Dagens EU-toppsaker 3.september 2026

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

ESA vurderer flere rakettoppskytinger

Den europeiske romorganisasjonen ESA vurderer å øke oppskytingstakten for rakettene Ariane 6 og Vega-C for å møte den økende etterspørselen etter satellitter, melder Reuters. Generalsekretær Josef Aschbacher sier at etterspørselen ventes å nå en topp rundt 2030, og at det snart må tas en beslutning. ESA følger også en planlagt sammenslåing av satellittvirksomhetene til Airbus, Thales og Leonardo. Sammenslåingen venter på godkjenning fra EU-kommisjonen.

USA forhandler med Ukraina om Patriot-produksjon

USA og Ukraina forhandler om lisensavtaler som skal gjøre det mulig for Kyiv å produsere egne Patriot-luftvernsystemer, sier USAs utenriksminister Marco Rubio, ifølge Kyiv Independent. Rubio understreker at lisensene ikke raskt vil løse Ukrainas akutte mangel på luftvern, ettersom det vil ta flere år å bygge opp produksjonen. Kyiv har vært utsatt for russiske droneangrep sju netter på rad.

Norge har beslaglagt russisk fartøy på Svalbard

Norske myndigheter har beslaglagt fartøyet Professor Molchanov i Barentsburg på Svalbard, melder Aftenposten. Beslaget skjer etter krav fra det ukrainske selskapet Naftogaz, som krever 4,22 milliarder dollar i erstatning etter Russlands annektering av Krim i 2014. Fartøyet får ikke forlate sin nåværende posisjon.

Sverige advarer mot russisk etterretning

Forsvarsminister Pål Jonson bekrefter at Russland driver etterretningsinnhenting rettet mot Sveriges støtte til Ukraina og landets forsvarsindustri, skriver Expressen. Uttalelsen kommer etter at statsminister Ulf Kristersson kunngjorde at Russlands ambassadør blir innkalt. Bakgrunnen er at Tyskland har anklaget Russland for sabotasje mot et ukrainsk fraktfly ved Leipzig/Halle. Säpo følger de gjenværende russiske etterretningsoffiserene i Sverige.

Tyskland, Frankrike og Polen møtes om sikkerhet

Utenriksministrene i Tyskland, Frankrike og Polen møtes torsdag i Weimartriangel-formatet for å diskutere hybride trusler, EUs utvidelse og en reform av utenrikspolitikken, opplyser det tyske nyhetsbyrået DPA. Møtet finner sted få dager etter at Tyskland anklaget Russland for sabotasje mot flyplassen i Leipzig/Halle. Weimartriangelet ble etablert i 1991 for å støtte Polens medlemskap i EU og Nato.

Danmark avslører russiske sabotasjeplaner

Den danske etterretningstjenesten PET har avslørt konkrete russiske planer om sabotasje mot Danmark, melder Yle. Ifølge kontraspionasjesjef Emil Græsholm er forsvarsindustrien, som er knyttet til den militære støtten til Ukraina, blant målene. Russland forsøker også å rekruttere vanlige dansker, ofte uten at de selv er klar over det, for å fotografere anlegg.

Tysk politi etterforsker mulig nettsabotasje som terror

Tysk politi etterforsker mulig sabotasje mot strømnettet ved et anlegg vest for Köln som en mulig terrorhandling, ifølge SVT. Mandag ble en transformatorstasjon i Bergheim bevisst satt ut av drift, og tirsdag ble det funnet sprengladninger ved et anlegg i Brandenburg knyttet til kullkraftverket Jänschwalde. Sabotasjene kommer etter tyske anklager mot Russland etter angrepet mot flyplassen i Leipzig/Halle i august.

Belgia hadde rekordmange streikedager i 2025

Belgia hadde flere streikedager i 2025 enn noe tidligere år som er registrert – totalt 1 354 845 dager, melder VRT. Det tilsvarer 313 dager per 1000 ansatte, ifølge den europeiske fagforeningen ETUI. Den tidligere rekorden var 299 dager i 1999. Protestene var først og fremst rettet mot regjeringen De Wevers sparepolitikk.

