Det nærmer seg EU avstemming på Island og både JA og Nei har 43 prosent.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Island og EU-medlemskap: Opinion, partiposisjoner og veivalg

Det går mot spennende tider for EU-debatten på Island.  Debatten har igjen skutt fart i Island etter at regjeringen lover en folkeavstemning om medlemskap innen 2027. I praksis betyr det at det i løpet av det kommende halvtannede  året vil bli holdt en forlkeavstemming om Island skal gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Dette har skapt politisk engasjement og delte meninger i både befolkningen og Alltinget – det islandske parlamentet.

Opinionen i tall: Jevn kamp mellom ja og nei

Den siste Gallup-målingen fra januar–februar 2026 viser at islendingene er nesten likt fordelt i synet på EU-medlemskap: 42 prosent støtter medlemskap, 42 prosent er imot, og 16 prosent er usikre. Dette representerer et skifte fra tidligere målinger der ja-siden hadde et lite overtak.

Dette er noe svakerer for ja siden enn for ett år siden. Da viste en måling fra byrået Prósent at 45 prosent var for EU-medlemskap, mens 35 prosent var imot.

I tillegg til selve medlemskapsspørsmålet er det et klart flertall for å holde en folkeavstemning om å starte forha ndlinger: rundt 58 prosent ønsker en slik avklaring gjennom direkte valg, mens et mindretall ønsker å unngå det.

Gamle og unge: Forskjeller uten dramatikk

Aldersfordelte tall fra disse målingene er ikke alltid offentliggjort detaljert, men tidligere analyser indikerer at yngre velgere i Island i noe større grad enn eldre er åpne for EU-tilknytning. Dette kan ha sammenheng med utsikter om mobilitet, økonomi og sikkerhetspolitikk hos yngre generasjoner. Totalt sett er opinionen imidlertid bredt delt i alle aldersgrupper, og forskjellene er moderate snarere enn dramatiske.

Sosialdemokratenes rolle og oppslutning

Sosialdemokratenes parti, Samfylkingin, er blant de partiene som generelt beskrives som mer EU-vennlige. I meningsmålings- og valgtrender er Samfylkingin også et av de største partiene, noe som betyr at deres posisjon kan ha betydning for hvordan debatten utvikler seg politisk. Ifølge meningsmålinger har Samfylkingin omtrent 31 prosent oppslutning i den generelle partisympatien målt i 2025, hvilket gjør det til ett av de bredest støttede partiene i Island.

Sosialdemokratene har tradisjonelt støttet en tydeligere europeisk orientering, inkludert gjenåpning av EU-debatten, men de har også vært opptatt av å balansere dette med andre nasjonale hensyn. Dette gir dem en sentral rolle i evalueringen av medlemskapsspørsmålet og kan bidra til å løfte fram argumenter om økonomiske og sikkerhetspolitiske gevinster ved tettere europeisk samarbeid.

Situasjonen i Alltinget

Det islandske parlamentet Alltinget gjenspeiler i stor grad den delte opinionen: flere partier i nasjonalforsamlingen er skeptiske til EU-medlemskap, men flere ønsker likevel at velgerne i folkeavstemningen skal få avgjøre spørsmålet. Det er derfor ikke et klart parlamentarisk flertall for å sende en søknad om medlemskap uten først å ha avholdt en folkeavstemning.

Samtidig har flere EU-vennlige partier – spesielt Samfylkingin sammen med liberalere krefter – styrket sin posisjon etter valget i 2024, noe som gjør at debatten om EU vil stå sterkt i den politiske offentligheten fram mot 2027.

Hva skjer videre?

Med planlagt folkeavstemning i 2027 vil EU-spørsmålet trolig bli en sentral politisk sak i Island de neste årene. Debatten vil preges av både sikkerhetspolitiske argumenter, økonomiske vurderinger og spørsmål om suverenitet og kontroll over egne ressurser. Slik sett står Island i en mellomposisjon mellom å opprettholde et nærstående, men ikke medlemskapstilknyttet forhold til EU, og en framtid der landet kan gå inn i unionen som fullverdig medlem.

Foto Islandsk regjering