Skal vi konkurrere med EU om å møte laveste tollsatser i det amerikanske markedet. Hvordan blir det oppfattet?
Lenke til bilde. Norge står i en ny og krevende handelspolitisk situasjon. USA har nylig innført en 16 % toll på norske varer – samtidig som EU får 20 %. Det høres kanskje ut som om vi slapp billig unna, men det er en farlig luksus. For det er et overhode ikke slik Nei til EU framstiller det, De sier «Dette viser at det gir fordeler at Norge er utenfor EUs tollunion og har en egen handelspolitikk. Det er aldri en fordel å stå alene.
Handelshindringer som politisk verktøy
Tollsatsene amerikanerne nå innfører er ikke basert på reelle forhandlinger, men på en formel der man tar USAs handelsunderskudd med et land, deler det på landets eksport til USA, og deretter halverer tallet. For Norge er det slik:
USA importerer for 6,6 milliarder dollar fra Norge. De eksportere varer til Norge for 4,6 milliarder dollar. Underskuddet blir 2 milliarder dollar. 2 milliarder av 6,6 utgjør 30,3 prosent. Tallet halveres så til 15,5 og forhøyes til 16. Det blir den nye tollsatsen.
Dette er en svært forenklet metode – men like fullt brukes den til å forme reell handelspolitikk med milliardbeløp i konsekvens.
Norge i kryssilden
Norge har historisk dratt fordel av sin EØS-avtale med EU – og samtidig beholdt en viss uavhengighet i handelspolitikken. Men dagens situasjon setter denne balansen på prøve. USA velger å «belønne» Norge med lavere toll enn EU, og det kan sette oss i et farlig lys i Brussel: som gratispassasjerer på EUs marked, men uten solidaritet når det røyner på.
Dersom Norge får bedre vilkår i USA som følge av lavere toll, vil norske bedrifter kunne konkurrere ut EU-aktører på det amerikanske markedet. Det er gode nyheter på kort sikt – men kan føre til motreaksjoner fra EU. EU er tross alt vår største og viktigste handelspartner. Signalet EU kan sende, er at man ikke kan nyte godt av frihandel i Europa og samtidig dra nytte av særbehandling fra USA.
Aldri har det vært viktigere å være på godfot med EU
I en tid hvor handelspolitikk i økende grad brukes som stormaktspolitisk verktøy, må Norge tenke strategisk om sitt forhold til EU. EØS gir oss ikke bare tilgang til et av verdens største markeder, men forplikter oss også til å opptre i tråd med felles europeiske interesser. Å vise solidaritet i møte med press utenfra er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også en langsiktig investering i vår egen handelssikkerhet.
En felles front mot proteksjonisme er nødvendig – ikke bare moralsk, men strategisk.
For små land som Norge betyr det at vi må være langt mer aktive og strategiske. Det viktigste nå er å utvikle forholdet til EU og helst sikre oss et medlemskap der vi er på innsiden. Små land bør være på innsiden, ikke stå ute for seg selv.
