Britiske nasjonalistpartier vil ut av Storbritannia – og inn i EU

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

For første gang ledes Skottland, Wales og Nord-Irland av partier som ønsker å bryte opp Storbritannia. Nå går de sammen om retten til selvbestemmelse – og slår samtidig fast at framtiden deres ligger i EU.

Storbritannias framtid som samlet stat er igjen blitt et stort politisk spørsmål. Mandag møttes lederne for Scottish National Party (SNP), walisiske Plaid Cymru og Sinn Féin i Cardiff og undertegnet en felles erklæring om nasjonenes rett til selvbestemmelse.

De ber den britiske regjeringen om å forberede, planlegge og legge til rette for konstitusjonelle endringer i Skottland, Wales og Nord-Irland. AFP

Erklæringen inneholder samtidig et oppsiktsvekkende europeisk budskap: Partiene ønsker ikke uavhengighet for å isolere seg fra omverdenen. Tvert imot mener de at deres framtid ligger i EU.

I avtalen heter det at Europa er deres felles hjem, og at de vil gjenoppbygge og styrke forbindelsene til EU innen blant annet handel, investeringer, kultur og samarbeid. Pure West Radio

Venstreorienterte nasjonalister

Det politiske bildet er interessant. De tre partiene representerer i hovedsak en sentrum–venstreorientert nasjonalisme.

SNP ønsker et uavhengig Skottland, Plaid Cymru arbeider for et uavhengig Wales, mens Sinn Féins mål er et samlet Irland. For Sinn Féin betyr det at Nord-Irland ikke skal bli en egen stat, men gå sammen med republikken Irland – som allerede er medlem av EU.

Dermed står de i skarp kontrast til mye av nasjonalismen som drev fram Brexit. Mens Brexit-bevegelsen ville ta makt tilbake fra Brussel til Westminster, ønsker disse nasjonalistene å ta makt fra Westminster til sine egne nasjoner – og samtidig tilbake til EU-samarbeidet.

Tre forskjellige veier

Det betyr ikke at Storbritannia står foran en umiddelbar oppløsning.

Skottland stemte i 2014 med 55 mot 45 prosent for å bli i Storbritannia. En ny skotsk folkeavstemning krever i praksis medvirkning fra Westminster etter at britisk høyesterett i 2022 slo fast at det skotske parlamentet ikke ensidig kan gjennomføre en slik avstemning. Wales har heller ingen automatisk juridisk vei til en uavhengighetsavstemning. House of Commons Library

Nord-Irland står i en annen stilling. Langfredagsavtalen åpner for en folkeavstemning om gjenforening med Irland dersom den britiske ministeren for Nord-Irland mener det sannsynligvis finnes flertall for det. ABC Nyheter

Oppslutningen om uavhengighet er også svært forskjellig. Financial Times og The Guardian peker på at Skottland ligger omkring 50 prosent, mens støtten er betydelig lavere i Wales og Nord-Irland. Financial Times

Brexit kan få et uventet etterspill

Det paradoksale er derfor tydelig: Storbritannia forlot EU etter Brexit. Nå ønsker de ledende nasjonalistpartiene i tre av landets fire nasjoner å forlate Storbritannia – samtidig som de ønsker en framtid i EU.

For første gang sitter dessuten uavhengighetspartier samtidig med den politiske ledelsen i Skottland, Wales og Nord-Irland. Det gjør ikke en britisk oppløsning nært forestående, men spørsmålet har fått en politisk tyngde det ikke tidligere har hatt. AP News

Kilder: AFP, AP, Financial Times, The Guardian, britiske House of Commons Library og den felles Cardiff-erklæringen.

Bearbeiding Leif Sande/ChatGpt