Dagens EU-toppsaker 25. august 2026
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
EU trapper opp forsvaret av kabler og rør på havbunnen
EU og medlemslandene flytter mer av forsvarsinnsatsen til havområdene for å beskytte undersjøiske datakabler, energirør og viktige handelsruter. Mer enn 95 prosent av den internasjonale digitale trafikken går gjennom kabler på havbunnen, og sabotasje kan ramme både kommunikasjon, energiforsyning og økonomi. EU satser derfor blant annet på overvåking, kunstig intelligens, autonome farkoster og raskere reparasjon av skadet infrastruktur, melder Euronews.
EU vil reformere unionen før neste utvidelse
EU-kommissær Marta Kos varsler forslag til endringer som skal gjøre EU bedre rustet til å ta opp nye medlemsland. Planene omfatter færre områder der ett enkelt land kan blokkere beslutninger, sterkere vern av demokrati og rettsstat og en mer gradvis integrering av søkerland. Kos mener utvidelsesprosessen må tilpasses en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, særlig med tanke på Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan, skriver Euronews.
Costa sonderer før avgjørende forhandlinger om EUs langtidsbudsjett
Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, har startet en fire uker lang rundreise til EU-landenes hovedsteder. Målet er å kartlegge hvor villige stats- og regjeringssjefene er til å inngå kompromisser om langtidsbudsjettet for 2028–2034. Forsvar, konkurransekraft, støtte til Ukraina og finansiering av landbruk og regional utvikling er blant de vanskeligste spørsmålene. Costa håper medlemslandene kan komme fram til en enstemmig avtale innen utgangen av året, melder Euronews.
Ny varmerekord for verdenshavene
Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i verdenshavene nådde 21,1 grader lørdag. Det er det høyeste nivået siden målingene startet i 1979, ifølge EUs Copernicus-program, melder Tagesschau. Den forrige rekorden på 21,09 grader ble satt i mars 2024, da havet normalt er på sitt varmeste. Klimaforskere peker på klimagassutslipp og værfenomenet El Niño som hovedårsaker. Høyere havtemperatur øker risikoen for kraftig nedbør og stormer.
EU forbereder seg på KI-trusler
EUs lovgivning gir en viss beskyttelse mot KI-systemer som handler utenfor menneskelig kontroll, sier EU-kommisjonens visepresident Henna Virkkunen, som har ansvar for teknologisk sikkerhet, til Yle. Flere KI-modeller skal den siste tiden ha tatt seg ut av testmiljøene sine. Ifølge New York Times bruker Russland nå droner som ved hjelp av KI selv velger ut mål. EUs KI-forordning krever at selskaper som tilbyr KI-systemer, vurderer risikoene og bygger inn sikkerhetsmekanismer.
Russisk drone skadet sivile i Tsjernihiv
En russisk drone traff en boligblokk i sentrum av Tsjernihiv mandag, på Ukrainas uavhengighetsdag. Minst 20 personer ble skadet, blant dem tre barn, ifølge lokale myndigheter, melder Kyiv Independent. Angrepet var det tredje mot byen denne dagen og førte til brann i en ni etasjer høy bygning. Bombeeksperter opplyser at en jetdrevet Geran-5-drone kan ha blitt brukt.
Europol: Museumstyverier blir stadig mer voldelige
Ran mot museer i Europa blir stadig mer voldelige. Gjerningspersonene bruker skytevåpen, sprengstoff og slegger for å ta seg inn, ifølge en rapport fra EUs politibyrå Europol, melder The Guardian. Utviklingen kan tyde på at nye kriminelle nettverk retter seg mot bestemte kunstgjenstander. Edelmetaller, smykker og kinesisk porselen er de vanligste målene. Rapporten omtaler blant annet ranet mot Louvre i Paris, hvor smykker til en verdi av 88 millioner euro ble stjålet.
Armenia sikter mot EU-medlemskap
Armenias statsminister Nikol Pasjinjan kunngjorde mandag at landet snart vil starte søknadsprosessen for medlemskap i EU, melder Kyiv Independent. Det skal holdes en folkeavstemning når prosessen er innledet, men noen dato er ennå ikke fastsatt. Armenia har de siste årene nærmet seg Vesten og fjernet seg fra Russland, som har svart med trusler og diplomatiske mottiltak.
De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
EU godkjenner ytterligere 6,1 milliarder euro til Ukrainas forsvar
Ritzau skriver at EU-kommisjonen har godkjent ytterligere 6,1 milliarder euro i økonomisk støtte til Ukraina, tilsvarende over 71 milliarder norske kroner. Pengene skal brukes til luft- og missilforsvar, missiler, ammunisjon og radarer. Utbetalingen er en del av et større lån på 90 milliarder euro, som ble godkjent tidligere i år.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttaler:
«Mens Russland intensiverer angrepene, stiller vi opp for å hjelpe Ukraina med å beskytte befolkningen og forsvare luftrommet sitt.»
