metas klage knyttet til Messenger ble derimot avvist.

AfD-politiker møtte russiske toppfolk

Den tyske AfD-politikeren Markus Frohnmaier møtte denne uken både Gazprom-sjef Aleksej Miller og Kreml-rådgiver Kirill Dmitriev i St. Petersburg.

Samtalene skal blant annet ha handlet om mulig gjenåpning av Nord Stream-rørledningene og framtidig eksport av russisk gass til Tyskland.

EU vil redusere avhengigheten av amerikansk og kinesisk teknologi

EU-kommisjonen har presentert en omfattende strategi for teknologisk suverenitet. Målet er å redusere Europas avhengighet av amerikanske og kinesiske teknologiselskaper innen datalagring, skytjenester, kunstig intelligens, halvledere og datasentre.

Kommisjonen ønsker blant annet at sensitive data innen helse, energi og forsvar i større grad skal lagres og behandles av europeiske aktører.

Planen har allerede utløst reaksjoner fra USA, som advarer mot det de mener kan bli proteksjonistiske tiltak.

Kritikk mot EUs nye migrasjonsregler

EUs nye regler for retur av avviste asylsøkere møter kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner og kommentatorer.

Regelverket åpner for at migranter kan sendes til mottakssentre i tredjeland mens retursaker behandles. Kritikere mener ordningen kan skape betydelige rettssikkerhetsutfordringer.

Danmark vil styrke Europas life science-sektor

Danske næringslivsaktører mener Danmark bør ta en ledende rolle i utviklingen av Europas life science-industri.

De etterlyser mindre byråkrati og mer offensive tiltak innen kunstig intelligens, bioteknologi og medisinsk innovasjon.

EU advarer om økende danske budsjettutgifter

EU-kommisjonen peker på at Danmarks offentlige overskudd faller som følge av økte offentlige utgifter, særlig til forsvar.

Landet holder seg fortsatt godt innenfor EUs budsjettregler, men får en advarsel om at utgiftsveksten er høyere enn anbefalt.

Færøyene ønsker bedre tilgang til EUs indre marked

Færøyene håper den nye danske regjeringen vil bidra til bedre markedsadgang i EU.

Færøyske næringslivsaktører mener dagens ordninger gir dårligere konkurransevilkår enn for virksomheter som opererer innenfor EUs indre marked.

---

Kilder: Politico, Bloomberg, Reuters, TT, SVT, Euractiv, Financial Times, Yle, VRT, Børsen, Politiken, Information, Berlingske, Ritzau.

SEO-stikkord: EU, Ukraina, Russland, handelspolitikk, teknologisk suverenitet

 

Innhold

• EU-kommisjonen avviser svensk omkamp om lønnsåpenhet
• EU planlegger nødlover for halvlederforsyning
• Kapitalmarkedsunion på vei
• Island holder EU-folkeavstemning i august
• Polen inngår forsvarskontrakter gjennom Safe
• Uventet tilbakeslag for fransk økonomi
• EU presser Bulgaria om reformer
• Russisk drone traff boligblokk i Romania
• Latvia har fått ny statsminister
• Nord-Makedonias opposisjon krever folkeavstemning om EU

---

EU-kommisjonen avviser svensk omkamp om lønnsåpenhet

I mars kunngjorde den svenske regjeringen at landet ikke ville innføre EUs lønnstransparensdirektiv, som skal motvirke lønnsdiskriminering. Regjeringen viste til store utfordringer og mente direktivet manglet tilstrekkelig fleksibilitet for nasjonale løsninger og kunne påføre arbeidsgivere unødvendige administrative byrder.

Likestillingsminister Nina Larsson uttalte da at Sverige ville ta initiativ til et nytt grep på EU-nivå. EU-kommisjonen har imidlertid gjort det klart at den ikke har planer om å inkludere direktivet i framtidige forenklingspakker eller utsette gjennomføringen.

Likestillingskommissær Hadja Lahbib understreket at direktivet er avgjørende for å sikre retten til lik lønn for kvinner og menn. Direktivet trer i kraft 7. juni, og Sveriges manglende gjennomføring kan ende i EU-domstolen.

Kilde: Europaportalen / EU-kommisjonen

EU planlegger nødlover for halvlederforsyning

EU-kommisjonen forbereder ny lovgivning som i krisesituasjoner skal gi EU myndighet til å pålegge halvlederprodusenter å prioritere leveranser av kritiske produkter, selv om det innebærer å sette eksisterende kontrakter til side.

Forslaget inngår i en oppdatert versjon av EUs halvlederlov og ventes lagt fram neste uke. Kommisjonen vurderer også felles EU-innkjøp av halvledere etter modell fra vaksineinnkjøpene under pandemien.

EU står i dag for mindre enn ti prosent av verdens produksjon av halvledere.

Kilde: Financial Times

Kapitalmarkedsunion på vei

Finansministrene fra Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen møttes torsdag i Berlin for å samordne sine posisjoner om EUs plan for en felles kapitalmarkedsunion.

Den tyske finansministeren Lars Klingbeil kritiserte det han beskrev som en altfor langsom framdrift i Europa og understreket at verden ikke venter på EU.

Et konkret forslag ventes i løpet av sommeren.

Kilde: Bloomberg

Island holder EU-folkeavstemning i august

Det islandske Alltinget vedtok torsdag med 34 mot 8 stemmer å holde en folkeavstemning 29. august om hvorvidt landet skal starte nye medlemskapsforhandlinger med EU.

Dersom et flertall stemmer ja, vil det senere bli holdt en ny folkeavstemning om de endelige medlemsvilkårene. Stemmer velgerne nei, avsluttes prosessen.

Island stanset sine EU-forhandlinger i 2013, men økte levekostnader og Russlands krig mot Ukraina har bidratt til økt interesse for medlemskap.

Kilde: Reuters

Polen inngår forsvarskontrakter gjennom Safe

Den polske regjeringen ferdigstilte torsdag et titalls kontrakter med nasjonale forsvarsbedrifter før søndagens frist i EUs forsvarsfinansieringsprogram Safe.

Polen er den største mottakeren av midler fra programmet og er tildelt 43,7 milliarder euro. Minst 80 prosent av pengene skal gå til polsk industri.

Sverige er blant landene Polen forhandler med om Safe-finansierte prosjekter.

Kilde: Financial Times

Uventet tilbakeslag for fransk økonomi

Frankrikes økonomi krympet med 0,1 prosent i årets første kvartal, ifølge reviderte tall fra statistikkbyrået Insee.

Nedgangen skyldes svak innenlandsk etterspørsel og redusert eksport. Samtidig har arbeidsledigheten steget til 8,1 prosent, det høyeste nivået på fem år.

Utviklingen er et tilbakeslag for president Emmanuel Macron foran neste års valg.

Kilde: Financial Times

EU presser Bulgaria om reformer

EU-kommisjonen roste torsdag Bulgarias framgang i arbeidet med å etablere et uavhengig antikorrupsjonsorgan.

Samtidig understreket kommisjonen at landet må holde oppe reformtempoet dersom det skal rekke å motta de resterende midlene fra EUs gjenreisningsfond før fristen ved utgangen av august.

Bulgaria har hittil mottatt 3,3 milliarder euro av totalt 6,2 milliarder euro.

Kilde: Reuters

Russisk drone traff boligblokk i Romania

En eksplosiv drone traff natt til fredag et boligbygg i Galați i Romania og utløste brann.

To personer ble skadet, og rundt 70 innbyggere måtte evakueres. Ifølge rumenske myndigheter gjennomførte Russland samme natt angrep mot mål i Ukraina nær grensen til Romania.

Dette er første gang personer er rapportert skadet etter at russiske droner har havnet på rumensk territorium.

Kilde: Yle

Latvia har fått ny statsminister

Latvias parlament godkjente torsdag en ny sentrum-konservativ koalisjonsregjering ledet av Andris Kulbergs.

Den 47 år gamle politikeren fikk 66 stemmer mot 25. Nasjonal sikkerhet ble framhevet som en hovedprioritet i lys av flere dronehendelser i latvisk luftrom.

Regjeringsskiftet skjer få måneder før parlamentsvalget i oktober.

Kilde: dpa

Nord-Makedonias opposisjon krever folkeavstemning om EU

Nord-Makedonias største opposisjonsparti, SDSM, krever en folkeavstemning om landets EU-integrasjon.

Partileder Venko Filipce oppfordret statsminister Hristijan Mickoski til å la befolkningen avgjøre spørsmålet direkte.

Mickoski har tidligere gjort det klart at regjeringen ikke vil gjennomføre flere grunnlovsendringer som EU krever for å åpne medlemskapsforhandlinger.

Kilde: Novinite

Europaportalen – daglige oppdateringer

 

Torsdag 28. mai 2026

Ukraina kjøper JAS Gripen | Sverige får EU-kritikk | Ukrainas EU-forhandlinger | EU varsler bredere Kina-toll | EU vil bli teknologisk uavhengig | von der Leyen møter Ungarns statsminister | Temu får EU-bot | Norge med i fransk atominitiativ | Ukraina varsler nye angrep | Britisk etterretning om russiske tap | Eksplosjoner i Russland | EU gransker ESN | EU vil ikke utnevne fredsforhandler | Seks EU-land krever flere utslippskvoter | Russisk fly krenket finsk luftrom | EU regulerer satellittfrekvenser

---

Ukraina kjøper 20 JAS Gripen-fly av Sverige

Det ble torsdag klart at Ukraina vil kjøpe 20 Gripen E/F-kampfly fra Sverige. Når handelen er gjennomført, skal Sverige også donere 16 JAS Gripen C/D-fly til Ukraina, melder SVT.

Gripen-avtalen omtales som et første steg. Ukraina har tidligere uttrykt ønske om å kjøpe opptil 150 kampfly for å styrke luftforsvaret i krigen mot Russland.

Kilde: SVT

Til toppen ↑

---

Sverige får ny EU-kritikk fra EU-kommisjonen

EU-kommisjonen innleder overtredelsesprosedyre mot Sverige og 19 andre medlemsland for ikke å ha innført nye EU-regler om grønn omstilling i tide.

Reglene skal blant annet motvirke grønnvasking og gi forbrukerne bedre informasjon om produkters holdbarhet og miljøpåvirkning. Landene får nå to måneder på seg til å rette opp manglene.

I løpet av 2025 har EU-kommisjonen kritisert Sverige i 41 saker for feil eller forsinket gjennomføring av EU-lover.

Kilde: EU-kommisjonen

Til toppen ↑

---

Ukrainas EU-forhandlinger kan starte i juni

EU-kommisjonen planlegger å legge fram forslag om å åpne det første forhandlingskapittelet i Ukrainas og Moldovas EU-medlemskapsprosess 16. juni, opplyser en høytstående EU-tjenesteperson til Euractiv.

EU-lederne ventes å godkjenne forslaget under møtet i Det europeiske råd to dager senere.

Ungarn har lenge blokkert Ukrainas medlemskapsprosess, men den nye ungarske statsministeren Péter Magyar signaliserer et mer konstruktivt forhold til EU.

Kilde: Euractiv

Til toppen ↑

---

EU varsler bredere tolltiltak mot Kina

EU planlegger å utvide bruken av toll og importkvoter mot hele kinesiske industrisektorer, skriver Financial Times.

Industrikommissær Stéphane Séjourné sier hensikten er å beskytte europeisk industri mot det han omtaler som et «eksistensielt press» fra statsstøttet kinesisk konkurranse.

Tiltakene skal diskuteres av EU-kommisjonen fredag. Ifølge Séjourné risikerer medlemslandene å gå egne veier dersom EU ikke handler mer offensivt.

Kilde: Financial Times

Til toppen ↑

---

EU forbereder strategi for teknologisk selvstendighet

EU-kommisjonen arbeider med en omfattende strategi for å redusere Europas avhengighet av amerikansk teknologi innen skytjenester, kunstig intelligens og halvledere.

Strategien skal etter planen legges fram neste uke og inneholder forslag til en ny lov om skytjenester og kunstig intelligens.

Målet er å tredoble EUs datakapasitet innen fem til sju år. I dag kontrolleres mer enn 70 prosent av det europeiske markedet av Amazon, Microsoft og Google.

Kilde: Financial Times

Til toppen ↑

---

von der Leyen møter Ungarns nye statsminister

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter fredag Ungarns nye statsminister Péter Magyar i Brussel, melder Politico.

Ungarn forsøker å få frigitt 10,4 milliarder euro i frosne EU-midler som tidligere ble stanset på grunn av brudd på rettsstatsprinsippene under Viktor Orbáns regjering.

For å få tilgang til pengene må Ungarn oppfylle EUs reformkrav innen 31. august.

Kilde: Politico

Til toppen ↑

---

EU bøtelegger Temu med 200 millioner euro

EU-kommisjonen kunngjorde torsdag at netthandelsgiganten Temu får en bot på 200 millioner euro for brudd på EUs regelverk for digitale tjenester, DSA.

Kommisjonen mener selskapet ikke har gjort nok for å stanse salg av ulovlige og farlige produkter.

Tester har vist at både leker og ladere som selges via plattformen kan utgjøre sikkerhetsfare for europeiske forbrukere.

Kilde: EU-kommisjonen

Til toppen ↑

---

Norge knytter seg til fransk atomforsvarsinitiativ

Norge og Frankrike inngikk onsdag Narvik-avtalen, som kobler Norge til Frankrikes initiativ for et europeisk atomvåpensamarbeid.

Frankrike, Sverige, Tyskland, Polen og flere andre europeiske land deltar allerede i samtaler om ordningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre understreket at Nato fortsatt er grunnlaget for norsk sikkerhet, men at Europa må stå på flere ben i en mer usikker verden.

Samarbeidet kan blant annet omfatte etterretningsdeling, felles øvelser og midlertidig utplassering av fly som kan bære atomvåpen.

Kilde: TV2 / Bloomberg

Til toppen ↑

---

Zelenskyj varsler nye angrep inne i Russland

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj varslet onsdag nye ukrainske angrep dypt inne på russisk territorium.

Den russiske oljeindustrien omtales som et prioritert mål fordi oljeinntektene anses avgjørende for finansieringen av krigen.

Russland svarte med å true med motangrep mot ukrainske militære ledelsesanlegg i Kyiv.

Kilde: DPA

Til toppen ↑

---

Britisk etterretning: Nær en halv million russere drept

Sjefen for den britiske etterretningstjenesten GCHQ, Anne Keast-Butler, sa onsdag at nær en halv million russiske soldater er drept siden invasjonen av Ukraina startet.

Hun opplyste også at russiske styrker for første gang siden 2022 trekker seg tilbake på enkelte deler av fronten.

Kilde: The Guardian

Til toppen ↑

---

Eksplosjoner og branner flere steder i Russland

Det ble natt til onsdag meldt om eksplosjoner og branner flere steder i Russland og på det okkuperte Krim.

Blant områdene som ble rammet var et militært flyfelt nær Voronezj, et oljeraffineri i Tuapse og anlegg i Taganrog.

Russiske myndigheter hevder luftvernet skjøt ned flere mål.

Kilde: Kyiv Independent

Til toppen ↑

---

EU gransker høyreekstreme ESN

EU-myndigheten APPF har innledet en prosess som kan føre til at det høyrenasjonalistiske ESN-partiet mister både partiregistrering og EU-finansiering.

ESN er tilknyttet det tyske partiet AfD.

APPF mener medlemsorganisasjonene bryter med EUs grunnleggende verdier, blant annet når det gjelder minoriteters rettigheter og menneskeverd.

Kilde: Politico

Til toppen ↑

---

EU vil ikke utnevne egen fredsforhandler

EU planlegger ikke å utnevne en egen hovedforhandler for eventuelle fredssamtaler om Ukraina.

Ifølge EU-diplomater mener utenrikssjef Kaja Kallas og flere medlemsland at tiden ennå ikke er inne for et slikt grep.

Kilde: DPA

Til toppen ↑

---

Seks EU-land vil ha flere gratis utslippskvoter

Tsjekkia, Bulgaria, Polen, Romania, Hellas og Slovakia krever at tungindustrien får flere gratis utslippskvoter gjennom EUs kvotehandelssystem ETS.

Landene viser til høye energipriser og geopolitisk uro og ønsker raskere behandling før 2030.

EU-kommisjonen vurderer nå endringer i systemet.

Kilde: Financial Times

Til toppen ↑

---

Russisk militærfly skal ha krenket finsk luftrom

Et russisk militærfly mistenkes å ha krenket finsk luftrom over Finskebukta onsdag.

Ifølge det finske forsvarsdepartementet skal flyet ha avveket fra kurs for å unngå tordenvær.

Det finske flyvåpenet sendte opp egne fly som reaksjon på hendelsen.

Kilde: Yle

Til toppen ↑

---

EU vil regulere satellittfrekvenser etter 2027

EU-kommisjonen foreslår nye regler for satellittjenester i 2 GHz-båndet når dagens lisenser utløper i 2027.

En tredel av kapasiteten skal reserveres for statlig og militær kommunikasjon knyttet til EUs satellittprogram IRIS².

Resten åpnes for kommersielle aktører, men europeiske selskaper skal prioriteres.

Kilde: EU-kommisjonen

---

SEO-stikkord: EU, Ukraina, Kina, NATO, Europakommisjonen

:contentReference[oaicite:0]{index=0}

Notiser 27. mai 2026

Hopp direkte til notis:

• EU kaller inn russiske diplomater etter Kiev-trusler
• Baltiske land krever mer EU-støtte mot russisk trussel
• Kommisjonen truer med å fryse slovakiske EU-midler
• Albania oppfyller grunnkravene i EU-forhandlingene
• Russland truer Armenia med gass-stans
• Tyrkisk politi slår ned på opposisjonsprotester
• Ny venstreallianse dannes i Hellas

---

EU kaller inn russiske diplomater etter Kiev-trusler

EU og flere medlemsland, deriblant Sverige, kalte tirsdag inn russiske representanter etter at Russland truet med angrep mot Kiev og oppfordret utenlandske diplomater til å forlate byen, melder Reuters.

EUs utenrikstjeneste beskrev trusselen som en uakseptabel opptrapping og ba Russland stanse angrepene mot sivile. Sverige kalte inn den russiske ambassadøren for å fordømme Russlands påståtte anklager om luftromskrenkelser i det nordisk-baltiske området. EUs delegasjon i Kiev blir værende.

Kilde: Reuters

---

Baltiske land krever mer EU-støtte mot russisk trussel

Presidentene i Latvia, Litauen og Estland krevde tirsdag mer økonomisk støtte fra EU under et møte med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i Vilnius, melder Kyiv Independent.

De tre landene er blitt rammet av russisk GPS-forstyrrelse som har sendt ukrainske droner inn i deres luftrom. Von der Leyen viste til eksisterende ordninger, blant annet 12 milliarder euro i forsvarslån og et investeringsfond på 28 milliarder euro for landene på østflanken.

Landene ønsker også at østflankens behov skal gjenspeiles i EUs kommende langtidsbudsjett.

Kilde: Kyiv Independent

---

Kommisjonen truer med å fryse slovakiske EU-midler

EU-kommisjonen avventer foreløpig med å fryse EU-midler til Slovakia, men advarer om at den er klar til å bruke alle tilgjengelige virkemidler dersom problemene med rettsstaten under statsminister Robert Fico forverres, melder Euractiv.

Kommisjonen vurderer situasjonen videre i sin rettsstatsrapport i juli. Europaparlamentet har i to resolusjoner den siste måneden oppfordret kommisjonen til å starte rettsstatsmekanismen – en prosess som kan føre til stans i EU-midler.

Mekanismen er hittil bare brukt mot Ungarn i 2022.

Kilde: Euractiv

---

Albania oppfyller grunnkravene i EU-forhandlingene

EU og Albania bekreftet tirsdag at landet har oppfylt delmålene for det såkalte grunnklusteret – forhandlingsområdet som omfatter demokratiske institusjoner, rettsstat, offentlig forvaltning og økonomiske kriterier.

Med denne milepælen kan partene begynne å avslutte forhandlingskapitler. Grunnklusteret er det siste som lukkes og avgjør tempoet i hele medlemskapsprosessen.

Kilde: EU / Albania-forhandlingene

---

Russland truer Armenia med gass-stans

Russland truer med å stanse leveranser av gass, petroleumsprodukter og diamanter til Armenia dersom landet fortsetter å nærme seg EU, skriver Omni med henvisning til Moscow Times.

Russlands energiminister Sergej Tsivilev skriver i et brev til Jerevan at Armenias EU-ambisjoner er uforenlige med partnerskapet landene har bygget opp gjennom flere tiår.

Armenia er nesten helt avhengig av russisk gass. Landet vedtok i fjor en lov om å søke EU-medlemskap.

Kilde: Omni / Moscow Times

---

Tyrkisk politi slår ned på opposisjonsprotester

Tyrkisk politi brukte vannkanoner og tåregass mot demonstranter i Izmir tirsdag. Demonstrantene hadde samlet seg til støtte for den avsatte opposisjonslederen Özgür Özel, melder Tagesschau.

En domstol avsatte Özel som leder for det tyrkiske opposisjonspartiet CHP og gjeninnsatte hans forgjenger. Özel, hvis parti vant lokalvalgene i 2024, vurderer nå å danne et eget parti.

Meningsmålinger viser at et hypotetisk Özel-parti ville fått flest stemmer – foran president Erdoğans AKP.

Türkiye er i stor grad preget av ufrihet og regnes blant de minst demokratiske landene i Europa, samtidig som landet scorer svært lavt på rettsstatlighet.

Kilde: Tagesschau

---

Ny venstreallianse dannes i Hellas

Den tidligere greske statsministeren Alexis Tsipras presenterte tirsdag sitt nye parti, Den greske venstrealliansen (ELAS), i Aten, melder Deutsche Presse-Agentur.

Tsipras, som ledet Hellas fra 2015 til 2019 og forlot parlamentet i 2025, ønsker å vende tilbake til makten.

Det nye partiet ventes å konkurrere med sosialdemokratiske Pasok om andreplassen, mens de konservative leder opinionen med over 15 prosentpoeng. Neste parlamentsvalg skal holdes senest sommeren 2027.

Kilde: Deutsche Presse-Agentur

 

EU-notiser – tirsdag 26. mai 2026

Hopp direkte til sak:

• Sverige vil åpne alle EU-kapitler for Ukraina
• Zelenskyj krever fullt EU-medlemskap
• EU-fugler og sommerfugler forsvinner
• Fem EU-land krever hardere linje mot Kina
• Sverige presser på for Asia-frihandel
• Tsjekkisk ammunisjonsinitiativ mister støtte
• Italias EU-milliarder ga svak effekt
• Tsjekkia vil at Europa ruster selv
• ECB varsler mulig renteheving
• EU nær gigantbot til Google
• Shein og Temu blir dyrere i EU
• Irland trapper opp forsvaret før EU-formannskap
• Vedfyring kobles til økt dødelighet
• Politi stormet tyrkisk opposisjonsparti
• EU og Mexico signerte handelsavtale
• Russiske bedrifter vil kjøpe tyngre våpen
• Russland varsler nye storangrep mot Kyiv
• Macron advarer Belarus mot Ukraina-krig

---

Sverige vil åpne alle EU-kapitler for Ukraina

Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz (M) sier hun ønsker å åpne alle forhandlingskapitler for Ukrainas framtidige EU-medlemskap allerede i juni. Uttalelsen kom før tirsdagens møte i Brussel.

