Dagens EU toppsaker mandag 24. 8.2026
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Fiskekvoter i Østersjøen
EU-kommisjonen foreslår drastiske reduksjoner i torskefangsten, men økte kvoter for sild og brisling i Østersjøen i 2027. Det foreslår EU-kommisjonen i et lovforslag som ble lagt fram mandag.
Ettersom økosystemet i Østersjøen fortsatt er i en kritisk tilstand, vil Kommisjonen redusere grensen for uunngåelig bifangst av vestlig og østlig torsk med henholdsvis 88 og 51 prosent sammenlignet med 2026. Samtidig foreslås økte sildekvoter blant annet i Bottenviken og den sentrale Østersjøen, der bestandene ifølge forskerne nå vokser.
Ministerrådet ventes å ta en endelig beslutning om kvotene i oktober. Samtidig videreføres forbudet mot målrettet kommersielt fiske og fritidsfiske etter laks i store deler av den sørlige og sentrale Østersjøen.
Morawiecki vil starte nytt parti i Polen
Polens tidligere statsminister Mateusz Morawiecki anklager partileder Jarosław Kaczyński for å ha radikalisert opposisjonspartiet PiS, skriver Financial Times.
Tidligere denne måneden utelukket PiS’ interne disiplinærnemnd 40 medlemmer, blant dem Morawiecki. Han planlegger å lansere et nytt parti i oktober, før neste års polske parlamentsvalg.
Ifølge meningsmålingene leder statsminister Donald Tusks parti fortsatt klart foran PiS.
EU sakker etter i kampen om kritiske mineraler
EU risikerer å sakke ytterligere akterut for USA i kappløpet om kritiske mineraler som brukes i forsvars- og grønn teknologi, ifølge Financial Times.
USA har investert kraftig de siste årene, mens EU og medlemslandene hittil har bidratt med rundt seks milliarder euro til mineralprosjekter i år. Kritikere mener unionen handler for langsomt og for byråkratisk.
EU ventes å legge fram en ny strategi for å sikre forsyningskjedene i løpet av høsten.
Elbilsalget øker i Europa
Høye drivstoffpriser, subsidier og rimeligere modeller fører til økt salg av elbiler i Europa. I juli økte nyregistreringene med 13 prosent i 16 nøkkelmarkeder, ifølge Reuters.
Elbiler utgjorde 25,7 prosent av nybilsalget i disse landene. En viktig drivkraft er krigen i Iran, som siden februar har presset oljeprisene opp og fått forbrukerne til å vende seg bort fra forbrenningsmotorer.
Samtidig pekes mangelen på offentlig ladeinfrastruktur ut som et konkret hinder for videre vekst, særlig for husholdninger som bor i leilighet.
Nordiske og baltiske ledere i Kyiv
Flere nordiske og baltiske ledere ankom Kyiv søndag, dagen før Ukrainas nasjonaldag og mandagens møte i koalisjonen av villige, rapporterer Kyiv Independent.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet samtidig at Norge lover ni milliarder dollar, tilsvarende 85 milliarder kroner, i fortsatt støtte til Ukraina. Det er på nivå med årets rekordhøye bidrag.
De åtte nordiske og baltiske landene i den såkalte NB8-gruppen fordømte i en felles uttalelse Russlands fortsatte aggresjon og lovet fortsatt politisk, militær og økonomisk støtte. Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) deltok via videolink.
Norge vil bore i Arktis
Den norske energiministeren Terje Aasland sa til Reuters mandag at Norge går videre med planene om å bore i Arktis.
– Norge vil fortsette å utvikle olje- og gassressursene i Barentshavet, til tross for at EU støtter et moratorium mot utvinning av hydrokarboner i Arktis, sa Terje Aasland.
EU støtter for tiden et forbud mot nye boreoperasjoner i Arktis av miljøhensyn, men vurderer å revidere politikken som følge av bekymring for energisikkerheten.
Misnøye med EUs internettlov
Euractiv rapporterer om utbredt misnøye med EUs internettlov DMA. Da loven var ny, håpet bransjeovervåkere at den skulle begrense de amerikanske teknologigigantenes dominans i markedet.
