Dagens EU-toppsaker 2. september 2026
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Tyske arbeidsgivere vil forlenge arbeidsuken uten høyere lønn
Store tyske industribedrifter, blant annet Mercedes-Benz og verktøyprodusenten Stihl, ønsker å gjeninnføre 40-timersuken uten høyere lønn. Målet er å styrke Tysklands konkurransekraft, skriver Financial Times.
I dag koster en arbeidstime i tysk industri 49,50 euro. Det er 47 prosent mer enn gjennomsnittet i EU, som er 33,70 euro.
Fagforbundet IG Metall er imot kravet før høstens lønnsforhandlinger.
Britisk statsminister kritiserer brexit
Storbritannias statsminister Andy Burnham holdt tirsdag sin første tale i Underhuset, seks uker etter at han ble statsminister.
Ifølge The Guardian mener Burnham at brexit og politikken til tidligere statsminister Margaret Thatcher har bidratt til Storbritannias svake økonomiske vekst de siste 40 årene.
Han etterlyser «betydelig større endringer». Burnham sa også at neste toppmøte om forholdet mellom EU og Storbritannia kan holdes i november.
Russland angriper Ukrainas jernbanenett
Seks ansatte i det statlige ukrainske jernbaneselskapet Ukrzaliznytsia ble drept tirsdag. En russisk rakett traff et lokomotivverksted i Kyiv, skriver The Guardian.
Minst tolv personer ble drept i angrepene mot Kyiv og områdene rundt. Blant de døde var tre barn.
Russland har i år angrepet Ukrainas jernbanenett mer enn 1500 ganger. Det er flere angrep enn i hele 2025. Avisen beskriver dette som en ny og farligere fase i krigen.
EPP og S&D vil inngå samarbeid
Ledere i de to store gruppene i Europaparlamentet – den kristendemokratiske og konservative EPP-gruppen og den sosialdemokratiske S&D-gruppen – ønsker et tettere samarbeid, skriver Politico.
Målet er å lage en mer fast koalisjon, etter modell fra Tyskland. På den måten vil gruppene bli mindre avhengige av stemmer fra ytre høyre i avstemninger.
Samarbeidet skal sikre større flertall for EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens politikk fram mot EU-valget i 2029.
Forslaget møter likevel motstand og skepsis i begge gruppene.
Gassprisen i Europa når nye rekordnivåer
Den europeiske gassprisen steg tirsdag til 73,80 euro per megawattime på TTF-børsen. Det er den høyeste prisen siden januar 2023, skriver VRT NWS.
Prisøkningen skyldes blant annet konflikten i Persiabukta. Samtidig er de europeiske gasslagrene bare 65 prosent fulle. Det er historisk lavt og lavere enn i kriseåret 2021.
Konkurransen med Asia om gass kan føre til enda høyere priser før vinteren. Ved årsskiftet skal EU stoppe all import av russisk gass.
EU-kommisjonen vil endre utenrikstjenesten
EU-kommisjonen planlegger å dele opp EUs utenrikstjeneste, EEAS. Deler av arbeidet kan bli flyttet til kommisjonens egne avdelinger, skriver Financial Times.
Frankrike og Tyskland har presset på for en gjennomgang av EUs utenrikspolitikk før året er omme.
Målet er å redusere dobbeltarbeid og spare penger før forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett.
EEAS ledes av EUs utenrikssjef Kaja Kallas og koster i dag omtrent én milliard euro i året.
Ukraina advarer om stengt russisk luftrom
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte tirsdag flyselskaper, forsikringsselskaper og utenlandske regjeringer.
Han sa at russisk luftrom i praksis er stengt på grunn av ukrainske droneangrep, opplyser Kyiv Independent.
USA inngår flere avtaler med legemiddelindustrien
USAs regjering inngikk mandag ni nye avtaler med legemiddelselskaper om lavere priser på enkelte medisiner. Det betyr at USA nå har inngått totalt 26 slike avtaler, skriver Politico.