Hun støtter samtidig ikke fullt ut det tyske forslaget om å gi Ukraina et «assosiert medlemskap» uten stemmerett.

– Alle ideer som kan drive diskusjonen framover er viktige, men fra svensk side er vi tydelige på at dette aldri kan erstatte et reelt medlemskap, sa Rosencrantz.

Zelenskyj krever fullt EU-medlemskap

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste indirekte Tysklands forslag om et midlertidig assosiert EU-medlemskap uten stemmerett.

– Uten Ukraina kan det ikke finnes noe fullverdig europeisk samarbeid, skrev Zelenskyj på X.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har foreslått en midlertidig modell mens de formelle medlemsforhandlingene pågår.

EU-fugler og sommerfugler forsvinner

Bestandene av vanlige fuglearter i EU falt med 15,1 prosent mellom 2000 og 2024, viser ny statistikk fra Eurostat.

Sommerfugler på gressmarker er redusert med hele 36,5 prosent. Jordbruksfugler er hardest rammet med en nedgang på 32,1 prosent, mens skogsfugler har vist en svak bedring siden 2010.

Tallene inngår i EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Fem EU-land krever hardere linje mot Kina

Spania, Frankrike, Italia, Nederland og Litauen krever raskere og mer effektive tiltak mot det de beskriver som «urettferdige handelsmetoder» fra Kina.

Ifølge Financial Times ønsker landene sterkere bruk av beskyttelsestoll. EU-kommisjonens handelskommissær Maroš Šefčovič skal støtte en tøffere linje.

EU hadde i 2025 et handelsunderskudd mot Kina på 360 milliarder euro.

Sverige presser på for Asia-frihandel

Sveriges bistands- og utenrikshandelsminister Benjamin Dousa ønsker raskere framdrift i EUs frihandelsforhandlinger med Filippinene og Malaysia.

Ifølge svenske beregninger kan avtalene skape nær 4000 nye arbeidsplasser i Sverige.

Tsjekkisk ammunisjonsinitiativ mister støtte

Antallet land som finansierer Tsjekkias ammunisjonsinitiativ for Ukraina er redusert fra 18 til 9.

Tsjekkias president Petr Pavel sier flere land er blitt usikre etter at landets nye høyrepopulistiske regjering tok over i desember.

Tyskland og flere nordiske land skal fortsatt støtte prosjektet, som har stått for opptil halvparten av Ukrainas artillerileveranser.

Italias EU-milliarder ga svak effekt

Italias andel av EUs gjenreisingsfond på 194 milliarder euro har ikke klart å styrke landets vekstpotensial, skriver Financial Times.

Ved utgangen av 2025 hadde Italia brukt 57 prosent av midlene. Landets statsgjeld ventes samtidig å nå 138,5 prosent av BNP i år.

Kritikere mener EU-kommisjonen har vært for ettergivende overfor italienske krav om endringer i ordningen.

Tsjekkia vil at Europa ruster selv

Tsjekkias president Petr Pavel mener europeiske Nato-land må utarbeide egne planer for å erstatte amerikanske militære kapasiteter.

Han peker særlig på mangelen på europeiske militærsatellitter for etterretning og kommunikasjon som en alvorlig svakhet.

ECB varsler mulig renteheving

To sentrale ledere i Den europeiske sentralbanken signaliserer nå mulig renteheving i juni.

Cheføkonom Philip Lane og styremedlem Isabel Schnabel advarer om at høyere energipriser nå sprer seg til resten av økonomien.

Inflasjonen i eurosonen nådde tre prosent i april og ventes å stige videre.

EU nær gigantbot til Google

EU-kommisjonen forbereder ifølge Reuters en bot på flere hundre millioner euro mot Google under EUs nye digitale markedsregelverk, DMA.

Saken handler om mistanke om at Google favoriserer egne tjenester i søkeresultatene.

Beslutningen kan bli offentliggjort før sommeren.

Shein og Temu blir dyrere i EU

EU innfører fra juli en avgift på tre euro per produkttype for privatpersoner som bestiller varer under 150 euro fra land utenfor EU.

Ordningen vil i praksis særlig ramme plattformer som Shein og Temu.

Fra november kommer også et generelt behandlingsgebyr på alle nettkjøp utenfor EU.

Irland trapper opp forsvaret før EU-formannskap

Irland vil investere 1,7 milliarder euro i forsvaret over fem år.

Landet har i dag EUs laveste forsvarsutgifter målt mot BNP, men ønsker nå blant annet å kjøpe helikoptre og anti-dronesystemer.

Bakgrunnen er frykt for cyberangrep og sikkerhetstrusler under Irlands EU-formannskap som starter i sommer.

Vedfyring kobles til økt dødelighet

Dødeligheten knyttet til småpartikler fra vedfyring har økt med fire prosent i EU de siste 25 årene, ifølge helserapporten Lancet Countdown 2026.

Økningen kobles til utfasing av fossile brensler og mer bruk av ved til oppvarming.

Politi stormet tyrkisk opposisjonsparti

Tyrkisk politi stormet søndag hovedkvarteret til opposisjonspartiet CHP i Ankara etter at en domstol besluttet å bytte ut partilederen.

Mange i opposisjonen mener den nye lederen samarbeider med president Recep Tayyip Erdoğans regjering.

Tyrkia er formelt kandidatland til EU, men medlemsforhandlingene har vært frosset siden 2018.

EU og Mexico signerte handelsavtale

EU og Mexico undertegnet fredag et modernisert handels- og samarbeidsavtaleverk under toppmøtet i Mexico City.

Avtalen inneholder bindende bestemmelser om arbeidsrett og klima, samt bedre markedsadgang for europeiske landbruksvarer.

Avtalen må nå godkjennes av Europaparlamentet.

Russiske bedrifter vil kjøpe tyngre våpen

Russiske selskaper ønsker selv å finansiere innkjøp av tyngre våpen og luftvern for å beskytte industriområder mot ukrainske droneangrep.

Forslaget ble lagt fram for Vladimir Putin av lederen for Russlands største næringslivsorganisasjon.

Bedriftene ønsker blant annet systemer for elektronisk krigføring og laservåpen.

Russland varsler nye storangrep mot Kyiv

Russlands utenriksdepartement varslet mandag nye massive angrep mot Kyiv, inkludert mål mot det de omtaler som «beslutningssentre».

Uttalelsen kom dagen etter et av årets kraftigste russiske angrep mot den ukrainske hovedstaden med 90 raketter og 600 droner.

To personer ble drept og over 90 skadet.

Macron advarer Belarus mot Ukraina-krig

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde søndag sin første telefonsamtale med Belarus-president Aleksandr Lukasjenko siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Macron advarte mot at Belarus trekkes dypere inn i krigen.

Samtidig besøkte opposisjonsleder Svjatlana Tichanovskaja Kyiv og anklaget Belarus-regimet for hybridangrep og atomutpressing i regionen.

---

 

• Russland og Belarus gjennomfører stor atomvåpenøvelse
• Sverige advarer mot redusert bilateral Ukraina-støtte
• Merz foreslår assosiert EU-medlemskap for Ukraina
• USA utelukker militær overtakelse av Grønland
• Trump lover Polen 5000 flere amerikanske soldater
• Baltiske land krever styrket Nato-luftforsvar
• Ungarns nye regjering begrenser statsministerens maktperiode
• Ukrainske droner setter russisk oljeraffinering ut av spill
• Ukraina slo mot russisk FSB-base i okkuperte Kherson
• Kina og Russland ble igjen ikke enige om gassrørledning
• Europeisk filmbransje krever EU-gransking av Hollywood-avtale
• Tyrkisk domstol avsetter ledelsen i opposisjonspartiet

Russland og Belarus gjennomfører stor atomvåpenøvelse

Russland og Belarus gjennomfører en stor atomvåpenøvelse med mer enn 60.000 soldater, rapporterer Sveriges Radio. Øvelsen, som inkluderer simulerte rakettoppskytninger og stridsvogner med ukjent last, beskrives av observatører som atomvåpenrasling med mål om å avskrekke Vesten fra å støtte Ukraina. Ukraina opplyser at landet har forsterket hele grensen mot Belarus av frykt for inntrengning.

Sverige advarer mot redusert bilateral Ukraina-støtte

Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) uttrykte torsdag bekymring for at EUs lån på 90 milliarder euro til Ukraina kan føre til at land reduserer sine bilaterale bidrag, opplyser TT/GP. Under Natos utenriksministermøte i Helsingborg sa Malmer Stenergard at Sveriges forpliktelser til Ukraina så langt i år utgjør 33 milliarder kroner, mot 40 milliarder i fjor. Hun ønsker et tysk forslag velkommen om at nasjonal støtte skal komme i tillegg til EU-lånet, og varslet at hun vil ta opp spørsmålet på møtet.

Merz foreslår assosiert EU-medlemskap for Ukraina

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz foreslår i et brev til EU-ledelsen at Ukraina skal tilbys et «assosiert» EU-medlemskap med deltakelse i Ministerrådet, Det europeiske råd og Europaparlamentet, men uten formell stemmerett, rapporterer Der Spiegel torsdag. Merz begrunner forslaget med Ukrainas krigssituasjon og framgangen i medlemskapsforhandlingene, og mener statusen også skal bidra til fredssamtalene som USA har tatt initiativ til. Ifølge forslaget skal EUs bistandsklausul, artikkel 42.7, gjelde for Ukraina.

USA utelukker militær overtakelse av Grønland

USAs ambassadør til Danmark opplyste torsdag, i forbindelse med åpningen av et nytt amerikansk konsulat i Nuuk, at president Donald Trump ikke lenger vurderer å ta Grønland med militære midler, rapporterer TT/Sydsvenskan. Ambassadør Ken Howery sa at grønlendernes framtid er deres egen sak å avgjøre. Trump nektet tidligere å utelukke militærmakt for å ta kontroll over det autonome danske territoriet, noe som utløste en diplomatisk krise mellom USA og Europa og internt i Nato.

Trump lover Polen 5000 flere amerikanske soldater

USAs president Donald Trump kunngjorde torsdag at USA sender ytterligere 5000 soldater til Polen, rapporterer AP. Beskjeden skaper forvirring fordi Trump-administrasjonen de siste ukene har sagt at den amerikanske militære tilstedeværelsen i Europa skal reduseres med 5000 soldater – og USA bekreftet at 4000 soldater ble fjernet fra en planlagt utplassering til Polen.

Baltiske land krever styrket Nato-luftforsvar

Presidentene i Estland, Latvia og Litauen krever et samordnet svar på det de beskriver som en russisk desinformasjonskampanje om at baltisk luftrom brukes til ukrainske angrep mot Russland, rapporterer DPA torsdag. I en felles uttalelse oppfordrer de Nato-allierte til å styrke luftforsvaret i regionen og tilføre systemer mot droner. Litauens president Gitanas Nausėda sa at landene må forbli samlet og søke økt Nato-engasjement på østflanken.

Ungarns nye regjering begrenser statsministerens maktperiode

Ungarns nye statsminister Péter Magyar la onsdag fram et forslag til grunnlovsendring som begrenser en statsministers funksjonstid til totalt åtte år, skriver The Guardian. Forslaget er Tiszas første lovgivningsinitiativ etter valgseieren og stenger i praksis Viktor Orbán ute fra å vende tilbake til makten, etter totalt 20 år som regjeringssjef. Grunnlovsendringen ventes vedtatt i parlamentet neste uke siden Tisza har to tredjedels flertall. Forslaget innebærer også å avvikle det omstridte suverenitetskontoret som under Orbáns styre ble brukt mot regimekritikere.

Ukrainske droner setter russisk oljeraffinering ut av spill

Ukrainske droneangrep har slått ut raffinerier som står for rundt en fjerdedel av Russlands raffineringskapasitet for olje, rapporterer Yle med henvisning til Reuters. Raffineriet i Kirisji, et av Russlands største, har vært stengt siden 5. mai. Syzran er det ellevte russiske raffineriet som er angrepet i mai. Natt til torsdag brøt det ut en storbrann der etter et ukrainsk angrep. Ukraina har kraftig økt sine droneangrep mot Russlands oljeindustri i løpet av våren gjennom økt kapasitet til å produsere langtrekkende droner.

Ukraina slo mot russisk FSB-base i okkuperte Kherson

Spesialstyrker fra Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU angrep et FSB-hovedkvarter i det russisk-okkuperte Kherson oblast og drepte og såret rundt 100 russiske soldater, opplyste president Volodymyr Zelenskyj torsdag, rapporterer Kyiv Independent. Angrepet ødela også et Pantsir-S1 luftvernmissilsystem verdsatt til opptil 20 millioner dollar. Deler av Kherson oblast øst for elven Dnipro er fortsatt under russisk okkupasjon etter at Ukraina frigjorde regionshovedstaden i november 2022.

Kina og Russland ble igjen ikke enige om gassrørledning

Russlands president Vladimir Putins besøk i Beijing ble avsluttet uten en avtale om gassrørledningen Power of Siberia 2 – den planlagte ledningen som skal føre 50 milliarder kubikkmeter naturgass til Kina via Mongolia, skriver Expressen torsdag. Prisen er fortsatt det største hinderet. Kina skal kreve gass til en femdel av dagens pris. I stedet undertegnet landene mer enn 40 avtaler om handel, forskning og militært samarbeid samt en felles erklæring om en multipolar verdensorden.

Europeisk filmbransje krever EU-gransking av Hollywood-avtale

Europeiske film- og audiovisuelle organisasjoner krever at EU-kommisjonen gjennomfører en grundig gransking av Paramount Skydances planlagte kjøp av Warner Bros Discovery for 111 milliarder dollar, skriver Financial Times fredag. I et brev til Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet advarer bransjeorganisasjonene om at avtalen truer kulturelt mangfold og styrker amerikanske aktørers kontroll over europeisk film og TV. Paramount skal være i uformelle samtaler med Kommisjonen og planlegger å formelt melde inn avtalen i løpet av noen uker.

Tyrkisk domstol avsetter ledelsen i opposisjonspartiet

En domstol i Ankara kjente torsdag resultatet fra sosialdemokratiske Republikanske folkepartiets (CHP) kongress i 2023 ugyldig. Dermed avsettes partileder Özgür Özel, og veien åpnes for at den tidligere lederen Kemal Kılıçdaroğlu kan vende tilbake som partileder, skriver Financial Times. Den tyrkiske børsen falt mer enn seks prosent etter meldingen. CHP, som måler omtrent like sterkt som president Recep Tayyip Erdoğans parti på meningsmålingene, har to uker på seg til å anke til høyesterett.

• EU-parlamentet vil ha minnedag for arbeidsulykker
• EU-parlamentet vil jevne ut omsorgsbyrden
• Parlamentet krever krisetiltak for Østersjøen
• Zelenskyj advarer om russisk angrep mot Nord-Ukraina
• Dronevarsel sendte Litauens ledelse i tilfluktsrom
• EU utbetaler første Ukraina-lån i juni
• Kreml trapper opp påvirkningskampanjer for AfD
• S-politiker krever EU-kriseplan mot ebola
• Tyske renter på 15-årshøyde – ECB kan heve renten
• Tsjekkia sier nei til flere Israel-sanksjoner
• Stoltenberg: Nato overlever ikke uten USA
• Russisk fly svært nær britisk spionfly
• Østerriksk spion dømt i historisk rettssak

EU-parlamentet vil ha minnedag for arbeidsulykker

EU-parlamentet stemte torsdag for å styrke vernet på arbeidsplasser og ønsker å innføre en minnedag for ofrene for arbeidsulykker 8. august. Parlamentarikerne oppfordrer også EU-kommisjonen til å håndtere nye risikofaktorer knyttet til kunstig intelligens og klimaendringer, som varmestress. I tillegg etterlyses sterkere arbeidsmiljøinspeksjoner i EU-landene for å nå målet om null dødsfall på jobb.

EU-parlamentet vil jevne ut omsorgsbyrden

EU-parlamentet etterlyser tiltak for å redusere den skjeve fordelingen av omsorgsansvar mellom kvinner og menn. I en rapport som ble vedtatt torsdag, ber parlamentarikerne om et europeisk charter for omsorgsgivere med minimumsstandarder. Parlamentet ønsker også kampanjer som skal få menn til å ta større ansvar.

– Kvinner bruker sytten timer mer i uken enn menn på ubetalt omsorgsarbeid, noe som forsterker lønns- og pensjonsgapet, sa saksordfører Rosa Estaràs Ferragut i en uttalelse.

Parlamentet krever krisetiltak for Østersjøen

EU-parlamentet krever akutte tiltak for Østersjøens kriserammede økosystem. I en resolusjon vedtatt torsdag oppfordres EU-kommisjonen og Ministerrådet til å gjennomgå forvaltningsplanen og tilpasse fiskekvotene til vitenskapelige råd. Parlamentet vil også stanse industrielt trålfiske etter fiskemel i en gjenoppbyggingsfase.

– Etter år med ansvarsløs forvaltning og politiske feilgrep sender Europaparlamentet endelig et tydelig budskap til EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringer: Det kan ikke fortsette som før. Østersjøen overlever ikke flere tomme løfter og forsinkede tiltak, sa den svenske saksordføreren Isabella Lövin i en uttalelse.

Zelenskyj advarer om russisk angrep mot Nord-Ukraina

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyser at Russland forbereder nye angrepsscenarier mot Nord-Ukraina, inkludert Kyiv, potensielt med dypere belarusisk involvering, melder Kyiv Independent. Militære ordre er allerede gitt for å styrke forsvaret, og Ukraina planlegger forebyggende tiltak. Belarus gjennomførte atomøvelser sammen med Russland 18. mai. Landet lot også russiske styrker bruke belarusisk territorium under invasjonsforsøket i februar 2022.

Dronevarsel sendte Litauens ledelse i tilfluktsrom

Litauens president Gitanas Nausėda og statsminister Inga Ruginienė ble tirsdag sendt til tilfluktsrom etter at en dronealarm gikk i Vilnius, opplyser BBC. Flytrafikken ble midlertidig stanset og trafikken brøt sammen i hele hovedstaden. Dronen kom fra belarusisk retning, men opprinnelsen er ikke fastslått. Dette er den siste i en rekke dronekrenkelser av Nato-landenes luftrom i Baltikum.

EU utbetaler første Ukraina-lån i juni

EU-kommisjonen opplyser at den første utbetalingen av det store lånet til Ukraina skjer rundt midten av juni, skriver TT/GP. Økonomikommissær Valdis Dombrovskis sier at den første delutbetalingen er på 3,2 milliarder euro. EU-landene ble enige om det samlede lånet på 90 milliarder euro under toppmøtet i desember, men gjennomføringen ble blokkert av Ungarn fram til landet fikk ny statsminister etter parlamentsvalget i april.

Kreml trapper opp påvirkningskampanjer for AfD

Russland har intensivert påvirkningskampanjene mot Tysklands forbundskansler Friedrich Merz for å styrke det høyreekstreme partiet AfD, rapporterer Politico. Antallet Merz-kritiske artikler på det Kreml-vennlige Pravda-nettverkets tyske gren økte med rundt 25 prosent denne måneden sammenlignet med starten av året, ifølge tankesmien Polisphere i Berlin. En rådgiver for Putin inviterte også AfD-politikere til presidentens økonomiske forum i St. Petersburg.

S-politiker krever EU-kriseplan mot ebola

EU-parlamentarikeren Heléne Fritzon krever at EU-kommisjonen lager en kriseplan for det pågående ebolautbruddet i Kongo-Kinshasa, skriver Expressen. Fritzon sender brev til kommisjonen med henvisning til WHOs internasjonale nødvarsel 17. mai for virusvarianten bundibugyo, som det ikke finnes vaksine mot. Minst 139 dødsfall knyttes til utbruddet, og 200 svensker befinner seg i Kongo-Kinshasa.

Tyske renter på 15-årshøyde – ECB kan heve renten

Tyske tiårige statsobligasjonsrenter steg tirsdag til 3,19 prosent, det høyeste nivået på 15 år, drevet av energisjokket som krigen i Midtøsten har skapt, rapporterer Euractiv. Bundesbank-sjef Joachim Nagel antydet at ECB kan bli nødt til å heve renten på møtet i juni. Tyske produsentpriser steg med 1,7 prosent i april mot minus 0,2 prosent i mars, drevet av økende energikostnader.

Tsjekkia sier nei til flere Israel-sanksjoner

Tsjekkias utenriksminister, høyrepopulisten Petr Macinka, kunngjorde onsdag at landet vil motarbeide ytterligere EU-handelssanksjoner mot Israel, melder Euractiv. Macinka avviste også støtte til å suspendere EUs assosieringsavtale med Israel. Tsjekkia reserverte seg mot den siste sanksjonspakken mot voldelige israelske bosettere på Vestbredden, men støttet den til slutt som et kompromiss etter at israelske politikere ble unntatt.

Stoltenberg: Nato overlever ikke uten USA

Natos tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg advarer om at alliansen ikke vil klare seg uten USA. I Agendas Norden-spesial understreket han at EU ikke kan erstatte Nato når det gjelder sikkerhets- og forsvarsgarantier. Bakgrunnen er flere kritiske amerikanske uttalelser om alliansen og bekymring for at USA trekker tilbake styrker raskere enn Europa klarer å erstatte dem.

Russisk fly svært nær britisk spionfly

Et russisk jagerfly fløy innenfor seks meters avstand fra et britisk Rivet Joint-overvåkingsfly med opptil 30 besetningsmedlemmer under en Nato-patrulje over Svartehavet i midten av april, rapporterer The Guardian. Ved en annen hendelse utløste et russisk fly overvåkingsflyets nødsystem. Storbritannias forsvarsminister John Healey kalte hendelsene «farlige og uakseptable» og lovet at de ikke skal avskrekke britiske Nato-operasjoner.

Østerriksk spion dømt i historisk rettssak

En jury i Wien dømte onsdag den tidligere etterretningsoffiseren Egisto Ott til fire år og én måneds fengsel for spionasje, maktmisbruk og underslag, rapporterer Financial Times. Dette er Østerrikes største spionsak siden andre verdenskrig. Ott var en sentral figur i nettverket bygget opp rundt Wirecard-operatøren og den russiske spionen Jan Marsalek, som flyktet til Russland i 2020.

