UK taper 1.200 milliarder kroner per år i skatteinntekter på grunn av Brexit.
Brexit-regningen vokser – og den viser hvor sårbart et land blir når det mister påvirkning i sitt viktigste marked
Den nye bølgen av analyser som nå kommer fra britiske forskningsmiljøer, viser et klart og urovekkende bilde: Brexit har kostet langt mer enn det mange forestilte seg. De siste beregningene anslår at Storbritannia årlig taper opptil 90 milliarder pund i skatteinntekter som direkte følge av utmeldingen av EU. Dette er tall som ville rystet hvilken som helst regjering – og som nå forklarer mye av hvorfor britiske politikere står i en stadig hardere kamp for å holde velferd og offentlige budsjetter flytende.
Forskningen peker også på en mer grunnleggende økonomisk svekkelse. Siden folkeavstemningen i 2016 har britisk økonomi utviklet seg langt dårligere enn sammenlignbare land. Flere studier, blant annet fra det amerikanske National Bureau of Economic Research, viser at britisk BNP i dag ligger 6–8 prosent under nivået landet ville hatt uten Brexit. Dette er enorme summer og tilsvarer at hver innbygger i praksis har tapt flere tusen pund i årlig verdiskaping.
Når så store deler av økonomien svekkes, følger konsekvensene raskt: høyere skatter, kutt i offentlige tjenester og en levekostnadskrise som rammer vanlige folk hardest. Det er ikke overraskende at stadig flere briter nå spør om beslutningen om EU-utmeldelse virkelig var verdt prisen.
Det handler likevel om mer enn en feilslått politisk beslutning. Brexit illustrerer hva som skjer når et land velger å stå utenfor et stort og tett integrert marked – samtidig som det fortsatt er helt avhengig av det. Storbritannia forhandler fortsatt med EU om handel, standarder, tilsyn og rammevilkår. Men forskjellen er dramatisk: landet sitter ikke lenger ved bordet, og det må tilpasse seg regler og rammer det ikke har vært med på å utforme.
Det er derfor disse analysene også treffer en nerve i norsk debatt. De viser konsekvensene av å miste innflytelse over sitt viktigste marked. De viser hva som skjer når avhengighet ikke ledsages av deltakelse. Og de viser hva som skjer når et land insisterer på å «ta tilbake kontrollen», men ender med å tape både styringsevne og økonomisk handlekraft.
Storbritannia må nå revurdere sin tilnærming til EU. Mange peker på en ny tollunion som et første steg, og meningsmålinger viser at flertallet av befolkningen ønsker tettere samarbeid. Det viktigste er likevel ikke formen på tilknytningen, men erkjennelsen av at økonomisk integrasjon ikke forsvinner selv om politiske slagord forsøker å oppheve den.
Brexit ble solgt som en vei mot frihet og selvbestemmelse. I praksis har den ført til svekket økonomi, høyere skatter og mindre innflytelse. Nettopp derfor er disse analysene så viktige – også for et land som Norge, som fortsatt forsøker å balansere mellom å være innenfor markedet og stå utenfor beslutningene.
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
