Den største investeringen noensinne i det sveitsiske farmasiselskapet Roche går til USA. Leif Sande

– Sveits risikerer å tape sin attraktivitet som industriland.

Slik lyder advarselen fra scienceindustries, arbeidsgiverorganisasjonen for Sveits’ kjemi-, farmasi- og bioteknologiselskaper. Bakgrunnen er Roches beslutning om å investere 50 milliarder dollar i USA – den største enkeltinvesteringen i selskapets historie.

Investeringen er motivert av geopolitisk risiko. USA vurderer å innføre inntil 31 prosent toll på legemidler fra Sveits. Roche flytter derfor produksjon og forskning til USA for å sikre markedsadgang og stabile rammevilkår. Over 12 000 nye arbeidsplasser skapes i USA – ikke i Basel.

Scienceindustries peker på en underliggende utfordring: Tilgangen til nøkkelmarkeder, særlig EU, blir stadig mer komplisert. Sveits’ bilaterale avtaler med EU har lenge vært grunnmuren i det økonomiske samarbeidet, men de gir begrenset tilgang og mangler mekanismer for automatisk regelverksoppdatering og helhetlig deltakelse i EUs indre marked.

Derfor er det positivt for Sveits at de og EU nå har fremforhandlet en ny avtale – kjent som Bilateral III – som skal modernisere og styrke forholdet. Fra 2030 vil Sveits betale rundt 375 millioner euro årlig til EU. Det er nesten like mye som Norges EØS-bidrag på 450 millioner euro i året uten at de får like mye tilbake.

Norge får full markedsadgang, rettslig forutsigbarhet og automatisk deltakelse i det indre markedets utvikling. Sveits får markedsadgang kun innenfor spesifikke sektorer, gjennom mer enn 100 separate avtaler, høyere administrativ kostnad, usikkerhet ved EU-lovendringer – og må forhandle seg inn i EUs programmer enkeltvis.

Denne ulikheten i gjensidighet og forutsigbarhet gjør at selskaper som Roche vurderer hvor risikoen er lavest, og hvor betingelsene er mest stabile. At de nå velger USA fremfor Sveits, bør sees i sammenheng med Sveits’ forhold til.

Utviklingen er også relevant for resten av Europa. Når selskaper flytter investeringer og forskningsmiljøer til USA, svekkes Europas rolle som industrielt og teknologisk tyngdepunkt. Samtidig gjør både USA og Kina store statlige satsinger for å tiltrekke seg kunnskap, kapital og produksjon.

Sveits har kompetansen og kapitalen, men står alene. Norge har gjennom EØS en langt tryggere posisjon – et fellesskap som gir forutsigbare rammevilkår for næringslivet og beskytter mot geopolitiske sjokk. I Sveits diskuteres fortsatt hvorvidt EU-samarbeid gir for mye integrasjon. I realiteten er problemet at det gir for lite – og for sent.

Roches investering i USA er en påminnelse om at industriell fremtid formes av rammevilkår, ikke geografi. I møte med nye globale maktforhold må også små, åpne økonomier stille seg spørsmålet: Hvor vil vi at fremtidens arbeidsplasser og innovasjon skal vokse frem?