 

 

Dagens nyheter 19.mai 

• Sverige kjøper fregatter fra Frankrike
• Sverige forlenger grensekontroll mot Danmark
• Grønland: USAs utgangspunkt har ikke endret seg
• EU kritiserer at USA forlenger sanksjonsfritak for russisk olje
• SVT: Fire problemer Nato må løse
• Trumfkortet som gir Ukraina vår-optimisme
• Bistandsministeren kritiserer hvordan EU finansierer kinesiske forretninger i Afrika
• 20 personer mottok Den europeiske fortjenstordenen

Sverige kjøper fregatter fra Frankrike – «svært avanserte overflatestridsfartøy»

Sverige kommer til å kjøpe fire nye fregatter til 10 milliarder kroner stykket fra Frankrike og utdype samarbeidet med landet. Det opplyste regjeringen tirsdag. – Det er de fartøyene som best oppfyller de svenske kravene, sier statsminister Ulf Kristersson (M), og legger til at kjøpet innebærer en tredobling av Sveriges luftvernkapasitet sammenlignet med i dag. Ifølge planen skal leveringen av båtene, som vil få svenskproduserte våpensystemer, starte fra 2030 med én fregatt per år. – Samlet sett får Sverige svært avanserte overflatestridsfartøy som en motstander må sette inn betydelige ressurser for å kunne møte, sa forsvarsminister Pål Jonsson (M).

Sverige forlenger grensekontroll mot Danmark – «det råder en alvorlig trussel»

Regjeringen har besluttet å igjen forlenge den «midlertidige» grensekontrollen mot nabolandene. Ifølge regjeringen «råder det en alvorlig trussel mot den offentlige orden og den indre sikkerheten» i Sverige «med grov grenseoverskridende kriminalitet som har koblinger til statlige aktører og terrorisme». Sverige innførte opprinnelig grensekontroller midlertidig i ti dager i november 2015 for å håndtere den store tilstrømmingen av migranter – en grensekontroll som har fortsatt siden den gang. Europaparlamentet har i mange år kritisert grensekontrollene. Også regionsamarbeidet Greater Copenhagen ønsker å fjerne grensekontrollene mellom Danmark og Sverige. En studie stiller spørsmål ved nytten av kontrollene, der det ifølge opplysninger bare er 3 av 10 000 undersøkte reisende på grensetoget mellom Danmark og Sverige som mangler gyldige ID-dokumenter. De 29 landene som frivillig er tilsluttet Schengen-samarbeidet lover å ikke ha permanente pass- og grensekontroller mot de øvrige landene i samarbeidet, noe Sverige, Danmark, Norge, Frankrike, Tyskland og Nederland omgår ved å ha såkalte «midlertidige kontroller» over lang tid.

Grønland: USAs utgangspunkt har ikke endret seg

Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen har møtt USAs utsending Jeff Landry i «god tone». Samtidig påpekes det fra grønlandsk hold at USAs mål om å kontrollere øya ikke har endret seg, rapporterer TT/GP. En fersk opinionsundersøkelse viser at USA kan regne med liten sympati rundt om i verden for sine krav på Grønland, rapporterer Politico. I 85 av 98 land som deltok i årets Democracy Perception Index, inkludert USA selv, var folk mer enige med Danmarks og Grønlands standpunkt enn med USAs. Størst folkelig støtte for Danmark og Grønland fantes i Sverige (86 prosent), mens USA hadde størst støtte i Israel (36 prosent).

EU kritiserer at USA forlenger sanksjonsfritak for russisk olje

Sent mandag kveld kunngjorde USA at de forlenger sitt sanksjonsfritak for russisk oljesalg som en måte å håndtere konsekvensene av høye oljepriser knyttet til krigen mot Iran. Beslutningen vil styrke Russlands økonomi, der oljeinntekter er en viktig del. – Fra EUs synspunkt mener vi ikke at dette er tidspunktet for å lette presset på Russland, sa Valdis Dombrovskis, EUs økonomikommissær, til journalister tirsdag før et møte med G7-finansministrene i Paris, rapporterer Euractiv. – Faktum er at Russland er landet som tjener på krigen i Iran og økningen i prisene på fossilt brensel, sa han og la til at «om noe, må vi styrke dette presset».

SVT: Fire problemer Nato må løse

Sverige arrangerer sitt første Nato-møte noensinne i Helsingborg denne uken, rapporterer SVT. Men det er en presset forsvarsallianse som står overfor en rekke utfordringer som møtes i Skåne. SVT lister opp fire sikkerhetshull som Nato må tette: trusselen innenfra Nato, ammunisjonsmangel, våpeninflasjon og teknologigapet.

Trumfkortet som gir Ukraina vår-optimisme

Ukrainas raske droneindustri gir landet håp i krigen, rapporterer TT/GP. At den nye teknologien nå eksporteres til Midtøsten kan bety «svært mye for den ukrainske selvfølelsen», mener oberstløytnant Jörgen Elfving. – De utvikler droner, tester dem nær frontlinjen og gjør deretter, nærmest umiddelbart, modifikasjoner.

Bistandsministeren kritiserer hvordan EU finansierer kinesiske forretninger i Afrika

Under mandagens Brussel-møte diskuterte EUs bistandsministre Russlands og Kinas økende innflytelse i utviklingsland i skyggen av Iran-krigen. Sveriges bistands- og utenrikshandelsminister Benjamin Dousa (M) sa at EU må sørge for at bistanden til afrikanske land ikke bare går til kinesiske selskaper som investerer i afrikansk infrastruktur. – Vi vil ikke se at det går inn massive EU-skattemidler i ulike prosjekter, og så er det kinesiske selskaper som vinner disse anbudene. Da må det selvsagt være anbud der man tar hensyn til hele livssyklusen, for eksempel bærekraftskriterier. Det finnes flere eksempler på anbud der ikke én krone har gått til europeiske selskaper, sa han til Europaportalen. Akkurat nå pågår en anbudsrunde om EU-finansierte naturgassbusser i Senegal, der den statlig subsidierte kinesiske bussprodusenten CRRC, med et anbud på under halvparten av konkurrentenes pris, kan komme til å vinne i konkurranse med blant andre svenske Scania, som er det eneste EU-selskapet i anbudskonkurransen.

20 personer mottok Den europeiske fortjenstordenen – «gjort betydelige innsats»

For første gang delte Europaparlamentet tirsdag ut en utmerkelse i form av medlemskap i den nyopprettede Europeiske fortjenstordenen. Blant de 20 mottakerne var Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel, Polens tidligere president og fagforeningsleder Lech Walesa og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Ingen svensker var blant mottakerne, men Finlands tidligere president Sauli Niinistö mottok utmerkelsen. Utmerkelsen, som er sivil, skal hedre personer som har gjort betydelige innsatser for europeisk integrasjon eller for å fremme og forsvare europeiske verdier.

 

 

 

Dagens nyheter 18. mai 2024 

• Zelenskyj kaller droneangrepene mot Moskva berettigede
• EU og USA møtes på Grønland – uten Danmark
• Europeiske land vedtar ny tolkning av migrantbeskyttelse
• Kallas: Verken EU eller Russland klare for forhandlinger
• EU vil tvinge selskaper til å redusere avhengigheten av Kina
• EU-parlamentet anklages for å beskytte egne medlemmer
• Tsjekkere protesterte mot ny mediefinansiering
• Tyskland satser ti milliarder euro på sivilt forsvar
• Vox på vippen etter regionalvalg i Andalucía
• Russisk kampanje skaper uro rundt estisk grenseby

---

Estlands spionsjef: Sanksjoner og motgang presser Putin

Vladimir Putin står overfor «svært vanskelige valg» i Ukraina. Det uttalte Estlands etterretningssjef Kaupo Rosin mandag, ifølge Reuters. Rosin mener Russlands militære har problemer med å rykke frem samtidig som vestlige sanksjoner, særlig mot finanssektoren, har stor effekt. En annen europeisk etterretningskilde nyanserte bildet og mente Moskva ennå ikke har endret sine krigsmål, og at det er «ønsketenkning» å tro at Putins makt vakler. Rosin advarte også om at Russland etter krigen ønsker militær dominans langs hele NATOs grense.

Zelenskyj kaller droneangrepene mot Moskva berettigede

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte søndag at landets droneangrep mot Moskva var «fullt berettigede» som svar på Russlands rekordstore luftangrep mot Ukraina, skriver Financial Times. Tre personer ble drept og et oljeraffineri skadet. Det russiske forsvarsdepartementet opplyste at 556 droner ble skutt ned. I en videotale søndag kveld sa Zelenskyj at Ukrainas langdistanseangrep mot Moskva viser et tydelig skifte i krigens dynamikk, ifølge Kyiv Independent. Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU bekreftet at operasjonen var rettet mot militærindustriell infrastruktur og et oljeraffineri.

EU og USA møtes på Grønland – uten Danmark

EUs utviklingskommissær Jozef Síkela og USAs utsending Jeff Landry deltar denne uken på konferansen Future Greenland på Grønland, ifølge Euractiv. Danmark er ikke representert på grunn av pågående regjeringsforhandlinger. USA planlegger å åpne et nytt konsulat i Nuuk 21. mai og forhandler samtidig om tre mulige militærbaser på øya. Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen opplyste at han ennå ikke har bestemt seg for om han vil møte Landry.

Europeiske land vedtar ny tolkning av migrantbeskyttelse

Europarådets 46 medlemsland vedtok fredag en politisk erklæring i Chisinau som gir statene større fullmakter til å håndtere irregulær migrasjon, ifølge AP News. Erklæringen åpner blant annet for etablering av retursentre i tredjeland og understreker statenes rett til å kontrollere innreise. Menneskerettighetsorganisasjoner advarer mot at beskyttelsen mot tortur og umenneskelig behandling kan bli svekket. EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner beskrev erklæringen som «et viktig steg».

Kallas: Verken EU eller Russland klare for forhandlinger

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at verken Russland eller Europa er klare til å innlede direkte fredsforhandlinger om krigen i Ukraina, ifølge Sveriges Radio. Hun understreket at sterkere press mot Russland er nødvendig for at president Vladimir Putin skal vurdere å avslutte krigen. – Vi må sette Russland i en posisjon der de ønsker å avslutte krigen, sa Kallas.

EU vil tvinge selskaper til å redusere avhengigheten av Kina

EU-kommisjonen forbereder lovgivning som skal tvinge europeiske selskaper til å kjøpe kritiske komponenter fra minst tre ulike leverandører, med et tak på 30–40 prosent fra én enkelt leverandør, skriver Financial Times. Forslaget skal redusere EUs avhengighet av Kina og retter seg i første omgang mot kjemisk industri og maskinproduksjon. Handelskommissær Maroš Šefčovič planlegger også straffeavgifter på kinesiske kjemikalier og maskiner. Planene ventes presentert senere denne måneden og kan bli godkjent på EU-toppmøtet i slutten av juni.

EU-parlamentet anklages for å beskytte egne medlemmer

EU-parlamentet stemmer tirsdag over om immuniteten til EU-parlamentarikeren Angelika Niebler fra EPP-gruppen skal opprettholdes, ifølge Politico. Den europeiske påtalemyndigheten Eppo og en tysk aktor ønsker å oppheve immuniteten for å etterforske mulig misbruk av EU-midler. Parlamentets rettighetsutvalg stemte 16 mot 3 for å beholde immuniteten. Transparensorganisasjoner advarer om at parlamentet politiserer en viktig rettssikkerhetsmekanisme.

Tsjekkere protesterte mot ny mediefinansiering

Demonstranter i tolv tsjekkiske regioner marsjerte søndag til støtte for landets public service-medier, ifølge Rozhlas. Protestene var rettet mot et lovforslag som vil flytte finansieringen av tsjekkisk TV og radio til statsbudsjettet. Kritikere mener endringen kan åpne for politisk innflytelse. Modeller i Ungarn og Slovakia trekkes frem som advarsler.

Tyskland satser ti milliarder euro på sivilt forsvar

Den tyske regjeringen forbereder et spesialprogram på ti milliarder euro for å styrke sivilt forsvar og beredskap, ifølge DPA. Innenriksminister Alexander Dobrindt opplyste mandag at militær og sivil beredskap skal integreres tettere. Regjeringen planlegger blant annet å anskaffe 1 000 spesialkjøretøy og 110 000 feltsenger innen 2029. Satsingen er en del av Tysklands brede opprustning etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Vox på vippen etter regionalvalg i Andalucía

Det spanske høyrepartiet Vox befestet søndag sin rolle som vippeparti i Andalucía etter at det konservative PP mistet sitt regionale flertall, skriver Financial Times. PP fikk 53 mandater – to færre enn de 55 som kreves for absolutt flertall – mens Vox fikk 15 mandater. Sosialistpartiet gjorde sitt svakeste valg i regionen siden 1982 og endte med 28 mandater. Valgdeltakelsen var på 65 prosent.

Russisk kampanje skaper uro rundt estisk grenseby

En anonym Telegram-kanal som i vår erklærte Narva som selvstendig folkerepublikk fikk stor oppmerksomhet etter at Belgias forsvarssjef feilaktig hevdet at Russland hadde anerkjent republikken, rapporterer SVT. Kreml anklaget EU og NATO for desinformasjon. I grensebyen Narva har 36 prosent av innbyggerne russisk statsborgerskap. I EU og NATO diskuteres nå muligheten for at Russland kan teste forsvarsalliansens samhold gjennom hybride angrep mot de baltiske statene.

Før søndagens valg leder Magyar og hans sentrumskonservative parti Tisza Party regjeringspartiet Fidesz med ti prosentpoeng i Politico Europes sammenstilling av ungarske meningsmålinger.

Meningsmålingsinstituttet Median – ett av få som traff riktig ved valget i 2022 – har lagt frem en prognose som antyder at Tisza kan være på vei mot et superflertall i parlamentet.

Samtidig viser uavhengige målinger gjennomgående ledelse for Tisza, mens regjeringsvennlige institutter fortsatt peker mot seier for Fidesz. Medians prognose bygger dessuten på målinger fra februar og mars – før de siste ukene med avsløringer om den ungarske regjeringens kontakter med Moskva.

EU-s utenrikssjef om Midtøsten: «beskytt sivile og åpne Hormuzstredet»

EU-s utenrikssjef Kaja Kallas sa i en uttalelse torsdag at EU oppfordrer alle parter i Iran-krigen til å respektere våpenhvilen, beskytte sivile og åpne Hormuzstredet. EU krever også at angrepene i Libanon opphører. Unionen skal, ifølge Kallas, bidra til alle diplomatiske initiativ i krigen.

– Alle parter må følge internasjonal humanitærrett og beskytte sivile og sivil infrastruktur, FN-s fredsbevarere og humanitært personell, sa Kallas.

---

ECB-topp: importert energi er en dårlig avtale – sats på egne rene energikilder

EU-s avhengighet av importert energi gjør det vanskeligere å sikre prisstabilitet og utgjør en geopolitisk risiko, mener Frank Elderson, medlem av ECBs direksjon. I et innlegg på bankens nettsider beskriver han hvordan de siste energiprisøkningene har presset offentlige finanser og flyttet kapital ut av EU. Han mener disse ressursene i stor grad går tapt.

I stedet for å satse mer på egne fornybare energikilder bruker EU rundt 400 milliarder euro årlig på å importere fossile brensler. Flere egne energikilder innebærer riktignok startkostnader, men siden sol og vind er gratis, vil det på sikt være en god investering, ifølge Elderson.

Til tross for omfattende satsing på fornybar energi har EUs importavhengighet vært nesten uendret i over to tiår – rundt 57 prosent av energien importeres både før og nå. En årsak er blant annet for få elbiler og varmepumper.

---

Opinion i EU-land: USA større trussel enn Kina

Europeere ser USA som en større trussel enn Kina, og bare 12 prosent anser USA som en nær alliert, ifølge en meningsmåling fra Politico Europe med nær 7 000 deltakere i seks EU-land.

Undersøkelsen viser også at et flertall støtter Europas overgang til fornybar energi, og 40 prosent er villige til midlertidig å betale høyere regninger for å fremskynde omstillingen. Tre av fire ønsker også aldersgrenser for sosiale medier.

---

EU økte importen av russisk gass

EU-landene importerte 17 prosent mer flytende naturgass (LNG) fra russiske Jamal i årets første kvartal sammenlignet med samme periode i 2025, skriver Financial Times.

EU mottok 97 prosent av leveransene fra Jamal – totalt fem millioner tonn til en anslått verdi på 2,88 milliarder euro – delvis som følge av redusert tilgang på qatarisk gass under Midtøsten-konflikten.

Til tross for økningen holder EU fast ved det planlagte forbudet mot import av russisk naturgass fra januar 2027. De europeiske gasslagrene ligger under normale nivåer før sommeren.

---

Splittelse i Nato etter nei til amerikanske baser

En dyp splittelse har oppstått i Nato etter at Frankrike, Spania og Italia har nektet USA å bruke militærbaser i krigen mot Iran, rapporterer Financial Times.

Under et møte onsdag uttrykte president Donald Trump sterk misnøye overfor Natos generalsekretær Mark Rutte. Ifølge flere Nato-diplomater kan dette svekke argumentene for USAs militære tilstedeværelse i Europa og gi Trump et påskudd til å redusere engasjementet.

Tyskland har opplyst at de ikke planlegger å begrense bruken av amerikanske baser.

---

Ny EU-fond foreslås for naturkatastrofer

EU-s finans- og forsikringsmyndigheter foreslår en ny fondsløsning på mellom 10 og 65 milliarder euro for å dekke kostnader ved naturkatastrofer, skriver Financial Times.

Målet er å redusere gapet mellom skadekostnader og hva som dekkes av forsikringer. Ved å samle risiko på EU-nivå kan unionen låne billigere og tilby lån til forsikringsselskaper. Forslaget skal supplere nasjonale ordninger og bidra til stabilitet i møte med økende klimarisiko.

---

Russland erklærer våpenhvile i påsken

Russland kunngjør en midlertidig våpenhvile under den ortodokse påsken 11.–12. april, rapporterer Kyiv Independent.

Beskjeden kom kort tid etter at Moskva tidligere i uken avviste Ukrainas forslag om påskevåpenhvile. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte at «folk trenger en påske uten trusler». Spørsmålet om en varig fredsløsning er fortsatt uavklart.

---

EU vurderer å fryse milliarder til Serbia

EU-kommisjonen vurderer å fryse opptil 1,5 milliarder euro i støtte til Serbia på grunn av demokratisk tilbakegang og landets nære bånd til Russland, rapporterer Politico Europe.

Utvidelseskommissær Marta Kos sier at Kommisjonen undersøker om Serbia fortsatt oppfyller vilkårene for utbetalinger. Venedigkommisjonen ventes å uttale seg om landets omstridte domstolsreformer senere i måneden.

Serbias EU-ambassadør sier han er overbevist om at det ikke vil komme så langt.

---

Bulgaria advarer om valgpåvirkning

Bulgarske myndigheter advarer om en økende desinformasjonskampanje før parlamentsvalget 19. april, rapporterer Novinite.

Fungerende viseutenriksminister Velizar Sjalamanov sier at tidlige tegn tyder på forsøk på å undergrave tilliten til statlige institusjoner. Slike påvirkningskampanjer har tidligere i stor grad vært knyttet til Russland.

Intensiteten ventes å øke i sluttfasen av valgkampen.

 

Ukraina vedtar EU-knyttede skattelover

Ukrainas parlament vedtok tirsdag skattelover knyttet til krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF), rapporterer Reuters. Lovene er også koblet til EUs støttelån, og økonomiminister Oleksij Sobolev opplyste at de tre vedtatte lovene gir rett til rundt 1,3 milliarder euro i finansiering. Ungarn blokkerer fortsatt et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina. Landet trenger 52 milliarder dollar i ekstern støtte i år.

Russisk hackergruppe kaprer rutere globalt

Tyske og amerikanske etterretningstjenester advarer samlet om at den russiske hackergruppen APT28, også kalt Fancy Bear, har infiltrert rutere av merket TP-Link verden over, rapporterer Der Spiegel. Gruppen knyttes til den russiske militære etterretningstjenesten GRU og skal siden minst 2024 ha brukt DNS-kapring for å stjele passord og sensitiv informasjon. Tusenvis av enheter er berørt globalt; i Tyskland er 30 sårbare rutere identifisert så langt.

Stigende drivstoffpriser truer tysk avling

Tyske bønder advarer om at skyhøye dieselpriser som følge av krigen i Iran kan sette årets avling og matforsyning i fare, rapporterer DPA. Lederen for det tyske landbruksforbundet, Joachim Rukwied, oppfordrer regjeringen til å fjerne CO₂-avgiften og midlertidig senke energiskattene.

Ukraina tar initiativet på sørfronten

Ukrainske styrker har siden februar tatt initiativet på sørfronten i Zaporizjzjia og Dnipropetrovsk, rapporterer Kyiv Independent. Ukraina opplyser at de har gjenerobret over 480 kvadratkilometer, og februar var den første måneden siden 2023 der landet tok mer territorium enn det mistet. Fronten preges av en stadig mer dronedominert krig i en bred gråsone, og Russland forbereder nye offensiver før våren.

Oppbremsing i eurosonen – laveste nivå på ni måneder

Veksttakten i eurosonens private sektor bremset kraftig opp i mars som følge av økende kostnader og forstyrrede leverandørkjeder knyttet til krigen i Midtøsten. Det viser tirsdagens innkjøpssjefindeks (PMI) fra S&P Global, rapporterer Reuters. Indeksen falt til 50,7 – det laveste nivået på ni måneder. Samtidig sank samlet etterspørsel for første gang på åtte måneder, og bedriftenes kostnadsinflasjon nådde sitt høyeste nivå på over tre år, noe som skaper bekymring for økonomien fremover.

EU-kommisjonen advarer mot budsjettfare ved energistøtte

EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å holde energisubsidier og skatteletter tidsbegrensede og målrettede for å unngå at energikrisen utvikler seg til en finanskrise, rapporterer Financial Times. Økonomikommissær Valdis Dombrovskis har advart om at for høye utgifter «får alvorlige budsjettkonsekvenser». Europeiske gass- og oljepriser har økt med rundt 60 prosent siden de amerikansk-israelske angrepene mot Iran startet 28. februar.

Tyskland og Italia vil gjenåpne kullkraftverk

Både den tyske og den italienske regjeringen planlegger å reaktivere nedlagte kullkraftverk som følge av energikrisen utløst av krigen i Iran, rapporterer VRT. Italia vil utsette sin planlagte kullutfasing med 13 år til 2038, med en samlet kapasitet på 4,65 gigawatt. Spania har valgt motsatt strategi og halvert strømregningene ved å doble sol- og vindkraft siden 2019.

Fire av ti over 65 i EU opplever god helse

Kun 40 prosent av EU-borgere over 65 år vurderer helsen sin som god eller svært god, ifølge 2024-tall publisert av Eurostat. Det kan sammenlignes med 68,5 prosent for hele befolkningen. Undersøkelsen viser store forskjeller innen EU: andelen er høyest i Irland (62 prosent) og lavest i Litauen (12,5 prosent). I Sverige var andelen 54,6 prosent – lavere enn i Norge og Danmark, men høyere enn i Finland.

