Dagens EU-toppsaker 25. august 2026
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Mark Carney og Ursula von der Leyen opptrer sammen – «et sterkt signal»
Canadas statsminister Mark Carney skal være til stede når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin store tale om unionens tilstand i Europaparlamentet 16. september, melder Politico.
Ifølge en kilde i EU-kommisjonen skal dette ses som «et sterkt tegn på nærheten mellom EU og Canada og et tydelig signal om begge parters vilje og ambisjon om å styrke partnerskapet».
Et formelt toppmøte mellom EU og Canada ventes i slutten av oktober.
Dødt løp før Islands EU-avstemning
Forhåndsstemmingen på Island er i gang før folkeavstemningen lørdag. Islendingene skal ta stilling til om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU, som ble stanset i 2013. Meningsmålingene viser at det er svært liten forskjell mellom ja- og nei-siden.
Ifølge en ny meningsmåling fra Maskína, gjennomført fra 21. til 25. august med 1 019 deltakere, vil 51,3 prosent stemme ja, mens 48,7 prosent vil stemme nei, opplyser Vísir.
Dersom Island bestemmer seg for å gjenoppta EU-forhandlingene, og islendingene i en senere folkeavstemning sier ja til forhandlingsresultatet, kan landet muligens bli EU-medlem i 2028. Det samme gjelder Montenegro. Begge landene har allerede kommet langt i tilpasningen til EUs regler og samarbeid.
Ledende fransk venstrepopulist vil fryse statsgjeld
I en tale søndag sa Jean-Luc Mélenchon, leder for det venstrepopulistiske partiet Det ukuelige Frankrike, at statsgjelden som oppsto i forbindelse med koronapandemien, må settes på pause, melder Politico.
– Den europeiske sentralbanken kan og må fryse europeiske regjeringers gjeld. Man må begynne med gjelden som oppsto under koronapandemien, sa Mélenchon.
Han kan komme til å nå den avsluttende runden i det franske presidentvalget i 2027. Tidligere i sommer lovet han å «sette fyr på» gjelden som eies av Eurosystemet.
Frankrike har ikke i noe år siden 2001 hatt en statsgjeld under EUs øvre grense på 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. Allerede før pandemien var den franske gjelden nær 100 prosent av BNP. I 2025 var den kommet opp i 115 prosent.
Høy statsgjeld fører til store renteutgifter og tilbakebetalinger som fortrenger andre økonomiske prioriteringer. Det reduserer også det politiske handlingsrommet for reformer. Den europeiske sentralbanken eier deler av den franske statsgjelden, men har etter EU-traktatene ikke lov til å redde et euroland økonomisk.
Ukraina ser mulighet for fredsforhandlinger
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at han ser en mulighet for amerikansk mekling i krigen mot Russland fram til sommeren 2027, melder Reuters.
Ifølge Zelenskyj er et forslag med tre deler utarbeidet sammen med USA og europeiske samarbeidspartnere. Forslaget omfatter våpenhvile, en frihandelssone i Donbas og EUs og Natos rolle.
CIA-sjef skal ha besøkt Moskva
Amerikanske medier meldte tirsdag at CIA-sjef John Ratcliffe hadde gjennomført et uanmeldt besøk i Moskva, ifølge The Guardian. Avisen viser til flydata og observasjoner av en amerikansk diplomatisk bilkortesje i byen.
Ifølge Financial Times skal Trump-administrasjonen ha bedt Kyiv om å sette angrepene mot russiske byer med langtrekkende våpen på pause under besøket.
Verken CIA eller Det hvite hus har kommentert opplysningene.
Tyskland varsler kraftig svar på droneangrep
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz advarte tirsdag om at de som står bak droneangrep mot Tyskland, vil måtte betale en høy pris, melder BBC.
Angrepene omfatter blant annet en drone utstyrt med sprengstoff ved flyplassen Leipzig/Halle. Tyskland planlegger nå å styrke forsvaret mot droner og gi sikkerhetstjenesten mulighet til å slå tilbake mot angriperne, blant annet ved å hacke serverne deres.
Slovakia avverger angrep mot dronefabrikk
Slovakisk politi opplyste tirsdag at det hadde avverget et planlagt brannattentat mot en dronefabrikk øst i landet, melder Tagesschau.
Tre menn er pågrepet. Én av dem ble pågrepet i Tyskland ved hjelp av en europeisk arrestordre. Alle tre er mistenkt for lovbrudd som truer den offentlige sikkerheten.
Etterforskerne beslagla blant annet improvisert napalm og en håndskrevet plan for attentatet.
Tyskland lover tiltak mot tørken
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz lovet tirsdag konkrete tiltak mot sommerens tørke, hetebølger og skogbranner, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.
Uttalelsen kom etter at Merz hadde besøkt det brannrammede Eifel-området vest i Tyskland. Ministrene skal legge fram sine vurderinger på et regjeringsmøte. Deretter ventes konkrete beslutninger.
Spania ber Ceuta om unnskyldning
Den spanske regjeringen ba tirsdag innbyggerne i den nordafrikanske enklaven Ceuta om unnskyldning for håndteringen av migrasjonskrisen i byen, melder BBC.
