Tyskland ruster opp – sikter mot Europas største hær. Mange flere saker.
Hovedsakene
Debatt: Slik kan EU konkurrere med USA og Kina
Stadig flere europeiske politikere innser at utfordringen ikke bare handler om å overleve handelskonfliktene med USA og Kina.
EU har faktisk et stort potensial som en innovasjonsunion. En resultatorientert innovasjonspolitikk ville vært et svært godt første
reformsteg for EU. Et andre steg er å innføre en modell der selskaper kan registrere seg direkte hos EU for arbeidsmarkedsregler,
konkursregler og beskatning. Sammen kunne disse reformene gitt betydelig høyere vekst. Det skriver Stefan Fölster og Anna Rennéus Guthrie, Frivärld.
Les mer
EU har store utfordringer med å få fart på innovasjon og vekst – noe som nå er allment erkjent. Årsakene er for lite initiativ
og fokus på det som muliggjør innovasjon, det som får innovasjon til å vokse, og naturligvis det som direkte hemmer innovasjon.
I en ny rapport fra tankesmien Frivärld peker vi på en rekke områder Europa og EU må ta tak i for å kunne konkurrere med USA og Kina i fremtiden.
Faktum er at EU har betydelig potensial som en innovasjonsunion. Den europeiske økonomien kan doble veksten i løpet av ti år.
Bidraget dette vil gi, tilsvarer fem ganger mer enn det EU-landene i dag bruker på forsvar – og ville, i tillegg til å sikre Ukraina,
dekke både klimatomstillingen, velferden og en kraftig forsvarssatsing.
De suksessrike amerikanske teknologiselskapenes tidlige utvikling bygde på visjonærers evne til å satse på ideer som få trodde på,
å oppmuntre dem som tenker annerledes, og å belønne vellykket innovasjon. En resultatorientert innovasjonspolitikk ville vært et svært
godt første reformsteg for EU.
Et sjeldent, men gledelig, svensk eksempel på hvordan dette kan gjøres, er FMVs militære støtte til Ukraina gjennom en såkalt
«innovasjonsutfordring» for systemløsninger som kan nøytralisere trusselen fra hypersoniske missiler og glidebomber.
Bare selskaper som lykkes med innovasjonen får betalt. Dette minner om Ukrainas egen innovasjonsmodell, der militære avdelinger selv får
utvikle og bestille droneteknologi. De som dokumentert skyter ned flest russiske droner, får økte ressurser til videre
teknologisk utvikling.
Innovasjon alene er imidlertid ikke nok. Suksessrike selskaper står deretter overfor utfordringen med å vokse i et EU med
27 ulike regelverk. Her ligger åpningen for en ny modell: Ifølge denne bør innovasjonsselskaper kunne registrere seg direkte
hos EU under et «28. reguleringsalternativ» for arbeidsmarkedsregler, konkursregler og skatt.
Også Sveriges regelforenkling går i sneglefart og spises delvis opp av nytt regelverk. Men til tross for tunge tillatelsesprosesser
og energipolitiske feilgrep, er Sverige fortsatt en europeisk toppnasjon for oppstartsbedrifter og såkalte enhjørninger.
Dette skyldes tidligere reformer av vilkår for aksjeeierskap, risikokapital og avskaffelse av skatt på formue og arv.
På bakgrunn av denne suksessen bør Sverige nå aktivt presse for at innovasjonsselskaper skal kunne vokse i hele EU under et
lignende regelverk – i stedet for 27 ulike. Det kunne for noen år siden blitt sett på som politisk umulig. Men nå begynner stadig
flere europeiske politikere å forstå at utfordringen ikke bare handler om å overleve handelskrigene med USA og Kina. Europa må også
forberede seg på andre store kriser: en mulig amerikansk kredittkrise, og et utvidet krigsbilde i Europa.
I stedet for å nøye oss med å være en følger, må vi bli innovasjonsledere og drive utviklingen av fremtidens globale selskaper,
produkter, tjenester og teknologier. Det vil gjøre våre samfunn, næringsliv og land både rikere og tryggere på lang sikt.
Svensk EU-rabatt tilbake i budsjettforslag
Sveriges rabatt på EU-avgiften skal være tilbake i et nytt kompromissforslag for flerårsbudsjettet 2028–34. Forslaget, utarbeidet av det danske formannskapet, ble diskutert av EU-ambassadører onsdag, skriver TT/GP. EU-kommisjonen hadde tidligere foreslått å fjerne alle rabatter. Sverige er en av flere nettobetalere som har hatt redusert avgift. Det danske forslaget mangler fortsatt konkrete tall.
Belgia truer med domstol om russiske penger
Belgia kan komme til å trekke EU for retten dersom frosne russiske midler brukes til å finansiere et lån til Ukraina, rapporterer TT/GP. Under en opptreden i parlamentet onsdag sa statsminister Bart De Wever at han krever garantier for at Belgia, hvor midlene oppbevares, ikke skal stå alene ansvarlig ved eventuelle erstatningskrav. Han stilte også spørsmål ved lovligheten i forslaget. EU presser på for en beslutning neste uke. De Wever lovet imidlertid å være konstruktiv i forhandlingene med de andre EU-landenes ledere.
