Den norske pantesystmet i møte med EU krav. Kommentarer til eget innlegg.

For noen dager siden skrev jeg en artikkel om EUs nye regelverk for emballasje, PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation. Det stiller blant annet skjerpede krav til både gjenbruk og resirkulering av drikkevareemballasje – eller det vi gjerne kaller panteordningen. Jeg imøtegikk da påstander fra Senterpartiet om at Norge var tvunget å skifte ut vårt system på grunn av nye EU krav. Jeg har fått kommentar om at innlegget mitt burde hatt sterkere referanser til kildene. La meg prøve en gang til.

Norge har et av verdens beste pantesystemer

Flasker og bokser i Norge samles inn med en returandel på over 90 %, og materialet resirkuleres med høy miljøeffekt. Dette plasserer oss i europatoppen, langt foran EUs minimumskrav – og i forkant av de målene EU nå selv setter.

Men Norges system er basert på resirkulering, der materialet fra flasker og bokser gjenvinnes til nytt råstoff og brukes til produksjonen av nye produkter. EU ønsker nå i større grad gjenbruk – altså at flasker og bokser rengjøres og brukes flere ganger før de til slutt gjenvinnes.

Dette omtales konkret i artikkel 29(6) i PPWR:

“From 1 January 2030, final distributors selling alcoholic and non‑alcoholic beverages in sales packaging shall ensure that at least 10 % of the packaging made available is reusable packaging within a re‑use system.”

Med andre ord: Innen 2030 skal minst 10 % av bokser og flasker kunne brukes om igjen – og inngå i et system for innsamling, rengjøring og gjenbruk. Det norske systemet tilfredsstiller ikke dette kravet direkte, siden det er basert på resirkulering og ikke gjenbruk.

Senterpartiet bruker dette – men glemmer helheten

Dette har gitt Senterpartiet vann på mølla. De hevder at EU nå tvinger oss til å skrote vårt velfungerende pantesystem til fordel for et gjenbrukssystem der flaskene må vaskes og brukes på nytt i stedet for å gjenvinnes slik vi gjør i dag.

Men her ser de bort fra helheten i regelverket. For selv om artikkel 29(6) stiller krav om 10 % gjenbruk, åpner PPWR også for fleksibilitet. I forordningens fortale (bl.a. punkt 17 og 44), presiseres det at:

«Member States should be able to maintain or adopt national measures to prevent packaging waste, provided that such measures are justified, proportionate, and do not hinder the internal market.» (Recital 17)

«Certain national systems may already deliver equivalent environmental outcomes through high collection and recycling rates, and such performance should be taken into account when implementing reuse targets.» (Recital 44)

Selv om det ikke sies i klartekst, finner man i både disse og flere andre formuleringer i forordningen åpninger for at dersom miljøresultatene er gode nok – slik som i det norske pantesystemet – så trenger man ikke nødvendigvis å skifte til gjenbruk.

I Sverige som også har valgt å fortsette med resirkulering av plastflasker og metallbokser seier det svenske firma som har ansvar for deres system – Returpack (Pantamera) at:

«Så länge man har ett system med hög insamlingsgrad och miljönytta, finns det inget krav på att gå över till återanvändning.»
(Kilde: Pantamera, 2023)

Norge tenker vi likt . Det bekreftes også i Stortinget. I svar til Lene Westgaard-Halle (H) i juni 2023 skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:

Det vil fortsatt være behov og rom for den norske modellen for pantesystem med høy returandel og materialgjenvinning i framtiden.»

Dette betyr i praksis at Norge kan fortsette med dagens pante- og resirkuleringssystem. Det avgjørende er at vi viser resultater og kan dokumentere disse. Dette gjør at land som Norge og Sverige og kanskje andre land  kan beholde sine resirkuleringsbaserte pantesystemer.