Kilder: B.T., mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Berlingske.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag.
EU opprettholder støtten til Ukraina og presset på Russland
Ritzau skriver at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på landets uavhengighetsdag uttalte at Ukraina ønsker fred, men ikke vil overgi seg. Han mener at Russlands krav om Donbas-regionen ikke vil føre til at angrepene stanser, fordi Russland ønsker at Ukraina ikke skal eksistere.
Zelenskyj takket utenlandske ledere, blant dem presidenten for Det europeiske råd, António Costa, og Storbritannias statsminister Andy Burnham, for støtten i Kyiv. Storbritannia vil hjelpe Ukraina med å produsere missiler, noe Russland kritiserer. Andy Burnham lover fortsatt støtte til Ukrainas forsvar.
«Til tross for Russlands uhyrlige trusler mot landet mitt vil vi fortsette å støtte Ukrainas forsvar», sier han.
Altinget skriver at António Costa i en tale sa at EU fortsatt vil støtte Ukraina politisk, økonomisk, humanitært, militært og diplomatisk, og arbeide for sterke sikkerhetsgarantier. Han fremhevet et framtidig ukrainsk EU-medlemskap som en sentral garanti for sikkerhet og demokratisk stabilitet i Europa.
EU vil samtidig øke presset på Russland gjennom sanksjoner.
«Vi er ikke nøytrale. Vi støtter Ukraina», sier Costa og understreker at Ukraina selv må fastsette vilkårene for en rettferdig og varig fred.
Kilder: Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Børsen.dk, mandag; Altinget.dk, mandag.
Norge presser EU for fortsatt olje- og gassboring i Arktis
Ritzau skriver at Norge vil fortsette med nye oljeboringer i Arktis, spesielt i Barentshavet, uavhengig av EUs holdning. Norges energiminister Terje Aasland uttaler at aktiviteten tjener både norske og europeiske interesser. Dette gjelder særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, som har gjort Norge til Europas største leverandør av naturgass.
EU vurderer å endre politikken om å forby nye boringer av hensyn til energisikkerheten. Norge har til hensikt å opprettholde oljeproduksjonen på dagens nivå fram til minst 2035. Barentshavet vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.
I en kommentar i Information skriver Anne Karin Sæther at Norge presser EU for å tillate flere olje- og gassboringer nord for polarsirkelen, men at mange nordmenn håper Danmark vil motsette seg dette.
EU-kommisjonen har lagt fram en handlingsplan for elektrifisering. Energikommissær Dan Jørgensen uttalte at en raskere overgang til ren energi er svaret på Europas utfordringer.
Den norske regjeringen arbeider for at EU skal oppgi målet om å stanse nye boringer i Arktis, med energisikkerhet som begrunnelse. Sæther påpeker at dette er problematisk på grunn av store sikkerhetsrisikoer og begrenset leveringskapasitet fra Barentshavet.
Nordiske medlemmer av Europaparlamentet, blant dem danske Stine Bosse, Niels Fuglsang og Kira Marie Peter-Hansen, har advart mot den økte risikoen ved å utvide olje- og gassutvinningen i regionen.
Kilder: B.T., mandag; Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag; Information, side 17, tirsdag.
EU ruster opp for et mer usikkert Europa
I en kronikk i Jyllands-Posten skriver António Costa at EU må styrke forsvaret, den strategiske selvstendigheten og konkurranseevnen. Unionen må også fortsette støtten til Ukraina og arbeidet med å ta opp nye medlemsland.
EU har som mål å oppnå en betydelig høyere forsvarsberedskap innen 2030. Samtidig skal det indre markedet og investeringene styrkes.
Costa fremhever spesielt behovet for å komme fram til en avtale innen utgangen av 2026 om EUs langtidsbudsjett for perioden 2028–2034. Budsjettet må gjenspeile de nye prioriteringene innen forsvar, sikkerhet og konkurranseevne.
I en analyse i Weekendavisen skriver Peter Harmsen at Europa mangler et egenprodusert luft- og missilforsvar og er avhengig av USA.
Andrius Kubilius, EUs kommissær for forsvar og romfart, uttalte:
«De neste årene kan bli spesielt utfordrende, farlige og uforutsigbare.»
Artikkelen fremhever at de europeiske landene har svekket sin egen luftforsvarsevne ved å sende missiler til Ukraina, samtidig som USA ikke er klar til å fylle opp de tomme lagrene.