Konkurranserettsjuristen Damian Geradin sa til Euractiv at selv om DMA har «oppnådd begrensede resultater», er selskaper som Apple og Google «vanskelige nøtter å knekke».
Israel nekter svenske EU-politikere innreise
Israel nekter de svenske venstrepartistene Jonas Sjöstedt og Hanna Gedin innreise i landet, rapporterer Jerusalem Post.
Avgjørelsen ble tatt etter anmodning fra utenriksminister Gideon Sa’ar, som anklager EU-parlamentarikerne for gjentatte uttalelser mot Israel, blant annet anklager om folkemord.
De to var på vei for å besøke de palestinske selvstyremyndighetene og skulle ha ankommet Israel i løpet av natten. Sjöstedt har tidligere anerkjent Israels rett til å eksistere og fordømt Hamas’ terrorangrep 7. oktober.
EU krever stans i bosettingsplaner
EU krever at Israel trekker tilbake anbudet på over 1 200 nye boliger i E1-området på Vestbredden.
Ifølge EU risikerer byggeprosjektet å dele Vestbredden, isolere Øst-Jerusalem og ødelegge utsiktene for en tostatsløsning. Anbudet kommer samtidig som Vestbredden opplever rekordhøye nivåer av vold fra israelske bosettere.
Unionen understreker at bosettingene strider mot folkeretten og ber den israelske regjeringen umiddelbart stanse all utbygging og stille de ansvarlige for volden til ansvar.
Russland trapper opp påvirkningsforsøk mot Frankrike
Russland trapper opp påvirkningsforsøkene mot Frankrike åtte måneder før presidentvalget i 2027, skriver TT/GP.
Flere toppolitikere, blant dem tidligere statsminister Gabriel Attal og EU-parlamentarikeren Raphaël Glucksmann, har blitt utsatt for svertekampanjer som franske myndigheter knytter til den russiske etterretningstjenesten GRU.
Eksperter mener kampanjene har som mål å splitte og polarisere det franske samfunnet før valget. Høyrepopulisten Marine Le Pen ligger godt an på meningsmålingene.
Lignende påvirkningskampanjer har økt i flere EU-land siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Zelenskyj avviser ukrainsk ansvar for Nord Stream-sabotasjen
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentar at den ukrainske staten ikke var involvert i sprengningen av gassledningene Nord Stream i 2022, skriver The Guardian.
Uttalelsen kommer etter at en ukrainsk mann ble arrestert i Kroatia, mistenkt for å ha deltatt i sabotasjen. Tyske påtalemyndigheter har pekt på den ukrainske staten som ansvarlig for operasjonen.
Zelenskyj sier at Ukraina bistår Tyskland i etterforskningen, og håper saken ikke vil skade forholdet mellom landene.
Zelenskyj avviser krav om valg i Ukraina
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviser krav om valg mens krigen pågår, og advarer om at et valg vil splitte landet, rapporterer Politico.
Uttalelsen kommer som svar på krav fra den tidligere forsvarsministeren Mychajlo Fedorov, som etter sin avgang i sommer har krevd at det holdes valg til tross for krigen.
Zelenskyj sier at han kan støtte valg dersom de allierte garanterer trygge og demokratiske rammer. Samtidig mener han det er umulig så lenge Russland nekter å gå med på en våpenhvile.
Valg har vært satt på pause i Ukraina siden unntakstilstanden ble innført etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Etter ukrainsk lov er valg ikke tillatt under en pågående krig.
Russisk marine øker tilstedeværelsen i Østersjøen
Den russiske marinen har i løpet av sommeren økt tilstedeværelsen i Østersjøen, rapporterer Sveriges Radio.
To store krigsskip som vanligvis opererer i andre farvann, har gått inn i området. Ifølge det svenske forsvaret er det foreløpig for tidlig å avgjøre om forsterkningen er permanent eller midlertidig.
Russere tar ut store kontantbeløp
Russiske bankkunder har i sommer tatt ut kontantbeløp på mange milliarder, samtidig som selskaper fører stadig mer penger ut av landet, rapporterer Sveriges Radio.
Uttakene skyldes blant annet frykt for ukrainske droneangrep og bekymring for at staten skal overta verdier dersom økonomien forverres ytterligere.