Avtalene skal få selskapene til å selge nye medisiner i USA til priser som tilsvarer prisene i Europa.
Samtidig slipper selskapene enkelte tollavgifter og skal investere minst 19,6 milliarder dollar i amerikanske fabrikker og anlegg.
EU-kommisjonen følger utviklingen og vurderer hvilken betydning avtalene kan få for det europeiske markedet.
Nedenforstående saker(andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
Tyskland anklager Russland for droneangrep
Ritzau skriver at Tyskland mener Russland kan stå bak et forsøk på et droneangrep med sprengstoff ved Leipzig/Halle lufthavn 4. august. Ingen personer ble skadet, men deler av flyplassen ble stengt.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier at EU står fullt og helt sammen med Tyskland etter det russiske angrepet.
Som svar vil Tyskland stenge Russlands generalkonsulat i Bonn og Det russiske hus i Berlin. Landet vil også skjerpe kontrollen med russiske borgere som ønsker å reise inn i Tyskland.
EU-kommisjonen vil diskutere saken med NATOs generalsekretær Mark Rutte. EUs utenriksministre skal også vurdere nye sanksjoner mot Russland.
Den britiske Russland-eksperten Keir Giles mener det er positivt at Tyskland anklager Russland direkte. Han sier likevel at det er viktig at Moskva forstår at slike handlinger får tydelige og alvorlige konsekvenser.
EU vil styrke samarbeidet i Arktis
EU-kommissær Jozef Síkela presenterte tirsdag forslag til en oppdatert EU-politikk for Arktis.
Planen skal legge vekt på lokale beslutninger, sikkerhet, investeringer og internasjonale partnerskap. EU vil blant annet investere i digital infrastruktur, energi og en bærekraftig utvinning av viktige råvarer.
Målet er å sikre Europas tilgang på råvarer og samtidig skape verdier lokalt.
«Den viktigste ressursen i Arktis er menneskene som bor der», sa Síkela. Han mener at framtiden i Arktis først og fremst må formes av befolkningen i regionen.
Bønder protesterer mot nye krav
Danske bønder og andre deler av landbruket protesterer mot en ny lov om gjødsel og utslipp av nitrogen.
Loven skal bidra til at Danmark følger EUs regler for et bedre havmiljø innen 2027. Den skal også føre til at deler av dansk jordbruksareal tas ut av drift.
Fra nyttår får bøndene grenser for hvor mye nitrogen de kan slippe ut. Målet er å redusere utslippene med rundt 10 100 tonn hvert år.
Landbruket mener at grunnlaget for de nye kravene er feil. Kritikerne mener samtidig at bøndenes harde protester kan svekke støtten til landbruket i befolkningen.
Bøndene skal få økonomisk kompensasjon. Det er satt av 1,23 milliarder kroner i 2027 gjennom EUs felles landbrukspolitikk.
Uenighet om miljøreglene
Forskere mener at landbruket står for rundt 70 prosent av nitrogenutslippene. Danmark må følge EUs vannrammedirektiv innen 2027.
Den nye loven skal bidra til at 15 prosent av jordbruksarealet tas ut av produksjon. Grønnsaksprodusenter har likevel fått en særavtale som gjelder i ett år.
Flere bønder kritiserer myndighetene fordi kartene over hvor mye gjødsel de kan bruke, ikke er ferdige. De peker også på lang saksbehandlingstid.
I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jakob Thulesen Dahl at 38 av Danmarks 108 kystområder i år har hatt problemer med oksygenmangel. Ingen av områdene har god økologisk tilstand, slik Danmark har lovet EU.
Dahl mener det er merkelig at landbruket protesterer så sterkt. Han peker på at næringen selv har vært med på den grønne trepartsavtalen, der de nye reglene er en viktig del.
En tidligere bonde, Hans Jørgen Andersen, skriver i Information at loven kan gjøre det vanskeligere å produsere gode matvarer i Danmark. Han mener at reglene kan ødelegge dansk landbruk.