Gresk statsminister lover kamp mot «dyp stat» etter støttefusk

Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis har lovet å bekjempe en «dyp stat» etter en voksende skandale knyttet til misbruk av EUs landbruksstøtte, rapporterer The Guardian. I en tale mandag kalte han avsløringene et «vendepunkt». Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) etterforsker 20 politikere i statsministerens parti for svindel på nær 300 millioner euro. Saken, som blant annet omfatter falske søknader om banandyrking på Olympos-fjellet, har ført til ministeravganger. EPPO har også bedt om å få opphevet immuniteten til elleve parlamentsmedlemmer.

EU diskuterer å fjerne veto i utenrikspolitikken

En voksende gruppe EU-land, med Tyskland og Sverige i spissen, presser på for å begrense eller avskaffe nasjonale vetoer i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, rapporterer Politico. Statsminister Ulf Kristersson har uttalt at spørsmålet om kvalifisert flertall i utenrikspolitikken «vil bli tatt opp igjen» blant EUs ledere. Debatten drives frem av at Ungarn gjentatte ganger har blokkert sentrale beslutninger, blant annet et lån på 90 milliarder euro til Ukraina. Frankrike og Belgia er blant landene som motsetter seg endringer av frykt for å miste innflytelse.

Bulgaria arresterer hundrevis før valg

Bulgarske myndigheter har arrestert 183 personer mistenkt for valgfusk før det kommende parlamentsvalget, rapporterer Novinite. Totalt er det registrert 1 042 meldinger om valgbrudd, sammenlignet med 179 i samme periode før valget i 2024.

Ukraina foreslår våpenhvile for energiinfrastruktur

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har foreslått en våpenhvile spesifikt rettet mot angrep på energiinfrastruktur, med USA som mellomledd overfor Russland, rapporterer Kyiv Independent. Russland avviste et lignende forslag om påskevåpenhvile som ble lagt frem 1. april. Amerikanske utsendinger, blant dem Jared Kushner, ventes å besøke Kyiv 12. april.

Slovakia krever at EU opphever energisanksjoner mot Russland

Slovakias statsminister Robert Fico krever at EU fjerner sanksjonene mot russisk olje og gass, rapporterer Reuters. Kravet ble fremmet etter en samtale med Ungarns statsminister Viktor Orbán – de eneste EU-lederne som opprettholder nære forbindelser til Moskva. EU importerte kun én prosent av sin olje fra Russland i fjerde kvartal 2025.

Tyske AfD tar avstand fra Trump

Det tyske ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) oppfordrer sine parlamentsmedlemmer til å redusere besøkene til USA, rapporterer Financial Times. Bakgrunnen er at krigen i Iran er svært upopulær blant tyske velgere, særlig før regionvalg i september i østlige delstater. Partilederne Alice Weidel og Tino Chrupalla fordømte umiddelbart det amerikanske angrepet mot Iran.

Frankrike – ikke Sverige – drev frem EUs kursendring om flaskehalsinntekter

Interne rådsdokumenter viser at Frankrike, snarere enn Sverige, spilte nøkkelrollen da EU ble enige om en mer fleksibel håndtering av flaskehalsinntekter under forrige ukes EU-toppmøte, skriver Energimarknaden. Paris krevde allerede i januar og februar at kommisjonens forslag om øremerking av inntekter til EU-felles prosjekter skulle skrives om, og ønsket å bevare nasjonal kontroll. Statsminister Ulf Kristersson (M) har tilskrevet endringen svenske initiativ, men Sverige og Frankrike førte parallelle kontakter i saken siden i høst. Ministerrådets forhandlinger om elnettspakken fortsetter utover våren.

EU-kommisjonens konkurransekommissær: vil ikke kompromisse med USA

EU-kommisjonens konkurransekommissær Teresa Ribera sa til Politico onsdag at EU ikke vil kompromisse med sine teknologiregler i handelsforhandlinger med USA. Ribera var i USA for å møte toppledere i amerikanske teknologiselskaper og Californias guvernør Gavin Newsom. Den amerikanske regjeringen har truet med å øke tollsatsene mot EU dersom regelverket ikke mykes opp, noe Ribera har sammenlignet med utpressing.

– Ville du latt noen bestemme når du skal lage mat, se på TV eller sette på vaskemaskinen hjemme hos deg? Vi er suverene, og dette handler om respekt, sa Ribera.

Minst 40 prosent av Russlands oljeeksportkapasitet stanset

Minst 40 prosent av Russlands oljeeksportkapasitet – rundt to millioner fat per dag – er stanset som følge av ukrainske droneangrep, en konflikt om Druzhba-ledningen og beslag av tankskip, rapporterer Reuters. Dette er den mest alvorlige forstyrrelsen i russisk oljeflyt i moderne tid, og skjer samtidig som oljeprisen allerede overstiger 100 dollar per fat som følge av krigen i Iran. Blant de rammede eksportpunktene er Østersjøhavnene Primorsk og Ust-Luga samt Svartehavsterminalen Novorossijsk. Russisk olje står for rundt en fjerdedel av landets statsinntekter.

Orbán stanser gass til krigsherjede Ukraina

Ungarns statsminister, høyrepopulisten Viktor Orbán, kunngjorde onsdag at landet gradvis stanser gasstransitten til det krigsrammede Ukraina inntil russiske oljelevaranser via Druzhba-ledningen gjenopptas, rapporterer AP. Ukraina importerte i fjor rundt 45 prosent av sitt gassbehov via Ungarn. Oljeflyten gjennom Druzhba har vært stanset i nesten to måneder etter det ukrainske myndigheter beskriver som russiske droneangrep mot ledningen. Orbán blokkerer fra før et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina og la nylig ned veto mot en ny EU-sanksjonspakke mot Russland.

ECB advarer Ungarn etter beslag av ukrainsk verdiforsendelse

Den europeiske sentralbanken advarer om at Ungarns beslag av en kontantforsendelse på vei til Ukraina kan undergrave tilliten til euroen som internasjonal valuta, skriver Financial Times. Ungarn beslagla i begynnelsen av mars 40 millioner dollar, 35 millioner euro og ni kilo gull – midler som ble transportert under en avtale mellom østerrikske Raiffeisen Bank International og ukrainske statsbanken Oschadbank i tråd med internasjonale tollregler. ECB-sjef Christine Lagarde skal etter planen ta opp saken direkte med myndighetene i Budapest og Brussel.

Tyskland lanserer reformpakke for vekst

Tysklands finansminister Lars Klingbeil presenterte onsdag en reformpakke for å styrke landets økonomi, rapporterer Reuters. Forslagene omfatter skattereform med lettelser for 95 prosent av arbeidstakerne, tak på energiselskapenes ekstraordinære overskudd og en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Klingbeil vil også avskaffe sambeskatning for nygifte par, en ordning som ble avskaffet i Sverige i 1971 og som kritiseres for å holde lavtlønnede partnere tilbake fra arbeidsmarkedet. Reformen legges frem mens Tyskland sliter med svak vekst og høye energipriser.

Tysk regjering vedtar klimaprogram

Tysklands regjering vedtok onsdag et nytt klimaprogram med åtte milliarder euro i ekstra finansiering over fire år, rapporterer Tagesschau. Programmet omfatter utbygging av vindkraft, omstilling av fjernvarmenett og støtte til elektrifisering av industrien. Tyskland har forpliktet seg til å halvere utslippene mellom 2005 og 2030, men i 2024 var reduksjonen på under 23 prosent. Utfallet av Tysklands klimapolitikk vil ha stor betydning for hele EU, ettersom landet er den klart største utslippskilden for klimagasser i unionen.

EU-kommisjonen svikter i kampen mot ulovlig fiske

Til tross for at EU framstår som en global leder i kampen mot ulovlig fiske, gjør unionen lite for å straffeforfølge egne borgere, skriver Follow the Money. Ifølge EU-regler skal medlemslandene etterforske og tiltale borgere som driver ulovlig fiske i tredjeland, men når dette ikke skjer, griper EU-kommisjonen sjelden inn. Kommisjonen skal også rutinemessig avslutte overtredelsessaker knyttet til fiske, uavhengig av om medlemslandene har rettet opp kritikken.

EU har dessuten grepet inn for å redusere bøtenivået når europeiske fartøy bryter fiskeregler i Senegal og Sierra Leone. Ulovlig fiske anslås å omsette for rundt 20 milliarder euro årlig.

Sudan-krigen «nær bristepunkt» – EU-støtte vurderes

Borgerkrigen i Sudan, som har skapt verdens største humanitære krise, er nær et kritisk punkt som kan utløse store flyktningstrømmer i regionen, sa Mohamed Refaat, leder for FNs migrasjonsorganisasjon i Sudan, til Politico. Han sammenlignet situasjonen med borgerkrigen i Syria i 2011, som førte til at rundt én million flyktninger kom til Europa. Torsdag skal FN-organer i Sudan og EU diskutere krigen og mulig EU-støtte for å håndtere situasjonen.

USA knytter sikkerhetsgarantier til ukrainsk tilbaketrekning fra Donbas

USA tilbyr Ukraina sikkerhetsgarantier i bytte mot at ukrainske styrker trekker seg tilbake fra deler av Donbas som fortsatt kontrolleres av Ukraina, sa president Volodymyr Zelenskyj i et intervju med Reuters publisert onsdag. Zelenskyj advarte om at en slik tilbaketrekning vil svekke landets forsvar og true sikkerheten både for Ukraina og Europa. Han opplyste at et dokument om sikkerhetsgarantier var «hundre prosent klart» i januar, men at ytterligere forhandlinger har vært nødvendig etter møter i Miami. Fredsprosessen anses å ha stoppet opp ettersom USAs oppmerksomhet har flyttet seg mot Midtøsten.

Calmfors i FT: Nye argumenter for svensk euro-medlemskap

De økonomiske og politiske argumentene for svensk medlemskap i euroen veier nå tyngre enn tidligere, skriver nasjonaløkonomen Lars Calmfors i en kronikk i Financial Times. Calmfors mener risikoen ved å gi opp egen pengepolitikk er redusert, samtidig som en svak krone er mer problematisk i en mer urolig geopolitisk situasjon. Et medlemskap vil også gi økt politisk innflytelse i EU, ifølge kronikken.

EU: Pornosider svikter i beskyttelsen av unge

EU-kommisjonen mener at pornoplattformene PornHub, Stripchat, XNXX og XVideos bryter loven om digitale tjenester (DSA). I en foreløpig vurdering torsdag konkluderer kommisjonen med at tiltakene for å beskytte mindreårige er utilstrekkelige. Enkel «egenerklæring» av alder via en avkrysningsboks anses ikke som effektivt vern. Dersom plattformene ikke innfører mer robuste alderskontroller, kan de risikere bøter på opptil seks prosent av global omsetning. Vurderingen er del av en formell etterforskning som startet i mai 2025.

EU-kommisjonen taper i retten om plantevernmiddel-dokumenter

EU-domstolens tribunal i Luxembourg slo onsdag fast at EU-kommisjonen feilaktig nektet miljøorganisasjonen ClientEarth innsyn i dokumenter om godkjenningen av plantevernmiddelet cypermetrin, rapporterer Politico. Retten avviste kommisjonens argument om at offentliggjøring ville skade tilliten mellom medlemslandene. Dommen kan øke presset på det såkalte komitésystemet, der kjemikalier godkjennes bak lukkede dører. Kommisjonen kan anke innen to måneder.

EU-kjemikaliebyrået støtter bredt forbud mot PFAS

EU-kjemikaliebyrået ECHA la onsdag frem vurderinger fra sine vitenskapelige komiteer som støtter et EU-omfattende forbud mot produksjon, salg og bruk av PFAS – såkalte «evighetskjemikalier». Risikovurderingskomiteen slår fast at PFAS utgjør økende risiko for helse og miljø, og at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Den samfunnsøkonomiske komiteen støtter et forbud, men understreker behovet for målrettede unntak der alternativer mangler.

EUs miljøkommissær Jessika Roswall arbeider med saken.

– Vi ønsker å fase ut PFAS. Samtidig må regelverket være enkelt og tydelig, slik at både selskaper og forbrukere vet hva som gjelder. Det er også viktig at EU står samlet i denne saken, sa Roswall.

Sverige har sammen med Danmark, Finland, Norge og Nederland tidligere foreslått et slikt forbud.

Storbritannia kan borde russiske oljetankere

Storbritannias regjering ga onsdag landets forsvar fullmakt til å borde russiske oljetankere i britisk farvann, rapporterer The Guardian. Tiltaket er en opptrapping mot den såkalte skyggeflåten som brukes til å eksportere russisk olje og omgå vestlige sanksjoner; over 600 skip er sanksjonert av EU, Storbritannia og USA. Beslutningen gjelder kun fartøy sanksjonert av Storbritannia. Statsminister Keir Starmer reiser torsdag til Helsingfors for et møte i det nordeuropeiske forsvarssamarbeidet JEF, der tiltak mot skyggeflåten står på agendaen.

Ukrainske droner angriper igjen russisk energiinfrastruktur

Ukrainske droner angrep natt til torsdag havnen i Ust-Luga og et oljeraffineri i Kirisji i Russlands Leningrad-region – for andre natt på rad, rapporterer The Kyiv Independent. Over 20 droner ble skutt ned, ifølge regionens guvernør, som bekreftet skader i et industriområde. Flytrafikken ved Pulkovo-flyplassen i St. Petersburg ble midlertidig stanset. Kirisji-raffineriet står for 6,6 prosent av Russlands raffineringskapasitet og stengte sin hovedenhet etter et droneangrep i oktober 2025.

Ungarn må vente på EUs forsvarslån

EU-kommisjonen godkjente onsdag lån fra forsvarsfondet Safe til Tsjekkia (22 milliarder kroner) og Frankrike (162 milliarder kroner), rapporterer TT/GP. Beslutningene skal formelt vedtas av ministerrådet. Av de 19 landene som har søkt, er Ungarn det eneste som ikke har fått svar – noe som kobles til kritikk av landets manglende arbeid mot korrupsjon. Sverige har ikke søkt om slike lån, med henvisning til at landet kan låne billigere i markedet.

Merz tviler på budsjettavtale i EU i 2026

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa onsdag at han ikke er sikker på om forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett kan fullføres i år, rapporterer dpa. Under en spørretime i Forbundsdagen understreket Merz betydningen av regional og lokal fordeling av EU-midler og tok avstand fra økt sentralisering. Neste budsjett skal dekke perioden 2028–2034 med utgifter på rundt to billioner euro. Kommisjonens forslag om å slå sammen fond møter motstand fra flere land.

Lille blir hovedsete for ny EU-tollmyndighet

EU-parlamentet og ministerrådet besluttet onsdag at den nye EU-tollmyndigheten (EUCA) skal legges til Lille i Frankrike. Byen ble valgt på grunn av sin strategiske beliggenhet, erfaring med store varestrømmer og tilbud om å dekke driftskostnader. Omtrent en tredel av alle pakker som kommer inn i EU, passerer via Frankrike. EUCA etableres som del av reformen av EUs tollkodeks, som nå er i sluttfasen av forhandlingene.

Italias turistminister går av etter folkeavstemningsnederlag

Italias turistminister Daniela Santanchè gikk av onsdag etter at statsminister Giorgia Meloni offentlig ba henne trekke seg, rapporterer The Guardian. Santanchè har siden 2023 vært etterforsket for mulig bedrageri og falsk bokføring knyttet til sin virksomhet. Avgangen kommer etter at regjeringen tapte en folkeavstemning om domstolsreformer – det første store politiske nederlaget for Meloni siden hun tiltrådte i oktober 2022.

EUs utenrikssjef reagerer på Ungarns Russland-samtaler

EUs utenrikssjef Kaja Kallas vil ta kontakt med Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó, til tross for hans forsøk på å avfeie kritikken om russiske kontakter. Det kom frem tirsdag under EU-kommisjonens daglige pressebrief.Szijjártó anklages for å ha delt intern EU-informasjon med Russland. Mandag innrømmet han, ifølge Euractiv, at han ofte konsulterer russiske og andre ikke-europeiske motparter fra Russland, Tyrkia, Serbia, USA og Israel før og etter ministerrådsmøter, men avviste kritikken som ubegrunnet.

EU-kommisjonen har tidligere kalt opplysningene bekymringsfulle. En talsperson understreket at medlemslandene har en juridisk plikt til lojalt samarbeid og må unngå handlinger som undergraver unionen, noe som danner grunnlaget for utenrikssjefens samtale.

---

Færre døde på EUs veier i 2025

Antall dødsfall i trafikken i EU gikk ned med tre prosent i 2025 sammenlignet med året før, ifølge EU-kommisjonen. Totalt omkom rundt 19 400 personer. Til tross for nedgangen er de fleste medlemslandene ikke i rute til å halvere antallet døde innen 2030.

Sverige hadde, sammen med Danmark, de sikreste veiene i EU med 20 dødsfall per million innbyggere. Tallene er foreløpige.

---

Frykt for lekkasjer fra tyske AfD skaper uro i Brussel

Det sprer seg økende bekymring i Brussel for at Tysklands høyreekstreme parti AfD lekker sensitiv EU-informasjon til Russland, skriver Politico. Partiets representanter i Forbundsdagen har tilgang til en database med tusenvis av konfidensielle dokumenter, noe en diplomat omtaler som et alvorlig sikkerhetshull.

Bekymringen svekker tilliten mellom EU-landene i sensitive diskusjoner, blant annet om støtten til Ukraina. AfD avviser anklagene som grunnløse.

---

Nederlag for Meloni i avstemning om domstoler

Italias statsminister Giorgia Meloni led et tungt nederlag i mandagens folkeavstemning om en rettsreform. Hele 54 prosent stemte nei i en avstemning som ble sett på som en tillitstest for regjeringen, skriver Politico.

Kritikere advarte mot at reformen ville gi politikere økt makt over domstolene. Resultatet er Melonis første store tilbakeslag, noe som styrker den splittede opposisjonen og ventes å svekke hennes innflytelse i EU. Valgdeltakelsen var uventet høy: 59 prosent.

---

Tyskland krever svar fra Ungarn om spionanklager

Tyskland krever at Ungarn forklarer anklager om å ha lekket sensitiv EU-informasjon til Russland. En talsperson for det tyske utenriksdepartementet sa mandag at opplysningene er «svært, svært alvorlige», ifølge DPA.

Anklagene, omtalt av Washington Post, går ut på at Ungarn i årevis har informert Moskva om interne EU-samtaler. Ungarns utenriksminister har avvist dette på X, men den tyske regjeringen krever tydeligere svar.

– De anklagene som nå ligger på bordet, kan definitivt ikke feies under teppet med et innlegg på X, sa talspersonen.

---

Ukrainas parlament blokkerer Zelenskyjs reformer – lån i fare

En økende konflikt mellom president Volodymyr Zelenskyj og det ukrainske parlamentet kan forsinke reformer knyttet til et lån på 8,1 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU-støtte, rapporterer Financial Times.

Parlamentet har bremset krav som merverdiavgift for småbedrifter og antikorrupsjonstiltak som EU krever som del av Ukrainas medlemskapsprosess.

---

Slovenia først i EU med drivstoffrasjonering

Slovenia har som første EU-land innført rasjonering av drivstoff, rapporterer BBC. Tiltaket begrenser private bilister i landet til kjøp av 50 liter per dag og er en direkte følge av økt «drivstoffturisme» fra naboland med høyere priser.

Til tross for rasjoneringen understreker myndighetene at det ikke er mangel på drivstoff.

---

Russland trapper opp offensiven i Ukraina – «store tap»

Russland har kraftig intensivert sin offensiv i Øst-Ukraina med over 600 angrep mellom 17. og 20. mars. Det opplyste Ukrainas øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj mandag, ifølge Kyiv Independent.

Ifølge Syrskyj har ukrainske styrker stanset offensiven på flere fronter og påført Russland store tap. De hardeste kampene har funnet sted i Pokrovsk-sektoren i Donetsk-regionen, der ukrainske styrker skal ha holdt stand.

---

Russland planlegger dronestasjoner i Belarus

Russland planlegger å etablere fire kontrollstasjoner for langdistanse­droner i Belarus. Det opplyste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mandag, basert på etterretning rapportert av Reuters.

Ifølge Zelenskyj er Ukrainas partnere informert, og et svar på tiltaket er ventet. Belarus har ikke kommentert opplysningene.

---

TotalEnergies dropper vindkraft i USA til fordel for olje og gass

Det franske energiselskapet TotalEnergies skrinlegger to store havvindprosjekter i USA etter en avtale med Trumps administrasjon. Beslutningen ble kunngjort mandag, ifølge belgiske VRT.

Selskapet får nær én milliard dollar i kompensasjon, mot at pengene reinvesteres i amerikansk olje- og gassproduksjon. Dette er del av Trumps politikk for å styrke fossil energi etter mislykkede forsøk på å stanse klimavennlige prosjekter i retten.

---

Ukrainsk droneselskap får første amerikanske investering

Det ukrainske forsvars- og teknologiselskapet Sine Engineering blir det første som mottar investering fra en ny amerikansk-ukrainsk fond, rapporterer Kyiv Independent.

Fonden, som ventes å kunngjøre avtalen denne uken, har sitt utspring i et omstridt forslag om å bytte mineraler mot militær støtte. Sine Engineering utvikler blant annet GPS-uavhengige navigasjonssystemer for droner. Størrelsen på investeringen er ikke kjent.

---

Tysk FDP-ledelse går av etter valgnederlag

Hele ledelsen i Tysklands liberale parti FDP, med leder Christian Dürr i spissen, kunngjorde mandag sin avgang etter svake resultater i to delstatsvalg, ifølge Tagesschau.

Ny ledelse skal velges på partiets landsmøte i mai. Dürr stiller til gjenvalg til tross for intern kritikk. Partiet klarte heller ikke å komme inn i Forbundsdagen i 2025.

---

Ytre høyre støtter presset Orbán

Ytre høyre-ledere i Europa, blant dem Frankrikes Marine Le Pen og Nederlands Geert Wilders, samlet seg mandag i Budapest for å støtte Ungarns statsminister Viktor Orbán.

Samlingen skjer foran parlamentsvalget 12. april, der Orbán ifølge meningsmålinger risikerer å tape makten, skriver The Guardian. Talerne hyllet Orbán for hans motstand mot EU og forsvar av «nasjonal suverenitet».

Også tidligere amerikansk president Donald Trump uttrykte støtte via en videohilsen. Ungarn er det eneste EU-landet som, ifølge det uavhengige forskningsinstituttet Freedom House, klassifiseres som delvis fritt.

 

Frederiksens regjering ventes å gå tilbake i det danske valget

De danske regjeringspartiene med statsminister Mette Frederiksen (S) i spissen ser ut til å tape nærmere 30 mandater i tirsdagens folketingsvalg. Til tross for dette ser Socialdemokratene ut til med margin å bli det største partiet, rapporterer Danmarks Radio. Samtidig ser verken venstre- eller høyreblokken ut til å få flertall i parlamentet, noe som kan gi sentrumspartiene en avgjørende rolle, ifølge Euractiv.

