EU forbedrer reglene for europeiske samarbeidsutvalg (EWC)

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Direktivet som Nicolas Schmit her legger frem til revisjon var det første direktivet vi engasjerte oss i norske fagbevegelse. Det ville gi fagorganisert i samme konsern rett til å møtes på tvers av landegrensene. Et enorme fremskritt.

Nå har EU har vedtatt en omfattende revisjon av regelverket forEuropean Works Councils (EWC) – europeiske samarbeidsutvalg i flernasjonale selskaper. Direktivet Målet er å styrke de ansattes rett til informasjon og medvirkning når konsern tar beslutninger som får konsekvenser på tvers av landegrenser.

Revisjonen er resultatet av flere års politisk press, særlig fra fagbevegelsen, og inngår i EUs bredere satsing på sosial dialog og rettferdige arbeidsvilkår. I en tid preget av grønn omstilling, digitalisering og økende geopolitisk usikkerhet ønsker EU å sikre at ansatte ikke bare informeres i etterkant, men faktisk involveres før beslutninger tas.

Klarere rettigheter – strengere plikter

European Works Councils finnes i store konsern med virksomhet i flere EU- og EØS-land. Ordningen skal sikre at arbeidstakerrepresentanter får informasjon og blir konsultert i såkalte transnasjonale saker – som omorganiseringer, nedbemanninger, flytting av produksjon eller større investeringer.

Med det reviderte direktivet blir arbeidsgivers plikter tydeligere. Selskapene pålegges å gi relevant og rettidig informasjon, slik at EWC får en reell mulighet til å komme med innspill før beslutninger fattes. Samtidig presiseres hva som regnes som transnasjonale saker, noe som reduserer muligheten for å omgå EWC ved å definere beslutninger som rent nasjonale.

Direktivet styrker også de praktiske rammene for EWC-arbeidet. Arbeidsgiver skal dekke kostnader til møter, opplæring og nødvendige eksperter, og tilgangen til rettslige virkemidler forbedres.

Gamle unntak fjernes

En sentral endring er at såkalte «legacy agreements» – eldre avtaler som tidligere var helt eller delvis unntatt regelverket – i stor grad avvikles. Dermed vil flere konsern og langt flere ansatte omfattes av de nye reglene.

Dette har vært et hovedkrav fra fagbevegelsen, som lenge har ment at EWC-ordningen har vært for svak og for lett å omgå i praksis.

Fagbevegelsen: Rettigheter må kunne håndheves

Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC har ønsket revisjonen velkommen, men understreker samtidig at direktivet bare vil få reell betydning dersom det følges opp med effektive og avskrekkende sanksjoner i medlemslandene.

Fagbevegelsens hovedbudskap er tydelig: Rettigheter uten håndheving risikerer å bli symbolpolitikk. Erfaringene fra dagens EWC-ordning viser at ansatte ofte informeres for sent, etter at beslutninger i realiteten allerede er tatt.

Fem sanksjonsmuligheter i det nye regelverket

Det reviderte EWC-direktivet åpner for strengere virkemidler enn tidligere, men overlater til hvert enkelt land å avgjøre hvilke sanksjoner som faktisk tas i bruk. Fagbevegelsen peker særlig på fem sentrale muligheter:

1. Økonomiske sanksjoner (bøter)
Medlemsland kan innføre bøter mot selskaper som unnlater å informere eller konsultere EWC i tide, eller som gir mangelfull informasjon. Fagbevegelsen understreker at bøtene må være effektive, forholdsmessige og avskrekkende – ikke symbolske kostnader som enkelt kan kalkuleres inn i konsernregnskapet.

2. Midlertidig stans av beslutninger
Nasjonal lovgivning kan gi domstoler adgang til å stanse omorganiseringer, nedleggelser eller flytting av virksomhet dersom EWC ikke er korrekt involvert. Dette regnes som avgjørende for å hindre at konsultasjon reduseres til en formalitet i etterkant.

3. Erstatningsansvar
Direktivet åpner for at brudd på EWC-reglene kan utløse erstatningsansvar, for eksempel ved økonomisk tap som følge av manglende eller for sen informasjon.

4. Rettslig adgang for EWC og fagforeninger
Revisjonen tydeliggjør at EWC – eller fagforeninger på deres vegne – skal ha reell adgang til domstolene. Uten slik rettstilgang blir rettigheter i praksis vanskelige å håndheve.

5. Skjerpede reaksjoner ved grove eller gjentatte brudd
I enkelte land kan nasjonal lovgivning åpne for strengere reaksjoner ved systematiske eller grove brudd, gjennom kombinasjon av bøter, pålegg og rettslige tiltak.

Et særtilfelle i norsk arbeidsliv

EWC-direktivet har en helt spesiell stilling i Norge. I motsetning til de fleste andre EU- og EØS-direktiver på arbeidslivsområdet er EWC-reglene ikke først og fremst gjennomført gjennom ordinær lovgivning, men gjennom Hovedavtalen mellom LO og NHO, som deretter er allmenngjort i forskrift.

Dette gjør EWC-direktivet til ett av svært få – og i praksis det mest sentrale – EU-direktivet som i Norge er implementert via Hovedavtalen. Ordningen er dermed et tydelig uttrykk for den norske trepartsmodellen, der partene i arbeidslivet selv har hatt en sentral rolle i å fastsette rettighetene.

Samtidig reiser EUs skjerpede ambisjoner for håndheving nye spørsmål: Skal eventuelle nye sanksjoner fortsatt forankres i partsmodellen, eller vil det kreve sterkere statlig inngripen gjennom lov og domstoler?

Del av EUs sosiale offensiv

EWC-revisjonen inngår i en bredere EU-politikk for å styrke arbeidstakernes rettigheter, sammen med regelverk om minstelønn, lønnstransparens og plattformarbeid. Ambisjonen er å sikre sosial legitimitet i møte med raske omstillinger i europeisk økonomi.

Betydning for Norge

Selv om Norge står utenfor EU, er EWC-regelverket EØS-relevant. Norske ansatte i multinasjonale konsern vil derfor omfattes av de nye reglene når direktivet gjennomføres i norsk rett.

Når direktivet er publisert, får medlemslandene normalt to år på å innlemme reglene i nasjonal lovgivning. De nye EWC-reglene ventes dermed å få praktisk betydning i løpet av 2028–2029.

Etter Brexit har britiske arbeidstakere ingen automatisk rett til deltakelse i European Works Councils. Dersom de øvrige landenes representanter eller konsernledelsen ikke ønsker britisk deltakelse, kan britene lovlig holdes utenfor. Britene teller heller ikke når det skal vurderes om tersklene for EWC er oppfylt

For norske tillitsvalgte og fagforeninger betyr revisjonen et potensielt sterkere verktøy for å påvirke beslutninger som tas langt over landegrensene – men som får direkte konsekvenser på norske arbeidsplasser.

Foto: Philippe BUISSIN / © European Union 2024 – Source : EP

Leif Sande