Ulikt dagens mediebilde, var det aviser, hefter, flygeblad og TV som var de rådende media. Telefaksene gikk seg varme. Jeg møtte de fleste av datidens nei-kjendiser; Arne Haugestad, Anne E. Lahnstein og Rune Gerhardsen/Hallvar Bakke i SME (sosialdemokrater mot EU). I Vesterålen som ellers hadde vi en rekke folkemøter. Ett av høydepunktene var en stor samling i Tromsø vinteren 1994, og tur til Sverige med ledelsen.

Hovedargumentene mot EU- medlemskap var; sikre nasjonal selvråderett, mot demokratisk underskudd, bevare norsk kultur, unngå unødvendig byråkrati, tøyle markedskreftene, sikre arbeidernes rettigheter, bevare norsk landbruk/ stoppe nedleggingen av gårdsbruk, bevare kontroll over fiskeressursene/ hindre nedgang i antall fiskere, hindre sentralisering og fraflytting fra distriktene – for å nevne de viktigste.Jeg skal her kun se på noen klare fakta med SSB som kilde, og noen årstall som milepæler, fra en del viktige samfunnsområder.

Landbruket

Løftene fra nei-siden var å styrke jordbruket over hele landet og bevare de små brukene som en viktig distriktsnæring.

Dette har skjedd:

Jordbruksbedrifter 1989: 99 382, 1999: 69 910, 2015: 42 018, 2023: 37 561. En nedgang på ca. 32 349 siden folkeavstemningen i -94. Den negative utviklingen bare fortsetter. I 2023 ble det 206 færre gårdsbruk.

Under den rødgrønne regjeringen i perioden 2005-2013, der SP hadde landbruksministrene; Terje Riis Johansen: 2005-2008, Lars Peder Brekk: 2008-2012, og Trygve Slagsvold Vedum: 2012–2013 ble antall heltidsbønder redusert fra 8 809 til 4 648: altså en halvering.

Det siste året der Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister forsvant det aller mest, med 439 bruk, mer enn ett pr. dag. (Kilde NRK 23/8-2017). Etter dette har over 4 500 gårdsbruk forsvunnet, og fremdeles nedlegges ett per dag.

Fiskeri

Løftene fra nei- siden var å sikre kontroll over fiskeressursene, god forvaltning, bevare kystfiskeflåten og sikre fiskeforedlingen langs kysten

Dette har skjedd:

Antall fiskere 1994: 22 902, 2019: 11 084, 2323: 10 700. I 1985 hadde 22 000 personer fisket som hovednæring- i 2023 var tallet 9 500. En reduksjon på 12 202 fiskere.

Antall fartøy under 10 meter 1995: 10 872, 2005: 4 682, 2015:3 163, 2019:3 164. En reduksjon på 7 708.

Antall fartøy over 28 meter 1995: 372, 2005: 245, 2015: 245, 2019: 256

En reduksjon på 116.

Antall fiskebruk: I perioden 2012–2022 ble 61 fiskebruk langs kysten lagt ned. Det har blitt færre og større fiskebruk, noe som har gjort det vanskelig for den minste kystflåten å få levert fangsten. Svært mange på de minste fartøyene har derfor gitt opp yrket.

Sentralisering

Løftene fra nei-siden var å stanse sentraliseringen ved å sikre bosettingen i distriktene.

Dette har skjedd:

Befolkning 1994: 4,3 mill., 2004: 4,5 mill., 2024: 5,5 mill.

Siden 1994 har folketallet i Norge økt med ca. 1,2 million. I 1995 bodde ca. 74 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. i 2020 bodde ca. 82 prosent i byer og tettsteder. Det vil si at hele befolkningsveksten pluss ca. 180 000 nå bor i byer og tettsteder.Norge har nå omtrent samme nivå på sentralisering som Sverige hadde i 1995. I motsetning til Norge har dette vært en bevisst uttalt politikk siden 2. verdenskrig. Derfor har Sverige nå svært levedyktige bysamfunn også i Nord-Sverige. Her øker befolkningen, i motsetning til situasjonen i Nord-Norge.

