Nytt fra Stortingets europautvalg. Redegjørelser fra Barne- og familieministeren og Utenriksministeren.

Barne- og familieministeren redegjørelse- aktuelle saker om forbrukervern i den grønne og digitale omstillingen – særlig barns trygghet på nett. Tar også opp aktsomhetsdirektivet og endringsforslaget i Omnibus-bærekraftspakken. Statsråden sa tillegg noe om departementets arbeid for å påvirke EUs politikk.

Referat til debatten: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Europautvalget/2024-2025/refe-202425-05-06/?m=1 

 

Forbrukerpolitikk og grønn omstilling

Norge og EU samarbeider tett gjennom EØS for et sterkt forbrukervern.

Forbrukeragenda 2025–2030 vil legge frem en handlingsplan for å beskytte forbrukere og sikre rettferdig konkurranse.

Norge følger opp EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, med fokus på informasjon om produkters levetid og reparerbarhet.

EUs «Green Claims Directive» og norske regler mot grønnvasking vil hindre villedende miljøpåstander.

Reparasjonsrett og bærekraft

EU har vedtatt et reparasjonsdirektiv («Right to repair») som gir forbrukere rett til reparasjon også etter garantiens utløp.

Norge planlegger å implementere direktivet, og det krever justeringer i eksisterende norsk lovgivning.

Aktsomhetsdirektivet og bærekraftsrapportering

EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) stiller krav til selskaper om vurderinger av menneskerettigheter og miljøpåvirkning i verdikjeden.

Omnibus-pakken gir utsettelser og justeringer av krav, blant annet «stop-the-clock» for rapporteringsplikter.

Den norske åpenhetsloven har vært et forbilde, men må trolig tilpasses EUs nye krav.

Digitalt forbrukervern og barns trygghet på nett

EUs Digital Services Act (DSA) gir økt beskyttelse for barn, inkludert forbud mot adferdsbasert reklame mot mindreårige.

Norge forbereder å ta inn DSA i EØS og gjennomfører nå høringsprosess for ny lovgivning.

Regjeringen vil øke aldersgrensen for barns samtykke til deling av personopplysninger fra 13 til 15 år.

Arbeid med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst pågår, med tiltak for barn, foreldre og tilsynsmyndigheter.

EU-samarbeid om barn og unge

Norge har spilt inn forslag til EUs Digital Fairness Act, som skal beskytte mot manipulerende og vanedannende design.

Norge deltar aktivt i europeiske initiativ mot lootbokser, uetisk spilløkonomi og utnyttelse av barn på nett.

Forslaget til CSAM-forordning skal styrke kampen mot seksuelle overgrep mot barn på nett; Norge følger prosessen tett.

Netthandel utenfor EØS

Økt privatimport fra plattformer som Temu, Wish og Shein skaper miljø- og forbrukerutfordringer.

Norge jobber for å påvirke DSA og EUs arbeid for strengere regulering av slike aktører og deres ansvar.

Norges rolle og påvirkning i EU

Norge anerkjennes som en viktig samarbeidspartner av EU, blant annet gjennom arbeidet til SIFO, Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet.

Statsråden fremhevet nødvendigheten av å påvirke EUs politikk tidlig gjennom tett dialog og bruk av alle tilgjengelige kanaler.

Konkluderende punkter

Norges forbrukerpolitikk er tett knyttet til EU gjennom EØS, og gir gode muligheter til å påvirke.

Grønn og digital omstilling er hovedfokus for arbeidet med forbrukervern.

Norge deltar aktivt i arbeidet med å forme nye regler for bærekraft, digital trygghet og barns forbrukervern.

Tiltak mot grønnvasking, utnyttelse av barn og useriøse netthandelsaktører prioriteres høyt.

Samarbeid og tidlig påvirkning i Brussel er nøkkelen til å sikre norske interesser og forbrukervern i EU.

Utenriksministerens redegjørelse: oppdatering om handelspolitikken etter USAs tolltiltak og grep mot kinesisk skipsbygging. Han omtale EUs nye beredskapsstrategi, forsvarshvitbok og ReArm Europe-planen. I tillegg kort status for CRMA, NZIA og EØS-middelforhandlingene med mottakerlandene.

Referat til debatten: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Europautvalget/2024-2025/refe-202425-05-06/?m=3 

USAs tolltiltak og globale handelsutfordringer

Trump-administrasjonen har varslet økte tollsatser mot de fleste handelspartnere, inkl. Norge (15 %).

Mange av tiltakene bryter med WTO-regelverket og kan utløse mottiltak.

USA hevder tiltakene skal balansere handelsunderskudd, men baserer seg på egne tolkninger og tvilsom statistikk.

Tollene er midlertidig utsatt i 90 dager; Norge fører tett dialog med USA og EU.

USA har også iverksatt tiltak mot kinesisk skipsbygging (bl.a. havneavgifter på kinesiskbygde skip), som rammer norsk skipsfart.

Samarbeid med EU om handel og regelstyrt økonomi

Norges økonomi er i all hovedsak europeisk: 85 % av eksporten går til EU/Storbritannia.

Tett samarbeid med EU er avgjørende for å bevare det indre marked og unngå indirekte tollkonsekvenser.