Minst 72 000 migranter tok seg inn i Ceuta fra Marokko i slutten av juli. Flere tusen befinner seg fortsatt i byen.
Regjeringen har samtidig varslet en reform av migrasjonslovgivningen for å sikre at den i større grad følger EUs regelverk.
Latvia stanser import fra Russland
Latvia innfører fra 1. september forbud mot import av en rekke varer fra Russland og Belarus, melder DPA.
Forbudet omfatter blant annet bøker, klær, sko og leketøy. Ifølge utenriksdepartementet skal tiltaket beskytte Latvias sikkerhetsinteresser.
Importen fra Russland og Belarus har falt med 91 prosent siden krigen begynte.
EU godkjenner ytterligere 6,1 milliarder euro til Ukrainas forsvar
Ritzau skriver at EU-kommisjonen har godkjent ytterligere 6,1 milliarder euro i økonomisk støtte til Ukraina, tilsvarende over 71 milliarder norske kroner. Pengene skal brukes til luft- og missilforsvar, missiler, ammunisjon og radarer. Utbetalingen er en del av et større lån på 90 milliarder euro, som ble godkjent tidligere i år.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttaler:
«Mens Russland intensiverer angrepene, stiller vi opp for å hjelpe Ukraina med å beskytte befolkningen og forsvare luftrommet sitt.»
Kilder: B.T., mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Berlingske.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag.
EU opprettholder støtten til Ukraina og presset på Russland
Ritzau skriver at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på landets uavhengighetsdag uttalte at Ukraina ønsker fred, men ikke vil overgi seg. Han mener at Russlands krav om Donbas-regionen ikke vil føre til at angrepene stanser, fordi Russland ønsker at Ukraina ikke skal eksistere.
Zelenskyj takket utenlandske ledere, blant dem presidenten for Det europeiske råd, António Costa, og Storbritannias statsminister Andy Burnham, for støtten i Kyiv. Storbritannia vil hjelpe Ukraina med å produsere missiler, noe Russland kritiserer. Andy Burnham lover fortsatt støtte til Ukrainas forsvar.
«Til tross for Russlands uhyrlige trusler mot landet mitt vil vi fortsette å støtte Ukrainas forsvar», sier han.
Altinget skriver at António Costa i en tale sa at EU fortsatt vil støtte Ukraina politisk, økonomisk, humanitært, militært og diplomatisk, og arbeide for sterke sikkerhetsgarantier. Han fremhevet et framtidig ukrainsk EU-medlemskap som en sentral garanti for sikkerhet og demokratisk stabilitet i Europa.
EU vil samtidig øke presset på Russland gjennom sanksjoner.
«Vi er ikke nøytrale. Vi støtter Ukraina», sier Costa og understreker at Ukraina selv må fastsette vilkårene for en rettferdig og varig fred.
Kilder: Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Børsen.dk, mandag; Altinget.dk, mandag.
Norge presser EU for fortsatt olje- og gassboring i Arktis
Ritzau skriver at Norge vil fortsette med nye oljeboringer i Arktis, spesielt i Barentshavet, uavhengig av EUs holdning. Norges energiminister Terje Aasland uttaler at aktiviteten tjener både norske og europeiske interesser. Dette gjelder særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, som har gjort Norge til Europas største leverandør av naturgass.
EU vurderer å endre politikken om å forby nye boringer av hensyn til energisikkerheten. Norge har til hensikt å opprettholde oljeproduksjonen på dagens nivå fram til minst 2035. Barentshavet vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.
I en kommentar i Information skriver Anne Karin Sæther at Norge presser EU for å tillate flere olje- og gassboringer nord for polarsirkelen, men at mange nordmenn håper Danmark vil motsette seg dette.
EU-kommisjonen har lagt fram en handlingsplan for elektrifisering. Energikommissær Dan Jørgensen uttalte at en raskere overgang til ren energi er svaret på Europas utfordringer.
Den norske regjeringen arbeider for at EU skal oppgi målet om å stanse nye boringer i Arktis, med energisikkerhet som begrunnelse. Sæther påpeker at dette er problematisk på grunn av store sikkerhetsrisikoer og begrenset leveringskapasitet fra Barentshavet.
Nordiske medlemmer av Europaparlamentet, blant dem danske Stine Bosse, Niels Fuglsang og Kira Marie Peter-Hansen, har advart mot den økte risikoen ved å utvide olje- og gassutvinningen i regionen.
Kilder: B.T., mandag; Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag; Information, side 17, tirsdag.
EU ruster opp for et mer usikkert Europa
I en kronikk i Jyllands-Posten skriver António Costa at EU må styrke forsvaret, den strategiske selvstendigheten og konkurranseevnen. Unionen må også fortsette støtten til Ukraina og arbeidet med å ta opp nye medlemsland.
EU har som mål å oppnå en betydelig høyere forsvarsberedskap innen 2030. Samtidig skal det indre markedet og investeringene styrkes.
Costa fremhever spesielt behovet for å komme fram til en avtale innen utgangen av 2026 om EUs langtidsbudsjett for perioden 2028–2034. Budsjettet må gjenspeile de nye prioriteringene innen forsvar, sikkerhet og konkurranseevne.