Estlands forsvarsminister går av etter mislykket våpenkjøp

Estlands forsvarsminister går av etter en mislykket våpenhandel der landet på forskudd betalte 70 millioner euro for artillerigranater som aldri ble levert, melder Yle. Leverandøren, et indisk-eid selskap registrert i Italia, hadde aldri tidligere produsert ammunisjon. Estland opplyser at EU-midler ble brukt til forskuddsbetalingene.

Demonstrasjoner mot Spanias håndtering av migranter

Tusenvis av mennesker har demonstrert i byer over hele Spania mot regjeringens håndtering av migrantstrømmen til enklaven Ceuta, melder BBC. Opposisjonen anklager statsminister Pedro Sánchez for å ha sviktet innbyggerne i Ceuta, mens regjeringen mener høyrepartiene utnytter krisen politisk. Over 72 000 migranter tok seg inn i Ceuta i slutten av juli, før de fleste returnerte til Marokko. Demonstrantene krevde Sánchez’ avgang.

Nederland flytter gullreserver av beredskapshensyn

Nederlands sentralbank har flyttet 27 tonn gull fra New York og Ottawa til Nederland som en del av det banken kaller kriseberedskap, melder AP. Banken har også solgt 59 tonn gull i New York og kjøpt en tilsvarende mengde i London. Flyttingen skjer på bakgrunn av økt global politisk uro. Etter omplasseringen ligger Nederlands gullreserver i New York, Ottawa, London og Zeist i Nederland.

Serbiske studenter og aktivister utsatt for spionprogram

Mer enn et dusin studenter og opposisjonsaktivister i Serbia har blitt utsatt for spionprogrammer siden årsskiftet, melder Financial Times. Minst 14 tilfeller er dokumentert av rettighetsorganisasjonen Share Foundation. Avsløringen kommer før parlamentsvalget i Serbia i oktober, der studentbevegelsen ventes å utfordre president Aleksandar Vučićs styre.

Over 7000 unge fikk feil beskjed om EU-reisekort

Myndigheten for ungdoms- og sivilsamfunnsspørsmål, MUCF, sendte ved en feil ut e-post til over 7000 unge der de ble gratulert med et gratis EU-reisekort de ikke hadde søkt om, skriver TT/GP. Seks timer senere ble det sendt ut en korrigerende e-post. Det riktige tilbudet, DiscoverEU, kan søkes av 18-åringer som deltar i en spørrekonkurranse.

¨Nedenforstående saker(andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her  

EU vurderer nye sanksjoner etter russisk droneangrep i Tyskland

Ritzau skriver at EUs utenriksministre vil diskutere nye sanksjoner mot Russland etter droneangrepet ved Leipzig/Halle lufthavn, som Tyskland har knyttet til Russland. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at angrepet bærer preg av «statsstøttet terrorisme», og at EU kan utvide sanksjonslisten, som allerede omfatter 1600 personer og enheter knyttet til Russlands militærindustri. Irland og Tyskland understreker samtidig solidariteten med Tyskland og den fortsatte støtten til Ukraina.

Ritzau skriver også at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen omtaler dronehendelsen som et angrep utført av russiske aktører på EUs territorium. Hun sier at dette inngår i «et bredere mønster av stadig farligere hendelser» og en «ny normal» i Europa. Von der Leyen fastslår at Europa og Nato vil øke presset på Russland. Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt bekrefter russisk innblanding, mens Russlands president Vladimir Putin avviser anklagene.

Børsen skriver at EU og Nato fordømmer det russiske angrepet mot Leipzig/Halle lufthavn. Ursula von der Leyen sier at angrepet ble utført med militært utstyr av russiske agenter på EUs territorium, og at dette ikke vil bli tolerert. Hun understreker at angrepet kunne ha kostet menneskeliv. Både EU og Nato uttrykker solidaritet med Tyskland og fordømmer Russlands opptrapping av hybridkrigen. Von der Leyen sier: «Intimidasjon vil ikke virke», og bekrefter at støtten til Ukraina vil fortsette og øke.

Politiken skriver at Tysklands anklage mot Russland etter droneforsøket ved Leipzig/Halle lufthavn øker bekymringen for russisk skyggekrig i Europa. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen omtaler hendelsen som «en ny normal», mens Danmark har innkalt Russlands ambassadør.

