ACER igjen. Den evige syndebukken – Virkelig?
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Arild Theimann, leder Retning EU.
Så dukket ACER opp igjen.
Ikke fordi noe nytt har skjedd. Ikke fordi Norge står overfor en dramatisk endring i energipolitikken. Ikke fordi strømregningen plutselig styres fra Brussel. Men fordi ACER nok en gang hentes fram som forklaringen på alt som oppleves vanskelig i den norske energidebatten.
Det begynner å bli et velkjent mønster.
Når strømprisene stiger, er det ACER. Når kraftsystemet diskuteres, er det ACER. Når folk er frustrerte over strømregningen, er det ACER. Når noen ønsker en debatt om EU eller EØS, er det ACER.
Problemet er bare at ACER i stadig mindre grad handler om ACER.
Mer symbol enn virkelighet
For mange har ACER blitt et symbol. Et symbol på globalisering, EU, markedsstyring, utenlandskabler, strømpriser og en følelse av at viktige beslutninger tas langt unna folk. Det er forståelig. Energipolitikk er komplisert, og symboler er ofte enklere å forholde seg til enn de faktiske sammenhengene.
Men symboler løser ikke problemer.
Sannheten er at ACER ikke fastsetter norske strømpriser. ACER bestemmer ikke hvor mange utenlandskabler Norge skal ha. ACER avgjør ikke hvor mye kraft som skal bygges ut, hvor mye strøm som skal eksporteres eller hvordan norske strømstøtteordninger skal innrettes.
Likevel får ACER ofte rollen som hovedskurken i fortellingen om norsk energipolitikk.
Det er en rolle organisasjonen verken har makt eller ansvar for.
De virkelige utfordringene
Den norske energidebatten fortjener bedre enn det.
Vi står overfor reelle utfordringer. Kraftbehovet øker. Industrien etterspør mer energi. Nettet må bygges ut. Vi må redusere utslipp. Samtidig ønsker folk og bedrifter stabile og forutsigbare priser.
Dette er krevende politiske spørsmål. Men ingen av dem blir enklere av å late som om ACER er årsaken til alt.
Tvert imot risikerer vi at debatten beveger seg bort fra de faktiske problemene.
Hva ville egentlig endret seg?
For hva er egentlig alternativet? Dersom Norge melder seg ut av ACER i morgen, vil ikke strømprisene automatisk falle. Kraftbalansen endres ikke. Nettkapasiteten blir ikke større. Industrien får ikke mer kraft. De fysiske kablene ligger fortsatt der. Vi er fortsatt koblet til det nordiske og europeiske kraftsystemet.
Mange av dem som lover enkle løsninger gjennom å bryte med ACER, hopper elegant over akkurat den delen.
Det betyr ikke at dagens energisystem er perfekt. Langt derifra. Det er fullt legitimt å diskutere markedsmodeller, kabler, strømpriser, nettutbygging og forholdet til EU. Men da bør vi diskutere nettopp disse spørsmålene – ikke bruke ACER som en samlebetegnelse for alt vi misliker.
En debatt om løsninger
Noen ganger virker det som om ACER har blitt energidebattens svar på en syndebukk. Et praktisk begrep som kan fylles med alt som skaper frustrasjon, uavhengig av om det faktisk har noe med saken å gjøre.
Det gjør kanskje debatten enklere.
Men det gjør den ikke bedre.
For Norge trenger en energidebatt som handler mindre om symboler og mer om løsninger. Mindre om å peke på en institusjon de færreste kjenner detaljene i, og mer om hvordan vi sikrer nok kraft, trygge arbeidsplasser, konkurransedyktig industri og rimelige strømpriser i årene som kommer.
Det er tross alt disse spørsmålene som avgjør framtiden.
Ikke ACER.