---

Putin pekes ut som drivkraft bak migrasjonen til EU

Vladimir Putin er den største enkeltstående drivkraften bak migrasjonsstrømmene til Europa, sa EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner i et intervju med Financial Times. Brunner viser til Russlands rolle i Syria-krigen, invasjonen av Ukraina og støtten til Iran. Uttalelsen kommer samtidig som EU-land som Italia og Danmark krever strengere grensekontroll for å unngå en ny migrasjonskrise som i 2015. Ifølge Brunner er unionen nå bedre forberedt og har bedre kontroll over hvem som reiser inn i EU.

---

Hårfin liberal seier i Slovenia

Statsminister Robert Golob sitt liberale parti har erklært seier etter søndagens jevne parlamentsvalg i Slovenia. Med nesten alle stemmer opptalt leder Frihetsbevegelsen (GS) med 28,62 prosent mot 27,95 prosent for utfordreren Janez Janšas nasjonalkonservative SDS. Janša er en nær alliert av Ungarns statsminister Viktor Orbán. Det jevne resultatet ventes å gjøre det vanskelig å danne en stabil regjering.

---

Foreløpig valgresultat – slovenske parlamentsvalg | 22. mars 2026

Søylene viser de sju partiene eller koalisjonene som kom inn i parlamentet. Med 99,85 prosent av stemmene opptalt.
Valgdeltakelsen var 69,3 prosent.

• GS (sosialliberale): 28,62 %
• SDS (nasjonalkonservative): 27,95 %
• NSi, SLS, Fokus (kristendemokratiske, konservative, bygdeparti): 9,29 %
• SD (sosialdemokratiske): 6,7 %
• DEM (liberalkonservative): 6,7 %
• Levica, Vesna (sosialistiske, grønne): 5,58 %
• Resni.ca (populistiske, anti-etablissement, euroskeptiske): 5,53 %

Kilde: Slovensk valgmyndighet / Europaportalen

---

Blandet resultat for fransk ytre høyre

Marine Le Pens høyreradikale parti Nasjonal samling fikk et blandet resultat i søndagens lokalvalg i Frankrike. Partiet vant mindre byer, men tapte i viktige byer som Marseille og Toulon, rapporterer Financial Times. Analytikere mener partiet styrker sitt lokale fotfeste før presidentvalget i 2027, men at en «republikansk front» fortsatt stopper dem i storbyene. En alliert av partiet vant likevel borgermesterposten i Nice.

---

Massedemonstrasjon i Praha mot regjeringen

Titusenvis av mennesker demonstrerte i Praha lørdag mot statsminister Andrej Babišs regjering, rapporterer TT / Göteborgs-Posten. Ifølge arrangørene deltok opptil 200 000 personer. Kritikken gjelder både trusler mot demokratiet og regjeringens nei til EU-støtte til Ukraina – en linje den deler med Ungarn og Slovakia. Protesten følger etter en beslutning om at Babiš beholder sin immunitet i en etterforskning om misbruk av EU-midler.

---

Ny svensk støtte til Ukraina på 240 millioner

Sveriges regjering kunngjorde søndag en ny støttepakke til Ukraina på 240 millioner kroner for 2026. Mesteparten, 150 millioner, går til Ukrainsk Røde Kors. Resten skal gå til barn i frontnære områder og finansiere blant annet skolemat og psykososial støtte. Regjeringen beskriver støtten som en investering i Ukrainas fremtidige generasjoner og motstandskraft.

---

USA og Ukraina i samtaler om sikkerhetsrammeverk

USA og Ukraina har i helgen hatt samtaler i Florida om å få slutt på Russlands krig, rapporterer TT / Expressen. USAs utsending Steve Witkoff sier samtalene blant annet har handlet om å definere et sikkerhetsrammeverk for Ukraina.

– Russlands krig mot Ukraina må også få en slutt, sa president Volodymyr Zelenskyj søndag kveld, med henvisning til at USAs oppmerksomhet nå delvis er rettet mot Iran.

Trepartsforhandlinger med Russland har stått fast de siste ukene. Detaljene fra møtet i Florida ventes å bli diskutert når den ukrainske delegasjonen er tilbake i Kyiv.

---

Polen må anerkjenne likekjønnede EU-ekteskap

Polens øverste forvaltningsdomstol slo fredag fast at likekjønnede ekteskap inngått i andre EU-land må anerkjennes juridisk, skriver QX. Dommen følger av en tidligere avgjørelse i EU-domstolen og viser til prinsippet om fri bevegelighet. Avgjørelsen kan gi par rettigheter knyttet til blant annet arv og trygdeytelser. Interesseorganisasjoner understreker imidlertid at gjennomføringen i praksis blir avgjørende.

---

Starmer forbereder lov for EU-regler

Den britiske statsministeren Keir Starmers regjering forbereder lovgivning for raskt å innføre EU-regler i britisk lov, skriver Financial Times. Målet er å koble Storbritannia tettere til EUs indre marked sektor for sektor, med landbruk som startpunkt. Forslaget, som ventes i mai, bryter med en sentral brexitlinje og møter sterk kritikk.

– Dette er ikke tilpasning, det er underordning, sa tidligere brexitminister David Frost.

---

CDU på vei mot seier i tysk delstat

Kristeligdemokratene (CDU) ser ut til å bryte sosialdemokratenes (SPD) 35 år lange styre i delstaten Rheinland-Pfalz. Ifølge valgdagsmålinger fra søndag ble CDU største parti med 30,5 prosent, skriver VRT. Resultatet er et tilbakeslag for SPD, som er regjeringspartner med forbundskansler Friedrich Merz på nasjonalt nivå. Ytre høyre-partiet AfD mer enn doblet oppslutningen til 20 prosent, trolig partiets beste resultat i en vesttysk delstat noensinne. Liberale FDP faller ut av parlamentet.

---

EU-kommisjonen: Senk nivået på gasslagre

EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å senke målene for gasslagre for å dempe de kraftige energiprisene. I et brev til energiministrene fredag foreslås det å redusere målet fra 90 til 80 prosent fyllingsgrad, skriver Financial Times. Målet er å unngå en prisdrivende konkurranse om å fylle lagrene. Bakgrunnen er krigen i Iran, som har ført til kraftig økte gasspriser etter forstyrrelser i leveranser gjennom Hormuzstredet. Forslaget anses likevel som risikabelt fordi enkelte land har svært lave lagre før neste vinter.

Regjeringens klimapolitikk får stryk igjen – «har svekket mulighetene»

Regjeringens politikk har vært utilstrekkelig for å nå klimamålene. Det konstaterer det statlige Klimapolitiske rådet i en ny rapport. Rådet, som ifølge regjeringens instruks skal evaluere regjeringens klimapolitikk, konstaterer som i 2024 og 2025 at «regjeringens samlede politikk ikke er tilstrekkelig for å nå klimamålene» og at politikken «har svekket mulighetene for å nå klimamålene». Beslutninger som «redusert innblandingskrav og lavere avgifter på bensin og diesel» pekes ut som årsaker. Samtidig får regjeringen ros for å ha forsvart EUs klimapolitikk internasjonalt, men kritiseres for å ha mistet sin lederrolle ved ikke å oppfylle egne forpliktelser. For at Sverige skal nå sine egne og EUs klimamål foreslår rådet ti tiltak, blant annet tydeligere lederskap og stabile og langsiktige rammevilkår for industriens omstilling.

---

EUs skoger vokser stadig mer – ikke minst i Sverige

I 23 av EUs medlemsland vokste skogen mer enn det som ble hogd i 2023. Det viser ny statistikk fra Eurostat fredag. Overskuddet ses som et mål på bærekraftig skogbruk. Sverige hadde den nest største netto tilveksten med 26,4 millioner kubikkmeter, kun overgått av Romania. Statistikken ble publisert i forbindelse med Den internasjonale skogdagen.

---

Tsjekkia planlegger kontroversiell «agentlov»

Tsjekkias regjering har lagt fram et lovforslag som krever at personer og organisasjoner med utenlandsk finansiering eller tilknytning registrerer seg, skriver Euractiv. Forslaget, som ble presentert i forrige uke, har møtt kraftig kritikk fra opposisjon og akademia. Kritikere mener loven ligner Russlands undertrykkende modell og kan bidra til å kneble sivilsamfunnet gjennom sin brede definisjon. Regjeringen avviser kritikken og hevder at formålet er økt åpenhet, med amerikansk lovgivning som forbilde.

---

Spionskandale ryster slovensk valg

Det israelske etterretningsselskapet Black Cube anklages for å ha forsøkt å påvirke parlamentsvalget i Slovenia, skriver Politico. Ifølge slovenske myndigheter skal selskapet ha drevet skjult overvåking for å skade statsminister Robert Golobs regjering. Lekkede opptak om påstått korrupsjon er publisert dager før valget på søndag, der Golob utfordres av høyrepopulisten Janez Janša. Janša har innrømmet et møte med en representant for selskapet, men avviser enhver deltakelse i en sammensvergelse.

---

Statsministeren om EU-landenes vetorett: «en uholdbar situasjon»

Etter Ungarns fortsatte blokkering av lånet på 90 milliarder euro til Ukraina under torsdagens EU-toppmøte, sa Ulf Kristersson (M) at diskusjonen om å innføre kvalifisert flertall ved beslutninger kan bli aktuell.

– Det er en uholdbar situasjon når ett land kan blokkere alt. Diskusjonen om kvalifisert flertall vil komme i gang igjen. Traktaten er ikke skrevet for at ett land skal kunne blokkere på denne måten, sa han.

Ved såkalt kvalifisert flertall kreves ikke enstemmighet, men at 55 prosent av medlemslandene, som representerer 65 prosent av EUs befolkning, er tilstrekkelig for å fatte vedtak.

---

Sveits stanser våpeneksport til USA

Sveits stanser tildelingen av nye lisenser for våpeneksport til USA med henvisning til landets nøytralitet, skriver Reuters. Beslutningen fredag er en direkte følge av USAs rolle i krigen mot Iran. Ifølge regjeringen kan eksport til land som er involvert i konflikten ikke godkjennes. Ingen nye lisenser er gitt siden angrepene mot Iran 28. februar. Sveits har også nylig nektet amerikanske militærfly å bruke landets luftrom.

---

Historisk skifte i EUs bilhandel med Kina – EU taper

For første gang overstiger verdien av EUs import av biler og bildeler fra Kina verdien av eksporten til landet. Det viser en analyse fra konsulentselskapet EY, rapportert av det tyske nyhetsbyrået DPA. I fjor falt EUs eksportverdi til 16 milliarder euro, mens importen økte til 22 milliarder euro, noe som skapte et handelsunderskudd. Ifølge EY vil konkurransen bli enda hardere i 2026 og øke presset på Europas bilindustri.

---

Frankrike stanset mistenkt skyggefartøy

Den franske marinen bordet fredag en oljetanker i Middelhavet som mistenkes å være en del av Russlands «skyggeflåte», rapporterer AP. Disse fartøyene brukes for å omgå internasjonale sanksjoner. Tankeren, som kom fra Russland, seilte under falskt flagg og er tatt til Marseille for etterforskning. President Emmanuel Macron kaller fartøyene «krigsprofitører» som finansierer Russlands krig.

– Vi vil ikke tillate dette, sa han.

---

Opplysninger: Danmark forberedte seg på å forsvare seg mot amerikanske angrep

I januar forberedte Danmark seg på et mulig amerikansk angrep mot Grønland og fløy dit blodforsyninger samt utstyr for å kunne sprenge rullebaner på øya, rapporterer Danmarks Radio. Sentrale kilder i Danmark og Europa forteller nå for første gang hva som skjedde under de mest kritiske dagene da Donald Trump truet med å ta Grønland «på den harde måten».

– Med Grønlandskrisen innså Europa én gang for alle at vi må kunne ta hånd om vår egen sikkerhet, sier en høytstående fransk tjenestemann.

---

FN ber EU: Skap en bedre verdensorden

Under torsdagens EU-toppmøte krevde FNs generalsekretær António Guterres at USA og Israel stanser krigen mot Iran, som «risikerer å komme ut av kontroll», samt at Iran slutter å angripe sine naboland og åpner Hormuzstredet.

Han håper EU skal spille en sentral rolle i å skape en verdensorden basert på rettsstat, med mer rettferdighet, klimaarbeid og økt kontroll over teknologisk utvikling.

– Det er på tide at lovens makt seirer, ikke maktens lov. Det er på tide at diplomati seirer over krig, sa Guterres.

---

Europeiske land vil bidra til «sikker passasje» i Hormuz

Flere europeiske land opplyser i en felles uttalelse med Japan at de er klare til å bidra til forsøk på å åpne Hormuzstredet, rapporterer TT/GP.

«Vi uttrykker vår vilje til å bidra til passende initiativer for å sikre trygg passasje gjennom stredet», heter det i uttalelsen fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland og Japan.

---

EU-kommissær avviser svensk eurokritikk

I et intervju med Direkt/Tidningen Näringslivet slår EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis tilbake mot svensk eurokritikk. Påstanden om at skattebetalernes penger sendes til kriserammede euroland er ikke korrekt, siden det dreier seg om lån, sier Dombrovskis. Han mener et medlemskap i stedet vil styrke Sveriges motstandskraft og vekst, samt gi økt geopolitisk innflytelse. Et medlemskap innebærer heller ikke mer makt til Brussel, ettersom alle EU-land allerede følger de samme reglene for økonomisk styring.

---

Russisk kampfly krenket estisk luftrom

Et russisk kampfly av typen SU-30 krenket onsdag Estlands luftrom i omtrent ett minutt. Det er årets første krenkelse og skjedde nær øya Vaindloo i Finskebukta, rapporterer Reuters. Italienske enheter i NATOs luftovervåking reagerte på hendelsen. Estland har kalt inn en russisk diplomat i protest.

– Det var ingen trussel mot Estlands sikkerhet, sa utenriksminister Margus Tsahkna torsdag.

---

Sverige utreder forsvarskontor i Ukraina

Regjeringen har gitt Försvarets materielverk (FMV) i oppdrag å utrede muligheten for å åpne et forsvarsindustrikontor i Ukraina, skriver Publikt. Hensikten er å styrke forsyningskjeder for materiell og fremme samarbeid mellom landenes forsvarsindustrier. FMV får også i oppdrag å utstede referansebrev til svenske selskaper for å lette samarbeidet.

---

EU-utvalg godkjente betinget amerikansk tollavtale

Med stort flertall, 29 mot 9, vedtok Europaparlamentets handelsutvalg torsdag et forslag til avtale om toll og handel med USA fra i fjor sommer. Konkret innføres nulltoll i EU på amerikanske industri- og landbruksvarer, mens EU-varer må betale 15 prosent toll i USA. På initiativ fra Jörgen Warborn (M) er vedtaket gjort betinget gjennom en såkalt soloppgangsklausul, som innebærer at avtalen ikke kan tre i kraft før USA har bekreftet at de nye tollene ikke overstiger 15 prosent etter en domstolsavgjørelse. Neste uke ventes hele parlamentet å ta stilling, før forhandlinger med medlemslandene sluttføres.

– Jeg ønsker velkommen at handelsutvalget nå har godkjent tollavtalen med USA. Det er et viktig steg for å skape forutsigbarhet for svenske og europeiske selskaper. EPP ser frem til å vedta avtalen i plenum 26. mars, slik at forhandlingene kan fullføres og spenningene med USA reduseres, sa Jörgen Warborn til Europaportalen.

Fag og arbeidsgivere slår alarm om EUs økonomi

EUs arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelse uttrykte dyp bekymring for den økonomiske situasjonen under det sosiale toppmøtet i Brussel onsdag. Begge parter etterlyste tiltak for å tiltrekke investeringer. De private arbeidsgiverne, med svensken Fredrik Persson i spissen, etterlyste lavere energikostnader og mindre regelverk. Fagbevegelsen krevde økte offentlige investeringer og en strategi for å sikre kvalitetsjobber i unionen. Møtet handlet om behovet for å styrke EUs konkurransekraft og redusere strategiske avhengigheter.

---

Ny statistikk: EU importerte 57 prosent av sin energi

EUs avhengighet av importert energi lå på 57 prosent i 2024, uendret sammenlignet med 2004. Det viser ny statistikk fra Eurostat. Oljeprodukter, hovedsakelig fra USA, sto for den største delen av importen, etterfulgt av naturgass fra blant annet Norge. Sverige har med 27 prosent det nest laveste importnivået i unionen, kun slått av Estland (5 prosent). I motsatt ende ligger Malta, som importerer 98 prosent av sin energi.

---

EU fordømmer Irans henrettelse av svensk borger

EUs utenrikssjef Kaja Kallas fordømmer Irans henrettelse av en svensk borger. Handlingen beskrives som brutal og meningsløs i en uttalelse onsdag. Hun krever stans i alle henrettelser og kritiserer den økende bruken av dødsstraff som uakseptabel. EU uttrykker full solidaritet med Sverige. Den svenske borgeren hadde vært fengslet siden juni 2025.

---

Ny statsminister: Nederland vil ta en aktiv rolle i EU

Nederlandenes nye liberale statsminister Rob Jetten sier at landet er klart til å ta en mer sentral og aktiv rolle i EU, sier han i et intervju med Financial Times. Jetten, som deltar på sitt første EU-toppmøte, ønsker at Nederland skal fungere som brobygger. Han er også villig til å gå foran i mindre grupper av land for å drive frem reformer innen blant annet forsvar og kapitalmarkeder.

---

Sør-Europa krever akutt EU-innsats mot drivende gasstanker

Fem EU-land i Sør-Europa krever en akutt innsats for en skadet russisk tankbåt som driver i Middelhavet, rapporterer AP. I et brev bekreftet onsdag advarer Italia, Spania, Malta, Hellas og Kypros om en «overhengende og alvorlig risiko» for en miljøkatastrofe. Fartøyet, som er lastet med flytende naturgass, er ubemannet og inngår i Russlands såkalte skyggeflåte. Landene ønsker at EUs sivilbeskyttelsesmekanisme aktiveres.

---

Russland vil beskytte skyggeflåten med væpnede patruljer

Russland vurderer å sette inn væpnede marinepatruljer for å beskytte sin «skyggeflåte» av oljetankere. Det opplyste president Putins rådgiver Nikolaj Patrusjev i et intervju onsdag, rapporterer Financial Times. Tiltaket er et svar på mistenkte ukrainske angrep på fartøyene som brukes til å omgå vestlige sanksjoner. Ifølge Patrusjev kan skipene også bli utstyrt med egne forsvarssystemer. Han signaliserte samtidig at Russland vil satse på en nasjonal flåte under eget flagg for å redusere avhengigheten av tredjeland.

---

Miljøorganisasjoner klager på EU-kommisjonens landbrukspolitikk

Et nettverk av miljøorganisasjoner, EEB, har klaget EU-kommisjonen inn for Den europeiske ombudsmannen for håndteringen av forslaget til ny landbrukspolitikk (CAP) for 2028–2034. EEB mener kommisjonen har brutt sine egne regler ved å unnlate konsekvensutredning, klimavurdering og offentlig høring. Organisasjonen mener dette har blitt standard praksis for EUs største budsjettpost og advarer mot manglende åpenhet.

---

ECB holder rentene uendret

Den europeiske sentralbanken (ECB) holder styringsrentene uendret på grunn av den store usikkerheten krigen i Midtøsten skaper for økonomien. Det opplyste banken torsdag. Konflikten ventes å øke inflasjonen gjennom høyere energipriser og samtidig dempe veksten. ECB har derfor justert opp inflasjonsprognosen for 2026 til 2,6 prosent, mens vekstprognosen er nedjustert til 0,9 prosent.

---

Costa: EU må snakke med Russland, men ikke nå

EU må på sikt føre dialog med Russland om fred og sikkerhet, men tiden er ikke moden ennå. Det sa EU-rådets president António Costa i et intervju tirsdag, rapporterer TT/Aftonbladet.

---

EU-avstemning om USA-avtale torsdag

Europaparlamentets handelsutvalg skal torsdag stemme over å godkjenne fjorårets tollavtale med USA. Beskjeden kom tirsdag, rapporterer TT/TV4. Et forslag fra den svenske representanten Jörgen Warborn (M) innebærer at EU godkjenner avtalen, men at den bare trer i kraft dersom visse vilkår oppfylles. Dersom utvalget sier ja, ventes hele parlamentet å ta stilling neste uke.

---

Krisemøte om Europas fremtidige kampfly

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz diskuterer det kriserammede kampflyprosjektet FCAS onsdag, rapporterer Reuters. Prosjektet, verdt 100 milliarder euro, er et fransk-tysk-spansk samarbeid om å utvikle et nytt kampfly innen 2040. Uenighet mellom franske Dassault og Airbus har brakt prosjektet nær kollaps. Ved en eventuell kollaps pekes Sverige og Saab Gripen på som mulig ny partner.

---

Gravide får stemme via fullmektig i EU-parlamentet

EUs medlemsland har gitt grønt lys for at gravide og nybakte EU-parlamentarikere kan stemme via fullmektig. Beslutningen ble tatt på et ministermøte i Brussel tirsdag. Ordningen, som trer i kraft i 2026, gir rett til å utpeke en representant tre måneder før og opptil seks måneder etter fødsel. Sverige støttet reformen, men mener den ikke går langt nok. EU-minister Jessica Rosencrantz (M) mener også fedre og partnere bør omfattes.

---

Fremgang for Montenegro i EU-forhandlinger

Montenegro har midlertidig avsluttet enda et forhandlingskapittel, det som gjelder transeuropeiske nettverk. Dermed har landet lukket 14 av totalt 33 kapitler i sine medlemskapsforhandlinger med EU. Utviklingen ses som et tegn på «sterk fremdrift» for Montenegro, som regnes som en av de ledende kandidatene i utvidelsesprosessen.

---

EU utsetter strengere kapitalkrav for banker

EU-kommisjonen planlegger å utsette nye, strengere kapitalkrav for bankers handel med verdipapirer, rapporterer Financial Times. Beslutningen, som ventes etter påske, skal beskytte europeiske bankers konkurranseevne etter at USA har lettet på sine regler. Utsettelsen kan vare i opptil tre år. Reglene er en del av Basel III-rammeverket som ble innført etter finanskrisen i 2008. Kritikere advarer:

– Markedsrisikoen har ikke forsvunnet. Det som har bleknet, er minnet om hvorfor beskyttelsestiltakene ble innført, sa Julia Symon i Finance Watch.

---

Russisk hemmelig gruppe skal planlegge attentater i Europa

En hemmelig russisk eliteenhet, kalt «Center 795», skal ha fått i oppdrag å drepe og kidnappe russiske opposisjonelle i Europa, rapporterer Sveriges Radio. En russisk mann, etterlyst av Interpol, ble arrestert på flyplassen i Bogotá, mistenkt for å ha bestilt drap på to kjente dissidenter. Operasjonen skal ha blitt avslørt etter at de involverte kommuniserte via oversettelsestjenesten Google Translate.