Eksperter diskuterer Europas evne til å øke produksjonen, behovet for strategisk enighet om våpensystemer og muligheten for samarbeid med land som Sør-Korea for å dekke akutte militære behov.
Kilder: Jyllands-Posten, side 19, tirsdag; Weekendavisen.dk, mandag.
Bildt mener Ukrainas forsvar er Europas forsvar
Børsen skriver at Carl Bildt, tidligere svensk statsminister og fredsmekler, mener Russland aldri kan vinne krigen i Ukraina. Ukraina kan likevel tape dersom landet ikke lykkes med å sikre gjenoppbygging og stabilitet.
Han fremhever at Putins invasjon er en strategisk fiasko, og at Europa nå gjør det mulig for Ukraina å stå imot press fra Russland og USA.
Bildt ser ingen umiddelbar risiko for at den europeiske støtten til Ukraina vil bli svekket. Han understreker at Ukrainas forsvar i dag er Europas forsvar i morgen.
Han forventer en våpenhvile innen noen få år, men ikke nødvendigvis fred. Bildt mener at virkelig fred krever at Putin ikke lenger sitter i Kreml, og at Ukraina blir medlem av EU.
«Ukrainas forsvar i dag er vårt forsvar i morgen», sier Carl Bildt.
Kilder: Børsen.dk, mandag.
Meloni presses av en nordeuropeisk front om asylreglene
Berlingske skriver at Italias statsminister Giorgia Meloni, som tidligere kritiserte Spania for migrasjonskrisen i Ceuta, nå selv møter en nordeuropeisk front i asylpolitikken.
Konflikten gjelder tolkningen av EUs nye migrasjons- og asylpakt, spesielt Dublin-reglene. Disse fastslår at migranter som hovedregel skal søke asyl i det første landet de ankommer.
Tyskland forsøkte å sende asylsøkere tilbake til Italia, men den italienske regjeringen avviste dette som «for tidlig». Regjeringen mener at pakten ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
Innenriksminister Matteo Piantedosi påpeker at skip fra frivillige organisasjoner under tysk flagg setter i land tusenvis av migranter i Italia, og mener dette bør tas med i regnestykket.
Flere nordeuropeiske land, blant dem Østerrike, Sverige, Finland, Nederland og Irland, har sluttet seg til kravet om å sende asylsøkere tilbake til Italia. Dette setter Melonis forhold til landene på prøve.
Kilder: Berlingske.dk, mandag.
Den danske regjeringen vil begrense adgangen for ukrainske menn
I to lederartikler i Information skriver redaksjonen om regjeringens forslag om å begrense adgangen til Danmark for ukrainske menn i vernepliktig alder.
Motstanderne mener Danmark ikke bør la Ukrainas problemer med å rekruttere soldater gå foran hensynet til den enkeltes behov for beskyttelse og frihet.
Tilhengerne argumenterer for at særreglene bør endres fordi Ukraina trenger både soldater og arbeidskraft, og fordi ukrainere fortsatt kan søke beskyttelse etter EUs ordinære regler.
Kilder: Information, side 20, tirsdag.
Magyar endrer Ungarns kurs overfor EU
Information skriver at Ungarns nye statsminister Péter Magyar har vist betydelig optimisme i løpet av sine første 100 dager ved makten. Han har blant annet erstattet presidenter og dommere som var lojale mot Viktor Orbán.
Regjeringen hans har sluttet Ungarn til Den europeiske påtalemyndigheten og arbeider for å få frigitt EU-midler som har vært fryst. Beløpet skal være på over 16 millioner euro.
EU ønsker den nye og mer samarbeidsvillige statsministeren velkommen. Ungarn blokkerer ikke lenger støtte til Ukraina eller sanksjoner mot Russland.
Professor Ellen Bos uttaler:
«Hvis han vil bevare legitimiteten sin – både i den ungarske befolkningen og overfor EU – må han på lengre sikt gi fra seg noe av makten han har nå.»
Kilder: Information, sidene 10–11, mandag.
Nye EU-krav skjerper reglene for maskiner, kunstig intelligens og cybersikkerhet
Børsen skriver at EUs nye maskinforordning, forordning 2023/1230, trer i kraft i 2027 og erstatter det eksisterende maskindirektivet 2006/42/EF.
Virksomhetene må blant annet beskytte sikkerhetsfunksjoner mot dataangrep, håndtere risiko knyttet til kunstig intelligens og være oppmerksomme på at vesentlige fysiske eller digitale endringer kan utløse krav om ny CE-merking.
