De enorme reduksjonene i det amerikanske forsvaret vil gjøre det til ett lotteri å stå utenfor EU.
Foto: Gage Skidmore. CC BY SA 2.0
Med Trump har vi sett en dramatisk omlegging av USAs økonomiske prioriteringer, med forslag om massive kutt i forsvarsbudsjettet, tilskudd til kultursektoren, sosialhjelp og internasjonal bistand.
Innsparinger fremfor ideologi
Disse nedskjæringene handler ikke primært om en kamp mot militæret, kunsten eller sosialhjelp, men om nødvendige endringer for å få gjennomført ønskede innsparinger. Forsvaret og Europa taper uunngåelig på disse endringene.
Kraftige forsvarskutt – konvensjonelle styrker svekkes
Med en ønsket årlig reduksjon i forsvarsutgiftene på 8 %, slik Trump-administrasjonen har foreslått, vil forsvarsbudsjettet reduseres fra 850 milliarder dollar til 560 milliarder dollar over fem år. Samtidig økes investeringene i atomvåpen, missilforsvar og grensesikkerhet, fra 90 til 150 milliarder dollar. Dette innebærer at konvensjonelle styrker må tåle en reduksjon på 350 milliarder dollar.
Europa rammes hardest av reduksjonene
USA har i dag 1,3 millioner soldater, hvor 80 000 er stasjonert i Asia. Disse styrkene er skjermet for nedskjæringer da administrasjonen har bekreftet sine forpliktelser overfor Japan og Sør-Korea. I tillegg har USA 1,1 millioner soldater hjemme. Det er ingen indikasjoner på at denne delen av forsvaret vil bygges ned. Det betyr at de 100 000 amerikanske soldatene i Europa blir de som rammes hardest av budsjettkuttene. Med en betydelig reduksjon i konvensjonelle styrker i Europa vil også behovet for amerikanske militærbaser i Europa bli kraftig redusert.
Et varig skifte – ikke midlertidige kutt
Dette er ikke kutt som USA ser på som midlertidige. Flere amerikanske presidenter, både republikanere og demokrater, har lenge påpekt at USA ikke lenger kan bære byrden av global sikkerhet alene. Selv om det er Trump som nå innfører disse kuttene, er det ingen grunn til å tro at en fremtidig administrasjon vil reversere dem. Dette markerer et varig skifte i USAs forsvarsstrategi.
NATO vil svekkes – USA prioriterer andre regioner
Vi kan gjerne diskutere hvorvidt USA ønsker å trekke seg ut av NATO eller ikke. Det er imidlertid lite sannsynlig at de vil forlate alliansen fullstendig. Det som derimot er helt sikkert, er at de må redusere sin militære tilstedeværelse i Europa for å gjennomføre de planlagte budsjettkuttene. De vil rett og slett ikke ha økonomisk kapasitet til å opprettholde samme nivå av støtte til Ukraina og Europa samtidig som de prioriterer sine strategiske hovedmål.
Hva betyr dette for Norge?
Dette vil få store konsekvenser for Norge, som tradisjonelt har vært avhengig av USAs militære tilstedeværelse for sitt forsvar. Med en svekket amerikansk tilstedeværelse i Europa blir medlemskap i EU og en styrking av vår egen forsvarsevne avgjørende for Norges sikkerhet i årene som kommer.
Et NATO med et mindre USA blir et svakere NATO
Selv om USA forblir et NATO-medlem, vil alliansen likevel bli svekket dersom amerikanerne gradvis trekker seg ut av Europa. Et NATO der USA reduserer sin fysiske tilstedeværelse, mister mye av sin militære slagkraft. Med færre amerikanske styrker på bakken, vil det være langt vanskeligere for USA å oppfylle sine forpliktelser overfor allierte i en krisesituasjon.
Europa må ta større ansvar
For Norge og resten av Europa betyr dette at vi må orientere oss tettere mot de landene som faktisk opprettholder en militær tilstedeværelse i vår region. USA er ikke lenger truet av Russland, verken ideologisk eller militært. Det er vi og EU som står overfor denne utfordringen. Derfor haster det for Europa å utvikle en felles forsvarsstrategi, der vi ikke lenger er avhengige av amerikansk støtte i like stor grad.
Norge må bli med i EUs forsvarssamarbeid og medlem i EU.
Med en svekket amerikansk militær tilstedeværelse kan ikke Norge lenger stole på at USA vil være i stand til å forsvare oss i en krisesituasjon. EU må handle raskt for å unngå et strategisk maktvakuum. Her må vi bli med. Fullt medlemskap er det som duger.