Trio lanserer ny forsvarsfond

Storbritannia, Nederland og Finland lanserer en ny fond for felles forsvarsinnkjøp, skriver Financial Times tirsdag. Formålet er å senke kostnader gjennom storskala bestillinger i Europas pågående opprustning. Modellen skal også kunne tiltrekke privat kapital for å finansiere innkjøp av blant annet stridsvogner og ammunisjon. Initiativet, som er i en tidlig fase, er åpent for flere NATO-partnere.

EU lover å bidra til å reparere ukrainsk oljerørledning

EU har tilbudt Ukraina teknisk og finansiell støtte for å reparere Druzhba-ledningen etter russiske angrep 27. januar som stanset oljeflyten til Ungarn og Slovakia. Det fremgår av en felles uttalelse fra EU-kommisjonen og Det europeiske råd. Ukraina har akseptert tilbudet. EU arbeider også med alternative leveranseruter for ikke-russisk olje for å sikre energiforsyningen i Sentral- og Øst-Europa. Ungarn har blokkert en allerede avtalt EU-støtte til Ukraina på 90 milliarder euro med henvisning til den skadde Druzhba-ledningen som forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje.

Svensk forslag: Pappapermisjon for EU-parlamentarikere

I forkant av tirsdagens møte i Brussel med EU-ministrene har Sverige foreslått å utvide et vedtak fra Europaparlamentet om at kvinnelige EU-politikere skal kunne stemme ved fullmakt kort før og etter fødsel. Sverige ønsker at ordningen også skal gjelde begge foreldre.

– [Vedtaket] er et skritt på veien, men vi skulle gjerne sett at det kunne gått lenger, sa EU-minister Jessica Rosencrantz (M) på vei inn i møtet.

Merz kritiserer EPP-samarbeid med ytre høyre

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kritiserte mandag at hans egen konservative EPP-gruppe har hatt chattegrupper og møter med ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland om et migrasjonsforslag, rapporterer ZDF. Han sa at han forventer at dette stanses, og at den tyske EPP-lederen Manfred Weber har ansvaret. Også Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa at alt samarbeid med AfD bør unngås. Manfred Weber hevdet på sin side at han ikke kjente til chattegruppene.

Rekordmange migranter savnes – myndigheter tause

Starten på 2026 er den dødeligste noensinne for migranter i Middelhavet, med 682 bekreftet savnede. Samtidig holder myndigheter i Italia, Tunisia og Malta systematisk tilbake informasjon om forlis og redningsaksjoner, rapporterer AP. Stillheten skaper såkalte «usynlige forlis», noe som gjør at det reelle dødstallet antas å være langt høyere. Ifølge en ekspert er dette en bevisst taushetsstrategi fra landenes side.

Polsk regjering omgår presidentveto for droner med EU-midler

Polens regjering planlegger å bruke EU-lån for å bygge opp et droneforsvar, til tross for at president Karol Nawrocki har lagt ned veto. Det rapporterer Financial Times. Ifølge en polsk tjenestemann skal pengene kanaliseres via et militært fond som ikke krever presidentens godkjenning. Tiltaket er det siste i en dyp politisk konflikt mellom statsminister Donald Tusks EU-vennlige regjering og den nasjonalkonservative opposisjonen som presidenten tilhører.

Spania advarer mot pause i kvotehandel – «en stor feil»

Spania avviser kraftig forslag om å sette EU-systemet for handel med utslippskvoter (ETS) på pause for å dempe høye energipriser, skriver Financial Times. Forrige uke stilte de skandinaviske landene seg bak Spanias linje, mens Italia presser på for en pause. Å endre et fungerende system i krisetider vil være «en stor feil», sa Spanias energiminister Sara Aagesen Muñoz. Spørsmålet ventes opp på EU-ledernes toppmøte torsdag.

I en tale til Europaparlamentet i forrige uke forsvarte EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen kvotesystemet og pekte på fordelene og økt energi-uavhengighet.

– Uten kvotesystemet ville vi nå brukt 100 milliarder kubikkmeter mer gass – noe som ville gjort oss mer sårbare og mer avhengige. Derfor trenger vi kvotesystemet, sa von der Leyen.

Ifølge EU-revisorene er gassforbruket i EU på vei ned og anslås å være rundt 300 milliarder kubikkmeter i 2030.

EU bevilger 458 millioner euro til kriserammet Midtøsten

EU-kommisjonen gir 458 millioner euro i humanitær bistand for 2026 til Palestina, Libanon, Syria, Jordan og Egypt. Syria, hvor 16,5 millioner mennesker trenger hjelp etter regimets fall i 2024, får den største andelen. Midlene skal gå til mat, helsehjelp og beskyttelse.

Sammenbrudd om midlertidig «chat control»

EU-parlamentet og Ministerrådet har kjørt fast i forhandlingene om en forlengelse av midlertidige regler mot overgrepsmateriale mot barn på nett. Sammenbruddet mandag, som TT/GP omtaler, betyr at dagens regler kan utløpe fra starten av april. Reglene er en midlertidig løsning i påvente av et mer permanent og omstridt forslag som kritikere omtaler som «chat control».

Sverige leder ny NATO-styrke i Finland fra juli

Sverige skal lede den multinasjonale NATO-styrken FLF Finland, som blir operativ allerede i juli, ifølge Sveriges Radio. Det opplyste forsvarsminister Pål Jonson mandag under et besøk i finske Rovaniemi, der militærøvelsen Cold Response pågår. Den svenske styrken består av 600 soldater og har base ved I 19 i Boden.

 

L og SD vil ha folkeavstemning om euroen i 2030

Liberalerna og Sverigedemokraterna har blitt enige om en felles avtale om fortsatt samarbeid foran neste mandatperiode i Riksdagen. Her inngår blant annet at den «ambisiøse klimapolitikken fortsetter», «å fortsette å fordype Sveriges samarbeid innen EU» og «støtte Ukrainas forsvarskrig og gjenoppbygging så lenge det trengs». Det finnes også en formulering om at «Sveriges demokratiske institusjoner må stå sterke i en tid der autoritære krefter utfordrer Europas demokratier».

De to partiene er også enige om at Sverige skal holde en ny folkeavstemning om innføring av euro på valgdagen i 2030.

---

Lystgass fra lastebiler nytt problem for Sveriges klimamål

Tidligere ukjente utslipp av lystgass fra tunge lastebilers avgassrensing er langt høyere enn beregnet, noe som truer Sveriges muligheter til å nå EUs bindende klimamål. Det rapporterer Dagens Nyheter.

Ifølge Trafikverkets nye tall har utslippene vært undervurdert med over to millioner tonn siden 2020. Oppdagelsen reduserer Sveriges handlingsrom for å nå EU-målet innen ansvarsfordelingssystemet (ESR) fram mot 2030, der regjeringens klimapolitikk allerede har økt utslippene av klimagasser i strid med EUs mål om utslippskutt.

---

Energiministeren om EU-kritikk mot Sverige: – Vi kommer til å rydde opp

EU-kommisjonen kritiserte i forrige uke Sverige sammen med 18 andre land for ikke å ha levert et utkast til en nasjonal renoveringsplan for å gjøre bygninger mer energieffektive.

Energiminister Ebba Busch (KD) sa mandag at tidsrammene for enkelte EU-beslutninger er for stramme, men at Sverige vil rette opp kritikken. Det er imidlertid nesten to år siden beslutningen om renoveringsplaner ble vedtatt.

– Vi kommer til å rydde opp, sa hun til Europaportalen.

EU-kommisjonen krever at Sverige og de andre landene leverer et utkast innen to måneder.

---

Sveriges energiultimatum til EU: – Forbereder dramatiske tiltak

Før mandagens energimøte i Brussel sa energiminister Ebba Busch (KD) at hun er sterkt kritisk til EU-kommisjonens forslag om at en fjerdedel av flaskehalsinntektene skal brukes til å bygge ut og redusere trengselen i EUs strømnett.

Flaskehalsinntekter oppstår når overføringslinjer er fullt belastet, noe som skaper store prisforskjeller mellom strømområder. Overskuddet tilfaller systemoperatøren og skal brukes til å bygge ny kapasitet.

Ebba Busch sa at hun vil vurdere både fornyelse av eksisterende kabler til andre land og muligheten for å innføre et totalt stopp for nye kabler til andre medlemsland dersom forslaget vedtas.

– Sverige forbereder ganske dramatiske tiltak dersom vi ikke blir hørt i dag. Det vil merkes i Den europeiske unions energisystem, sa hun.

---

Russisk kampanje skal sikre Orbáns makt

Russland har lansert en skjult desinformasjonskampanje for å hjelpe statsminister Viktor Orbán til gjenvalg i Ungarn, rapporterer Financial Times.

Ifølge planen, som er utarbeidet av et sanksjonert russisk konsulentselskap, skal Orbán fremstilles som en sterk leder mens rivalen Péter Magyar skal beskrives som en «marionett for Brussel». Innholdet produseres i Russland, men spres via ungarske aktører for å skjule opphavet.

Både Ungarns og Russlands regjeringer avviser opplysningene.

En talsperson for EU-kommisjonen opplyste mandag at en mekanisme i Digital Services Act (DSA) er aktivert. Den gjør det mulig for store plattformer som Meta og TikTok, sammen med faktasjekkere og sivilsamfunnsorganisasjoner, å granske påstander og merke mulig utenlandsk påvirkning i det ungarske valget.

---

Kraftmåling i Budapest før det ungarske valget

Over hundre tusen mennesker deltok søndag i rivaliserende demonstrasjoner i Budapest, rapporterer TT/TV4.

Før valget 12. april fremstiller statsminister Viktor Orbán utfordreren Péter Magyar som en marionett for Brussel. Magyar, hvis Tisza-parti fortsatt leder på meningsmålingene, anklager på sin side Orbán for å invitere russisk innflytelse.

---

EU forenkler statsstøtte til grønn transport

EU-kommisjonen har vedtatt nye regler som gjør det enklere og raskere for medlemsland å gi statsstøtte til jernbane og transport på indre vannveier.

Beslutningen, som ble tatt mandag, skal bidra til å flytte transport fra vei til mer bærekraftige alternativer. Et nytt gruppeunntak gjør det mulig å gi mange typer støtte uten forhåndsgodkjenning fra EU-kommisjonen.

Reglene erstatter et rammeverk fra 2008 og trer i kraft 30. mars 2026.

---

Belgias statsminister vil ha avtale med Russland

Belgias statsminister Bart De Wever, leder for det flamske nasjonalkonservative partiet N-VA, mener EU må forhandle med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina.

I et intervju med L’Echo sier han at Europa er den store taperen i konflikten, mens USA og Kina tjener på den. Han tar til orde for en frysning av konflikten, militær opprustning ved grensen og normaliserte relasjoner for å sikre billig energi.

– I enerom sier europeiske ledere til meg at jeg har rett, men ingen tør si det høyt, sa De Wever.

---

Trump advarer Nato i Iran-konflikten

USAs president Donald Trump advarer om at Nato kan gå en dyster fremtid i møte dersom allierte ikke bidrar til å åpne Hormuzstredet.

Det sa han i et intervju med Financial Times. Trump krever særlig at europeiske land bidrar til å åpne stredet som Iran har stengt. Han mener Europa er mer avhengig av olje fra regionen enn USA.

– Hvis svaret uteblir eller er negativt, tror jeg det vil være svært dårlig for Natos fremtid, sa presidenten, som etterlyser mineryddere og spesialstyrker.

---

Norden og Canada styrker samarbeidet i Arktis

De nordiske landene og Canada ble søndag enige om å styrke samarbeidet om sikkerhet i Arktis, ifølge Sveriges Radio.

Dette fremgår av en felles uttalelse etter et toppmøte i Oslo. Landene skal fortsette møtene for å styrke den forsvarsindustrielle kapasiteten i regionen.

Lederne understreket også at støtten til Ukraina i krigen mot Russland ligger fast.

---

Rekordhandel mellom EU og USA til tross for toll

Handelen mellom EU og USA holder seg sterk til tross for politiske spenninger og amerikanske tollsatser.

Det viser en ny studie fra det amerikanske handelskammeret i EU (AmCham), presentert mandag, rapporterer Euronews. Varehandelen nådde en rekord på 1,05 billioner dollar i 2025.

Samtidig falt USAs handelsunderskudd i varer med EU bare med sju prosent til 219 milliarder dollar, til tross for at tollene ble innført nettopp for å redusere dette underskuddet.

---

EU forlenger sanksjonene mot Russland etter slovakisk retrett

EU har besluttet å forlenge sanksjonene mot rundt 2600 russiske personer og enheter med seks måneder.

Beslutningen ble tatt lørdag etter at Slovakia trakk sin motstand, skriver TT/DN. Ifølge diplomatiske kilder fikk ikke Slovakia gjennom sitt krav om å fjerne to bestemte navn fra listen.

Sanksjonene, som krever enstemmighet blant medlemslandene for å forlenges, ble innført etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

---

Fransk ytre høyre frem i lokalvalg

Marine Le Pens parti Nasjonal samling gikk frem i første runde av Frankrikes kommunevalg.

Valget, som ble holdt søndag, ses som en viktig temperaturmåler foran presidentvalget i 2027, skriver Financial Times.

Partiet står sterkt i Sør-Frankrike, men seire i andre valgomgang er usikre fordi motstandere kan danne allianser for å blokkere partiet.

---

Russiske opplysninger: Stor droneangrep mot Moskva

Russland hevdet mandag at Ukraina angrep Moskva med over hundre droner i løpet av helgen, rapporterer Reuters.

Ifølge Moskvas borgermester ble mer enn 100 droner skutt ned, mens en kilde i forsvarsdepartementet opplyste til TASS at minst 145 droner ble stoppet i løpet av én natt.

Angrepene førte til midlertidige flyrestriksjoner ved hovedstadens flyplasser.

---

Ukraina viser skader på oljerørledning

Ukraina informerte lørdag diplomater fra 31 land om skadene på oljerørledningen Druzhba, som transporterer russisk olje til Ungarn, skriver Göteborgs-Posten.

Initiativet er et svar på antydninger fra EU-landene Ungarn og Slovakia om at Kyiv forsøker å skjule skadeomfanget etter angrepene.

– På møtet viste vi detaljert materiale fra stedet der angrepet fant sted, sa Serhij Koretskyj, leder for det statlige gasselskapet Naftogaz.

---

Canada åpner for Gripen i ny strategi

Canada ønsker å redusere sitt store militære avhengighetsforhold til USA, noe som kan gi en ny mulighet for det svenske jagerflyet Gripen.

Det rapporterer TT/Omni. Under et toppmøte med nordiske ledere i Oslo søndag sa statsminister Mark Carney at Canada vil spre sitt forsvarssamarbeid.

Landet planlegger å kjøpe 88 nye kampfly, og til tross for et tidligere valg av amerikanske F-35 kan en avtale med Saab igjen bli aktuell.

---

Politisk krise på Grønland – utenriksminister går av

Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt gikk av fredag etter at hennes parti, sosialdemokratiske Siumut, forlot regjeringskoalisjonen, rapporterer Financial Times.

Avgangen skjer midt i geopolitiske spenninger med USA og vekker bekymring i Nuuk for at Washington kan utnytte den interne splittelsen.

Statsminister Jens-Frederik Nielsen kalte tidspunktet «forferdelig».

– Alt som kan se ut som splittelse er vann på møllen for fremmede makter, sa han.

Motzfeldt har spilt en sentral rolle i forhandlingene med USA.

---

Storbritannia åpner for billigere studier for EU-studenter

Storbritannia kan vurdere å redusere de kraftig økte studieavgiftene for studenter fra EU, rapporterer Financial Times.

Tiltaket ses som et forhandlingskort for å få til tettere samarbeid med EU, og vil kreve en «svært stor» motytelse fra unionen, ifølge en britisk tjenestemann.

Antallet EU-studenter i Storbritannia har falt med 57 prosent siden brexit.

Finansminister Rachel Reeves ventes å utdype planene i en tale tirsdag.

---

Moskva rammes av internettavbrudd i ny kontrollbølge

Massive avbrudd i det mobile internettet har rammet sentrale deler av Moskva siden begynnelsen av mars, skriver Financial Times.

Tiltaket er en ny fase i Kremls internettkontroll, der bare en «hviteliste» med godkjente nettsteder er tilgjengelig.

Forstyrrelsene fører til store tap for næringslivet og tvinger innbyggere til å bruke kontanter og ringe for å bestille taxi.

Ifølge en tidligere Kreml-tjenestemann står trolig sikkerhetstjenesten FSB bak tiltaket, i et forsøk på å blokkere meldingstjenesten Telegram og styrke forsvaret mot droneangrep.

---

Kritikk mot EUs strengere importkrav

Fire latinamerikanske land har i Verdens handelsorganisasjon (WTO) kritisert et EU-forslag om strengere importregler, rapporterer Lantbruksnytt.

Under et møte i forrige uke advarte Colombia, Ecuador, Guatemala og Paraguay om at forslaget kan gjøre eksporten deres vanskeligere.

Kritikken gjelder krav om at importerte varer må følge de samme strenge reglene for rester av plantevernmidler som gjelder i EU.

EU-kommisjonen mener forslaget er et svar på europeiske bønders krav om mer rettferdige konkurransevilkår.

EU avviser USAs nye tolltrusler

Tonelaget hardner mellom EU og USA etter at USA fredag innledet nye undersøkelser mot blant annet Europa for påstått overproduksjon av varer. EU-kommisjonen avviser anklagene, melder Direkt/Dagens Industri.

– Kildene til slik overkapasitet er godt identifisert, og de finnes ikke i Europa, sa kommisjonens talsperson Olof Gill.

Det amerikanske utspillet kompliserer samtidig Europaparlamentets arbeid med å godkjenne en tidligere handelsavtale mellom partene.

---

Reduksjonsplikten kan måtte økes – bensinprisen kan stige

Sveriges nåværende reduksjonsplikt på ti prosent for bensin og diesel er ikke nok til å oppfylle EUs klimakrav fram mot 2030. Det opplyser Sveriges Radio med henvisning til regjeringens utreder Svante Mandell.

Siden elektrifiseringen går for sakte og kraftig redusert trafikk anses som for kostbart, ventes mer innblanding av fornybare drivstoff å bli nødvendig – noe som kan øke prisene ved pumpen.

---

Romania skal produsere ukrainske droner

Romania og Ukraina har inngått en avtale om å produsere ukrainske forsvarssystemer i fellesskap, inkludert droner. Det ble kunngjort etter et møte mellom landenes presidenter i Bucuresti torsdag, rapporterer Reuters.

Avtalen skal styrke forsvarsindustrien i begge land. NATO-medlemmet Romania har tidligere fått sitt luftrom krenket av russiske droner.

---

Britisk EU-offensiv møter motstand

Storbritannias finansminister Rachel Reeves lanserer neste uke en ny offensiv for økt tilgang til EUs indre marked, skriver Financial Times.

Målet er å søke tilgang sektor for sektor, en sentral del av Labours nye vekststrategi. Planen møter imidlertid motstand. Flere EU-land, med Frankrike i spissen, mener Storbritannia forsøker å plukke bare fordelene og krever i retur britiske bidrag til EUs budsjett.

EU-utvalg stemmer over handelsavtale med USA

Europaparlamentets handelsutvalg går videre med en avstemning om en tollavtale med USA, der EU fjerner tollsatser for USA mens USA innfører toll på varer fra EU. Beslutningen ble tatt tirsdag etter flere utsettelser, skriver TT/VK. Utvalget stemmer 19. mars over et forslag om blant annet å fjerne EU-toll på amerikanske industriprodukter og hummer. Hele parlamentet ventes å stemme over avtalen 26. mars.

---

Polsk president sier nei til EU-lån til forsvar

Polens president Karol Nawrocki kunngjorde tirsdag at han nekter å godkjenne et lovforslag som gir landet tilgang til EU-lån til forsvar på 44 milliarder euro, melder AP. Polen ville blitt den største mottakeren av lånene. Ifølge presidenten, som er alliert med opposisjonspartiet PiS, vil en godkjenning øke Polens avhengighet av EU og favorisere europeisk industri på bekostning av amerikansk. Beslutningen er et tilbakeslag for statsminister Donald Tusks regjering og del av en intern maktkamp.

---

Europas opprustning trues av finansieringsproblemer

Europas opprustning trues av finansieringsproblemer og sviktende velgerstøtte til de ofrene som kreves. Det melder Yle med henvisning til en ny rapport fra tankesmien CER. Høy statsgjeld i flere land tvinger fram upopulære valg mellom kutt i offentlige utgifter og skatteøkninger. Rapporten advarer om at nedskjæringer i offentlige tjenester kan styrke populistiske partier. Løsningen kan være mer effektive anskaffelser og tydeligere kommunikasjon om trusselbildet.

---

EU-møte om energipriser

Statsminister Ulf Kristersson deltok tirsdag i et digitalt EU-møte om de høye energiprisene, melder TT/GP. Mens det er enighet om å senke energiskatter, er landene splittet i synet på EUs system for utslippshandel (ETS). Ifølge Kristersson ønsker enkelte land å svekke systemet for å redusere kostnadene, en linje Sverige og de nordiske landene motsetter seg for å beskytte klimapolitikken.

---

EU truer Venezia-biennalen med kutt i støtte etter Russland-beslutning

EU-kommisjonen fordømmer Venezia-biennalens beslutning om å la Russland gjenåpne sin nasjonale paviljong under kunstutstillingen i 2026. Kommisjonen truer nå med å trekke sin økonomiske støtte dersom beslutningen ikke endres, heter det i en uttalelse tirsdag. Å gi Russland en plattform er uforenlig med EUs svar på Russlands aggresjon mot Ukraina, mener kommisjonen.

EU og Canada innleder forhandlinger om digital handel

EU og Canada har innledet forhandlinger om en ny avtale om digital handel. Lanseringen fant sted torsdag i Toronto, og avtalen skal supplere den eksisterende frihandelsavtalen CETA. Målet er å skape tydeligere regler for den digitale økonomien, styrke forbrukervernet og forby ubegrunnede krav om datalagring innenfor nasjonale grenser.

– Dersom CETA la grunnlaget, bygger en digital avtale neste etasje, sa handelskommissær Maroš Šefčovič.

---

Samtaler om Ukraina utsettes på grunn av krigen i Iran

Planlagte samtaler mellom Ukraina og Russland utsettes som følge av krigen i Iran. Det opplyser Sveriges Radio med henvisning til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Samtalene var planlagt å finne sted i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater – et land som de siste dagene har blitt rammet av iranske angrep.

---

EU planlegger nye regler for å unngå et nytt Ungarn

For å hindre at nye medlemsland utvikler seg i retning av Ungarn, ønsker EU-kommisjonen å innføre «langsiktige beskyttelsesklausuler» i fremtidige tiltredelsesavtaler, skriver Politico. Montenegro blir et pilottilfelle, og landets avtale skal danne mal for kandidatland som Ukraina.

Blant ideene er å kunne suspendere vetoretten midlertidig dersom et land bryter rettsstatens prinsipper. Ifølge diplomater er Frankrike imidlertid skeptisk til å gå videre med planene før landets presidentvalg i 2027.

