Rødt og deres allierte i full gang med å utvikle forslag til LO kongressen som skal vanskeliggjøre forholdet vårt til EU. Tips til dere som er der.

Mange av dere som er delegater på LO-kongressen er også med i Retning EU. Selv om ikke selve innstillingene går til angrep på EØS avtalen er det like klart at Boye Ullmann og Co. planlegger fremstøt. 

Oppslutningen om EØS avtalen er svært stor i Norge. Den siste målingen viser at 61 prosent ville stemt ja og bare 23 prosent nei, Kampen mot EØS viser seg derfor først og fremst i motstand mot enkeltdirektiver som strøm, Acer, energiunionen etc.  Disse kan være upopulære og motstanderne har som mål å skapt negative holdninger til EU og EØS ved å markere seg mot disse.

Bare et par tips fra min side.

Strøm

Neifolket  planlegger helt klart forslag om billig strøm, under 40 øre som mange sier. Måten de gjør dette på vil helt klart komme i strid med EØS avtalen. I motsetning til regjeringens Norgespris på 40 øre.  EU forbyr ikke ordningen med billig strøm, men det må være gjort på riktig møte. EU tillater således  at landene lager ordninger med rimelig strøm i sluttbrukermarkedet, og rimelige langtidskontrakter. Men i engrosleddet (strømkjøp fra kraftprodusenten) skal markedet bestemme prisen. Før Russerne stoppet gassen har vi i mange år hatt greie priser basert basert på markedet. Et forslag dersom slike forslag kommer opp kan være:  «Ordninger med rimelige strømpriser må utformes slik at de ikke kommer i strid med EØS-avtalen»

EØS-avtalen

EØS-avtalen (Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde) kobler Norge til EUs indre marked. Kjernen i avtalen er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer slik vi har det i Norge på tvers av våre interne grenser. De fire frihetene finner du kun i EØS avtalen. Om man blir med i EU blir det ikke mere fire friheter av den grunn:

1. Varer Del II, Kapittel 1–4 (Artikkel 8–23)

2. Personer, Del III, Kapittel 1 (Artikkel 28–37)

3. Tjenester, Del III, Kapittel 2 (Artikkel 36–39)

4. Kapital. Del III, Kapittel 4 (Artikkel 40–42)

I EØS-avtalens fortale står det i klartekst:  «Handelspartnerne er bestemt på å bidra til verdensomspennende handelsliberalisering og samarbeid, på grunnlag av markedsøkonomi.» Handelspartnerne er blant annet Norge.

Dette står i EØS avtalen som kun 23 prosent av den norske befolkning ville stemt imot. EØS avtalen gir norske bedrifter tilgang til Europas marked uten toll, og nordmenn kan arbeide, studere og bo i EU-land. Avtalen inkluderer også samarbeid innen miljø, forskning, utdanning og arbeidstakerrettigheter , men Norge har ikke medbestemmelse i EU-lovgivning. EU landene bestemmer for oss. En oppsigelse av avtalen vil føre til handelsbarrierer, redusert økonomisk vekst og mindre innflytelse internasjonalt. Norske bedrifter vil miste konkurransefordeler, og det vil bli vanskeligere for nordmenn å jobbe i EU. En utmelding av EØS vil føre til mottiltak fra EU.  Hvilke vet vi ikke. Begge de offentlig utredningene som har vært har konkludert med at avtalen har tjent oss godt og gitt oss god økonomisk vekst.

ACER 

ACER er  EUs energibyrå, og Norge er med gjennom EØS-avtalen. Fra Norge deltar RME. RME er en uavhengig reguleringsmyndighet som overvåker og kontrollerer energimarkedet i Norge.  De er en del av NVE. RME representerer Norge i ACERs arbeid og samarbeider med de andre landenes reguleringsmyndigheter. Norge har omfattende strømutveksling med Europa gjennom utenlandskabler, blant annet til Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia. Disse kablene eies og drives i samarbeid, og derfor er felles regler og koordinering nødvendig. ACER bidrar til dette gjennom felles retningslinjer og overvåking av markedet. RMEs oppgaver er blant annet å kontrollere strømpriser og nettleie, følge opp EU-regler og sikre rettferdig konkurranse. Norge beholder eierskap og kontroll over egen kraftproduksjon, men må samarbeide for at det europeiske systemet skal fungere. ACER lager ikke lover, men koordinerer og overvåker at reglene følges likt i alle land. Høyesterett har slått fast at ACER reduserer ikke Norsk selvråderett.  

EUs engergiunion.

EUs energiunion er et politisk samarbeid som skal sikre trygg, bærekraftig og rimelig energi til alle innbyggere i EU og EØS. Unionen ble lansert i 2015 som svar på energikrisen og ønsket om mindre avhengighet av importert energi, spesielt gass fra Russland. Energiunionen omfatter både strøm og gass og skal bidra til et integrert europeisk energimarked. Målet er bedre forsyningssikkerhet, mer fornybar energi, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Gjennom felles infrastruktur og lover skal noe av energien kunne flyte fritt mellom landene. Det skal også være lettere å investere i ny teknologi og grønn omstilling. ACER spiller en viktig rolle i overvåking og koordinering. Gassmarkedet i EU skal gradvis avkarboniseres, blant annet gjennom hydrogen og biogass. Forbrukerne skal få mer valgfrihet og kontroll over eget energiforbruk. Energiunionen er derfor både et klimaprosjekt og et sikkerhetspolitisk tiltak. For EU er gassen vår langt viktigere enn strømmen, For oss er strømmen deres viktigere enn gassen deres.