EU må styrkes

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Dette innlegget av Erik Oddvar Eriksen har vært har vært utgitt i Dagsavisen tidligere.

Europa trues av rå maktpolitikk i stort format. Europa står imidlertid ikke på bar bakke som kontinentet gjorde i 1939. Institusjonene er på plass.

EU er en av menneskehetens største politiske oppfinnelser. Unionen har temmet det mellomstatlige stormaktsspillet og erstattet hevn og gjengjeldelse med rettslige prosesser. Statene er fratatt muligheten til å ta loven i egne hender. Makt skal ikke lenger gi rett. Tvisteløsningsmekanismer er på plass for å håndtere konflikter mellom medlemmene av Unionen.

EU-medlemmene har avgitt suverenitet til en overnasjonal enhet som på mange områder handler på deres vegne. I stedet for det lovløse, anarkiske selvtektssystemet som ellers kjennetegner mellomstatlige relasjoner, fikk Europa en forpliktende, rettsbasert orden. Konsekvensene er ikke bare fredelig samarbeid og storstilt regulering, men også nedbygging av fiendebilder og avskaffing av heroiske mentaliteter. Her kan en snakke om sivilisatoriske framskritt og fred uten den ydmykelsen som rettsoppgjøret etter første verdenskrig medførte for Tyskland.

Det hele startet med Kull- og stålunionen i 1952 hvor kontrollen på krigens produksjonsmidler lå til en høyere autoritet, som senere ble til den mektige EU-kommisjonen. Det fortsatte med institusjonsoppbygging.

I Europa er nasjonalstatenes styringssystem lastet opp til et transnasjonalt og overnasjonalt nivå med kommisjon som fungerende regjering og med et to-kammer-lovgivningssystem. I dag fattes lovene i EU av folkevalgte organer – av det indirekte valgte Rådet og det direktevalgte Europaparlamentet. I tillegg kommer EU-domstolen og den europeiske sentralbanken.

Statene avgir suverenitet til EU, men mister ikke kontrollen på hvordan den brukes. Bare statene kan endre traktatene og på noen politiske områder har de vetomakt. I denne strukturen deler EU-institusjonene makten med medlemsstatene, som iverksetter EUs lover og som beholder sitt voldsmonopol.

Problemet er at systemet gir vetorett også til dem som bryter EU-retten. Systemet har ikke hindret at Ungarn og Polen har kunnet underminere sitt eget demokrati. Videre har statene vetorett i utenriks- og sikkerhetspolitikken, som gjør situasjonen krevende. Man så det sist da det gjaldt å få vedtatt en støttepakke til Ukraina: Man kan blokkeredet de andre ønsker.

Reformer av beslutningssystemet er foreslått. I tråd med anbefalinger fra konferansen for Europas framtid, vedtok Europaparlamentet i 2023 en resolusjon med detaljerte endringsforslag. Det gikk på å utvide parlamentets makt og å bruke kvalifisert flertall også i økonomisk politikk og i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

For at det skal skje må traktatene endres, men det må Det europeiske råd være enig i. Russlandsympatisørene i EU motsetter seg endring av traktatene. Det gjør også andre. EUs ineffektivitet skyldes medlemsstatenes manglende vilje til å avgi suverenitet til overnasjonale organer.

Det har ikke vært mangel på dommedagsprofetier om EU her til lands. Men selv uten å være en stat, har EU maktet å svare på kriser og utfordringer opp gjennom årene. Med hver kriseløsning kommer imidlertid en ny omdreining i integrasjonsspiralen, med flere oppgaver og mer kompetanse til EU-organene.

Det skjedde for eksempel med Eurosone-krisen, som resulterte i Bankunionen. Med pandemien, som ikke bare resulterte i Helseunionen, men også i et Gjennoppbyggingsfond på hele 740 milliarder euro. EU og medlemsstatene har med dette tatt på seg store økonomiske forpliktelser, noe som økte betraktelig med støtte til Ukraina på rundt 1071 milliarder kroner.

Videre har EU-kommisjonen lagt fram en omfattende forsvarsplan som skal gjøre Europa militært robust innen 2030. Den koster også. EU-statenes har felles ansvar for EUs lån og EU har det for å finansiere stiftelse av ny gjeld.

Tidligere sjef for den Europeiske sentralbanken Mario Draghi, mener det er nå er nødvendig for EU å bli en stat med et finansdepartement. Han reddet som kjent euroen da det sto til som verst under finanskrisa, med sitt utsagn om å gjøre alt som trengs. Da gikk rentene på medlemsstatenes lån ned. Krisa var løst.

På grunn av EU har Europa nå ressurser til å håndtere en fiendtlig omverden, men det krever politisk vilje til å ta dem i bruk.

Denne viljen trengs ikke bare for å finne løsninger på akutte kriser, noen ganger skjer det også ved å omgå traktatene.

Det som virkelig trengs er politisk vilje til å fortsette reformeringen av unionens traktatverk med sikte på å lage en europeisk grunnlov.