Han viser også til at nitrogenutslippene er redusert med over 50 prosent siden 1980-tallet, uten at havmiljøet har blitt betydelig bedre.
EU vil styrke Ukrainas luftforsvar
EU forsøker å finne løsninger som kan beskytte Ukraina bedre mot russiske luftangrep.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at den viktigste oppgaven nå er å sikre Ukraina mer luftforsvar.
Hun håper EU-landene kan bli enige om å bruke penger fra Den europeiske fredsfasiliteten til direkte støtte til Ukraina.
Ukraina trenger ifølge opplysningene 23 milliarder euro til Patriot-missiler og annet luftforsvar. President Volodymyr Zelenskyj advarer også om at landet kan trenge ytterligere 45 milliarder euro neste år.
EU-lempelser får bedrifter til å prioritere bærekraft lavere
En ny analyse fra Djøfs ESG-panel viser at mange danske bedrifter har redusert arbeidet med bærekraft etter at EU gjorde kravene til bærekraftsrapportering mindre omfattende.
Flere bedrifter har færre ansatte som arbeider med ESG. Mange har også redusert budsjettene sine.
Lene Serpa, som leder Djøfs ESG-panel, sier at de fleste opplever at arbeidet med ESG og bærekraft har fått mindre plass det siste året.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har ønsket å redusere byråkratiske krav for næringslivet. Dette førte til den såkalte omnibuspakken.
Som følge av pakken blir langt færre danske bedrifter omfattet av kravene. Antallet er redusert fra omtrent 2200 til rundt 200.
Dansk næringsliv vil styrke EUs konkurransekraft
Dansk Erhverv har lagt fram 118 forslag som skal gjøre EU mer konkurransedyktig.
Organisasjonen vil blant annet fjerne nasjonale forskjeller og handelshindre i EUs indre marked. De mener at mange av reglene gjør det vanskeligere og dyrere for bedrifter å handle på tvers av landegrensene.
Jakob Ellemann-Jensen peker på forskjeller i regler for blant annet mattemperaturer, lastebiler og rapportering om datasikkerhet.
Dansk Erhverv mener at færre hindringer kan gi Danmark store økonomiske gevinster. Forslagene er rettet både mot EU i Brussel og mot danske politikere.
Forslagene skal også støtte opp under EUs planlagte «28. regime», som skal gi bedrifter mulighet til å følge ett felles regelverk i stedet for mange nasjonale regler.
Danmark vil unngå unødvendige EU-krav
Den danske regjeringen legger ned EU-implementeringsutvalget. Utvalget skulle hindre at Danmark innførte strengere regler enn det EU krevde.
Erhvervsminister Martin Lidegaard sier at regjeringen i stedet vil sørge for at EU-reglene blir gjennomført mer presist.
Danmark skal lære av andre EU-land og ikke alltid være først ute med nye regler eller gå lenger enn nødvendig.
Regjeringen vil også undersøke hvor store administrative byrder næringslivet har. Deretter skal det legges fram en plan for å redusere byråkratiet.
«Vi skal gå etter presisjon», sier Lidegaard.
EU oppfordres til å støtte demokratiet i Myanmar
Rasmus Grue Christensen, direktør i organisasjonen Dignity, mener at Danmark og EU må fortsette å støtte demokratibevegelsen i Myanmar.
Fem år etter militærkuppet kjemper sivile og demokratiske krefter fortsatt mot militærstyret. Landet er preget av hard undertrykkelse og borgerkrig.
Christensen skriver at EU har videreført sanksjonene mot militærstyret og økt den humanitære hjelpen. Han mener likevel at EU må gi mer langsiktig støtte.
Han ønsker blant annet mer penger til organisasjoner i sivilsamfunnet og bedre dokumentasjon av krigsforbrytelser.
Ifølge Christensen har Danmark og EU et særlig ansvar for å støtte et demokratisk alternativ i Myanmar.