Byråkrati

Alle siviliserte land må ha et byråkrati som styrer etter det politiske oppdraget til enhver tid. Hvis ikke stopper alt opp. Nei-siden har hele tiden snakket om byråkratiet i EU, og ofte som et skjellsord. Hva er fakta i forhold til Norge?

I den norske statsforvaltningen jobber det 174203 personer. 23,7 prosent av disse jobber i Oslo, omtrent 41200 personer. Færrest finner man i Møre og Romsdal, Agder og Nordland med ca. 4 prosent hver (SSB tall)

Norge har 5,5 millioner innbyggere.

Tall fra EU-forvaltningen: Kommisjonen: 32000, Rådet: 3 000, Parlamentet 8 000 (gjelder hele unionen). I tillegg kommer ca. 17000. Totalt består EU-forvaltningen av ca. 60000 personer.

EU har 450 millioner innbyggere.

Protest og avmakt eller innflytelse?

Dagens nei-strategi ser ut til å protestere mot det meste om EU, og især EØS-direktivene som de andre 27 landene i EU har blitt enige om. Noen prøver seg også med «Nei til EU- Ja til folkestyre» Som om de ikke har folkestyre i våre naboland og i EU?

Hvis du sier til våre svenske, danske eller finske naboer at de ikke har folkestyre, tror jeg du ville fått en «tupp i ræva».

I forhold til EØS, er det faktisk Norge som har hatt mangelfullt folkestyre i over 30 år.

Så blir spørsmålet om vi skal si opp avtalen og risikere massearbeidsløshet?

NHO sin oversikt viser at avtalen sikrer 410 000 årsverk via en eksport bare fra fastlands – Norge på 675 mrd. Nord-Norge alene bidrar med 79 mrd. av disse; Nordland 50 mrd., Troms 19 mrd. og Finnmark 10 mrd. (SSB 2024). Eller skal vi gjøre som resten av Europa å sørge for våre politikere får innflytelse fra Europas viktigste talerstol?

Skal vi risikere at nei-bevegelsen fortsatt står utenfor møtelokalet de neste 30 årene med knyttet neve og protestere mot alle vedtak, eller bli medlem og få politisk innflytelse?

De som kan EØS best er antakelig NHO, som er tydelig på at det ikke fins alternativer.

Forslag om at avtalen kan sies opp og reforhandles, setter oss tilbake til en begrenset frihandelsavtale fra 1973, der begge parter må være enige.

Er det noen som virkelig tror at EU med 450 millioner mot Norge sine 5,5 millioner ikke vil reforhandle denne avtalen?

Hvilke tollmurer kan vi da risikere med våre med 443 prosent på melk, 344 prosent på biff, 429 prosent på kjøtt av lam og 400 prosent på ost?

Dette er toll som skulle beskytte norsk landbruk, men som mer beskytter de tre matvaregigantene i et marked uten reell konkurranse. En konkurranse jeg tror både norske bønder og forbrukere ville tjene stort på (jf. nylig rapport fra konkurransetilsynet).Alle land har en viss toll, også EU, men selv Trump sine tollmurer blekner mot Norge sine.

Litt om fiskeri

En stor vinner ved medlemskap vil være norsk fiskeriforedling. I dag har vi for eksempel 15 prosent toll på filetert laks til EU og 12 prosent på hvitfisk. Dette er EU sitt svar på de skyhøye norske tollmurene. I EU er nå det ca. 30 000 arbeidsplasser som foredler norsk inkludert tilbringertjenesten.

Dersom våre tollmurer ble redusert eller helt fjernet, kunne dette vært arbeidsplasser vi kunne ta tilbake til kystbefolkningen og reversert den store nedleggelsen av fiskeindustri de siste 30 årene.

Jeg må si som Jehovas vitner: «Våkn Opp!»