Den regelbaserte verden er ikke lenger: Canadas statsminister med kraftig Davos-advarsel
Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Under World Economic Forum i Davos holdt Canadas statsminister Mark Carney en tale som markerer et tydelig brudd med forestillingen om at den regelbaserte internasjonale ordenen kan tas for gitt. Talen bør leses som en tydelig advarsel også til europeiske land som lenge har tatt den regelbaserte ordenen for gitt.
I talen «Principled and pragmatic: Canada’s path» tegnet Carney et bilde av en verden der stormaktsrivalisering, økonomisk maktbruk og geopolitisk press i økende grad erstatter samarbeid basert på felles regler og institusjoner.
Slutten på «den fine historien»
Carney åpnet talen med en uvanlig direkte konstatering: Den epoken der verdenshandelen og internasjonalt samarbeid ble styrt av stabile regler, er i ferd med å ta slutt. Den «fine historien» – om at global integrasjon automatisk fører til fred, vekst og forutsigbarhet – holder ikke lenger.
Ifølge Canadas statsminister er verden nå inne i en fase preget av åpen stormaktsrivalisering, der sterke stater i økende grad gjør «det de kan», mens svakere land risikerer å måtte leve med konsekvensene. Internasjonale normer og institusjoner fungerer ikke lenger som et effektivt vern mot maktpolitikk.
Mellommaktene er ikke maktesløse
Et hovedpoeng i talen var likevel at denne utviklingen ikke betyr at alle andre land er dømt til passivitet. Carney fremhevet tvert imot rollen til såkalte mellommakter – land som Canada, men også mange europeiske stater – som fortsatt har betydelig politisk, økonomisk og normativ innflytelse.
Han argumenterte for at disse landene må ta større ansvar for å bygge nye former for samarbeid, basert på felles interesser og verdier, snarere enn å lene seg ensidig på eksisterende globale institusjoner. Ærlighet om den nye maktpolitiske virkeligheten er ifølge Carney et nødvendig utgangspunkt.
Fra globalisering til geopolitisk våpen
Carney pekte også på hvordan økonomisk integrasjon, som tidligere ble sett på som et fellesgode, i dag i økende grad brukes som et geopolitisk virkemiddel. Handel, investeringer, teknologi og forsyningskjeder kan bli våpen i politiske konflikter – gjennom sanksjoner, eksportrestriksjoner og tolltiltak.
Dette krever, ifølge statsministeren, at land tenker mer strategisk om økonomisk sikkerhet, kritiske råvarer, teknologi og industripolitikk. Han tok til orde for større grad av strategisk autonomi, uten å forkaste internasjonalt samarbeid.
Fleksible koalisjoner fremfor faste blokker
I stedet for å forsøke å gjenopplive en verdensorden som ikke kommer tilbake, oppfordret Carney land til å samarbeide i mer fleksible koalisjoner – «issue-for-issue» – der man bygger partnerskap rundt konkrete interesser: handel, klima, teknologi, sikkerhet eller regulering av kunstig intelligens.
Slik kan mellommakter fortsatt utøve innflytelse og beskytte egne interesser, også i en verden der stormaktene setter stadig hardere premisser.
En tale med klar relevans for Europa – og Norge
Carneys Davos-tale er særlig relevant i en europeisk kontekst, der mange land står midt i debatter om strategisk autonomi, industripolitikk, handelssikkerhet og forholdet til både USA og Kina. Budskapet utfordrer også forestillingen om at eksisterende avtaleverk alene gir tilstrekkelig beskyttelse i møte med økende geopolitisk usikkerhet.
For land som står utenfor de største maktblokkene, men er tett integrert i verdensøkonomien, reiser talen grunnleggende spørsmål om hvordan nasjonal handlefrihet, økonomisk sikkerhet og verdibasert samarbeid kan ivaretas i en ny global virkelighet.
Leif Sande, kommentar.
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
