Andrej Babiš – milliardæren som utfordrer systemet

Tsjekkias tidligere statsminister Andrej Babiš er igjen på vei inn i sentrum av europeisk politikk. Med en kombinasjon av populistisk retorikk, økonomisk makt og nasjonal selvtillit har han blitt et symbol på den nye typen EU-kritiske ledere som ikke vil forlate Unionen – men heller forme den etter eget bilde.

Babiš, født i Bratislava i 1954, vokste opp i et kommunistisk system som han selv senere beskrev som «ineffektivt, men forutsigbart». Som ung meldte han seg inn i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (KSČ) og fikk etter hvert verv i partiorganisasjonen, noe som åpnet dører til en karriere i utenrikshandelen – et av de mest privilegerte feltene i det gamle regimet. Han arbeidet for det statlige handelsselskapet Petrimex, som drev med import og eksport av råvarer, og fikk dermed både språkkunnskaper, økonomisk innsikt og internasjonale kontakter.

Da kommunismen falt under Fløyelsrevolusjonen i 1989, var Babiš blant dem som raskt omstilte seg til den nye virkeligheten. Gjennom nettverket han hadde opparbeidet i statshandelen, etablerte han selskapet Agrofert, som vokste til å bli et av Sentral-Europas største konsern innen landbruk, kjemi og medier.
For mange tsjekkere ble han selve symbolet på den nye kapitalistiske eliten – tidligere partifolk som brukte posisjon, kunnskap og forbindelser til å skape private formuer i den kaotiske overgangen til markedsøkonomi. Denne bakgrunnen forklarer også mye av hans politiske stil: mistro til tradisjonelle partier, skepsis til ideologier og en tro på at politikk bør styres som en bedrift.

Som statsminister fra 2017 til 2021 lovet Babiš å «styre landet som et selskap». Han opptrådte som effektiv administrator og «vanlig mann» i kamp mot ineffektivt byråkrati, men ble raskt selv omgitt av anklager om interessekonflikter og misbruk av EU-midler. I 2023 ble han frikjent for svindel i den såkalte Storkenest-saken, der han var anklaget for å ha overført et hotellprosjekt til familien for å motta EU-støtte beregnet på småbedrifter.

Babiš’ forhold til EU er komplekst. Han støtter medlemskapet, men bruker EU som retorisk fiende når det passer. Han avviser felles migrasjonspolitikk og forpliktende kvoter, men forsvarer frihandel og EU-støtte til landbruket. I EU-parlamentet samarbeider ANO-partiet med Renew Europe, den liberale gruppen der også Emmanuel Macrons parti inngår – et paradoks som viser hvor sammensatt hans politiske profil er.

Etter valgnederlaget i 2021 trakk Babiš seg ikke tilbake. Han stilte til presidentvalg i 2023, men tapte mot den tidligere NATO-generalen Petr Pavel. Nå bruker han igjen misnøye med høye priser, krig i Ukraina og elitens EU-lojalitet som drivkraft for et politisk comeback.

Babiš’ betydning strekker seg lenger enn Tsjekkia. Han er del av et bredere mønster i Europa – der milliardærer og medieeiere bruker populistisk språk for å vinne velgere som føler seg oversett. Han deler trekk med Berlusconi, Orbán og slovakiske Robert Fico: økonomisk suksess kombinert med politisk kynisme, EU-skepsis og et løfte om «nasjonal kontroll».

Når Tsjekkia går til valg igjen i 2025, kan Babiš stå foran sitt store politiske oppgjør. Om han lykkes, vil det ikke bare handle om ett lands retning – men om hvilken vei den sentraleuropeiske delen av EU tar videre.

Utvalgte kilder.
Europaportalen: “Högerpopulist på väg att vinna tjeckiskt val” (2025)
BBC News: Who is Andrej Babiš? (2023)
Reuters: Czech ex-PM Babiš acquitted in EU funds fraud case (2023)
Politico Europe: Babiš and the business of power (2024)
[Deník N / Česká Televize – arkivartikler om kommunisttiden og Agrofert]

ChatGpt/Leif Sande