Tirsdag 7. juli 2026: Dagens EU-toppsaker

Tirsdag 7. juli 2026: Dagens EU-toppsaker

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Stubb: NATO støtter Ukrainas angrep mot Russland

NATO-landene støtter Ukrainas utvidede drone- og rakettangrep mot mål inne i Russland, sa Finlands president Alexander Stubb til Financial Times i forkant av ukens NATO-toppmøte i Ankara. Stubb mente at Ukraina nå er i sin beste situasjon siden krigen startet i 2022, og at angrepene også har påvirket USAs syn på krigen.

USAs president ser Ukraina-løsning nærme seg

En løsning på Ukraina-krigen begynner å nærme seg, sa USAs president Donald Trump mandag etter helgens samtaler med Russlands Vladimir Putin og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj, melder Reuters. Trump tar opp spørsmålet under ukens NATO-toppmøte i Ankara.

Nye russiske angrep mot Kyiv

Russland angrep Kyiv natt til mandag med kryssermissiler, ballistiske raketter og droner. Minst 25 personer ble drept, melder Kyiv Independent. Det var det andre store angrepet mot hovedstaden på fire dager. Ukraina slo samtidig til mot russiske oljeraffinerier langt inne på russisk territorium.

EU utsetter nytt innreisesystem

EU utsetter lanseringen av reisetillatelsessystemet ETIAS til neste år, etter at det allerede innførte inn- og utreisesystemet EES har ført til lange køer ved flyplasser og grenseoverganger, melder Financial Times. Rundt 1,4 milliarder visumfrie reisende blir berørt av det nye systemet. EU-Lisa, myndigheten bak ETIAS, ventes å legge fram en ny tidsplan i september.

Stor global innsats mot menneskehandel

Over 1 000 personer ble pågrepet i 59 land i en Interpol-samordnet aksjon mot menneskehandel, melder BBC. EUs politibyrå Europol og grensebyrået Frontex deltok i operasjonen, som identifiserte drøyt 2 000 ofre. Belgiske myndigheter pågrep samtidig 17 personer etter å ha oppløst et nettverk som tvang ofre til prostitusjon i Belgia og Frankrike.

Tyskland låner rekordsummer til opprustning

Tyskland planlegger å låne mer enn 800 milliarder euro fram til 2030 for å finansiere kraftig økte forsvarsutgifter, melder Financial Times. Neste år vil regjeringen til forbundskansler Friedrich Merz låne over 200 milliarder euro. Tyskland ventes å nå NATOs mål om 3,5 prosent av BNP til forsvar allerede i 2029, seks år tidligere enn planlagt.

Europaparlamentet debatterer dødelig mishandling i København

Den dødelige mishandlingen av en svensk mann i en fotball-fansone i København ble tatt opp i Europaparlamentet mandag kveld, på initiativ fra Sverigedemokraterna, melder TT/GP. Charlie Weimers (SD) og Tomas Tobé (M) koblet hendelsen til innvandringsdebatten, mens Abir Al-Sahlani (C) kritiserte SD for å politisere tragedien.

Belgia forbereder anerkjennelse av Palestina

Belgias utenriksminister Maxime Prévot har bedt sitt kabinett forberede beslutningen om formelt å anerkjenne Palestina, melder VRT. Partiet CD&V krever rask anerkjennelse etter at Hamas har oppløst sitt styrende organ i Gaza – ett av vilkårene i fjorårets regjeringsavtale om anerkjennelse.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Danmark avslutter EUs gjenreisningsplan som første land

Børsen skriver at Danmark som første land har fullført sin plan for EUs gjenreisningsplan, kjent som RRF, en omfattende pakke på 750 milliarder euro som ble vedtatt i juli 2020 for å støtte europeiske økonomier etter koronapandemien. Kommisjonen har godkjent Danmarks femte og siste betalingsanmodning på 359 millioner euro, noe som bringer det samlede beløpet opp i 1,63 milliarder euro.

Planen har vært rettet mot grønn og digital omstilling, helsevesenets motstandskraft og investeringer i mennesker. Per Haugaard, leder for Europakommisjonens kontor i København, sier: «Det er mer enn en administrativ milepæl. Det er et tegn på at finansiering til gjenreisning kan skape reell forandring når man, som i Danmarks tilfelle, handler raskt, setter prioriteringer og følger opp.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Europa må ta større ansvar for NATO og forsvar

I en kommentar i Politiken skriver Timothy Garton Ash at Europa ikke lenger kan basere sin sikkerhet på USA, og at NATO må europeiseres. EU og NATO, som begge har hovedkvarter i Brussel, har historisk sett snakket forbløffende lite sammen, men Europas styrke kommer fra disse to beina. Han sier at «det er avgjørende viktig å fortsette den militære og økonomiske støtten til Ukraina, som nå flytter krigen langt inn i Russland».

