Migrasjon: Skjerpet grensekontroll i Ceuta etter migrantpress

Ritzau skriver at sikkerheten ved grensen til den spanske enklaven Ceuta er styrket av både Spania og Marokko etter rykter om en ny migrantstrøm. Spania har satt inn ytterligere politi og soldater, mens Marokko har sendt sikkerhetsstyrker til området. Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska uttalte: «Ingen av dem vil bli i Ceuta, ingen av dem vil nå Den iberiske halvøy, og ingen av dem vil få lovlig status.» EU har oppfordret teknologigiganter som Meta og TikTok til å bekjempe spredningen av falske nyheter i krisesituasjoner. EU-kommissær Henna Virkkunen understreket at «plattformene må handle resolutt for å beskytte det digitale rommets integritet, særlig i krisesituasjoner».

Ritzau skriver at marokkansk politi har pågrepet minst 111 personer som forsøkte å ta seg inn i den spanske enklaven Ceuta etter oppfordringer i sosiale medier. Sikkerheten er skjerpet på begge sider av grensen, og Spania har utplassert ytterligere politi og etablert en maritim sperring. Ceuta utgjør en del av EUs ytre grense mot Marokko, og de siste migrantankomstene har skapt spenninger i EU og debatt om grensekontroll og asylpolitikk.

Kilder: B.T., fredag; Børsen.dk, fredag; Berlingske.dk, fredag; Kristeligt-dagblad.dk, fredag; Ekstrabladet.dk, lørdag; Berlingske.dk, lørdag; Kristeligt-dagblad.dk, lørdag; B.T., lørdag

Tørke presser strømprisene og Europas energiforsyning

Børsen skriver at en tørr sommer har ført til de høyeste strømprisene i Europa siden energikrisen, fordi kraftverk mangler vann og fraktskip må seile med mindre last. Situasjonen har fått EU-kommisjonen til å innkalle til et ekstraordinært møte om forsyningssikkerheten. EUs energi- og boligkommissær Dan Jørgensen uttaler: «Vi trenger større fleksibilitet og mer energilagring, slik at vi kan utnytte den grønne strømmen best mulig og håndtere perioder med høy belastning på strømnettet.» Lav vannstand i elver som Rhinen påvirker også transporten av råvarer.

Kilde: Børsen.dk, søndag

Kinas eksportoffensiv utfordrer Europas industri

I en kommentar i Berlingske skriver Jonas Parello-Plesner at kinesiske robotbiler og elbiler inntar det danske og europeiske markedet, noe som utgjør et «Kina-sjokk 2.0» for europeisk industri. Han viser til at Europa har et daglig handelsunderskudd på én milliard euro med Kina, drevet av massiv kinesisk statsstøtte til bilprodusentene, som er fire ganger høyere enn i OECD-området. Dette skaper en asymmetrisk industripolitikk der Kina selger billig for å utkonkurrere europeiske selskaper. EU har innført begrensede straffetoller, men Kina er klar til å svare. Parello-Plesner advarer om at Europas handlingsrom er begrenset, og at avhengighet av Kina kan føre til «industridød» og sikkerhetsrisiko fordi robotbiler kan fjernstyres fra Beijing. Han konkluderer: «Europeiske bilprodusenter – ryggraden i vår industri – kan ikke konkurrere med Kinas statsstøttede priser og overkapasitet.»

Berlingske skriver at Kinas eksportvekst, særlig til EU, skaper et «Kina-sjokk» som truer vestlige selskaper og arbeidsplasser. Kinas eksport til EU har økt med 16 prosent, og landets samlede handelsoverskudd setter nye rekorder. Tyskland opplever et historisk stort handelsunderskudd med Kina, ettersom kinesisk eksport nå omfatter biler, maskiner og høyteknologisk utstyr. Kinas aggressive eksportstrategi skyldes en nedgang i den hjemlige økonomien. EU og andre land vurderer nye handelsrestriksjoner, og EU har allerede innført straffetoll på elbiler og stålprodukter fra Kina.

Kilder: Berlingske, s. 5, lørdag; Berlingske, s. 6–7, mandag

EUs migrasjonsdilemma mellom grensekontroll og mangel på arbeidskraft

Politiken skriver at den spanske migrasjonsforskeren Blanca Garcés advarer om at EU står overfor et grunnleggende dilemma når det gjelder migrasjon. Enten åpner EU grensene for å møte etterspørselen etter arbeidskraft, eller så må unionen akseptere økonomisk og demografisk tilbakegang. Garcés avviser at Spanias liberale migrasjonspolitikk fungerer som en magnet, og fremhever Europas mangel på arbeidskraft som den konstante tiltrekningskraften for migranter. Hun uttaler: «Det er Europas mangel på arbeidskraft som er den konstante pull-faktoren (tiltrekningskraften, red.) for migranter.» Spania har opplevd økonomisk vekst ved å integrere migranter i arbeidsmarkedet, men det finnes også utfordringer knyttet til kostnader for fellesskapet og en voksende høyreside som presser på for «nasjonal prioritet» i tilgangen til sosiale ytelser.