---

Flere kvinner i EUs parlamenter og regjeringer

Andelen kvinner i EUs nasjonale parlamenter nådde 33,6 prosent i 2025 – en økning på 5,4 prosentpoeng på ti år. Det viser ny statistikk som EUs statistikkbyrå Eurostat publiserte torsdag.

Også i medlemslandenes regjeringer økte andelen kvinner, til 31,9 prosent, en økning på 4,2 prosentpoeng. Sverige ligger i toppen med 44,8 prosent kvinnelige representanter i Riksdagen og har oppnådd likestilling i regjeringen (50 prosent). Lavest andel kvinnelige parlamentarikere finnes i Kypros, Ungarn og Romania.

---

EU enige om navneregler for vegetarmat

Forhandlere fra EU-landene og Europaparlamentet er blitt enige om å forby navn som «stek», «bacon» og «kylling» på vegetariske ferdigprodukter. Samtidig vil det fortsatt være tillatt å bruke betegnelser som «pølse» og «hamburger» på plantebaserte produkter, skriver TT/GP.

– At vegoburgeren får bli, viser at saklige argumenter og utholdende opinionsarbeid nytter. Men å svarteliste 31 andre ord skaper unødvendig byråkrati, omstillingskostnader for plantebaserte selskaper og kan gjøre det vanskeligere for forbrukere som ønsker å velge dyrevennlig, sier Tina Hogevik, nasjonal leder i Djurens Rätt i en uttalelse fredag.

---

Hormuz-blokade truer EUs energiimport

En blokade av Hormuzstredet vil kunne ramme EUs import av olje og gass hardt, viser en ny analyse fra Ifo-instituttet og Econpol Europe, rapporterer Affärsvärlden.

EU importerer 6,2 prosent av sin råolje og 8,7 prosent av sin flytende naturgass (LNG) via den strategisk viktige sjøveien.

---

Zelenskyj truer Orbán etter blokkert EU-støtte

Tonene mellom Ukraina og Ungarn skjerpes etter at president Volodymyr Zelenskyj har truet med å offentliggjøre statsminister Viktor Orbáns adresse til hæren dersom Ungarn ikke trekker sitt veto mot en EU-støttepakke på 90 milliarder euro.

Kort tid etter, fredag, anklaget Ukraina Ungarn for å ha frihetsberøvet sju bankansatte som passerte gjennom landet med en verdetransport, skriver Reuters. Ukraina kalte handlingen statsterrorisme og krevde at borgerne umiddelbart ble løslatt. Orbán har tidligere sagt at han vil bruke «politiske og finansielle verktøy» mot Ukraina.

---

Zelenskyj uvillig til å reparere oljeledning til Ungarn

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er uvillig til å reparere den skadde oljeledningen Druzhba. Det sa han torsdag, ifølge AP.

Ledningen forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje og har vært ute av drift siden slutten av januar. Beskjeden forsterker konflikten med Ungarns statsminister Viktor Orbán, som har truet med å blokkere fremtidige EU-beslutninger til støtte for Ukraina dersom oljeleveransene ikke gjenopptas. Zelenskyj stilte spørsmål ved hvorfor Ukraina skal bidra til å levere russisk olje.

---

Tsjekkias statsminister unngår rettssak for EU-svindel

Tsjekkias statsminister Andrej Babiš vil ikke bli stilt for retten for mistanke om EU-svindel. Landets parlament stemte torsdag mot å oppheve hans parlamentariske immunitet, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Beslutningen, som ble presset gjennom av regjeringskoalisjonen, møtte skarp kritikk fra opposisjonen som mener regjeringen undergraver rettsstaten. Saken gjelder mistanke om svindel med EU-støtte på flere millioner euro til anlegget kjent som «Storkeboet». Etterforskningen har pågått i over ti år.

---

Island kan holde EU-avstemning i høst

Islands regjering forbereder en folkeavstemning om å gjenoppta landets EU-medlemskapsforhandlinger. Utenriksministeren presenterer et forslag fredag med sikte på en avstemning i slutten av september, rapporterer Islands allmennkringkaster RÚV.

Islands søknad fra 2009 har vært satt på pause siden 2013. Mens den daværende islandske regjeringen i 2015 erklærte prosessen avsluttet, mener EU at søknaden formelt fortsatt er gyldig, men satt på vent.

---

USA lemper midlertidig på sanksjoner for indiske kjøp av russisk olje

USA innfører et 30-dagers unntak fra sanksjonene for å la India kjøpe russisk olje, skriver Financial Times.

Beskjeden torsdag er en helomvending og kommer som reaksjon på kraftig stigende oljepriser etter opptrappingen av konflikten i Midtøsten, som har forstyrret leveransene. USAs tidligere sanksjoner var et svar på krigen i Ukraina.

---

Stockholm nest høyest andel elbiler i EU

Andelen elbiler i Stockholmsregionen har økt kraftig mellom 2020 og 2024, fra to prosent av alle biler til litt over 14 prosent, opplyser Eurostat. Det plasserer Stockholmsregionen på andreplass i EU etter den nederlandske regionen Flevoland, som har den høyeste andelen elbiler i EU: 22 prosent.
Vest-Sverige med sju prosent elbiler ligger på 13. plass blant EUs 244 regioner.

Frankrike støtter Spania mot USAs handelstrusler – ber om EU-enighet

Etter at USAs president Donald Trump tirsdag truet med å stoppe all handel med Spania fordi USA ikke får bruke spanske baser i krigen mot Iran, har Frankrike stilt seg på Spanias side.

Ifølge Politico ringte Frankrikes president Emmanuel Macron Spanias statsminister Pedro Sánchez onsdag og sa at EU må stå samlet for å forsvare Spania dersom Trump gjør alvor av handelstrusselen.

Også i spørsmålet om hvorvidt USAs angrep mot Iran strider mot folkeretten og FN-pakten ga Frankrike Spania sin støtte: At angrepene skjer «utenfor internasjonal rett» og at Frankrike «ikke kan godkjenne dem».

Ifølge en nylig gjennomført meningsmåling oppga åtte av ti spanjoler at Trump utgjør en trussel mot verdensfreden.

Ukraina gjenerobrer territorium fra Russland

For første gang siden 2023 har Ukraina gjenerobret mer territorium enn de har mistet, noe som signaliserer at Russlands vinteroffensiv er stoppet. Det skriver Expressen med henvisning til flere analytikere.

Ifølge den finske analysegruppen Black Bird Group gjorde Ukraina en netto framgang på 37 kvadratkilometer i løpet av februar. Framrykningene har særlig skjedd i Zaporizjzja-regionen og antas å forstyrre russiske planer om en våroffensiv, ifølge en analyse fra tankesmien ISW publisert tirsdag.

Kjønnsgapet på EUs arbeidsmarked minker langsomt

Sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn i EU var på 10,0 prosentpoeng i 2024, ifølge en sammenstilling fra Eurostat. Det er en reduksjon på bare 1,1 prosentpoeng på ti år.

Sysselsettingsgapet måler forskjellen i hvor stor andel menn og kvinner som er i arbeid. Forskjellene i EU er store: Italia har det største gapet (19,4 prosentpoeng) og Finland det minste (0,7 prosentpoeng). I Sverige var forskjellen fire prosentpoeng.

Tallene viser også at kvinner er sterkt overrepresentert i deltidsarbeid og midlertidige kontrakter.

Europaportalen har samlet omfattende data om arbeidsledighet og sysselsetting i Sverige og EU, med grafer og tabeller.

Ny energikrise truer EU etter kraftig gassprisøkning

Krigen i Midtøsten driver opp Europas gasspriser og skaper bekymring for en ny energikrise. Prisene har steget med 53 prosent siden fredag etter produksjonsstans i Qatar og forstyrrelser i Hormuzstredet, skriver Financial Times.

Samtidig tilspisser konkurransen om flytende naturgass (LNG), mens EUs gasslagre er på rekordlave nivåer, under 30 prosent. Nivåene i blant annet Sverige beskrives som særlig lave.

Et LNG-tankskip på vei til Frankrike har allerede blitt omdirigert til Asia for å møte etterspørselen der.

Svenske aktører kan forvalte ny EU-fond

Riskkapitalgiganten EQT, Northzone og Atomico er blant kandidatene til å forvalte EUs nye teknologifond Scaleup Europe Fund. Beslutningen ventes i april.

Det rapporterer Dagens Industri med henvisning til Bloomberg. Fondet, som sikter mot fem milliarder euro, skal investere i strategisk teknologi som kunstig intelligens.

Svenske Gripen patruljerer Island for Nato

Seks svenske Jas 39 Gripen-fly patruljerer for første gang Islands luftrom som del av Nato-operasjonen Arctic Sentry. Oppdraget skal styrke alliansens tilstedeværelse i Arktis som svar på økt russisk militær aktivitet i regionen, rapporterte Reuters onsdag.

Operasjonen ses også som et signal til USA om Natos engasjement for områdets sikkerhet.

Riksdagen protesterer mot EUs energiplaner

En enstemmig svensk riksdag vedtok onsdag å protestere mot EU-kommisjonens forslag om energiinfrastruktur. Forslaget bryter, ifølge riksdagen, med subsidiaritetsprinsippet.

Kritikken retter seg særlig mot planer om å sentralisere styringen av strømnett og bruken av nasjonale «flaskehalsinntekter». Riksdagen mener disse spørsmålene best håndteres nasjonalt for å møte svenske behov. Et begrunnet uttalelse er sendt til EU-kommisjonen.

Sveriges riksdag er det parlamentet som oftest protesterer mot nye EU-forslag, men får sjelden gjennomslag fordi andre parlamenter ikke gjør samme vurdering.

FNs migrasjonssjef: Europa forbereder seg på ny flyktningbølge

EU-land forbereder seg på en mulig ny flyktningbølge fra Midtøsten på grunn av den eskalerende krigen, rapporterer Financial Times.

Ifølge Amy Pope, leder for FNs migrasjonsorganisasjon IOM, ønsker EU å unngå en gjentakelse av krisen i 2015–2016 gjennom en mer proaktiv strategi. Hun sier at bevegelsene foreløpig er små og hovedsakelig skjer innenfor land som Iran og Libanon.

Et langvarig konfliktscenario kan imidlertid endre dette, advarer Pope.

Ungarn får krigsfanger fra et takknemlig Russland

Russland løslater to ungarske krigsfanger med ungarsk-ukrainsk statsborgerskap etter at utenriksminister Péter Szijjártó nylig besøkte Moskva, skriver TT/GP.

Løslatelsen skjer etter ønske fra statsminister Viktor Orbán foran parlamentsvalget 12. april. President Vladimir Putin takket Ungarn og kalte landets Ukraina-politikk prinsippfast.

Ungarn blokkerer for tiden en stor EU-støttepakke til det krigsrammede Ukraina samt et nytt sanksjonspakke mot det angripende Russland.

Ny rapport: Flere varsler om trusler mot journalister

I løpet av 2025 slo europeiske journalister alarm om trusler mot pressefriheten 344 ganger, noe som er en økning på 29 prosent fra året før, ifølge Europarådets årlige rapport om pressefrihet. Landene med flest varsler er Russland, Tyrkia og Georgia.

Den 31. desember 2025 satt 148 journalister i fengslet varetekt rundt om i Europa, og 51 drap på journalister var fortsatt uoppklart. I fjor vedtok EU lover om pressefrihet som ennå ikke er ratifisert av alle medlemslandene, noe Europarådet oppfordrer dem til å gjøre.

Europarådet mener også at EU bør gjøre frivillige retningslinjer for å beskytte journalister obligatoriske og øke den økonomiske støtten til mediene.

---

Opposisjonen krever EU-hjelp for strandede svensker

Centerpartiet og Socialdemokraterna krever at regjeringen bruker EUs sivilbeskyttelsesmekanisme for å evakuere de tusenvis av svensker som er strandet i utlandet, skriver Omni. Ifølge Socialdemokraterna ble kravet fremmet allerede mandag.

Mekanismen innebærer at medlemsland kan få kompensasjon for kostnader til evakueringsfly, noe Italia, Østerrike og Slovakia allerede har bedt om.

Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) sa imidlertid til SVT at det er vanskelig å hjelpe når luftrommet er stengt.

---

Rapport: Ungarns russiske olje finansierer Orbáns regime

Ungarns fortsatte kjøp av billig russisk olje er et politisk valg for å finansiere Viktor Orbáns regime, ikke for å redusere forbrukerprisene. Det fremgår av en ny rapport som SVT Nyheter omtaler tirsdag.

Ekstraordinære overskudd fra det statlige oljeselskapet MOL, som delvis eies av stiftelser med tilknytning til Orbán, skal ifølge rapporten finansiere propaganda før parlamentsvalget 12. april.

Samtidig har ungarske drivstoffpriser vært høyere enn i nabolandene, til tross for at disse landene kjøper dyrere olje som ikke kommer fra Russland.

---

Starmers EU-plan mangler retning, mener utvalg

Statsminister Keir Starmers forsøk på å nærme seg EU lider av «mangel på retning», advarer et tverrpolitisk britisk parlamentsutvalg.

I en skarp rapport onsdag, omtalt av Financial Times, anklages regjeringen for hemmelighold og for å mangle en tydelig strategisk visjon. Kritikken kommer samtidig som regjeringen håper å nå en avtale med EU i sommer om blant annet handelshindringer og mobilitet for unge.

– Det føles som om vi er på en reise uten et tydelig mål, sa utvalgets leder Emily Thornberry.

---

Støtte til Ukraina på Østersjømøte i Warszawa

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) møter onsdag sine nordiske og baltiske kolleger i Warszawa for å styrke støtten til Ukraina.

Møtet holdes innenfor rammen av Østersjørådet (CBSS). På dagsordenen står Ukrainas EU-prosess, sikkerhetsgarantier og forberedelser til NATOs toppmøte i juli.

Møtet er en fortsettelse av et initiativ om å reformere CBSS til et sikkerhetspolitisk forum etter at Russland trakk seg ut i 2022.

---

Trump truer med å stoppe all handel med Spania

USAs president Donald Trump truer med å stoppe all handel med Spania, rapporterer Reuters. Uttalelsen kom etter at Spania nektet USA å bruke militærbaser til operasjoner mot Iran. Trump kritiserte også Spanias lave forsvarsutgifter i Nato.

Spanias statsminister Pedro Sánchez var den eneste EU-lederen som i helgen, med henvisning til folkeretten, åpent fordømte de amerikanske og israelske angrepene mot Iran – samt Irans handlinger.

---

AfD ekskluderer representant etter korrupsjonsstrid

Det tyske høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har ekskludert representanten Jan Wenzel Schmidt fra partiets gruppe i Forbundsdagen. Beslutningen ble tatt tirsdag, melder DPA, etter at Schmidt offentlig anklaget partifeller for kameraderi og korrupsjon.

Ifølge partiledelsen, ledet av Alice Weidel og Tino Chrupalla, handlet Schmidts utspill om hevn etter at han tapte en intern maktkamp. Schmidt, som selv er anklaget for å ha brukt sin posisjon til private forretninger blant annet med Kina, kaller eksklusjonen «feilaktig».

EU-satsing på havet med nytt overvåkingssystem

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen etterlyser en internasjonal allianse for å styrke global havovervåking. Under en tale mandag presenterte hun det nye initiativet OceanEye. EU bidrar med 50 millioner euro for å samle inn data om havets tilstand, klimaets påvirkning på havene, styrke den havbaserte økonomien og øke sjøsikkerheten. Målet er et fullt fungerende europeisk system for

Stubb: USA har feil bilde av Ukrainas sjanser

Finlands president Alexander Stubb mener at USA feilaktig tror at Russland vinner krigen i Ukraina. Det sa han i et intervju med SVT Agenda søndag. Ifølge Stubb må Europa aktivt motarbeide dette inntrykket, særlig overfor Donald Trump, for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon.

– Slik at amerikanerne forstår at Russland ikke er i ferd med å vinne denne krigen, sa presidenten.

Han vurderer samtidig at en fredsavtale ligger langt frem i tid på grunn av Russlands holdning.

Mistenkte EU-bedragerier på over 700 milliarder

Mistenkte bedragerier mot EUs finansielle interesser beløp seg til over 700 milliarder kroner i 2025. Det fremgår av årsrapporten fra Den europeiske påtalemyndigheten (Eppo), skriver TT/GP. Mørketallene antas å være store. For Sveriges del etterforskes 23 saker som gjelder nær to milliarder kroner.

– Jeg tror ikke man tidligere har vært fullt klar over hvor mye penger det faktisk dreier seg om, verken fra nasjonale myndigheters eller EUs side, sa Sveriges påtalejurist ved Eppo, Martin Bresman.

Krisen i Midtøsten truer Ukrainas fredssamtaler

Tid og sted for neste runde med fredssamtaler mellom Ukraina, USA og Russland er usikkert. Det sa president Volodymyr Zelenskyj lørdag, ifølge Reuters. Årsaken er den forverrede sikkerhetssituasjonen i Midtøsten, som påvirker De forente arabiske emirater, der møtet var planlagt avholdt i begynnelsen av mars.

Belgia beslaglegger russisk oljetanker

Belgiske spesialstyrker bordet søndag en russisk oljetanker fra den såkalte «skyggeflåten», melder TT/GP. Fartøyet føres nå til Zeebrugge for beslag som ledd i håndhevingen av sanksjonene mot Russland. Aksjonen er et resultat av samarbeid mellom G7 og de nordisk-baltiske landene.

– Så lenge Russland fortsetter sin angrepskrig mot Ukraina, vil vi fortsette å handle, sa Belgias utenriksminister Maxime Prévot.

Italia utfordrer EU om utslippskostnader

Italias regjering vil senke strømprisene ved å frikoble kostnaden for EUs utslippskvoter fra prissettingen, rapporterer Financial Times. Forslaget, som har som mål å styrke industriens konkurransekraft, innebærer at staten kompenserer gasskraftverk for deres utslippskostnader. Kritikere advarer om at dette kan undergrave EUs klimasystem og favorisere fossil energi. Forslaget krever godkjenning fra EU-kommisjonen.

EU-satsing på havet med nytt overvåkingssystem

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen etterlyser en internasjonal allianse for å styrke global havovervåking. Under en tale mandag presenterte hun det nye initiativet OceanEye. EU bidrar med 50 millioner euro for å samle inn data om havets tilstand, klimaets påvirkning på havene, styrke den havbaserte økonomien og øke sjøsikkerheten. Målet er et fullt fungerende europeisk system for havovervåking innen 2030.

Stubb: USA har feil bilde av Ukrainas sjanser

Finlands president Alexander Stubb mener at USA feilaktig tror at Russland vinner krigen i Ukraina. Det sa han i et intervju med SVT Agenda søndag. Ifølge Stubb må Europa aktivt motarbeide dette inntrykket, særlig overfor Donald Trump, for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon.

– Slik at amerikanerne forstår at Russland ikke er i ferd med å vinne denne krigen, sa presidenten.

Han vurderer samtidig at en fredsavtale ligger langt frem i tid på grunn av Russlands holdning.

Mistenkte EU-bedragerier på over 700 milliarder

Mistenkte bedragerier mot EUs finansielle interesser beløp seg til over 700 milliarder kroner i 2025. Det fremgår av årsrapporten fra Den europeiske påtalemyndigheten (Eppo), skriver TT/GP. Mørketallene antas å være store. For Sveriges del etterforskes 23 saker som gjelder nær to milliarder kroner.

– Jeg tror ikke man tidligere har vært fullt klar over hvor mye penger det faktisk dreier seg om, verken fra nasjonale myndigheters eller EUs side, sa Sveriges påtalejurist ved Eppo, Martin Bresman.

Krisen i Midtøsten truer Ukrainas fredssamtaler

Tid og sted for neste runde med fredssamtaler mellom Ukraina, USA og Russland er usikkert. Det sa president Volodymyr Zelenskyj lørdag, ifølge Reuters. Årsaken er den forverrede sikkerhetssituasjonen i Midtøsten, som påvirker De forente arabiske emirater, der møtet var planlagt avholdt i begynnelsen av mars.

Belgia beslaglegger russisk oljetanker

Belgiske spesialstyrker bordet søndag en russisk oljetanker fra den såkalte «skyggeflåten», melder TT/GP. Fartøyet føres nå til Zeebrugge for beslag som ledd i håndhevingen av sanksjonene mot Russland. Aksjonen er et resultat av samarbeid mellom G7 og de nordisk-baltiske landene.

– Så lenge Russland fortsetter sin angrepskrig mot Ukraina, vil vi fortsette å handle, sa Belgias utenriksminister Maxime Prévot om aksjonen.

Italia utfordrer EU om utslippskostnader

Italias regjering vil senke strømprisene ved å frikoble kostnaden for EUs utslippskvoter fra prissettingen, rapporterer Financial Times. Forslaget, som har som mål å styrke industriens konkurransekraft, innebærer at staten kompenserer gasskraftverk for deres utslippskostnader. Kritikere advarer om at dette kan undergrave EUs klimasystem og favorisere fossil energi. Forslaget krever godkjenning fra EU-kommisjonen.

Analyse: Slik avviker svensk migrasjonspolitikk i Europa

Bernd Parusel, migrasjonsekspert ved Svenska institutet för Europapolitiska studier (Sieps), ser tre områder der Sveriges migrasjonspolitikk skiller seg ut, melder TT/SvD. Det første er forslaget om tilbakekalling eller omgjøring av permanente oppholdstillatelser. Det andre er et svært stort tilbakevandringsbidrag, og det tredje en svært streng arbeidsinnvandringspolitikk.

Zelenskyj håper på møte med Putin

Torsdagens samtaler mellom Ukraina og USA i Genève har åpnet for et nytt trilateralt møte med Russland i begynnelsen av mars, ifølge president Volodymyr Zelenskyj, melder TT/GP. Nå håper Zelenskyj å kunne forhandle direkte med Russlands president Vladimir Putin. Men ifølge Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var det for tidlig å snakke om reelle forhandling

---

Nytt antiterrorforslag: – Vi må intensivere innsatsen

EU-kommisjonen presenterte torsdag nye planer mot terrorisme og våpensmugling. Blant tiltakene foreslås et program for å forebygge radikalisering, investeringer på 30 millioner euro i økt sikkerhet på offentlige steder og styrket analysekapasitet i Europol. Kommisjonen foreslår også felles EU-straffer for våpensmugling og 3D-printing av våpen, samt tettere samarbeid mellom medlemslandene.

– Europeernes sikkerhet er vår høyeste prioritet. Etter hvert som terrorgrupper i økende grad forsøker å radikalisere unge mennesker og utnytte internett, må vi intensivere innsatsen, uttalte innenrikskommissær Magnus Brunner.

---

Næringsministeren: «Kjøp europeisk» løser ikke konkurranseproblemene

Europeiske ministre møtes torsdag i Brussel for å diskutere konkurranseevne, forbrukerbeskyttelse og utviklingen av det indre marked. I forkant av møtet uttalte Sveriges energi- og næringsminister Ebba Busch (KD) at et ventet forslag om å favorisere europeisk produksjon i offentlige anskaffelser og som vilkår for EU-støtte, bare vil ha begrenset effekt.