Ritzau skriver at det er bred støtte blant EU-landene for et EU-visumforbud mot russere som har deltatt i krigen mot Ukraina, samt strengere visumregler for russiske turister. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at mange mener det er urimelig at russere skal nyte Europas gjestfrihet samtidig som Russland angriper sivile i Ukraina. Kallas påpeker at visum kan brukes som et våpen av personer som ønsker å skade EU, særlig etter droneangrepet i Leipzig. Hun håper dette vil overbevise land som Italia og Frankrike, som tidligere har vært imot visumrestriksjoner.

Ritzau skriver at flere EU-land igjen ønsker å bruke frosne russiske statlige midler til å finansiere Ukraina, som står overfor store økonomiske behov. EUs utenrikssjef Kaja Kallas støtter at Russland skal betale for krigens skader, mens Belgia fortsatt avviser konfiskering av hensyn til folkeretten og finansiell stabilitet. Sverige, Nederland, Spania og Polen har bedt EU gjenoppta planene etter at Ukraina har meldt om akutte finansieringsbehov, blant annet til luftforsvar.

Kilder: Kristeligt Dagblad, Berlingske, Jyllands-Posten, B.T., Børsen, Politiken og Ekstra Bladet.

Costa presser på for nye inntekter til EU-budsjettet

Ritzau skriver at EU-president António Costa presser på for at EU-landene allerede på toppmøtet i oktober skal bli enige om nye «egne inntekter» til EU-budsjettet. Dette innebærer nye avgifter og tollsatser som i hovedsak skal betales av næringslivet, slik at medlemslandene slipper å bidra mer fra nasjonale budsjetter eller redusere ambisjonene for det kommende EU-budsjettet.

EU-kommisjonen foreslår at 30 prosent av CO₂-avgiftene og hoveddelen av en klimatoll skal gå direkte til EU-budsjettet. Costa sier: «Vår viktigste prioritet er å bli enige om nye typer egne inntekter allerede i oktober.»

EU-land nærmer seg utsendelsessentre utenfor Europa

Politiken skriver at Danmark og fire andre EU-land forhandler med Uganda om å etablere et utsendelsessenter for avviste asylsøkere. Målet er å sende de første personene uten lovlig opphold ut av EU neste år.

Utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov sier at det er avgjørende å endre EUs migrasjonssystem. Ifølge EU Observer og greske medier er forhandlingene med Uganda langt kommet, og det undersøkes en modell for å ta imot mellom 5000 og 10 000 avviste asylsøkere. Europarådets menneskerettighetskommissær Michael O’Flaherty har uttrykt bekymring og krever en vurdering av menneskerettighetsrisikoen.

Jyllands-Posten skriver at Danmark deltok i hemmelige asylforhandlinger i Rwanda sammen med delegasjoner fra Tyskland, Nederland, Østerrike og Hellas. Formålet er å etablere et utsendelsessenter utenfor EU for avviste asylsøkere, noe som kan endre dansk og europeisk asylpolitikk fundamentalt.

Rwandas utenriksminister Olivier Nduhungireye bekreftet besøket og de pågående forhandlingene. EUs reform av returpolitikken i juni har åpnet for at EU-land kan sende migranter ut. Statsminister Mette Frederiksen uttalte: «I 2026–2027 vil vi se det første retursenteret.»

Ritzau skriver at Danmark presser på for en strengere asylpolitikk i EU, selv om antallet irregulære ankomster har gått ned. Morten Bødskov møter ministre fra Tyskland, Østerrike, Nederland og Hellas i København for å diskutere utsendelsessentre utenfor EU. EU-kommisjonen deltar som observatør.

Bødskov sier: «Første skritt er å etablere utsendelsessentre utenfor EU, og vi er nå nærmere enn noen gang.» Regjeringen ønsker en avtale med et partnerland innen årets slutt, muligens Uganda.

Uro i Ceuta skjerper EUs utfordringer med migrasjon og grenser

Berlingske skriver at Marokko åpent gjør krav på de spanske enklavene Ceuta og Melilla. Dette blir sett på som en del av et større geopolitisk maktspill. Etter en migrantstorm mot Ceuta har marokkanske ministre understreket landets «historiske og geografiske rettigheter» til byene.