Elbilbransjen presser EU om 2035-målet
Nesten 200 aktører i Europas elbilindustri, blant dem Volvo Cars og Polestar, oppfordrer EU-kommisjonen til å stå fast ved målet om nullutslipp for nye biler i 2035. Ifølge Placera advarer de i et åpent brev onsdag om at svekkede regler vil undergrave investeringer og øke Europas etterslep i forhold til Kina. Oppfordringen kommer før 16. desember, når kommisjonen kan foreslå mer fleksible utslippskrav.
Tyskland ruster opp – sikter mot Europas største hær
Tyskland skal bygge opp Europas sterkeste konvensjonelle hær gjennom en satsing på over 560 milliarder kroner og gjeninnført verneplikt for alle 18-årige menn fra 2027. Beslutningen er et svar på amerikanske krav og Russlands aggresjon, rapporterer TT/Expressen. Ifølge en ekspert kan Tysklands personellmål for Nato likevel drøye til 2030-tallet.
EU-kommisjonen i aksjon mot Temu
EU-kommisjonen har gjennomført en razzia mot den kinesiske e-handelsgiganten Temu på mistanke om at selskapet har mottatt utilbørlige utenlandske subsidier, skriver Financial Times. Aksjonen inngår i EUs bredere gransking av kinesiske nettbutikker som Temu og Shein. Deres raskt voksende import av billige varer anses å true europeiske forhandlere. Temu etterforskes også for brudd på EUs regler for digitale plattformer. Selskapet har ikke kommentert saken.
Nye protester i Bulgaria – krav om regjeringens avgang
Titusenvis av bulgarere demonstrerte onsdag med krav om at regjeringen går av på grunn av korrupsjonsanklager. Urolighetene kommer bare uker før Bulgaria skal innføre euroen, rapporterer AP. Protestene retter seg mot statsminister Rosen Zjeljazkovs regjering og dens koblinger til den USA- og Storbritannia-sanksjonerte oligarken Deljan Pejevski. Opposisjonen har varslet et mistillitsvotum som holdes torsdag.
EU og Storbritannia enige om fiskekvoter for 2026
EU og Storbritannia har kommet til enighet om fiskemuligheter for 2026. Avtalet, som ble godkjent av EUs ministerråd onsdag, setter fangstnivåer for 95 felles fiskebestander i Atlanterhavet og Nordsjøen. For visse truede bestander innføres egne bifangstkvoter for å unngå at annet fiske må stoppes.
Ukrainas nye fredsplan – arbeider i tre spor
Ukraina arbeider med en plan i tre spor som skal utgjøre grunnlaget for landets diplomatiske innsats for å få slutt på krigen. Det dreier seg om et rammeverk for en fredsavtale, sikkerhetsgarantier og en plan for gjenoppbygging. Det sa president Volodymyr Zelenskyj tirsdag.
– Det er sant at det finnes tre forskjellige dokumenter. Vi snakker med amerikanerne og jeg er svært glad for at vi også har involvert våre partnere i Europa, sa han.
Politico: Ingen svenske politikere blant de mest innflytelsesrike i EU
Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen havner på andreplass som Europas mest innflytelsesrike politiker, og Finlands president Alexander Stubb tar 13. plass av 28 i Politicos rangering, lyser svenske politikere med sitt fravær. Derimot kommer den svenske entreprenøren Daniel Ek på 18. plass, like foran Frankrikes president Emmanuel Macron.
Kristersson: Tar Trumps ord med en klype salt
Statsminister Ulf Kristersson (M) er forsiktig i sin kritikk av USAs nye sikkerhetsstrategi og president Trumps uttalelser om svake og politisk korrekte europeiske ledere på vei mot forfall, rapporterer TT/GP.
– Vi skal ikke være ensidig avhengige av USA. Vi skal ikke legge ut vår sikkerhet på entreprenad til USA, sier Kristersson, og minner om at både Nato og EU har tatt store steg de siste årene for å styrke sikkerheten med egne midler og ressurser.
EU-kommisjonens forenklingsreform: mindre byråkrati, samme miljøvern
EU-kommisjonen foreslo onsdag flere forenklinger av miljølovgivningen som ifølge deres beregninger vil spare selskaper rundt 11 milliarder kroner årlig uten at miljøet påvirkes.
– Det finnes ingen motsetning mellom høye miljøstandarder og konkurransekraft. Dagens pakke opprettholder miljøstandardene våre, reduserer den administrative byrden og gjør gjennomføringen enklere, sa miljøkommissær Jessika Roswall.
