Dagens EU Toppsaker
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
EU-kommisjonen krever at Sverige retter opp mangler i flygeledertjenesten
EU-kommisjonen har sendt en ny supplerende formell åpningsskrivelse til Sverige fordi landet ikke har gjennomført EUs regler for flygeledertjenester i tide. Ifølge kommisjonen har Sverige fortsatt ikke innført flere obligatoriske funksjoner for flygeledertjenesten, blant annet et system for planlegging av avganger ved Stockholm Arlanda lufthavn.
To ytterligere mangler er også blitt oppdaget siden den forrige åpningsskrivelsen i juni 2024. Sverige har heller ikke innført sanksjoner for forsinkelsene. Sverige har nå to måneder på seg til å svare. Dersom kommisjonen ikke mottar et tilfredsstillende svar, kan den gå videre med saken, som til slutt kan ende i EU-domstolen og føre til bøter.
Russland stanser eksporten av diesel
Russland har innført forbud mot eksport av diesel etter at ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier har utløst landets verste drivstoffkrise siden Sovjetunionens fall, melder Financial Times.
Forbudet gjelder fram til slutten av juli og skal ifølge visestatsminister Aleksandr Novak suppleres med import av drivstoff. Russlands reduserte eksport har bidratt til stigende dieselpriser på verdensmarkedet.
Frankrike styrker den nordiske Nato-styrken
Frankrike skal bidra med roterende jegersoldater til den flernasjonale Nato-styrken FLF Finland, som forsvarer Nordkalotten og Natos nordøstlige flanke mot Russland, melder Sveriges Radio.
Beskjeden ble gitt i en felles uttalelse fra Frankrike, Sverige og Finland under Nato-møtet i Ankara i Tyrkia. Styrken er en del av alliansens forsterkede tilstedeværelse i Norden etter at Sverige og Finland ble medlemmer av Nato.
Fransk domstol kan avgjøre Le Pen-saken før valget
Frankrikes høyeste domstol opplyste onsdag at den kan behandle anken fra den høyreekstreme politikeren Marine Le Pen senest i april 2027 – før det neste presidentvalget, melder Reuters.
Le Pen ble tidligere dømt for underslag av EU-midler og har ennå ikke levert inn anken. Tidsplanen kan bli endret avhengig av hvor mange anker som kommer inn.
EU-ombudsmannen gransker kommisjonens lobbymøter
EUs ombudsmann Teresa Anjinho har innledet en undersøkelse av kommisjonens såkalte «Reality Checks» – lukkede konsultasjoner med selskaper og lobbyister som inngår i EUs arbeid med forenkling og avregulering, melder EUobserver.
Undersøkelsen følger en klage fra organisasjonen Corporate Europe Observatory, som mener at møtene unntas fra de vanlige reglene om åpenhet, selv om de handler om politisk følsomme spørsmål.
Grønlendere avviser amerikansk maktkrav
Innbyggere på Grønland avviste onsdag USAs president Donald Trumps fornyede krav om amerikansk kontroll over øya, melder Reuters.
Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen understreket at øya ikke er til salgs.
EU-domstolen avviser Apples anke
EU-domstolens underrett i Luxembourg avviste onsdag Apples anke mot å bli klassifisert som portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA, opplyser Tagesschau.
Dommen slår fast at kommisjonen hadde rett til å vurdere Apples App Store og operativsystemet iOS som én samlet plattformtjeneste. Klassifiseringen innebærer særlige plikter og risiko for bøter på opptil 20 prosent av selskapets globale årsomsetning ved gjentatte brudd.
Tyskland tester satellitter som kan forstyrre andre satellitter
Det tyske forsvarsdepartementet planlegger å skyte opp fire testsatellitter allerede i 2027. Satellittene skal kunne spionere på og forstyrre andre lands satellitter, melder Tagesschau.
Prosjektet, som har fått navnet Responsive Launch Demonstration, skal gi Tyskland en operativ kapasitet innen romforsvar innen 2029.
