EU varsler sterkere og mer samlet kurs

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU varsler sterkere og mer samlet kurs

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler en tydeligere og sterkere europeisk kurs i møte med økende geopolitisk uro, handelskonflikter og press mot det regelbaserte internasjonale samarbeidet. I en tale tirsdag understreket hun behovet for at Den europeiske union står mer samlet, tar større ansvar for egen sikkerhet og beskytter sine økonomiske interesser.

Von der Leyen pekte på at verden er inne i en fase med økt stormaktsrivalisering, svekket multilateralt samarbeid og økende bruk av handelspolitiske virkemidler som toll og subsidier. I denne situasjonen, sa hun, kan ikke Europa være avhengig av andre for å ivareta sine strategiske interesser. EU må bli mer selvstendig, mer robust og mer handlekraftig.

Hun varslet samtidig at EU vil svare samlet og proporsjonalt på ytre press, blant annet når det gjelder handel og sikkerhet. Målet er ikke konfrontasjon, men å sikre at Europa står bedre rustet til å møte kriser og beskytte egne verdikjeder, industri og arbeidsplasser.

En utvikling som allerede er i gang

Uttalelsene føyer seg inn i en bredere utvikling der EU de siste årene har styrket samarbeidet innen forsvar, industripolitikk, energi og handel. Samtidig har unionen i økende grad tatt i bruk virkemidler for å skjerme egen økonomi, blant annet gjennom beskyttelsestiltak og strengere regelverk overfor tredjeland.

EU kan gå langt i å styrke samarbeidet og samle mer makt på områder som allerede er regulert gjennom eksisterende traktater. Dette gjelder særlig handelspolitikk, det indre markedet, industripolitikk, klima og energi, samt ulike former for krisehåndtering. På disse områdene kan EU fatte beslutninger med kvalifisert flertall, noe som gjør at utviklingen ofte går videre selv om enkelte medlemsland er skeptiske.

Samtidig møter EU tydelig motstand når utviklingen krever endringer i traktatene eller innebærer direkte overføring av ny suverenitet fra medlemslandene til EU-nivå. Spørsmål som berører skatt, forsvar, utenriks- og sikkerhetspolitikk eller institusjonelle reformer utløser raskt nasjonale reservasjoner og krav om enstemmighet. Her setter intern motstand klare grenser for hvor langt EU kan gå.

Krisene driver integrasjonen videre

I praksis har EU likevel funnet en vei videre gjennom kriser. Under eurokrisen, pandemien og energikrisen ble det etablert nye ordninger som i realiteten styrket EU-samarbeidet, uten formelle traktatendringer. Gjenreisningsfondet under koronapandemien er et tydelig eksempel: et midlertidig krisetiltak som ga EU større finanspolitisk handlingsrom og felles gjeld, og som mange nå ser som et varig vendepunkt.

Dette mønsteret har gjentatt seg. Først oppstår en krise, deretter politisk motstand, før man lander på kompromisser som gir EU mer samordning enn før – men uten å krysse de formelle grensene som ville utløst full blokkering. Resultatet er en gradvis, men tydelig styrking av EU, selv i møte med intern uenighet.

Hva kan dette bety for Norge?

For Norge, som står utenfor EU men er tett knyttet gjennom EØS-avtalen, kan en sterkere og mer selvbevisst union få tydelige konsekvenser. Når EU samler mer makt på områder som handel, industri og sikkerhet, øker også betydningen av å være på innsiden av beslutningsprosessene.

En mer offensiv EU-politikk kan innebære at Norge i større grad må forholde seg til nye regler og tiltak som blir utformet uten norsk stemmerett. Samtidig gir EØS-avtalen ikke nødvendigvis vern mot alle handelspolitiske virkemidler, som beskyttelsestoll og andre beskyttelsestiltak.

Over tid betyr dette at avstanden mellom Norge og EU øker – ikke gjennom ett stort sprang, men gjennom en rekke små og tilsynelatende tekniske beslutninger. Det er denne gradvise forskyvningen som nå gjør spørsmålet om Norges tilknytning til EU stadig mer relevant i norsk politikk.

Leif Sande

Foto: Alexis HAULOT © European Union 2025