EU vurderer både insentiver og mottiltak overfor USA – viktig for Norge å følge nøye med.

EUs strategi for beredskapsunion

Strategien, lansert 26. mars 2025, tar utgangspunkt i Niinistö-rapporten og omfatter 63 tiltak på 7 områder:

• Risikovurderinger, beskyttelse av samfunnsfunksjoner, befolkningsberedskap, offentlig-privat samarbeid, sivil-militært samarbeid, krisehåndtering og eksternt samarbeid (f.eks. med NATO).

Norge deltar i mange av ordningene allerede og ser strategien som samsvarende med norsk totalberedskap.

EUs hvitbok om europeisk forsvar og ReArm Europe

Hvitboken løfter frem fire hovedmål: styrke forsvarsindustrien, militær støtte, beredskap for krisescenarier og tettere partnerskap.

Norge er allerede den mest integrerte partneren utenfor EU og trekkes frem i dokumentet.

ReArm Europe/Readiness 2030-planen skal mobilisere inntil 800 mrd. euro:

• Via fleksibilitet i EU-budsjettet, ny låneordning (SAFE), nasjonale investeringer og privat kapital.
• SAFE åpner for felles innkjøp der også Norge og Ukraina kan delta, men ikke motta lån.

EU forbereder regulatoriske tiltak for å styrke forsvarskapasiteten og harmonisere reglene.

Kritiske råvarer og nullutslippsteknologi

Norge støtter å innlemme EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) i EØS.

• Mål: sikre trygg, bærekraftig og robust råvareforsyning til det grønne skiftet.
• Fensfeltet i Telemark har søkt om prosjektstatus, men Norge regnes foreløpig som tredjeland.

Net-Zero Industry Act (NZIA) vurderes fortsatt – særlig CO₂-håndtering er et utfordrende punkt.

EØS-midler og bilateralt samarbeid

EØS-avtalen for 2021–2028 er på plass, og gir 3,2 mrd. euro til 15 mottakerland.

Hovedprioriteringer: grønn omstilling, demokrati og rettsstat, sosial inkludering og Ukraina-støtte.

Norge har nylig signert ny avtale med Polen – flere avtaler kommer snart (Estland og Slovakia).

Europarådet skal være strategisk rådgiver for fondene til sivilsamfunn.

Konkluderende punkter

Handelsuroen fra USA skaper stor usikkerhet, men Norge prioriterer samarbeid med EU for å verne økonomien.

Forsvars- og beredskapspolitikk i EU er i rask utvikling – Norge er sterkt integrert og har interesse av tettere samarbeid.

Innlemmelse av CRMA og vurdering av NZIA er viktig for grønn industri og forsyningssikkerhet.

EØS-midlene styrker Norges politiske posisjon i Europa, med betydelig strategisk og verdibasert utbytte.

Fremtidig sikkerhet og økonomisk robusthet for Norge avhenger av aktiv deltakelse og påvirkning i EUs politikk.

Punktet om Rettsakter

Møte i EØS-komiteen 8. mai 2025

Neste møte i EØS-komiteen omfatter 45 rettsakter.

Én av disse rettsaktene krever Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103, og tilhører dermed gruppe 1.

Oversikt over alle rettsaktene ble sendt til Europautvalget 29. april.

Rettsakt i gruppe 1: Endringer i ELTIF-forordningen

Rettsakt: Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/606 av 15. mars 2023.

Gjelder endringer i regelverket for europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF 2).

Original ELTIF-forordning fra 2015 har hatt begrenset gjennomslag i markedet.

Formål med endringen:

• Gjøre ELTIF-er mer attraktive for både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer.
• Utvidet adgang til investerbare aktiva.
• Innføring av mer fleksible fondsregler, inkl. fond-i-fond-strategier.
• Lempede krav for profesjonelle investorers deltakelse.
• Innføring av visse muligheter for å selge andeler innen fondets rammer (likviditet).

Endringsforordningen gjennomføres ved tillegg i AIF-loven § 1 a-3 (lov om alternative investeringsfond).

Krever Stortingets samtykke (artikkel 103-forbehold) fordi gjennomføringen innebærer lovendring.

Økonomiske og administrative vurderinger

Rettsakten vurderes å ha beskjedne konsekvenser, men forventes å stimulere etablering av nye ELTIF-er i Norge.

Kan gjøre det enklere og mer attraktivt å investere i langsiktige prosjekter (infrastruktur, eiendom, SMB-er).

Faglig og institusjonell vurdering

Vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.

Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Konkluderende punkter

Én rettsakt på møtet i EØS-komiteen 8. mai krever Stortingets samtykke etter EØS-avtalen art. 103.

Rettsakten gjelder oppdatering av ELTIF-regelverket for å styrke langsiktige investeringer i EU/EØS.

Endringene gjør ELTIF-strukturen mer attraktiv og tilgjengelig, med potensielt positiv effekt for investeringer i realøkonomien.

Endringen krever lovjustering i norsk rett og behandles derfor etter artikkel 103-prosedyren.

Finanstilsynet og spesialutvalg har vurdert rettsakten som akseptabel og relevant for Norge.