Andre oppdateringer
De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
Nato-toppmøte styrker Europas forsvar til tross for Trump-uro
Berlingske skriver at Nato-toppmøtet i Ankara 8. juli 2026 bekreftet alliansens urokkelige støtte til det kollektive forsvaret etter artikkel 5. USA bekrefter på nytt sin støtte, men Donald Trumps uttalelser om Grønland skaper usikkerhet.
De europeiske allierte og Canada økte forsvarsinvesteringene med over 139 milliarder dollar i 2025 og forplikter seg til ytterligere 50 milliarder dollar i nye innkjøp. Dette styrker Europas forsvarsindustri og reduserer avhengigheten av USA.
Alliansen står samlet i støtten til Ukraina, der de europeiske allierte og Canada finansierer størstedelen av forsvarsstøtten. EUs beslutning om flerårig finansiering til Ukraina gjennom Ukraine Support Loan blir ønsket velkommen.
Alliansen vil fortsatt svare på strategisk konkurranse og hybride trusler, og gjentar at Iran aldri må få atomvåpen. Peter Suppli Benson uttaler: «Trump får ikke mye gratis her.»
I en leder i Kristeligt Dagblad skriver Karin Dahl Hansen at Nato-toppmøtet i Ankara gikk godt, selv om det var uro i forkant av møtet. USA er fortsatt med i Nato, og støtten til Ukraina fortsetter.
President Donald Trump kritiserte Danmark for ikke å gjøre nok for Grønland og Spania for utilstrekkelig støtte til alliansen. Trump uttrykte også skuffelse over Storbritannia, Frankrike og Italia i forbindelse med angrepene på Iran.
Europa er i ferd med å frigjøre seg strategisk fra USA og investerer massivt i forsvar og egen våpenproduksjon som følge av Trumps opptreden.
Børsen skriver at USAs president Donald Trump innledet årets Nato-toppmøte med skarpe uttalelser om at amerikanske soldater kunne forlate Europa, og at Grønland var et «stort problem».
Til tross for den stridslystne starten endte toppmøtet med en mer forsonlig tone fra Trump, som kalte møtet en «stor suksess». Nato-landene forplikter seg til å sende 70 milliarder euro til Ukraina, hvorav 60 milliarder euro fra EU til militærhjelp.
Trump tilbød dessuten Ukraina lisens til å produsere amerikanske Patriot-luftvernsystemer. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen bemerket at de kontroversielle temaene ikke ble gjentatt inne i møtelokalet.
I en analyse i Jyllands-Posten skriver Michael Bjerre at Donald Trumps opptreden på Nato-toppmøtet i Ankara har forsterket Europas mistillit til ham.
Han truet med å trekke amerikanske tropper ut av Europa, gjentok kravet om kontroll over Grønland og angrep Giorgia Meloni fordi Italia ikke støttet hans krig mot Iran.
Samtidig roste Trump Volodymyr Zelenskyj, antydet at Ukraina kan få produsere Patriot-missiler, og lovet amerikanske sikkerhetsgarantier etter en mulig fredsavtale.
Ritzau skriver at statsminister Mette Frederiksen har uttalt at Danmark vil forsvare Grønland militært etter en fornyet trussel fra USAs president Donald Trump om å «kontrollere» Grønland.
Frederiksen understreker at Kongeriket Danmarks territorielle integritet og suverenitet skal respekteres, og at Grønland ikke ønsker å være en del av USA.
EU-kommisjonen har uttrykt full solidaritet med Danmark og Grønland. EU-kommisjonens vise-talsperson Olof Gill uttaler:
«Territoriell integritet, nasjonal suverenitet og grensers ukrenkelighet er grunnleggende prinsipper i folkeretten. De er avgjørende ikke bare for Europa, men for land over hele verden. EU vil ikke slutte å forsvare dem.»
Kilder: Berlingske.dk, onsdag; Kristeligt Dagblad, side 9, torsdag; Børsen, side 6, torsdag; Jyllands-Posten, side 10–11, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Ekstrabladet.dk, onsdag
Apple taper DMA-sak i EU-retten
Ritzau skriver at Apple har tapt en sak i EU-retten, der teknologigiganten ønsket å bli unntatt fra kravene som såkalt portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA.