I en leder i Kristeligt Dagblad skriver Johannes Henriksen at hendelsene i Ceuta, der opptil 80.000 nordafrikanske migranter krysset grensen til den spanske enklaven, viser hvor sårbar Europas kontroll med yttergrensene er. Selv om mange migranter ble sendt tilbake, understreker hendelsesforløpet behovet for enighet og rask handling i forsvaret av Europas grenser. Det viser også hvor sårbare de europeiske forsøkene på å bli enige om en bærekraftig innvandringspolitikk er. Artikkelen fremhever at Europas grunnleggende problem er at den politiske handlekraften ofte ligger i andres hender.

I en kommentar i Kristeligt Dagblad skriver Dorthe Petersen at Danmark og EU bør satse mer på å forebygge migrasjon ved å investere i utdanning og jobbskaping i land som Marokko. Hun peker på at mange unge i Marokko mangler arbeid, noe som driver migrasjonen. Petersen understreker at EU må kunne kontrollere sine grenser, men at høyere gjerder ikke løser de grunnleggende årsakene til migrasjon. Hun viser til at Det dansk-arabiske partnerskapsprogrammet har hjulpet over 100.000 unge i regionen. Petersen mener Europa bør styrke partnerskap som gir unge muligheter lokalt, slik at det å bli værende blir et reelt alternativ.

Kilder: Politiken, s. 3, lørdag; Kristeligt Dagblad, s. 7, lørdag; Kristeligt Dagblad, s. 8, mandag

Debatt om permanent dansk europaminister

I en debattartikkel skriver Marie Bjerre og Bertel Haarder at Danmark bør gjeninnføre en permanent europaminister fordi EU-politikken er blitt for omfattende til også å ligge under utenriksministeren. De trekker blant annet fram EU-utvidelse, rettsstatsprinsipper, budsjett, konkurransekraft, migrasjon og forholdet til Europaparlamentet. Et sterkere europeisk samarbeid er ifølge forfatterne nødvendig i møte med Russland, et uforutsigbart USA og utfordringer knyttet til Grønland. De foreslår også en tettere nordisk tilknytning til EU, inkludert Island, Norge, Grønland og Færøyene.

Kilde: Jyllands-Posten, s. 26, lørdag

Skjev lobbytilgang utfordrer Europaparlamentets representasjon

I en kronikk på Altinget skriver Thomas Victor Bang-Sudergaard at Europaparlamentet har et representasjonsproblem fordi tilgangen til lobbyister, og dermed praktisk kunnskap, er svært skjevt fordelt. Medlemmer fra Nord- og Vest-Europa har langt flere møter enn kolleger fra Sør- og Øst-Europa, noe som ifølge ham gir ulike vilkår for politisk innflytelse. Han foreslår blant annet bredere geografisk representasjon i høringer, mer støtte fra Parlamentets forskningstjeneste og EU-midler til organisasjoner i underrepresenterte medlemsland.

Kilde: Altinget.dk, mandag

Byråkrati bremser bedrifter og grønn omstilling

I en kommentar skriver Mathilde Hjort Bressum at tunge administrative krav og lange saksbehandlingstider hemmer både danske bedrifter og den grønne omstillingen. Hun kritiserer blant annet EU-regler som pålegger mikrobedrifter omfattende rapportering om emballasje i hvert enkelt medlemsland, og peker på at store selskaper samtidig kan vente i årevis på miljøgodkjenninger. Bressum mener kravene bør differensieres etter bedriftsstørrelse, og at saksbehandlingstidene må reduseres kraftig for å styrke investeringer, innovasjon og europeisk konkurransekraft.

Kilde: Jyllands-posten.dk, søndag

Magyars oppgjør med Orbáns system reiser kritikk av rettsstaten

Jyllands-Posten skriver at Ungarns nye statsminister, Péter Magyar, på tre måneder har bygget ned store deler av Orbáns system ved å bruke de samme maktfullmaktene. Han har fjernet embetsmenn, lagt ned institusjoner og reformert statlige medier. Forholdet til EU er blitt bedre, og Ungarn har sluttet seg til Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO), noe som har åpnet for tilgang til milliarder i EU-midler. Human Rights Watch advarer imidlertid om at selv et legitimt oppgjør kan undergrave rettsstaten dersom prosedyrer settes til side. Den nye presidenten, András Baka, understreker at et nytt land ikke kan bygges på hevn.

Kilde: Jyllands-Posten, s. 16, søndag