Varteressian, som tidligere beskrev seg selv som en sterk tilhenger av EØS-avtalen, mener at EU har utviklet seg slik at forskjellen mellom medlemsland og partnere utenfor unionen er blitt langt større. Hun peker særlig på energi-, industri- og sikkerhetspolitikken som områder der Norge i økende grad står på utsiden av beslutningene.

Bakgrunnen er blant annet konflikten rundt EUs tolltiltak for ferrolegeringer, der norsk industri ble stående utenfor beskyttelsen til det indre markedet. Varteressian var selv sentral i arbeidet med å redusere det norske EØS-etterslepet og håndtere EUs fjerde energimarkedspakke – en sak som førte til at Senterpartiet gikk ut av regjeringen.

Hun har nå skrevet boken Utenforlandet, som kommer ut høsten 2026. Der argumenterer hun for at Norge trenger en ny og bredere EU-debatt. Ifølge henne er dagens tilknytning gjennom EØS utilstrekkelig i en tid der EU beveger seg raskt på områder som forsvar, industri, energi og sikkerhet.

Varteressian mener også at norske politikere undervurderer risikoen ved å reservere seg mot EU-regelverk. Hun advarer om at stadig flere unntak kan svekke hele EØS-avtalen og gjøre det vanskeligere for Norge å delta i europeiske programmer eller sikre tollfri handel.

Et hovedtema i intervjuet er energi. Hun beskriver Norge som en europeisk energistormakt – både som stor eksportør av gass og strøm – og mener landet kunne hatt langt større innflytelse dersom Norge var EU-medlem. Hun trekker fram tanken om en norsk energikommissær i EU som et eksempel på hvilken makt Norge kunne hatt fra innsiden.

Maria Varteressian er født i Russland i 1989 og vokste opp på Kongsberg. Hun er utdannet statsviter ved Universitetet i Agder og har mastergrad i globaliseringsstudier fra NTNU. Før hun ble statssekretær jobbet hun tett med utenriksminister Espen Barth Eide som politisk rådgiver både på Stortinget og i Klima- og miljødepartementet.

Hun har også markert seg som en tydelig stemme i norsk europadebatt. Flere medier har omtalt henne som en av Arbeiderpartiets sterkeste EU-tilhengere i yngre generasjon. Hun har særlig argumentert for at geopolitikk, krigen i Ukraina og Europas energikrise gjør at Norge må tenke nytt om forholdet til EU.

I intervjuet understreker hun at EU-medlemskap ikke trenger å true norsk identitet eller suverenitet. Tvert imot mener hun små land kan styrke sin selvstendighet gjennom fellesskapet i EU – ved å få del i større lands kapasitet, tyngde og sikkerhetspolitiske beskyttelse.