Den største økonomiske besparelsen kommer av at kravet om lokale selskapsrepresentanter i EU-land oppheves når bedriften kun selger, men ikke er etablert der. Andre deler gjelder reduserte rapporteringskrav, nye digitale løsninger og mer effektive tillatelsesprosesser.
Forslagene, som berører seks ulike lover, sendes nå til Europaparlamentet og ministerrådet for beslutning.
Costa: EU nær enighet om russiske midler
EU er svært nær en avtale om å bruke frosne russiske eiendeler for å finansiere Ukraina, rapporterer Reuters. Det europeiske rådets president Antonio Costa sa tirsdag at han er fast bestemt på å nå en avtale på toppmøtet 18. desember, selv om det skulle kreve flere dagers forhandlinger. Konkret handler det om 90 milliarder euro for 2026 og 2027. En utfordring er at Belgia – hvor de fleste midlene finnes – krever garantier for å dele eventuelle finansielle risikoer med andre EU-land.
EU vil runde Ungarn om russiske eiendeler
EU-landene forsøker denne uken å fatte beslutning om å permanent fryse russiske eiendeler verdt opptil 210 milliarder euro, ifølge Financial Times. Det dreier seg om å støtte Ukraina med 90 milliarder euro i 2026 og 2027. Manøveren forsøker å omgå Ungarns veto ved bruk av en nødparagraf som krever flertall fremfor enstemmighet. Tiltaket planlegges før neste ukes toppmøte som forberedelse til å kunne bruke midlene som sikkerhet for et stort lån til Ukraina.
Svenske selskaper får minst statsstøtte i EU
Bare tre prosent av svenske selskaper får statsstøtte, sammenlignet med EU-snittet på 16 prosent, viser en ny rapport fra Den europeiske investeringsbanken (EIB), rapporterer TT/Tidningen Näringslivet. Likevel investerer svenske selskaper i høyere takt enn sine europeiske konkurrenter. Ifølge EIB skyldes dette at Sveriges industristrategi prioriterer skatteinsentiver og effektive tillatelser fremfor direkte subsidier, og at selskapene har sterke finanser.
Zelenskyj åpner for valg med vestlig hjelp
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er villig til å utlyse valg under pågående krig, forutsatt at allierte garanterer sikkerheten. Ifølge Yle kom uttalelsen tirsdag kveld som svar på USAs president Donald Trumps spørsmål om Ukrainas demokrati. Zelenskyj sa at valg kan holdes innen 90 dager dersom landet får hjelp, og ba parlamentet vurdere valglovgivningen, som i dag forbyr valg i krigstid.
Stubb: Nærmere fred i Ukraina enn noen gang
Vi er nærmere en fredsavtale i Ukraina enn noen gang tidligere, men de vanskeligste spørsmålene gjenstår. Det sa president Alexander Stubb under en debatt i Helsingfors tirsdag, rapporterer Yle. Ifølge Stubb gjelder hindrene nå territorium og sikkerhetsgarantier.
Fransk budsjettseier for Lecornu
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu sikret tirsdag en viktig seier da nasjonalforsamlingen med knapp margin vedtok sosialforsikringsbudsjettet, skriver Financial Times. Resultatet – 247 for og 234 mot – kom etter at regjeringen gjorde innrømmelser overfor venstresiden: Den omstridte pensjonsreformen pauses, og frysing av sosiale ytelser fjernes. Seieren styrker Lecornu før forhandlingene om statsbudsjettet.
EU utreder helserisiko fra mikroplast
EUs mattilsyn Efsa skal på oppdrag fra Europaparlamentet utrede helserisikoene ved mikroplast i mat, luft og vann, skriver TT/GP. Efsa skal lage et vitenskapelig grunnlag for hvordan partiklene påvirker kroppen og kan måles i matvarer. Studien ventes ferdig mot slutten av 2027.
Babiš utnevnt til tsjekkisk statsminister
Tsjekkias president Petr Pavel utnevnte tirsdag Andrej Babiš til ny statsminister, rapporterer tsjekkisk kringkasting. Utnevnelsen av Babiš, leder for det høyrepopulistiske partiet ANO, kom etter at han lovet å løse interessekonfliktene rundt konsernet Agrofert. Regjeringsdannelsen har allerede støtt på problemer ettersom en ministerkandidat mangler på listen av helsemessige årsaker. Babiš var statsminister 2017–2021 og vender nå tilbake etter fire år i opposisjon.
Store hydrogenprosjekter pauses – politisk usikkerhet og få kjøpere
Nesten 60 store prosjekter for karbonfattig hydrogen har blitt pauset eller lagt ned i år av selskaper som BP, Exxon og Vattenfall, skriver Financial Times onsdag. Skyhøye kostnader, politisk usikkerhet og mangel på kjøpere oppgis som årsaker. De pauserte prosjektene tilsvarer en årsproduksjon på 4,9 millioner tonn.
– Viljen til å betale noen som helst grønn premie for karbonfattige teknologier har forsvunnet, sa Murray Douglas fra analyseselskapet Wood Mackenzie.
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
