Blar opp nær 3 milliarder til Orban, men er neppe interessert

Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å bidra med 3,268 milliarder euro (ca. 38,5 milliarder NOK) i perioden 2021-2028 for å støtte økonomisk og sosial utjevning i EØS-området. De største mottakerlandene inkluderer Polen, Romania, Bulgaria og Ungarn.

Motstand mot EØS-midlene

Mens midlene er ment å støtte demokrati, rettsstatsprinsipper og sosial inkludering, har enkelte land, som Ungarn, vist motstand. Statsminister Viktor Orbán og hans regjering har tidligere takket nei til slike midler, og det er usikkert om de vil akseptere dem i fremtiden.

EØS-avtalens betydning for Norge

EØS-avtalen sikrer Norges tilgang til EUs indre marked, men innebærer også økonomiske forpliktelser. Norge står for rundt 97 % av finansieringen av EØS-midlene. Til tross for kritikk, argumenteres det for at avtalen er svært gunstig for Norge, både økonomisk og strategisk.

Demokratisk utfordring og EU

EØS-avtalen gir norske borgere økonomiske fordeler, men gir dem ingen direkte politisk innflytelse i EU. Dette skaper en demokratisk utfordring, spesielt med tanke på implementering av nye EU-lover som Norge må forholde seg til.

Ungarns utfordringer

Ungarn har gått glipp av tidligere EØS-midler på grunn av manglende enighet med giverlandene om forvaltning. Orbáns regjering har også møtt kritikk fra EU for brudd på rettsstatsprinsipper, manglende akademisk frihet og svakheter i domstolsystemet.

Konklusjon

EØS-midlene er en viktig del av Norges forhold til EU, men møter utfordringer i enkelte mottakerland. Samtidig er avtalen en sentral del av Norges økonomiske samarbeid med Europa. Spørsmålet om hvorvidt midlene faktisk fremmer demokrati i mottakerlandene, gjenstår å besvares.

Kilde: Norge og EU, EØS | Blar opp nær 3 milliarder kroner til Orbans Ungarn: – Er neppe interessert