Offisielt tones de økonomiske problemene ned. Nylig fikk sjeføkonomen i den statlige banken VEB sparken etter å ha snakket åpent om den reelle økonomiske situasjonen.
Kosovo i dyp forfatningskrise
Kosovo befinner seg i sin dypeste forfatningskrise siden krigen i 1999, rapporterer tyske Tagesschau.
Til tross for tre avstemninger på rad har parlamentet ikke klart å bli enige om en ny president. Statsminister Albin Kurti ønsker å løse saken før parlamentet konstitueres, for å unngå nyvalg.
Opposisjonen anklager ham for å bryte grunnloven ved ikke å konstituere parlamentet innen fristen.
Forhandlinger pågår mellom Kurtis parti Vetëvendosje og opposisjonspartiet LDK, men ingen løsning er i sikte.
Andre oppdateringer
De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
EU sliter med lave gasslagre og pressede forsyninger
Børsen skriver at EUs gasslagre bare er 61 prosent fulle, noe som er betydelig lavere enn tidligere år. Dette skyldes at EU-landene har kjøpt en tredjedel mindre flytende naturgass enn i fjor, samtidig som gassmarkedet har blitt snudd på hodet.
Sjefanalytiker Arne Lohmann Rasmussen fra Global Risk Management forklarer at det i dag ikke er noe insentiv til å kjøpe gass til lager, fordi spotprisen er høyere enn den framtidige salgsprisen.
– Hvis du kjøper inn gass nå, er det en reell risiko for at prisen er lavere når du skal selge, sier han.
En «perfekt storm» med kald vinter, hetebølger, en blokkert Hormuzstredet og et norsk gassfelt ute av drift bidrar til de høye gassprisene.
Berlingske skriver at Europa sliter med å fylle gasslagrene før vinteren, fordi begrensede leveranser først og fremst går til Asia, som betaler mer. Dette kan føre til dyrere gass i Europa.
Analyseselskapet Montel forventer at det blir umulig for Europa å nå målet om 90 prosent fylte gasslagre. Krigen mellom USA, Israel og Iran har dessuten påvirket transporten gjennom Hormuzstredet.
EU-kommisjonen har tillatt at lagrene kan være 80 prosent fulle, for å unngå panikkjøp. En talsperson for EU-kommisjonen sier at det «ikke er noen umiddelbar bekymring for gassforsyningene i EU før den kommende vintersesongen».
EU innfører forbud mot import av russisk gass fra 2027.
Kilder: Børsen, side 13, søndag; Berlingske, side 7, mandag.
inanstilsynet avviser lemping av bankenes kapitalkrav
Børsen skriver at Finanstilsynets direktør Louise Mogensen avviser å lempe på kapitalkravene til bankene, selv om EU-kommisjonen har lagt fram et forslag som åpner for mindre regulering.
Europeiske banker har argumentert for lempinger for å styrke konkurranseevnen og finansiere investeringer i forsvar, grønn energi og ny teknologi.
Danmarks Nationalbank og Den europeiske sentralbanken har imidlertid advart mot å svekke bankenes motstandskraft.
– Vi må holde fast ved å beskytte borgere og statsfinanser dersom det går galt igjen. Bankene må kunne tåle kriser. Budskapet er derfor: Ja takk til forenkling, men nei takk til lemping av kapitalkravene, sier Louise Mogensen.
Kilde: Børsen.dk, fredag.
EU støtter rask retur av migranter fra Ceuta
Kristeligt Dagblad skriver at opptil 10 000 migranter fortsatt befinner seg i den spanske enklaven Ceuta, og at den spanske regjeringen vurderer å overføre noen av dem til fastlandet.
Dette skjer samtidig som EU-kommisjonen har uttalt at alle migranter, også enslige mindreårige, kan sendes tilbake til Marokko i henhold til EU-lovgivningen.
Markus Lammert, talsperson for EU-kommisjonen, sier:
– Prioriteten er at spanske og marokkanske myndigheter får situasjonen under kontroll og sikrer en rask retur av alle som oppholder seg ulovlig i Ceuta.