Retten avviste alle Apples søksmål og opprettholdt utpekingen av Apple som portvokter for App Store og iOS.
En talsperson for Apple uttalte at kravene i DMA truer med å undergrave flere tiår med beskyttelse av personvern og sikkerhet.
Apple har også fått avvist en sak om iMessage og har anket en bot på 500 millioner euro fra EU-kommisjonen for brudd på DMA.
Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Politiken, side 5, torsdag
ECB advarer banker mot KI-drevne dataangrep
Berlingske skriver at Den europeiske sentralbanken, ECB, og Det europeiske systemrisikorådet, ESRB, har advart europeiske banker mot risikoen for KI-drevne dataangrep.
Alle store banker i Europa må senest 31. oktober levere en omfattende handlingsplan for hvordan de skal forsvare seg mot slike angrep.
Claudia Buch, leder for ECBs tilsynsråd, uttaler at kunstig intelligens øker både hastigheten og omfanget av risikoene.
ESRB har hevet den systemiske cyberrisikoen til «alvorlig» og advarer om at avansert kunstig intelligens kan undergrave den finansielle stabiliteten i eurosonen.
Kilder: Berlingske, side 5, torsdag
Bødskov søker EU-støtte til utreisesentre utenfor EU
Ritzau skriver at utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov reiser til Italia og Tyskland for å diskutere planene om utreisesentre utenfor EU.
Ministeren uttaler:
«Jeg håper at vi styrker samarbeidet, at vi får flere med om bord, og at vi sikrer at dette blir et bredt, felles EU-prosjekt.»
Et flertall i Europaparlamentet har stemt for en returordning som åpner for slike sentre.
Bødskov forventer at det inngås en avtale med et tredjeland innen utgangen av året, og at det første senteret etableres neste år.
Kilder: B.T., onsdag; Politiken.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag
Løkke avviser Trumps trussel om handelskrig mot Spania
Ritzau skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er skeptisk til Donald Trumps trussel om handelskrig mot Spania.
Løkke påpeker at Spania er en del av EU, som er en handelsunion som står samlet i saker som gjelder straffetoll fra USA.
Trump har tidligere kalt Spania en «forferdelig» partner og en «håpløs sak» fordi landet ikke vil bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og har begrenset det amerikanske militærets adgang til baser.
Løkke Rasmussen uttaler:
«Til tross for at det utenfra har kommet bemerkninger om handelskrig mot Spania, noe man ikke kan føre fordi landet er en del av EU, og fordi USA dessuten har et handelsoverskudd med Spania, vil det neppe være en god idé å slutte å handle med dem.»
Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag
Løkke vil ha forurenser betaler-prinsippet inn i Grønland-avtalen
Politiken skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ønsker at prinsippet om at forurenseren skal betale, blir tatt inn i forhandlingene om en ny baseavtale med USA på Grønland.
Dette kommer etter tidligere omfattende forurensning fra amerikanske militærbaser, der Danmark til slutt måtte betale for oppryddingen.
Løkke understreker hvor viktig det er at Danmarks røde linjer, blant annet Grønlands suverenitet, blir respektert i avtalen.
Statsminister Mette Frederiksen erkjenner at det finnes en oppgave som må løses når det gjelder gamle etterlatenskaper.
Kilder: Politiken, side 5, torsdag
Bosse etterlyser investeringer i Europas framtid
I en analyse i Børsen skriver Stine Bosse, medlem av Europaparlamentet for Moderaterne, at Europa har et investeringsproblem snarere enn et innovasjonsproblem.
Hun påpeker at selv om Europa utvikler ny teknologi og har talentene, flytter investeringene ofte til USA når selskapene skal vokse.
Bosse framhever at Russlands aggresjon har gjort sikkerhetspolitikk til økonomisk politikk, og at den grønne omstillingen og kunstig intelligens krever massive investeringer.
Hun er glad for at EU har styrket det kommende European Competitiveness Fund til nærmere 2000 milliarder danske kroner for å investere i europeiske oppstartsbedrifter.
