Screenshot You Tube: Fawzi Warsame, nyvalgt leder i AUF. Her under en industritur hos Hydro i Sunndal sammen IE/FLT Ung(nå Forbundet Styrke)AUF holder fast ved EU-neiet – fem i det avtroppende sentralstyret ville ha medlemska
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
AUF opprettholder sitt nei til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i oktober ble motstanden mot medlemskap videreført med klart flertall, samtidig som organisasjonen bekreftet sin solide støtte til EØS-avtalen. Men fem av de 14 medlemmene i det avtroppende sentralstyret ønsket en helt annen kurs. En av dem er nå valgt til AUFs nye generalsekretær.
Et tydelig nei til EU – og ja til EØS
Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) holder fast ved sitt tradisjonelle nei til norsk EU-medlemskap.
På organisasjonens landsmøte 15.–18. oktober 2026 ble et forslag om å endre EU-standpunktet avvist med stort flertall. Ifølge Klassekampen var motstanden så tydelig at det ikke ble gjennomført noen opptelling av stemmene.
AUF har historisk stått på nei-siden i norsk EU-politikk. Organisasjonen arbeidet mot medlemskap både i 1972 og 1994.
Men AUFs motstand mot medlemskap er ikke en motstand mot EØS-avtalen. Tvert imot har organisasjonen et klart og solid ja til EØS.
På landsmøtet ble formuleringen «Nei til EU – Ja til EØS» tatt inn i det internasjonale programmet.
Dermed bekreftet AUF at organisasjonen ønsker å videreføre Norges deltakelse i det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, men uten fullt medlemskap i EU.
Fem av 14 i det avtroppende sentralstyret tok dissens
Bak landsmøtevedtaket ligger det likevel en interessant politisk uenighet.
Da AUFs avtroppende sentralstyre, valgt for perioden 2024–2026, behandlet forslaget til nytt internasjonalt program, ønsket fem av de 14 medlemmene å endre organisasjonens EU-standpunkt.
Det tilsvarer nesten 36 prosent av sentralstyret.
De fem som sto bak dissensen, var Jan Halvor Vaag Endrerud fra Innlandet, Gustav Gabrielsen, som representerte LO, Fabian Wahl Sandvold fra Vestfold, Signe Ramson Høie fra Buskerud og Hannah Rødsten fra Østfold.
De fem ønsket at AUF skulle forlate sin tradisjonelle motstand mot norsk EU-medlemskap.
Dette var ikke bare et forslag om å åpne en debatt om medlemskap. Det var et prinsipielt forslag om at AUF skulle stille seg positiv til at Norge blir medlem av EU.
Ville ha medlemskap
Dissensen hadde et tydelig hovedbudskap: AUF burde stille seg positiv til norsk EU-medlemskap.
De fem la til grunn at Norge i forhandlinger med EU fortsatt skulle ha kontroll over egen valuta og sentralbank, tilstrekkelig nasjonal kontroll over energipolitikken og fiskeriressursene.
Mindretallets dissens v/ Halvor, Gustav, Fabian, Signe, Hannah hadde denne ordlyden.
EØS-avtalen er helt avgjørende for Norge og har tjent Norge godt. Avtalen sikrer Norge tilgang til det europeiske markedet og er helt nødvendig for arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele landet. For et lite og åpent land som Norge er stabile og forutsigbare rammevilkår for handel helt sentralt. Gjennom EØS får norske bedrifter like konkurransevilkår i store deler av Europa, noe som styrker både eksportnæringene og leverandørindustrien.
AUF er bekymret for at EØS-avtalen ikke gir Norge de samme mulighetene til å påvirke vedtak slik fullverdige EU-medlemmer har. Norge innfører direktiver, forordninger og lovendringer fra EU. Det er et viktig rettsstatlig prinsipp at norsk lov vedtas etter det norske folk har fremmet sine interesser gjennom demokratiske valg. Likevel er vi forpliktet til å innta disse vedtakene gjort i Brussel i norsk lov gjennom EØS-avtalen, uten at Norge har vært med på å vedta politikken og uten at det norske folk har hatt stemmerett i EU-valg. AUF mener det ikke er et alternativ å si opp EØS-avtalen og da er eneste mulighet til å kunne påvirke politikken vi i dag får fra EU, å gå inn i den europeiske union.