Den spanske regjeringens planer møter kritikk fra Partido Popular, som advarer mot å skape en farlig presedens.
Kilde: Kristeligt Dagblad, side 5, lørdag.
EU vil skjerpe straffereglene mot seksuelle overgrep mot barn
Ekstra Bladet skriver at Europaparlamentets presidentskap i løpet av sommeren ble enige om å oppdatere EUs strafferettslige regler om seksuelle overgrep mot barn.
Dersom retningslinjene blir vedtatt, får EU-landene tre år på seg til å tilpasse den nasjonale lovgivningen. Det vil innebære strengere straffer, mer effektiv straffeforfølgning og bedre støtte til ofrene.
Rådet for Den europeiske union opplyser at det skal bli straffbart å betale for tilgang til direktesendinger av overgrep, utvikle KI-systemer til produksjon av overgrepsmateriale og eie eller distribuere veiledninger om overgrep.
Endringene er blant annet begrunnet med økningen i deepfake- og KI-generert overgrepsmateriale.
Kilde: Ekstra Bladet, side 14, lørdag.
Russisk droneangrep utløser krav om et sterkere europeisk forsvar
Jyllands-Posten skriver at et rumensk F-16-fly skjøt ned en sjød drone nær en naturgassplattform i Svartehavet. Deretter anklaget Romanias president Russland for angrepet.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalte hendelsen hybridkrig og understreket behovet for et europeisk forsvarsbudsjett på 800 milliarder euro.
Sikkerhetspolitisk rådgiver Jacob Kaarsbo kritiserer bruken av begrepet «hybridkrig». Han mener det dreier seg om en «skyggekrig» mot Europa som krever konkrete tiltak, ikke bare ord.
Han foreslår økte sanksjoner eller mer våpenstøtte til Ukraina for å avskrekke Russland.
– Det nytter ikke at vi gjemmer oss bak dette hybridbegrepet, sier Kaarsbo.
Kilde: Jyllands-Posten, side 18, søndag.
EUs opprustning skaper debatt om militarisering og ansvar
I et debattinnlegg i Berlingske skriver Maria-Louise Clausen og Peter Albrecht at krigen i Ukraina har ført til et grunnleggende skifte i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk.
EU finansierer nå våpen til aktive konflikter og bygger samtidig opp sin egen forsvarsindustri.
Forfatterne anerkjenner behovet for opprustning, men etterlyser en bredere debatt om konsekvensene av militariseringen. Det gjelder blant annet EUs ansvar for hvordan våpnene blir brukt, påvirkningen på den europeiske sikkerhetsordenen og risikoen for at opprustningen blir mer destabiliserende enn fredsskapende.
Kilde: Berlingske, side 18, søndag.
Forslag om nødbrems skal gjøre Schengen mer robust
I en kommentar i Berlingske skriver Mikael Freitag Pedersen at Schengen-samarbeidet bør reformeres for å bli bedre tilpasset dagens virkelighet, der migrasjon kan brukes som et politisk våpen.
Han foreslår at EU bør få en reell nødbrems for Schengen. Med et to tredjedels flertall skal Rådet midlertidig kunne suspendere deler av samarbeidet ved ekstraordinære migrantstrømmer.
– Europa trenger mindre symbolpolitikk og mer handlekraft. Ikke mindre samarbeid, men bedre samarbeid, skriver Pedersen.
Målet er å forhindre nasjonale grensekontroller og styrke tilliten til EU-prosjektet ved å sikre kontroll over Europas yttergrenser.
Kilde: Berlingske.dk, fredag.
Europa vil redusere avhengigheten av globale betalingsnettverk
I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Bjørn Eyde, partneransvarlig i Clearhaus by Unzer, at Europa investerer stort i digital suverenitet, men fortsatt er avhengig av globale betalingsnettverk.
Han peker på at rundt to tredjedeler av alle kortbetalinger i EU behandles gjennom internasjonale ordninger som Visa og Mastercard, ifølge Den europeiske sentralbanken.
Eyde understreker behovet for europeiske alternativer til den internasjonale betalingsinfrastrukturen for å styrke Europas handlefrihet. Han nevner blant annet Wero, som er utviklet av European Payments Initiative (EPI).
