Årsmøte i Retning EU med tre uttalelser om EU/EØS: Uttalelse om folkeavstemming – Uttalelse om tid for et felles europeisk forsvar – EØS-avtalen sikrer Norges interesser.

Retning EU skal jobbe for en ny folkeavstemning om EU-medlemskap så snart som mulig. En hel generasjon av nordmenn har vokst opp uten muligheten til å ta stilling til Norges plass i Europa, og det er på høy tid at denne debatten løftes frem igjen. Retning EUs oppgave skal være å arbeide for at organiserte arbeidstakere i norsk fagbevegelse skal få tilgang til oppdatert- og faktabasert kunnskap om hva EU er og hva et medlemskap vil bety for arbeidsliv, næringsutvikling, sikkerhet og beredskap i Norge.

I februar 2025 gikk de to partiene som ofte omtales som de «ansvarlige» partiene på Stortinget, Arbeiderpartiet og Høyre, ut i pressen og advarte mot en ny EU-debatt. Med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i mener Retning EU at en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap må gjennomføres så raskt som mulig, slik at vi kan slutte oss til unionen. Norge er allerede en del av det Europeiske økonomiske samarbeidet (EØS), men vi befinner oss i en situasjon der vi må følge reglene uten å kunne påvirke dem. Vi har dermed en formell tilknytning til EU, men sitter ikke ved beslutningsbordet.

Norge har like sterke grunner for EU-medlemskap som Finland, Sverige og Danmark. Faktisk har det lange nordiske energisamarbeidet vært en sentral byggestein i utviklingen av EUs energimarked – et marked som Norge ikke bare er en del av, men som vi har bidratt til å forme.

Innen forsvarssektoren har Norge et betydelig behov for økt samarbeid med EU og NATO. Vår strategiske beliggenhet, store maritime interesser og forsvarsansvar gjør det nødvendig å styrke vår tilknytning til Europa. Sikkerhetspolitikk handler ikke bare om militært forsvar, men også om samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering – områder der EU spiller en avgjørende rolle. NATO er rammen for det forsvarspolitiske, men rammen for sikkerhet og beredskap er EU.

Retning EU mener at manglende politisk informasjon og fravær av ansvarlig lederskap har ført til at Norge har havnet i en isolert posisjon innenfor EU.

For et lite land med 5,5 millioner innbyggere er det avgjørende for industri, næringsliv og arbeidsplasser at vi har likeverdige rammevilkår med våre nærmeste naboer og handelspartnere, samt forutsigbar og stabil tilgang til det europeiske markedet og unionens 449 millioner innbyggere.

Retning EU skal kontakte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Disse organisasjonene skal inviteres til å kreve at de politiske partiene tar initiativ til en bred, offentlig opplysningskampanje om EU. Det må sikres at informasjonen er korrekt, balansert og tilgjengelig for alle velgere. Målet skal være at velgerne får en helhetlig forståelse av hva et EU-medlemskap innebærer – og hva alternativet er. Kun med denne kunnskapen kan folket ta et informert valg i en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap så snart som mulig.

Samtidig må partiene gjøre det klart at de må respektere utfallet av en folkeavstemming. For å styrke legitimiteten av en folkeavstemming bør kravet i Grunnlovens paragraf 115 være 2/3-dels flertall når det har vært gjennomført folkeavstemming.

Uttalelse om tid for et felles europeisk forsvar

Europa står ved et veiskille. I flere tiår har vi lent oss på USA for vår sikkerhet, men virkeligheten er i ferd med å endre seg. Amerikanerne er lei av å bære hovedansvaret for europeisk forsvar – ikke fordi de ikke liker oss, men fordi deres strategiske fokus har flyttet seg. For dem er ikke Russland en eksistensiell trussel på samme måte som vi opplever det. USA ser i økende grad Kina som sin primære rival, og det er ikke lenger en selvfølge at amerikanske skattebetalere vil finansiere Europas sikkerhet.

Dette er ikke bare noe vi hører fra Donald Trump, selv om det nå er tydelig for alle å se. Barack Obama kritiserte europeiske allierte for å bidra for lite til NATO. Joe Biden har presset på for at Europa tar større ansvar. Til og med George W. Bush og Bill Clinton stilte spørsmål ved om byrdefordelingen mellom USA og Europa var bærekraftig. Uavhengig av hvem som har sittet i Det hvite hus, har budskapet vært det samme: Europa må stå mer på egne ben.

Under den kalde krigen var Sovjetunionen først og fremst en ideologisk rival – en kommunistisk stormakt som stod i direkte motsetning til vestlige verdier. Dette gjorde at USA så et strategisk poeng i å beskytte Europa, både militært og økonomisk. Men dagens Russland er ikke en ideologisk utfordrer på samme måte. Dette handler ikke lenger om en kamp mellom kommunisme og kapitalisme – det handler om makt og territoriell kontroll. For USA er dette en langt mindre presserende utfordring enn Kinas økende innflytelse i Asia og globalt.