Bosse understreker behovet for å mobilisere private investeringer og uttaler:
«Dersom Europa vil være mer enn et museum med en ærerik fortid, må vi bli langt bedre til å investere i vår egen framtid.»
Kilder: Børsen, side 20, torsdag
Novo Holdings oppfordrer EU til å investere i bioteknologi
Jyllands-Posten skriver at Novo Holdings, eieren av Novo Nordisk, oppfordrer EU til å frigjøre milliarder til bioteknologisektoren for å hindre at USA «stikker av med Europas gullæg».
Europeiske investorer og pensjonskasser mangler risikovilje og kapital. Det fører til at arbeidsplasser, patenter og skatteinntekter forsvinner ut av kontinentet.
Novo Holdings og andre europeiske venturefond har sendt et åpent brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med ni forslag til løsninger.
Naveed Siddiqi, seniorpartner i Novo Holdings, uttaler:
«Vi investerer rett og slett ikke nok i denne sektoren, og USA og Kina tar en stadig større del av markedet.»
Forslagene omfatter å mobilisere offentlige og private midler, gi pensjonskasser økonomiske insentiver og fjerne hindringer for investeringer på tvers av landegrensene.
Kilder: Jyllands-Posten, side 4–5, torsdag
Kritikk av dansk overoppfyllelse av lønnsgjennomsiktighetsdirektivet
I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jonas Herby at regjeringen bør droppe overoppfyllelsen av EUs lønnsgjennomsiktighetsdirektiv.
Lovforslaget som gjennomfører direktivet, pålegger danske virksomheter unødvendige byrder, anslått til fire milliarder danske kroner over ti år.
Regjeringen utvider plikten til å redegjøre for lønnsforhold til virksomheter med mellom 50 og 99 ansatte, selv om direktivet bare krever dette for virksomheter med minst 100 ansatte.
Herby argumenterer for at forskning viser at lønnsgjennomsiktighet ikke fører til høyere lønn for kvinner, men først og fremst bremser lønnsveksten for menn.
Han påpeker at Sverige har satt gjennomføringen på pause for å reforhandle direktivet, og foreslår at Danmark bør gjøre det samme.
Kilder: Jyllands-Posten, side 11, torsdag
Gros foreslår en ny demokratisk økonomisk allianse
I en kommentar i Information skriver Daniel Gros at Europa ikke bør opptre som en stormakt, men i stedet lede en allianse av likesinnede demokratier.
Han foreslår en «pakt for åpne og motstandsdyktige økonomier», CORE, med land som Japan, Canada og Sør-Korea.
Gros kritiserer EUs nåværende tilnærming, der unionen framhever sin egen økonomiske styrke, og foreslår i stedet en «made with Europe»-tilnærming. Det innebærer at innsatsvarer og bidrag fra CORE-landene skal behandles på like vilkår.
Han framhever at EUs struktur kan romme en slik ordning, slik det er beskrevet i artikkel 217 i EU-traktaten.
«Det handler snarere om å tilby noe som vår verden av utvinningsbaserte supermakter har stort behov for: lederskap uten dominans», skriver Gros.
Kilder: Information, side 15, torsdag
Lyhne mener et sterkere EU er nødvendig for Europas forsvar
I en analyse i Berlingske skriver Amalie Lyhne at EU, til tross for sine mange problemer og mangler, er nødvendig i en kompleks verden.
Lyhne framhever at Europa trenger et sterkere EU for å kunne forsvare seg selv, særlig i lys av geopolitiske omveltninger og USAs endrede rolle i Nato.
Hun viser til den tidligere generalen David Petraeus, som understreker sammenhengen mellom innovasjon, økonomi og militær styrke, slik man ser det i krigen i Ukraina.
Lyhne argumenterer for at Ukraina bør bli medlem av EU så raskt som mulig, fordi landets militære styrker og krigsindustri er uunnværlige for Europa.
Hun viser til en Eurobarometer-undersøkelse der 89 prosent av de spurte mener at EU-landene bør stå mer samlet for å møte globale utfordringer.
Kilder: Berlingske, side 16, torsdag