– Digital suverenitet er ikke et prosjekt man setter i gang når krisen rammer. Den må bygges inn i infrastrukturen lenge før, sier han.
Kilde: Jyllands-Posten, side 11, lørdag.
EUs lønnsdirektiv presser bedriftene til større lønnsgjennomsiktighet
Jyllands-Posten skriver at danske virksomheter oppretter mer detaljerte stillingskategorier som forberedelse til EUs lønnsdirektiv.
Direktivet krever lønnsstatistikk og kan utløse problemer dersom det finnes uforklarte lønnsforskjeller på over fem prosent mellom menn og kvinner i samme stilling.
Eksperter fra PwC og Equalis mener at de nye stillingsstrukturene kan gi større åpenhet om lønn, karriereveier og forfremmelser.
De advarer likevel mot at kategoriene må utformes på en meningsfull måte og ikke brukes til å skjule lønnsforskjeller.
Kilde: Jyllands-posten.dk, lørdag.
Utlendingspolitikken kritiseres for å bygge på politisk skapt frykt
I en kommentar på Altinget skriver Poul Madsen at dansk utlendingspolitikk i økende grad bygger på politisk skapte problemer, snarere enn reelle utfordringer.
Han framhever at asyltallene fortsatt er historisk lave, men at både Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet fører en hard retorikk fordi den mobiliserer velgere.
Madsen kritiserer også regjeringens og Giorgia Melonis press på EU etter migrantankomstene til Ceuta. Han mener frykt brukes strategisk for å vise politisk handlekraft.
Kilde: Altinget.dk, lørdag.
Dansk utlendingspolitikk skjerpes overfor innvandrere med MENAPT-bakgrunn
Berlingske skriver at nye tall fra det danske Utlendings- og integreringsdepartementet viser at Spania er blant de tre største vestlige landene når det gjelder personer som er født i MENAPT-land, men som har innvandret til Danmark med spansk statsborgerskap.
Siden 2019 har 372 personer med spansk statsborgerskap, men født i MENAPT-land, innvandret til Danmark.
Dette skaper bekymring hos Dansk Folkeparti og Venstre, som kritiserer Spanias utlendingspolitikk, særlig etter migrasjonskrisen i Ceuta.
Utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov sier:
– Det er bekymringsfullt at vi ser flere utlendinger fra Midtøsten og Nord-Afrika som kommer til Danmark gjennom et statsborgerskap fra et annet EU-land.
Weekendavisen skriver at den danske regjeringen planlegger å vurdere uføretrygden på nytt for rundt 5 000 innvandrere fra land utenfor EU og EØS, hovedsakelig fra MENAPT-land.
Initiativet skal øke sysselsettingen, men møter kritikk fra Institutt for menneskerettigheter og Advokatrådet. De mener forslaget kan være i strid med artikkel 14 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, fordi det kan innebære usaklig forskjellsbehandling.
Advokatrådet sier:
– Forslaget innebærer slik det nå er utformet, trolig indirekte usaklig forskjellsbehandling i strid med artikkel 14 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen av personer med annen etnisk bakgrunn enn vestlig.
Det danske arbeidsdepartementet har tidligere påpekt at innvandrere fra konfliktområder kan ha fysiske og psykiske skader som påvirker arbeidsevnen.
Kommunene ventes å få administrative merutgifter på 43 millioner danske kroner.
Kilder: Berlingske, side 4–5, søndag; Weekendavisen.dk, mandag.
EU krever stans i israelsk bosettingsplan øst for Jerusalem
Ritzau skriver at EU ber Israel stanse et planlagt bosettingsprosjekt med 3 400 boliger øst for Jerusalem.
EUs utenrikstjeneste (EEAS) sier at prosjektet, som er kjent som E1-planen, vil dele Vestbredden, isolere Øst-Jerusalem og undergrave muligheten for en tostatsløsning.
EU fastholder at Israels bosettinger er ulovlige etter folkeretten. Prosjektet har også blitt fordømt av FN og flere europeiske land.
Kilder: B.T., søndag; Berlingske.dk, søndag; Kristeligt Dagblad.dk, søndag.