Om vi ønsker stabilitet og trygghet, må vi ta større ansvar selv. Europa trenger et sterkt og samordnet forsvar, der vi sammen bygger opp vår militære slagkraft, investerer i vår egen forsvarsindustri og sikrer at vi kan forsvare vårt eget kontinent.

For Norge betyr dette at vi må ta et valg. NATO er fremdeles viktig, men hvis vi vil ha reell innflytelse over vår egen totale sikkerhetspolitikk, må vi være med der beslutningene tas. EU er allerede i ferd med å utvikle sin egen forsvarsstruktur – og den vil bare vokse i betydning. Å stå på utsiden av EU betyr at vi overlater fremtiden til andre. Det hjelper ikke å være med i en allianse der vi ikke lenger har noen reell vekt. Hvis Norge vil sikre sin fremtid og ha en stemme i Europas sikkerhet, er det bare én vei å gå: Fullt medlemskap i EU.

Tiden for å stole på gamle løsninger er forbi. Det er på tide å ta ansvar – og ta vår rettmessige plass ved bordet.

EØS-avtalen sikrer Norges interesser

EØS-avtalen er grunnpilaren i Norges økonomiske tilknytning til Europa, men den gir oss ingen innflytelse der beslutningene tas. Gjennom avtalen har vi tilgang til EUs indre marked, noe som gir norske bedrifter like konkurransevilkår og legger til rette for eksport, investeringer og arbeidsplasser. Det nylig publiserte «Eldring»-utvalget har vurdert avtalen, og konklusjonen er tydelig: EØS fungerer godt for Norge. Den skaper stabilitet, forutsigbarhet og økonomisk vekst, samtidig som den beskytter sentrale norske interesser. Lavere arbeidsledighet med EØS

Tallene taler for seg selv: Da EØS-avtalen trådte i kraft på 90-tallet, var Norge preget av høy arbeidsledighet. I 1992 lå arbeidsledigheten på 5,9 prosent – et nivå vi ikke har vært i nærheten av siden, med unntak av koronaperioden. Etter at EØS-avtalen sikret oss full tilgang til det europeiske markedet, har ledigheten i ligget stabilt lavere.

Dette viser at EØS ikke bare handler om handel og næringsliv, men også om arbeidsplasser og trygghet for folk flest. Felles kjøreregler med våre europeiske naboer og handelspartnere sikrer et forutsigbart arbeidsmarked og økonomisk stabilitet. Arbeidstakernes rettigheter må styrkes

EØS-avtalen er avgjørende for norske arbeidstakere. Gjennom avtalen er vi en del av Europas arbeidslivsregler, som sikrer rettigheter som lik lønn for likt arbeid, arbeidstid, miljøstandarder og vern mot sosial dumping. Fagbevegelsen har fått gjennomslag for viktige tiltak som styrker arbeidstakernes stilling, men utfordringene er ikke over.

Vi må fortsette å utvikle og forsterke avtalen for å sikre et trygt, anstendig og rettferdig arbeidsliv i møte med en stadig mer globalisert og teknologidrevet økonomi. EØS må videreutvikles – uten å provosere EU

Selv om EØS-avtalen fungerer godt, betyr ikke det at den ikke kan forbedres. Det er avgjørende at Norge arbeider aktivt for å sikre sine interesser innenfor rammene av avtalen. Samtidig må vi være realistiske: EU er vår viktigste handelspartner og har ingen interesse av at Norge forsøker å uthule avtalen eller skape unødvendige konflikter.

Grunnlaget for markedsadgang er felles kjøreregler og like konkurransevilkår. Norge kan ikke plukke ut kun de delene av avtalen vi liker – vi må forholde oss til de reglene som gjelder for alle. Vår tilknytning til Europa må være basert på samarbeid, ikke konfrontasjon. Den eneste langsiktige løsningen er EU-medlemskap

Til syvende og sist kommer vi ikke unna den grunnleggende sannheten: EØS gir oss tilgang til EUs indre marked, men vi har ingen reell innflytelse over reglene vi må følge. Vi kan tilpasse oss, vi kan forhandle om detaljer, men vi har ingen plass ved bordet der beslutningene fattes.

På sikt finnes det bare én løsning som sikrer Norge full innflytelse over vår egen fremtid: EU-medlemskap.

Norge har tjent godt på EØS, men fremtidens utfordringer krever at vi tar steget fullt ut. Det er på tide å ta diskusjonen om Norges plass i Europa – på alvor.