Britisk politiker fikk betalt for å holde taler i EU-parlamentet skrevet av russerne
Saken om Nathan Gill, tidligere leder for Reform UK i Wales og tidligere europaparlamentsmedlem for UKIP/Brexit-partiet, har utløst en politisk jordskjelvdebatt i Storbritannia. Gill ble denne uken dømt til ti og et halvt års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for å ha mottatt betydelige bestikkelser for å fremme pro-russiske fortelleinger. Ifølge Associated Press «pleaded guilty to eight counts of bribery between December 2018 and July 2019», og britiske medier dokumenterer hvordan betalingene ble koblet til konkrete politiske uttalelser han ga både i Europaparlamentet og i utenlandske medier.
Kjernen i saken er Gills kontakt med Oleg Voloshyn, en tidligere ukrainsk politiker som britiske sikkerhetskilder mener har fungert som en russisk påvirkningsagent. The Guardian skriver at Gill mottok minst rundt 30 000–40 000 pund for å fremme russiske perspektiver på konflikten i Ukraina, og at kontakten mellom de to besto av jevnlige WhatsApp-meldinger der betalinger ble omtalt som «xmas presents» og «gifts». Dommeren slo fast at når en valgt representant «sier det noen har betalt deg for å si, taler du ikke med oppriktighet». Det er en formulering som går til kjernen av den demokratiske problemstillingen i saken: et folkevalgt mandat ble brukt systematisk til å spre utenlandsk påvirkning forkledd som personlig overbevisning.
Flere medier beskriver hvordan Gill ga intervjuer til den ukrainske TV-kanalen 112 Ukraine, og hvordan talen han holdt i Europaparlamentet i 2019 ble påvirket eller delvis diktert av Voloshyn. Dette var i perioden da Russland intensiverte sine informasjonsoperasjoner rettet mot europeiske politiske institusjoner, og saken føyer seg dermed inn i et bredere mønster vestlige lands etterretningstjenester har vært bekymret for i flere år.
Dommens politiske etterspill har vært kraftig. The Guardian melder at saken nå har utløst krav om en full gransking av russisk påvirkning i Reform UK og miljøet rundt partiets leder Nigel Farage. Opposisjonen mener partiet må svare på hvordan en slik påvirkningsoperasjon kunne foregå, og hvilke rutiner som eksisterte – eller manglet – for å fange opp uvanlige pengeoverføringer og kontaktflater mot utenlandske aktører. For et parti som profilerer seg på antietablissement og nasjonal selvstendighet, er anklager om utenlandsk påvirkning særlig skadelige, og saken kan få betydelige konsekvenser for Reform UKs troverdighet og gjennomslag.
Utover den britiske partipolitiske rammen reiser saken et bredere spørsmål som gjelder hele Europa: hvordan demokratier håndterer utenlandske påvirkningsforsøk. Russiske operasjoner har i flere år vært rettet mot partier, enkeltpolitikere, medier og sivilsamfunnsaktører. Når en tidligere folkevalgt i Europaparlamentet lar seg kjøpe av en aktør med koblinger til Kreml, illustrerer det at trusselbildet ikke bare er teoretisk – det er konkret, målrettet og økonomisk motivert.
For Norge og EØS-området er dette relevant. Selv om norske partier heldigvis har hatt få slike saker, viser rettssaken mot Gill hvor viktig det er at politiske miljøer, redaksjoner og organisasjoner har systemer som fanger opp mistenkelige pengestrømmer og uvanlige kontakter. Det lager også et bakteppe for diskusjonen om hvordan Norge – som står utenfor EU men er integrert i EUs politiske og økonomiske rammeverk – bør tenke om egen sårbarhet når påvirkningsoperasjoner eksplisitt retter seg mot institusjoner som også berører Norge gjennom EØS.
Saken fortsetter nå å utløse politisk debatt i Storbritannia, ikke minst fordi den rammer miljøet rundt et av landets mest kjente politiske navn. Men den minner samtidig hele Europa om at demokratier må være forberedt på påvirkningsforsøk som ikke først og fremst handler om hacking eller desinformasjon, men om å kjøpe stemmer, lojalitet og politisk autoritet.
Foto: European Parliament – Multimedia Centre
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