Spania mistenker russiske, israelske og høyreekstreme aktører for å spre desinformasjon for å straffe spansk utenrikspolitikk og fremprovosere en høyrenasjonalistisk fortelling i Europa. Statsviteren Dionis Cenușa påpeker at Ceuta er et strategisk støttepunkt for EU nær Gibraltarstredet, og at kontrollen over farvannet er avgjørende.

USA og Israel gir indirekte støtte til Marokkos krav, noe som forsterker krisen. Spanias statsminister Pedro Sánchez planlegger et kongelig besøk i Ceuta som svar.

Kristeligt Dagblad skriver at Ceuta fortsatt er preget av uro etter migrantbølgen fra Marokko. En lekket spansk politirapport peker på marokkanske myndigheter som bakmenn. Opptil 10 000 migranter oppholder seg fortsatt i byen, der vold og seksuelle overgrep har økt utryggheten.

Spania har bedt Frontex om hjelp til registrering, samtidig som EU forhandler med Marokko om en omfattende partnerskapsavtale om grensekontroll. Ifølge Euronews kan avtalen få et omfang som tilsvarer EUs avtale med Egypt.

Danmark overskrider EUs frist for naturrestaureringsplan

Altinget skriver at Danmark, sammen med 19 andre EU-land, har overskredet fristen 1. september for å sende inn en nasjonal plan for naturrestaurering til EU-kommisjonen.

Planene skal vise hvordan landene vil oppfylle EUs naturrestaureringsforordning, blant annet ved å restaurere minst 30 prosent av naturen som er i dårlig forfatning innen 2030. Minister Christian Rabjerg Madsen sier at regjeringen arbeider «på høygir», mens EU-kommisjonen foreløpig har en konstruktiv holdning og ikke truer med rettslige konsekvenser.

 EUs datasenterplaner møter motstand

Politiken skriver at protester mot datasentre sprer seg i Europa, også i Danmark, på grunn av deres store forbruk av areal, energi og vann.

EU-kommisjonen har foreslått å tredoble antallet datasentre i EU de neste fem til sju årene for å styrke den digitale suvereniteten. Forskere og innbyggere er skeptiske fordi datasentrene belaster strømnettet og vannforsyningen og gjør det vanskeligere å nå klimamålene.

Kommissær for teknologisk suverenitet, Henna Virkkunen, sier: «I dag er vi avhengige av leverandører utenfor EU når det gjelder over 80 prosent av våre digitale produkter, tjenester og vår infrastruktur. Det er et enormt problem for Europas forsyningssikkerhet.»

Europa trenger kinesisk kapital og teknologi

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Kina-analytiker og forfatter Christina Boutrup at Europa trenger kinesisk produksjon, kapital og teknologi for å gjenoppbygge industrien.

Hun mener EU-kommisjonens lovforslag Industrial Accelerator Act, som skal fremme grønn produksjon, er utopisk dersom det samtidig forsøker å stenge Kina ute. Boutrup fremhever at Kina dominerer strategiske industrier som batterier og solceller, og at Europa bør gjøre det attraktivt for kinesiske selskaper å investere.

Hun foreslår enklere lovgivning som bare krever joint ventures med lokale selskaper for å sikre teknologioverføring.

«Sannheten er at Europa trenger kinesiske penger og teknologi dersom vi skal lykkes med å gjenoppbygge europeisk industriproduksjon», skriver Boutrup.

Islands EU-nei gjenspeiler frykt for suverenitetstap

I en analyse i Altinget skriver Rikke Albrechtsen at Islands nei til å gjenoppta EU-forhandlingene både gjenspeiler sterk nasjonal selvtilstrekkelighet og et svakt EU-omdømme.

Mange islendinger frykter å avgi suverenitet og ser på EØS og Schengen som «det beste fra begge verdener». Samtidig viser avstemningen ifølge Albrechtsen at EU ikke oppfattes som en attraktiv stormakt, mens Islands nære forhold til USA fortsatt veier tungt.

Kilder: Altinget, Politiken, Jyllands-Posten, Kristeligt Dagblad og Berlingske.