Angela Merkel med memoarer. Trump er fascinert av Putin, skriver hun.
(Tekst og foto; EU delegasjonen i Danmark) Tirsdag gir Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel ut sine memoarer, skriver flere aviser. I den nesten 700 sider lange boken kaller Merkel Donald Trump en utfordring for verdensfreden og advarer også mot at demokratiet risikerer å forvitre. I boken Freiheit forsvarer hun flere av sine politiske beslutninger og reflekterer samtidig over de valg hun tok som Tysklands kansler.
Merkel avviser kritikken av politikken hun førte i 2008, da hun motarbeidet en prosess for å inkludere Ukraina og Georgia i NATO. Ifølge Merkel ville en slik beslutning ikke ha endret Putins adferd, da han ikke ville ha akseptert en slik midlertidig status som avskrekking. Hun understreker at andre land, inkludert Frankrike, delte hennes holdning på det tidspunktet.
Merkel avviser også påstanden om at det ville ha gjort en forskjell dersom hun hadde stanset de russiske gassleveransene til Tyskland etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Hun peker på at invasjonen av Ukraina skjedde før Nord Stream 2 ble tatt i bruk, og at andre land i dag finansierer Putins krigskasse. Merkel står fast på at det som kansler var hennes oppgave å sikre billig gass til den tyske økonomien, og hun mener at det verken fantes politisk flertall eller støtte fra industrien for å avslutte samarbeidet med Russland den gang. Hun legger til at både Polen og Ukraina aksepterte gassleveransen, så lenge de fikk betalt for transitten over sitt territorium.
Disse uttalelsene har skapt debatt i Tyskland, hvor mange har vært vant til å se Merkel som en leder som tok ansvar i krisetider. Noen har derfor kritisert hennes tilsynelatende mangel på vilje til å innrømme feil eller lære av fortiden. Merkel selv uttrykker at hun er tilfreds med sine beslutninger og har trukket seg tilbake fra ansvaret.
Jyllands-Posten skriver blant annet i sin leder i dag:
«Angela Merkel, som regjerte i litt over 16 år og var 10 dager unna å bli det moderne Tysklands lengstsittende kansler (den rekorden tilhører fortsatt Helmut Kohl), var til tross for sin dempede væremåte en sentral skikkelse i Europa i de to første tiårene av dette århundret. […] Angela Merkels ettermæle var, da det ble skrevet i 2021, kanskje det mest fremragende i moderne europeisk politikk. Men tre år kan være veldig lang tid i politikken, og når Merkels selvbiografi Freiheit treffer butikkhyllene tirsdag, vil de bitre kommentarene like mye som nostalgien for en svunnen epoke prege mottakelsen. Innenrikspolitisk og økonomisk har Tyskland gått fra krise til krise de senere år, og flere av dem har utvilsomt rot i mangelen på reformer i Merkel-perioden, hvor fokuset var på stabilitet fremfor forandring. […] I den nye tiden ble det tydelig at pragmatikken også hadde vært Merkels begrensning. Det var ikke i tilstrekkelig grad tenkt på å framtidssikre velstanden, ikke tatt de nødvendige og vanskelige valgene om å forsvare det oppnådde militært, og ofte var synet på Vestens motstandere som Vladimir Putin og Xi Jinping utilgivelig naivt. Derfor er det bare rett og rimelig at vi nå får en ærlig samtale om Mutti, hennes dyder og mangler. Det er de høye standardene Merkel satte for kanslerembedet, som har fått hennes etterfølger, Olaf Scholz, til å fremstå som en substansløs lettvekter. Men når historikerne med tiden skal vurdere hennes innsats, vil hun trolig fremstå mindre enn i samtiden; en forsiktig, bevarende kraft, som etterlot sitt land og Europa dårlig forberedt på fremtidens store utfordringer.»
Kilder: Jyllands-Posten, s. 12, 24; Berlingske, s. 6.
Kilde: EU i dagens aviser tirsdag 26. november 2024 – Europa-Kommisjonen