Hun mener de største utfordringene for EUs konkurranseevne er regelbyrden og lav kraftproduksjon, noe som også kan hemme utviklingen innen kunstig intelligens.

– Å presse fram «kjøp europeisk» vil bare lindre enkelte symptomer, men ikke kurere den svake konkurranseevnen vi ser, sa hun.

---

EU søker politisk løsning på Ungarns veto

EU-ledere forsøker å overtale Ungarn til å oppheve sitt veto mot et støttelån på 90 milliarder euro til Ukraina, ifølge Politico. I stedet for juridiske sanksjoner vurderes en politisk løsning der statsminister Viktor Orbán tilbys en symbolsk seier.

Det kan dreie seg om et løfte om å reparere oljeledningen Druzjba, som Orbán har stilt som krav etter at han blokkerte støtten. Diplomater peker på at det haster, ettersom Ukraina kan stå uten penger allerede i april.

---

Zelenskyj: Reparasjon av Druzjba vil ta tid

Reparasjonen av den strategiske oljeledningen Druzjba vil ta tid, uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj onsdag. Ifølge Reuters legger Ukraina skylden på russiske angrep, mens Ungarn anklager Ukraina for en politisk «oljeblokade».

Ledningen, som forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje, har vært ute av drift siden slutten av januar. EU-kommisjonen har oppfordret Ukraina til å fremskynde arbeidet, men Zelenskyj sier fortsatte russiske angrep gjør raske reparasjoner umulige.

---

Ukraina møter Trump-utsending om Russland-samtaler

Ukrainske representanter møter torsdag en utsending fra USAs president Donald Trump i Genève for å forberede nye fredssamtaler med Russland, melder AP. Møtet skal blant annet handle om en gjenoppbyggingsplan og en mulig fangeutveksling, og baner vei for et trepartsmøte med russiske representanter neste uke.

---

Nøytrale Irland nærmer seg Nato-samarbeid

Irland søker samarbeid med den britiskledede hurtigreaksjonsstyrken JEF for å beskytte undersjøiske kabler mot russisk spionasje. Det fremgår av landets nye maritime sikkerhetsstrategi, ifølge Financial Times.

Irland ønsker å delta i aktiviteter med alliansen uten å søke fullt medlemskap, og forhandler også med Frankrike om styrket samarbeid.

---

Merz krever nye handelsregler av Kina

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz krevde under et møte med Kinas president Xi Jinping i Beijing en ny start i handelsforholdet mellom landene. Ifølge Financial Times tok Merz opp bekymringer om kinesiske industrisubsidier, overkapasitet og Tysklands rekordstore handelsunderskudd.

Han oppfordret Kina til å styrke sin valuta og sikre rettferdig konkurranse for å unngå økt press for europeiske beskyttelsestiltak.

---

Island bekrefter: Folkeavstemning om EU-medlemskap på vei

Island vil holde folkeavstemning om å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Det bekreftet statsminister Kristrún Frostadóttir torsdag under et besøk i Polen, ifølge Yle.

Forberedelsene starter i løpet av de kommende månedene. Debatten har fått ny aktualitet i lys av krigen i Ukraina og økte levekostnader. Island avsluttet sist sine medlemskapsforhandlinger i 2015.

---

EU vil utvide fri roaming til Vest-Balkan

EU-kommisjonen foreslo onsdag å starte forhandlinger om å inkludere seks land på Vest-Balkan i EUs ordning for fri roaming. Målet er at reisende og borgere skal kunne ringe og surfe til innenlandske priser.

Forslaget gjelder Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia, men må først godkjennes av Ministerrådet.

---

Timmermans: Klimabremse kan gjøre EU til vasallstat

En svekket klimaomstilling kan gjøre EU-landene avhengige av USA og Kina. Det advarte Frans Timmermans, arkitekten bak EUs grønne giv, i et intervju med Dagens Nyheter.

Han mener avhengigheten av importert energi, gass og batterier truer unionens suverenitet. Uttalelsen kommer etter at EU tidligere i år justerte flere klimamål i forbindelse med 2040-målet.

---

Wagner rekrutterer sabotører i Europa via Telegram

Wagner-gruppen rekrutterer åpent sabotører i Europa via meldingstjenesten Telegram, melder Yle. Personer tilbys betaling i kryptovaluta for å utføre blant annet ildspåsettelser.

Ifølge en journalistisk granskning er formålet å spre frykt og svekke støtten til Ukraina. Eksperter hevder Wagner nå styres av russiske sikkerhetstjenester og fungerer som mellomledd for å gi Russland mulighet til å benekte direkte involvering.

---

Rapport: Smutthull for russisk fisk til EU

EU-land importerer årlig russisk fisk for over 13 milliarder kroner, hvor en betydelig andel går via Kina. Det fremgår av en ny rapport lagt frem for Europaparlamentets fiskeriutvalg, skriver TT/GP.

Importen gjelder særlig torsk og pollock. EU-parlamentariker Isabella Lövin (MP) kaller handelen dypt skammelig og krever at Sveriges regjering arbeider for et totalforbud for å «presse Putins krigsøkonomi».

EU-LAND SIER NEI TIL TIDSPLAN FOR UKRAINAS MEDLEMSKAP

Også Ukraina-vennlige land sier nei til å sette en dato for Ukrainas EU-medlemskap, ifølge Ekot. Beskjeden ble publisert i går onsdag. Ukraina ønsker en tydelig tidsplan, helst allerede neste år.

– Å love årstall, det har vi lært, er alltid ganske risikabelt, sa EU-minister Jessica Rosencrantz (M) til Ekot.

USA ADVARER UKRAINA MOT ANGREP PÅ USA-INTERESSER

USA har formelt advart Ukraina mot å angripe mål i Russland som kan skade amerikanske økonomiske interesser, ifølge Financial Times. Advarselen kom etter et ukrainsk angrep i november mot havnen i Novorossijsk som skadet en terminal deleid av amerikanske selskaper. Det opplyste Ukrainas ambassadør i Washington, Olha Stefanisjyna, på en pressekonferanse tirsdag.

– Vi har fått høre at vi bør avstå fra å angripe amerikanske interesser, sa ambassadøren.

RAPPORT: EUROPA RUSTER OPP NÅR USA BREMSER

Europas forsvarsutgifter øker kraftig, mens USAs utgifter faller i reelle termer. Det skaper en tydelig transatlantisk forskyvning. Det viser en ny rapport fra tankesmien International Institute for Strategic Studies (IISS), publisert tirsdag, ifølge Financial Times. Mens USA reduserte sine utgifter med 7,1 prosent i reelle termer i 2025, står Europa nå for 21 prosent av de globale forsvarsutgiftene, opp fra 17 prosent i 2022. Utviklingen følger etter amerikanske krav om at europeiske allierte må ta et større ansvar for kontinentets sikkerhet.

RUSSISK OLJE KAN SNART FLYTE IGJEN

Leveransene av russisk olje via Druzjba-ledningen kan bli gjenopptatt torsdag, melder TT/GP med henvisning til det slovakiske energidepartementet. Ledningen ble ifølge Ukraina skadet i et russisk angrep i januar. Russland-vennlige Slovakia og Ungarn er de eneste EU-landene som, gjennom et EU-unntak fra sanksjonene, får importere russisk olje via ledningen.

NYTT EU-SENTER SKAL BESKYTTE DEMOKRATIET

EU lanserer et nytt senter for å styrke demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og utenlandsk innblanding. Arbeidet med senteret, et frivillig knutepunkt for samarbeid mellom medlemslandene, starter etter en beslutning fra EU-landene tirsdag. Formålet er å dele ekspertise og utvikle felles svar på trusler.

– I en verden der informasjon i økende grad brukes som våpen for å undergrave våre demokratier, setter vi inn tiltak, sa kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Initiativet er en del av det såkalte europeiske demokratiforsvaret.

MERZ I KINA FOR Å LEGGE PRESS PÅ XI OM HANDEL

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har reist til Kina for onsdag å møte president Xi Jinping, skriver Financial Times. På agendaen står Kinas subsidier og urettferdig handelspraksis som presser tysk industri. Besøket skjer på bakgrunn av et rekordstort tysk handelsunderskudd med Kina og bekymring for avindustrialisering. Merz, som reiser sammen med 30 næringslivsledere, søker et «rettferdig partnerskap», men har tidligere advart om at Kina systematisk utnytter sin innflytelse.

SLOVAKISKE PROTESTER MOT FICOS UKRAINAPOLITIKK

Tusenvis av personer demonstrerte i Bratislava tirsdag i protest mot statsminister Robert Fico og til støtte for Ukraina, melder DPA. Demonstrasjonen ble holdt på fireårsdagen for Russlands invasjon. Misnøyen retter seg mot Ficos varslede stans i nødforsyninger av strøm til nabolandet. Demonstrantene, som bar slovakiske, ukrainske og EU-flagg, krevde statsministerens avgang.

TYSKLAND TREKKER SEG FRA KLIMAKRAV FOR OPPVARMING

Tysklands regjeringskoalisjon skroter kravet om at nye varmesystemer må drives med 65 prosent fornybar energi. Det blir dermed igjen tillatt å installere nye olje- og gasskjeler, melder det tyske nyhetsbyrået DPA. Prinsippavtalen mellom CDU/CSU og SPD ble nådd tirsdag. Opposisjonen og miljøorganisasjoner kritiserer beslutningen og advarer om at den setter klimamålene i fare og kan ramme leietakere økonomisk. Regjeringssiden fremholder at eiendomseiere får valgfriheten tilbake. Den nye loven er planlagt å tre i kraft 1. juli.

ANKLAGER OM KAMERADERI MOT TYSKE AFD

Tysklands høyrepopulistiske parti AfD, som har bygget sitt varemerke på å kritisere etablissementet, anklages nå for systematisk kameraderi, skriver Politico. Partirepresentanter skal ha ansatt slektninger av partifeller, en praksis som er lovlig, men som kan skade partiets troverdighet foran Tysklands «supervalgår». Partileder Alice Weidel avviste tirsdag anklagene som overdrevne, mens medleder Tino Chrupalla har innrømmet at praksisen gir en dårlig ettersmak. AfD har så langt ikke gått tilbake på meningsmålingene.

Rekordmange migranter døde i Middelhavet

Minst 606 migranter har omkommet eller er savnet i Middelhavet så langt i år, det høyeste tallet for denne perioden siden målingene startet i 2014. Det opplyser FNs migrasjonsorganisasjon IOM, ifølge TT/GP. Statistikken ble presentert mandag og ble fulgt av meldinger om at minst 30 personer er savnet etter at en båt kantret utenfor Kreta lørdag. En betydelig andel av de ofte mangelfulle farkostene legger ut fra Libya med EU-landet Hellas som mål.

---

EU-topp til Orbán: Respekter Ukraina-lånet

Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, oppfordrer Ungarns Viktor Orbán til å stå fast ved EU-landenes felles beslutning om et lån til Ukraina på 90 milliarder euro. I et brev sendt mandag, som Reuters har fått innsyn i, advarer Costa mot å bryte den enigheten som ble oppnådd i desember. Bakgrunnen er at Ungarn truer med veto inntil russisk olje igjen flyter gjennom Druzjba-ledningen.

«Ingen medlemsstat må undergrave troverdigheten i beslutninger som er fattet kollektivt», skriver Costa.

---

EU-land truer med å saksøke kommisjonen for maktubalanse

EU-land truer med å bringe Kommisjonen inn for EU-domstolen på grunn av en ny avtale som etter deres syn gir EU-parlamentet utilbørlig makt, skriver Politico. Ifølge landene rokker avtalen ved den institusjonelle balansen som er fastslått i EUs grunntraktater. Et formelt protestbrev fra Ministerrådet skal godkjennes onsdag. Kritikken gjelder blant annet parlamentets økte innflytelse over internasjonale avtaler og lovgivningsinitiativ. Parlamentets forhandlere avviser kritikken og mener endringene styrker demokratiet og åpenheten i unionen.

---

Nordiske kreftforeninger krever EU-regler for hvitt snus

De nordiske kreftforeningene, deriblant svenske Cancerfonden, oppfordrer EU-kommisjonen til å skjerpe regelverket for nye nikotinprodukter som hvitt snus. Det skriver TT/GP. I et brev til kommisjonens leder Ursula von der Leyen krever de en revisjon av tobakksdirektivet med forbud mot smaker og reklame. Organisasjonene mener den økte nikotinbruken blant unge i Norden bør være en tydelig advarsel til hele EU, og at industrien aggressivt retter seg mot unge.

---

Protester mot AfD-topp i Tyskland

Tusenvis av personer demonstrerte mandag i Düsseldorf mot AfD-leder Björn Höcke, som tilhører partiets radikale fløy. Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA ble Höckes turné i Vest-Tyskland også møtt med store protester søndag i Dortmund. Höcke, som er dømt for å ha brukt et nazistisk slagord, turnerer foran en avgjørende partikongress. Hele partiet etterforskes av landets sikkerhetstjeneste for ekstremisme.

---

 NYTT STORT SVENSK MILITÆRT STØTTE TIL UKRAINA – DRONER OG GRANATER

Den svenske regjeringen presenterte torsdag en av de hittil største militære støttepakkene til Ukrainas forsvar, til en verdi av nesten 13 milliarder kroner.

Pakken inkluderer blant annet mobilt luftvern som med kanoner og raketter skal beskytte mot svermer av russiske droner og missiler samt helikoptre. Det inngår også et stort samarbeidsprosjekt med Ukraina om langtrekkende droner, samt mer artillerigranater og ammunisjon.

Den samlede svenske militære støtten til Ukraina utgjør nå 103 milliarder kroner.

---

MERZ TVILENDE TIL TYSK-FRANSK KAMPFLYPROSJEKT

Tyskland trenger ikke samme type kampfly som Frankrike, sier Tysklands forbundskansler, ifølge TT/GP.

Dette er hittil det tydeligste signalet om skepsis til det felles utviklingsprosjektet.

Kilder til Reuters opplyser at Tyskland vurderer å kjøpe flere amerikanske F-35-fly.

---

RUMENSK DOMSTOL BEGRENSET PENSJONSFORDELER FOR DOMMERE

Romanias høyesterett godkjente onsdag et lovforslag som hever pensjonsalderen for dommere og påtalejurister fra 50 til 65 år, i tråd med øvrige yrkesgrupper i samfunnet, melder Reuters.

Den nye loven, som er fremmet av landets pro-EU-regjering, begrenser også dommerpensjonene til 70 prosent av den endelige bruttolønnen.

Domstolens avgjørelse omtales som en stor seier for statsminister Ilie Bolojans reformkampanje.

---

SLOVAKIA TRUER MED Å STENGE STRØM TIL UKRAINA

Slovakias statsminister Robert Fico truer med å stoppe nødforsyninger av strøm til Ukraina dersom nabolandet ikke gjenåpner en oljerørledning fra Russland, melder TT/GP.

Russisk strategi for å drepe og skade flere sivile i Ukraina

Antallet sivile ofre i Ukraina økte betydelig i 2025, ifølge en ny FN-rapport omtalt av SVT. Økningen skyldes en endret russisk strategi med flere langtrekkende angrep mot byer og infrastruktur.

Å bevisst skade og drepe sivile eller ødelegge sivil eiendom er et brudd på krigens folkerett. Målet skal være å presse Ukraina til innrømmelser i fredsforhandlingene, ettersom Russland ikke har oppnådd større militære gjennombrudd ved fronten. Eksperter mener imidlertid at strategien snarere styrker motstandsviljen i befolkningen.

I 2025 drepte Russland 2 514 sivile ukrainere og skadet 12 142 personer. Det er 31 prosent flere sivile ofre enn i 2024 og 70 prosent flere enn i 2023, ifølge FN.

---

Lagarde ventes å gå av som ECB-sjef før tiden

Christine Lagarde ventes å fratre som sjef for Den europeiske sentralbanken før mandatperioden utløper i oktober 2027, melder Financial Times.

Ifølge en kilde med kjennskap til saken er hensikten å gi Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz anledning til å utnevne en etterfølger før det franske presidentvalget neste år. Grepet ses som en måte å hindre at en eventuell ny fransk ytre høyre-regjering får innflytelse over den viktige utnevnelsen. Tidspunktet for en eventuell avgang er foreløpig uklart.

---

Kinesiske biler forbys i den polske hæren – frykt for digital spionasje

Den polske generalstaben kunngjorde tirsdag at kinesiskproduserte biler ikke lenger får adgang til militære anlegg. Årsaken er bekymring for at kjøretøyenes digitale systemer kan muliggjøre «ukontrollert datainnsamling», ifølge Bloomberg.

---

EU importerer mindre gass fra flere land

EUs gassimport har falt med 13 prosent de siste fem årene, samtidig som antallet leverandørland har økt, ifølge ECFR. EU er dermed mindre avhengig av et fåtall land enn i 2021, da Russland dominerte.

Ved utgangen av 2025 fordelte importen seg slik: Norge 31 prosent, USA 27 prosent, Russland 13 prosent, Algerie 12 prosent, Aserbajdsjan 4 prosent, Storbritannia 3 prosent og øvrige land 10 prosent. Neste år skal all gass fra Russland erstattes med andre leverandører.

Dersom handelsavtalen mellom USA og EU gjennomføres fullt ut med nye langsiktige LNG-kontrakter, anslås EUs avhengighet av amerikansk gass å øke til rundt 40 prosent innen 2030.

---

EUs østgrense i fokus for ny investeringsmodell

Den 350 mil lange EU-grensen mot Russland og Belarus har i praksis vært stengt siden Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Dette har svekket økonomien i grenseområdene, også i regioner som grenser til Ukraina.

EU-kommisjonen foreslo onsdag en rekke tiltak for å styrke disse områdene, med en ny investeringsmodell som kjerne. Gjennom Den europeiske investeringsbanken, internasjonale investorer og nasjonale utviklingsbanker skal kapital mobiliseres via et nytt institutt kalt EastInvest. 26. februar skal instituttet etableres på et høynivåmøte mellom berørte medlemsland.

---

Forsvarssjefer oppfordrer til opprustning

Storbritannias og Tysklands øverste militære ledere advarer mot Russland og ber om bred folkelig støtte til europeisk opprustning. I en felles debattartikkel skriver de at Moskvas ambisjoner strekker seg utover Ukraina, ifølge Expressen.

Støtten i befolkningen er imidlertid begrenset. I både Tyskland og Storbritannia støtter bare rundt 25 prosent skatteøkninger eller budsjettkutt for å finansiere økte forsvarsutgifter.

---

Folkeavstemning om rettsreform i Italia

Italias statsminister Giorgia Meloni risikerer sin politiske autoritet i en folkeavstemning 22.–23. mars om en omstridt rettsreform, skriver Politico.

Forslaget innebærer å skille dommeres og aktorers karriereløp. Kritikere mener reformen vil undergrave rettsvesenets uavhengighet og styrke politisk kontroll. Meningsmålingene beskrives som svært jevne.

---

Dødelig vold skjerper politisk krise i Frankrike

Ni personer er pågrepet etter at en 23 år gammel høyreaktivist ble slått i hjel i Lyon forrige uke. Hendelsen etterforskes som drap og øker de politiske spenningene før kommunevalget, ifølge SVT Nyheter.

Flere av de pågrepne har tilknytning til en forbudt venstreradikal gruppe. Nasjonalforsamlingen holdt tirsdag ett minutts stillhet for offeret.

---

Spania gransker teknologigiganter for KI-generert overgrepsmateriale

Spanias regjering har bedt påtalemyndigheten etterforske X, Meta og TikTok for mulig spredning av KI-generert seksuelt overgrepsmateriale mot barn, ifølge Reuters.

---

AfD-politiker bøtelagt for nazihilsen

En tysk domstol har ilagt AfD-politikeren Wilko Möller en bot på 11 600 euro for en nazilignende hilsen på en valgplakat fra 2024, melder DPA.

Sikkerhetstjenesten i Brandenburg klassifiserer AfD som en bekreftet høyreekstrem organisasjon. Dommen kan ankes.

---

Ungarns nye opposisjon utfordrer Orbán med vestvendt kurs

Ungarns nye opposisjonsparti Tisza vil innføre euroen og forankre landet på nytt i EU og Nato. Det går fram av partiets valgprogram som ble publisert lørdag, skriver Reuters. Partiet, som ledes av EU-parlamentariker Péter Magyar, lover også å bekjempe korrupsjon for å frigjøre frosne EU-midler, gjenopprette rettsstaten som er undergravd av dagens statsminister, og å gjennomgå det russiskbygde kjernekraftverket Paks 2. Tisza regnes som den største utfordreren til statsminister Viktor Orbáns Fidesz siden 2010, men meningsmålingene foran valget i april er usikre.

---

EU: WhatsApp hemmer konkurransen – «en urettferdig fordel»

Ved å nekte andre KI-tjenester tilgang til WhatsApp bryter Meta, som eier meldingstjenesten, EUs konkurranseregler. Det mener EU-kommisjonen etter å ha undersøkt saken. Bakgrunnen er Metas policyendring 15. januar, som i praksis bare tillater selskapets egen «Meta AI» på WhatsApp. Kommisjonen frykter at dette kan marginalisere konkurrenter i det raskt voksende KI-markedet.

– Vi kan ikke tillate dominerende teknologiselskaper å ulovlig utnytte sin markedsmakt for å gi seg selv en urettferdig fordel, sa EUs konkurransekommissær Teresa Ribera i en uttalelse.

Meta får nå anledning til å svare EU-kommisjonen.

---

EU starter felles brannkorps

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra sa fredag at EU vil etablere et felles europeisk brannkorps for å bekjempe skogbranner, skriver Ekathimerini. Brannkorpset skal bestå av 300 brannfolk fra alle EU-land og kunne settes inn der behovet er størst. Hvor korpset skal være stasjonert, er ikke avklart, men EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i fjor at et slikt korps kunne etableres på Kypros, også for å kunne bistå land i Midtøsten.

---

Brussel vil ha felles innskuddsgaranti

EU-kommisjonen gjenoppliver planene om en felles innskuddsgaranti for å styrke banksektoren i EU, skriver Financial Times. Et tidligere forsøk på å etablere ordningen, som skal sikre bankinnskudd opp til 100 000 euro, strandet blant annet på tysk motstand. Gjennom en ny høring i ukene som kommer håper kommisjonen å finne en vei ut av det politiske dødløpet og stimulere til flere grensekryssende bankfusjoner i EU.

---

EU forbyr destruksjon av usolgte klær

EU-kommisjonen vedtok mandag et forbud mot å destruere usolgte klær, sko og tilbehør. Hvert år fører slikt avfall til utslipp på 5,6 millioner tonn CO₂ – nesten like mye som Sveriges samlede netto utslipp i 2021. Reglene er en del av EUs økodesignforordning og skal redusere sløsing. Forbudet trer i kraft for store selskaper i juli 2026 og for mellomstore selskaper i 2030. Enkelte unntak tillates, blant annet av hensyn til sikkerhet.

---