Gjenoppbyggingen av Europas militære kjerne er viktig og haster. EU må spille en avgjørende rolle i å øke og koordinere finansieringen av europeisk opprustning. Det er avgjørende at Europa viser en jernvilje til å forsvare seg selv for å avskrekke Putin effektivt.

I en kronikk i Berlingske skriver Jacob Axel Nielsen, Hans Andersen og Lars Bangert Struwe at NATO står overfor sin største forandring siden den kalde krigen, og at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. De kaller denne nye arbeidsdelingen «NATO 5.0», der Europa og Canada i stor grad må bære den konvensjonelle avskrekkingen av Russland.

Det krever en sterkere forsvarsindustri og tettere samarbeid mellom NATO og EU. Forfatterne understreker at sikkerhet er forutsetningen for velferdssamfunnet, og at Danmark må fastholde økte investeringer i forsvaret. De fremhever at en sterk europeisk forsvarsindustri er sikkerhetspolitikk, og at robusthet skapes lokalt.

De advarer mot å vende USA ryggen og understreker at den transatlantiske alliansen må fornyes, ikke erstattes. De konkluderer med at NATO 5.0 handler om å gjøre Europa sterkt nok til at USA fortsatt vil finne det verdifullt å stå skulder ved skulder med sine europeiske allierte.

Kilder: Politiken, s. 6, tirsdag; Berlingske, s. 18, tirsdag

ECB kritiseres for rentekurs til tross for fallende inflasjon

I en kommentar i Børsen skriver Brian Kudsk at Den europeiske sentralbankens renteheving i juni kan vise seg å være overflødig, ettersom inflasjonen er på vei ned. Han peker på at den stigende oljeprisen, utløst av krigen i Iran, er den viktigste årsaken til inflasjonsutviklingen.

Kudsk kritiserer ECB for å holde fast ved en strammere kurs til tross for avtakende inflasjonspress, og advarer mot at rentehevingene kan skade Europas vekst. Han sier: «Med 2,4 prosent er den nåværende kjerneinflasjonen naturligvis for høy, men ikke på et kritisk nivå, og når forklaringen nå så åpenbart er utviklingen i oljeprisen, ville litt mer Fingerspitzgefühl fra Frankfurt vært velkomment.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Datasentre presses mellom dansk strømnett og EUs digitale planer

Jyllands-Posten skriver at et politisk flertall vil plassere nye datasentre bakerst i køen til det pressede danske strømnettet, samtidig som EU vil tredoble datasenterkapasiteten.

Europakommisjonen foreslår akselerasjonssoner med raskere godkjenninger og tilgang til infrastruktur for å styrke digital suverenitet, kunstig intelligens og sikkerhet. Den danske prioriteringen kan bringe regjeringen på kollisjonskurs med Kommisjonens planer og gjøre det vanskelig å utvikle europeiske skyleverandører i Danmark.

Kilder: Jyllands-posten.dk, mandag

CEPOS kritiserer dyrt dansk klimamål for 2035

I en kommentar i Berlingske skriver Otto Brøns-Petersen fra CEPOS at regjeringens nye klimamål på minst 85 prosent i 2035 er dyrt og ineffektivt, fordi det mangler finansiering og bygger på forutsetninger som begrenser verktøykassen til CCS.

Han kritiserer økonomers innvendinger mot CEPOS’ analyse og peker på at det er en høy grad av lekkasje, der danske CO₂-reduksjoner motsvares av økte utslipp i andre EU-land, særlig etter Europakommisjonens reformforslag. Brøns-Petersen sier at det er «kanskje en smule optimistisk» å trekke et dyrt klimamål opp av hatten og håpe at omverdenen vil følge etter.

Kilder: Berlingske, s. 17, tirsdag

EU godkjenner Genmabs kreftmiddel Tepkinly

Børsen skriver at Europakommisjonen har godkjent Genmabs kreftmiddel Tepkinly til behandling av pasienter med follikulært lymfom i kombinasjon med Lenalidomide og Rituximab (R2). Denne markedsføringstillatelsen gjelder som andrelinjebehandling og bygger på en fase 3-studie som reduserte risikoen for sykdomsforverring eller død med 79 prosent.

Genmabs utviklingsdirektør Judith Klimovsky sier: «Europakommisjonens markedsføringstillatelse til Tepkinly med R2 representerer et avgjørende øyeblikk for personer som lever med follikulært lymfom, ved å tilby en behandlingsmulighet ved første tilbakefall, der effektiv innsats er avgjørende.»

Kilder: Børsen.dk, mandag

×