Are Tomasgard: – Vi må våkne. Norge kan ikke stå utenfor og håpe det går bra. Les intervjuet med LOs nye nestleder

Han startet som fagarbeider på «Zinken» i Odda. Nå er Are Tomasgard valgt til nestleder i LO. I dette intervjuet snakker han om strøm, kraftkabler, europeisk sikkerhet – og hvorfor deler av fagbevegelsen må skjerpe seg.

Av Leif Sande, faglig sekretær Retning EU. 

Du var tidlig ute i strømdebatten, Are. Hva fikk deg til å løfte den?
Jeg reagerte på at altfor få snakket om hva økt eksportkapasitet faktisk betyr for strømprisene i Sør-Norge. Strøm er ikke bare en vare. Den er selve grunnmuren i hverdagsøkonomien og konkurransekraften vår. Når vi bygger flere og kraftigere kabler ut, uten å sikre nok produksjon hjemme, så blir vi sårbare. Jeg så det tidlig – og valgte å si det høyt. Ikke minst fordi den kjemiske industrien jeg representerer, er kraftintensiv og svært pris- sensitiv. På den ene siden er det europeiske markedet selve forutsetningen for denne industrien, mens langsiktige og konkurransedyktige industrikraftpriser er det viktigste rammevilkåret. Industriens konkurransekraft kan bli svekket både dersom EU- landene innfører toll på norske industrivarer, men også dersom kraftprisene blir for høye.   

Nå er debatten i gang igjen, om de gamle Skagerrak-kablene skal erstattes. Hva bekymrer deg?
At vi kaller det «erstatning», men i realiteten planlegger en massiv økning i eksportkapasitet. Statnett har selv bekreftet at de vurderer nye kabler på 1400 MW. De gamle er på 500. Det betyr nær tredobling. Kombinerer du det med eksisterende kapasitet, snakker vi om en økning til Danmark på 50 prosent. Det kan ha store konsekvenser for strømprisen her hjemme.

Hva burde vi gjort i stedet?
Bygge ny kraft og sterkere nett i Norge. Det vi aller minst må gjøre, er å utsette industrien og husholdningene for økte kraftpriser. Vi burde bruke kabelkapasitet på fornybar havvind, og få på plass en kraftpolitikk som prioriterer norsk industri og norske husholdninger. Det handler om mer enn priser – det handler om selvforsyning og beredskap.

Som leder i Heimevernets landsråd har du også ansvar for sikkerhetsspørsmål. Og du satt også i Totalberedskapskommisjonen som regjeringen nedsatte. Hva tenker du om at USA trapper ned i Europa og retter blikket mot Asia?
Det må vi ta på alvor. Europa kan ikke lenger forvente at USA løfter hovedvekten. Vi må selv ta mer ansvar for vår egen sikkerhet – både i Norge og i samarbeid med våre nærmeste allierte.

Betyr det at Norge må vurdere tettere samarbeid med EU – eller kanskje fullt medlemskap, slik Retning EU har foreslått?

Om det kan gjøres gjennom en forsterket EØS avtale, eller om det krever fullt EU medlemskap gjenstår å se. Om vi skulle få en ny EU- debatt, vil jeg vurdere nøye hvilket standpunkt jeg skal ta. Jeg vil reise mye rundt og lytte til medlemmene, kanskje aller mest til alle de som ikke deltar i debatten med høy stemme. Inntil vi eventuelt får en debatt om norsk EU- medlemskap, står både jeg og LO fjellstøtt på EØS- avtalen. I den tiden vi nå står i – er det en avtale som er helt avgjørende for næringslivet i Norge og arbeidsplassene til medlemmene våre. Direkte de som arbeider i eksportindustrien, men også indirekte alle de som arbeider i virksomheter som leverer til eksportindustrien. Dette handler aller mest om virksomheter og arbeidsplasser i distriktene våre! Vi lever av å levere varer til Europa, og om lag ¾ av alt vi eksporterer – kjøpes av kunder i de europeiske landene.

LO-kongressen var dramatisk når det gjaldt valg – men politisk sett var det rolig. Hva skjedde med EU-, EØS- og Acer-opposisjonen?
Det er et betimelig spørsmål. Det var en kraftig mobilisering i forkant – resolusjoner, utspill, sterke ord. Men da voteringene kom – ble det stille. Forslagene om å reforhandle EØS, si opp Acer-tilknytningen og stanse nye kabler fikk ikke støtte.

Det hele kollapset. Jeg tror noen undervurderte hvor mye som må til for å få gjennomslag i LO. Å vinne flertall krever arbeid, organisering og forankring. Det holder ikke å rope høyt i mediene og håpe det blir flertall. LO er en tung organisasjon. Hvis du ikke gjør jobben, får du ikke gjennomslag.

Hva slags kraftpolitikk bør LO samle seg om framover?
En sosial, ansvarlig og industrivennlig politikk. Vi må sikre rimelig, stabil og forutsigbar kraft til folk og næringsliv i Norge. Det betyr utbygging av ny kraft, bedre nettkapasitet – og politisk styring med eksporten. Det haster å ta kontroll på dette.

Til slutt – betrakter du deg fortsatt som industriens mann?
Uten tvil. Jeg begynte i elektrolysehallen på Zinkverket i Odda, og jeg har aldri sluppet taket i industrien. Den har formet meg. Når jeg snakker om strøm, EØS og forsvar, gjør jeg det med industrien og arbeidsplassene i ryggen.

Men samtidig må jeg si: Jeg har satt utrolig stor pris på alle som i prosessen nå har sagt «Are, du er vår mann.» Så kanskje er jeg ikke bare industriens mann lenger. Kanskje er jeg også fagbevegelsens mann. Det forplikter – og det inspirerer.

Og hjemmefronten – hva sier fruen om valget?
Hun sa ganske tørt: «Du blir vel ikke mer hjemme nå.» Og hun har nok rett. Hun kjenner meg godt, og vet at dette ikke er en 8–16-jobb. Men hun vet også hvorfor jeg gjør det – og hun støtter meg. Det gjør at jeg kan stå i det.

– Norge kan ikke stå utenfor og håpe det går bra, sier Are Tomasgard. Nå er han valgt som nestleder i LO – og han har ingen planer om å holde munn.