I en analyse i Weekendavisen skriver Peter Harmsen at Europa mangler et egenprodusert luft- og missilforsvar og er avhengig av USA.
Andrius Kubilius, EUs kommissær for forsvar og romfart, uttalte:
«De neste årene kan bli spesielt utfordrende, farlige og uforutsigbare.»
Artikkelen fremhever at de europeiske landene har svekket sin egen luftforsvarsevne ved å sende missiler til Ukraina, samtidig som USA ikke er klar til å fylle opp de tomme lagrene.
Eksperter diskuterer Europas evne til å øke produksjonen, behovet for strategisk enighet om våpensystemer og muligheten for samarbeid med land som Sør-Korea for å dekke akutte militære behov.
Kilder: Jyllands-Posten, side 19, tirsdag; Weekendavisen.dk, mandag.
Bildt mener Ukrainas forsvar er Europas forsvar
Børsen skriver at Carl Bildt, tidligere svensk statsminister og fredsmekler, mener Russland aldri kan vinne krigen i Ukraina. Ukraina kan likevel tape dersom landet ikke lykkes med å sikre gjenoppbygging og stabilitet.
Han fremhever at Putins invasjon er en strategisk fiasko, og at Europa nå gjør det mulig for Ukraina å stå imot press fra Russland og USA.
Bildt ser ingen umiddelbar risiko for at den europeiske støtten til Ukraina vil bli svekket. Han understreker at Ukrainas forsvar i dag er Europas forsvar i morgen.
Han forventer en våpenhvile innen noen få år, men ikke nødvendigvis fred. Bildt mener at virkelig fred krever at Putin ikke lenger sitter i Kreml, og at Ukraina blir medlem av EU.
«Ukrainas forsvar i dag er vårt forsvar i morgen», sier Carl Bildt.
Kilder: Børsen.dk, mandag.
Meloni presses av en nordeuropeisk front om asylreglene
Berlingske skriver at Italias statsminister Giorgia Meloni, som tidligere kritiserte Spania for migrasjonskrisen i Ceuta, nå selv møter en nordeuropeisk front i asylpolitikken.
Konflikten gjelder tolkningen av EUs nye migrasjons- og asylpakt, spesielt Dublin-reglene. Disse fastslår at migranter som hovedregel skal søke asyl i det første landet de ankommer.
Tyskland forsøkte å sende asylsøkere tilbake til Italia, men den italienske regjeringen avviste dette som «for tidlig». Regjeringen mener at pakten ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
Innenriksminister Matteo Piantedosi påpeker at skip fra frivillige organisasjoner under tysk flagg setter i land tusenvis av migranter i Italia, og mener dette bør tas med i regnestykket.
Flere nordeuropeiske land, blant dem Østerrike, Sverige, Finland, Nederland og Irland, har sluttet seg til kravet om å sende asylsøkere tilbake til Italia. Dette setter Melonis forhold til landene på prøve.
Kilder: Berlingske.dk, mandag.
Regjeringen vil begrense adgangen for ukrainske menn
I to lederartikler i Information skriver redaksjonen om regjeringens forslag om å begrense adgangen til Danmark for ukrainske menn i vernepliktig alder.
Motstanderne mener Danmark ikke bør la Ukrainas problemer med å rekruttere soldater gå foran hensynet til den enkeltes behov for beskyttelse og frihet.
Tilhengerne argumenterer for at særreglene bør endres fordi Ukraina trenger både soldater og arbeidskraft, og fordi ukrainere fortsatt kan søke beskyttelse etter EUs ordinære regler.
Kilder: Information, side 20, tirsdag.
Magyar endrer Ungarns kurs overfor EU
Information skriver at Ungarns nye statsminister Péter Magyar har vist betydelig optimisme i løpet av sine første 100 dager ved makten. Han har blant annet erstattet presidenter og dommere som var lojale mot Viktor Orbán.
Regjeringen hans har sluttet Ungarn til Den europeiske påtalemyndigheten og arbeider for å få frigitt EU-midler som har vært fryst. Beløpet skal være på over 16 millioner euro.
EU ønsker den nye og mer samarbeidsvillige statsministeren velkommen. Ungarn blokkerer ikke lenger støtte til Ukraina eller sanksjoner mot Russland.
Professor Ellen Bos uttaler:
«Hvis han vil bevare legitimiteten sin – både i den ungarske befolkningen og overfor EU – må han på lengre sikt gi fra seg noe av makten han har nå.»
Kilder: Information, sidene 10–11, mandag.
Nye EU-krav skjerper reglene for maskiner, kunstig intelligens og cybersikkerhet
Børsen skriver at EUs nye maskinforordning, forordning 2023/1230, trer i kraft i 2027 og erstatter det eksisterende maskindirektivet 2006/42/EF.
Virksomhetene må blant annet beskytte sikkerhetsfunksjoner mot dataangrep, håndtere risiko knyttet til kunstig intelligens og være oppmerksomme på at vesentlige fysiske eller digitale endringer kan utløse krav om ny CE-merking.