Ved et fullt EU-medlemskap ville Norge også vært med i flere EU-samarbeid. Et eksempel er EUs tollunion. EU sin tollmur på ferrolegeringer hvor Norge havnet på utsiden, viser hvor sårbar norsk industri og arbeidsplasser er. Samtidig ser man at Island ønsker å fremskynde sin folkeavstemning om å gjenoppta forhandlinger om medlemskap. Et EØS-samarbeid med kun Norge og Liechtenstein vil være svært svekket. Norge vil ikke lenger kunne stå sammen med Island i møte med EU for å forsvare de for eksempel betydelige fiskeriressursene begge land har. Å stå utenfor EU får praktiske konsekvenser for Norge som land. Det risikerer å sette arbeidsplasser, verdiskaping og fiskeriressursene våre i fare.
I en mer usikker verden må Norge prioritere å kjempe for de verdiene som er viktig for oss. Medlemslandene i den europeiske unionen deler i stor grad de samme verdiene som oss. Når andre land i verden dras mot høyrepopulismen og mot autoritære trekk må Norge løfte fanen høyt for menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettsstaten. Det er Europa som i størst grad kjemper for Ukraina sin frihet, folkeretten, menneskeverdet og demokrati. EU er ikke perfekt på disse områdene, men det er det største fellesskapet av land som deler Norges syn på disse spørsmålene. Når demokratier er på tilbakegang og det autoritære vokser frem er det farlig for Norge å ikke stå tettest og sterkest sammen med våre allierte.
AUF mener spørsmålet om EU-medlemskap må avgjøres av det norske folk. Det er grunnleggende udemokratisk at ingen født etter 1976 har fått avgitt sin stemme om norsk Europa-tilknytning. AUF ønsker å gå inn for en folkeavstemning. Ved eventuelle forhandlinger mener AUF at flere ting må ligge til grunn. Et eventuelt norsk EU-medlemskap må ivareta norsk kontroll over pengepolitikken, slik Sverige har gjort, og sikre tilstrekkelig nasjonal styring over energipolitikken, i tråd med ordninger som blant annet Frankrike har. Fiskeriressursene til Norge trenger særegne avtaler og det vil være en fordel å kunne forhandle dette frem sammen med Island.
Det er verdt å merke seg de fem AUF-medlemmenes forbehold om norsk valuta og sentralbank.
Dette er ikke noen ukjent situasjon innenfor EU.
Sverige ble medlem i 1995, men har fortsatt sin egen valuta, svenske kroner, og sin egen sentralbank, Sveriges Riksbank. Svenskene fastsetter fortsatt sin egen styringsrente og fører en selvstendig pengepolitikk.
Mer enn 30 år etter innmeldingen har Sverige ikke innført euroen. Og de bestemmer selv når.
En av de fem ble AUFs nye generalsekretær
Et interessant resultat av landsmøtet var valget av ny generalsekretær.
Fabian Wahl Sandvold fra Vestfold ble valgt til generalsekretær i AUF for perioden 2026–2028.
Sandvold var en av de fem som tok dissens for norsk EU-medlemskap i det avtroppende sentralstyret.
Han etterfølger Jan Halvor Vaag Endrerud, som også var blant de fem EU-tilhengerne.
Dermed går generalsekretærvervet fra én av dissenterne til en annen.
Det er verdt å merke seg at Signe Ramson Høie, som også sto bak dissensen, siden april 2026 har vært politisk rådgiver ved Statsministerens kontor.
Det nye sentralstyrets EU-syn er ukjent
På landsmøtet ble Fawzi Warsame valgt til ny leder etter Gaute Børstad Skjervø. Samtidig ble et nytt sentralstyre valgt for perioden 2026–2028.
EU-debatten lever videre i AUF
Landsmøtets vedtak er tydelig. AUF sier fortsatt nei til norsk EU-medlemskap og ja til EØS-avtalen.
Samtidig viser dissensen i det avtroppende sentralstyret at motstanden mot medlemskap ikke var enstemmig i organisasjonens øverste ledelse.
Fem av 14 medlemmer ønsket en prinsipielt annen kurs, og en av dem leder nå AUFs administrasjon som generalsekretær.
Det endrer ikke landsmøtets vedtak. Men det viser at også i AUF finnes det sentrale tillitsvalgte som ønsker at Norge skal bli medlem av EU.
