Men ikke alle er enige om det. Det finnes en gammel myte som stadig vender tilbake i den politiske debatten: At sterke fagforeninger og gode tariffavtaler først og fremst er en belastning for næringslivet. At høy organisasjonsgrad, kollektive avtaler og sterke tillitsvalgte gjør økonomien mindre konkurransedyktig.

Nå slår danske toppøkonomer hull på denne myten.

I en ny rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark konkluderes det med at sterke fagforeninger og tariffavtaler ikke bare gir høyere lønn til arbeidstakerne – de bidrar også til høyere produktivitet, flere arbeidsplasser og større velstand for hele samfunnet.

Det er en viktig påminnelse i en tid der den nordiske modellen utfordres fra flere kanter.

Verdier skapes ikke alene

Hver morgen går millioner av mennesker på jobb i Norden. Industriarbeidere, sjåfører, elektrikere, sykepleiere, oljearbeidere, lærere, kontoransatte og fagarbeidere holder hjulene i gang. Det er de som skaper verdiene samfunnet lever av.

Likevel fordeler ikke verdiene seg automatisk.

Det er her fagbevegelsen og tariffavtalene kommer inn. Rapporten fra Danmark viser at fagforeningene gjennom kollektive avtaler og lokale lønnsforhandlinger sikrer at arbeidstakerne får en rimelig del av verdiskapingen. Og viktigere: Dette svekker ikke økonomien. Tvert imot kan bedriftene både øke produksjonen og ansette flere.

Det er egentlig ganske logisk. Når folk har ordentlig lønn og trygge arbeidsvilkår, blir arbeidslivet mer attraktivt. Bedriftene får lettere tilgang på kompetanse, stabilitet og motiverte ansatte. Samtidig skaper tariffsystemet tillit og samarbeid ute på arbeidsplassene.

Det er nettopp dette som har gjort de nordiske landene både konkurransedyktige og med stor grad av ulikhet. .

Den nordiske modellen er under press

Men modellen kommer ikke av seg selv.

I Danmark peker fagbevegelsen på at organisasjonsgraden har falt gjennom flere tiår. Det samme ser vi i mange andre europeiske land. Når færre organiserer seg, forskyves maktbalansen i arbeidslivet.

Ifølge rapporten kan dette få alvorlige konsekvenser – ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også for samfunnet som helhet. Lavere organisering kan føre til svakere produktivitet, lavere sysselsetting og større ulikhet.

Dette er særlig viktig i en tid der mange politikere leter etter nye oppskrifter på økonomisk vekst. Noen foreslår skattekutt til næringslivet. Andre vil presse flere til å stå lenger i arbeid eller svekke deler av velferdssystemet.

Men de danske økonomene peker på noe annet: Sterke fagforeninger er ikke et problem for økonomien. De er en del av løsningen.

Kampen foregår ute på arbeidsplassene

Det er lett å snakke om «den nordiske modellen» som noe fjernt. Men modellen lever i praksis ute på arbeidsplassene.

Den lever hos tillitsvalgte som forhandler med ledelsen. Hos kolleger som organiserer seg. Hos fagforeninger som kjemper mot sosial dumping og useriøse arbeidsvilkår.

Når utenlandske selskaper opererer uten ordnede forhold, er det ofte fagbevegelsen som står i front for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det krever tid, ressurser og mennesker som er villige til å ta ansvar for fellesskapet.

Det er også derfor den danske fagbevegelsen nå støtter forslag om skattefradrag for medlemmer i tariffbærende fagforeninger. Ikke fordi fagorganiserte skal ha privilegier, men fordi samfunnet har en egeninteresse av sterke organisasjoner som kan opprettholde balansen i arbeidslivet.

En viktig påminnelse også for Norge

Debatten i Danmark burde vekke interesse også i Norge.

For også her hjemme ser vi tendenser til økende forskjeller, mer innleie, sosial dumping og press mot organiserte arbeidsforhold. Samtidig er det lett å glemme hvor viktig fagbevegelsen faktisk har vært for å bygge det samfunnet vi har i dag.

Den nordiske modellen er ikke naturgitt. Den er skapt gjennom organisering, fellesskap og maktbalanse mellom arbeid og kapital.

Det danske budskapet er derfor verdt å lytte til:

Når arbeidstakerne står sammen, blir ikke samfunnet fattigere.

Samfunnet blir rikere.

Leif Sande