Audun Lysbakkens Brussel-blikk vekker spørsmålet om EU
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Leif Sande
Audun Lysbakken har flere ganger understreket at han ikke har endret syn på EU eller EØS. Likevel reiser analysene hans fra Brussel interessante spørsmål om hvordan han i dag beskriver Europas samarbeid og betydningen av EUs indre marked.
– Jeg har ikke endret syn
Lysbakken har i flere intervjuer etter at han ble leder for Vest-Norges Brusselkontor vært tydelig på at han fortsatt ikke er tilhenger av norsk EU-medlemskap. I intervjuer med blant annet Aftenposten har han understreket at han ikke har skiftet standpunkt, at han grunnleggende mener det samme som før, og at han ikke tok jobben i Brussel fordi han hadde blitt EU-tilhenger.
Dermed burde saken være avgjort.
Likevel er det grunn til å lese det han faktisk skriver.
En annen tone enn mange forventer
Leser man de to ferske Brussel-artiklene hans uten å vite hvem forfatteren er, er det vanskelig å oppfatte dem som skrevet av en av Norges mest profilerte EU- og EØS-motstandere.
Det betyr ikke at han argumenterer for norsk EU-medlemskap. Det gjør han ikke.
Men EU beskrives først og fremst som den politiske og økonomiske rammen Norge må forholde seg til. Analysene handler om hvordan norske bedrifter, kommuner og regioner påvirkes av beslutninger som tas i Brussel – ikke om hvorfor Norge bør holde større avstand til EU.
Boliden-eksemplet vekker oppsikt
Det tydeligste eksemplet finner vi i artikkelen «Finnes det et indre marked?»
Etter et besøk hos Boliden i Odda skriver Lysbakken:
«Markedsadgang til EU er et være eller ikke være for bedriften.»
Det er en sterk formulering.
Han konstaterer ikke bare at bedriften eksporterer til Europa. Han understreker at adgangen til EUs indre marked er avgjørende for virksomhetens framtid.
Samtidig minner han om at utviklingen av det indre markedet har lagt bak flere av de mest konfliktfylte EØS-sakene i Norge, blant annet tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet, postdirektivet og den fjerde energimarkedspakken.
EU som løsning – ikke bare utfordring
Det samme ser vi i artikkelen om EUs energipolitikk.
Her beskriver Lysbakken hvordan EU, til tross for mindre klimaspråk, holder fast ved en omfattende energiomstilling. Han peker på elektrifisering, nettutbygging, klimateknologi, energisikkerhet og konkurransekraft som sentrale satsingsområder.
EU fremstilles først og fremst som aktøren som forsøker å løse Europas utfordringer – ikke som selve problemet.
Har rollen endret perspektivet?
Det betyr ikke nødvendigvis at Audun Lysbakken har endret syn på EU eller EØS. Han har selv gjentatte ganger sagt det motsatte.
Men artiklene illustrerer at rollen som leder for Vest-Norges Brusselkontor gir et annet perspektiv enn rollen som partileder i SV.
Som Brussel-representant analyserer han hvordan EU faktisk fungerer og hvilke konsekvenser beslutningene får for Vest-Norge. Det gir en langt mer pragmatisk beskrivelse av EU enn mange forbinder med den tradisjonelle norske nei-debatten.
Et større spørsmål for venstresiden
Dette reiser også et større spørsmål.
Mens SV fortsatt er et klart nei-parti til både EU og EØS, har partiets søsterpartier i Europa utviklet seg i en mer EU-positiv retning. I Danmark oppfatter mange SVs søsterparti som det mest EU positive partiet av alle. De ser i dag EU som den viktigste arenaen for å styrke arbeidstakerrettigheter, føre en aktiv industripolitikk og møte klimautfordringene. Vi ser også ja siden t SV knytter tettere bånd, blant annet med en egen facebook gruppe.
Det betyr ikke at SV i Norge står foran et linjeskifte. Motstanden mot både EU og EØS står fortsatt sterkt i partiet.
Men når en tidligere SV-leder beskriver EUs indre marked som et «være eller ikke være» for en norsk industribedrift, og analyserer EU med et så tydelig pragmatisk utgangspunkt, er det naturlig å spørre om ikke også den norske venstresiden gradvis påvirkes av den utviklingen vi allerede har sett hos flere søsterpartier i Europa.
Min spådom er: den dagen SV snur i EU spørsmålet, så er vegen til medlemskap kort.
