Den Svenske riksdagen går mot EU forslaget til bruk av flaskehalsinntekter.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Den svenske riksdagen vedtok onsdag enstemmig å protestere mot EU-kommisjonens forslag til nye regler for energiinfrastruktur i Europa.

Kritikken retter seg særlig mot planer om at deler av inntektene fra strømhandel mellom land – de såkalte flaskehalsinntektene – i større grad skal kunne brukes til å finansiere felles europeiske nettprosjekter.

Riksdagen mener EU-kommisjonens forslag går for langt og bryter med subsidiaritetsprinsippet – prinsippet om at beslutninger skal tas så nær borgerne som mulig.

Frykter mer EU-styring av energipolitikken

Bakgrunnen er EU-kommisjonens nye «nettpakke» for energiinfrastruktur. Målet er å få raskere utbygging av strømnett i Europa og bedre koordinering mellom landene.

Som en del av dette foreslår EU-kommisjonen at rundt 25 prosent av flaskehalsinntektene i større grad skal kunne brukes til å finansiere nettutbygging og energiprosjekter på europeisk nivå.

Flaskehalsinntekter oppstår når strøm flyter mellom områder med ulik strømpris gjennom overføringskabler.

I Sverige mener et samlet parlament at slike inntekter i hovedsak bør brukes nasjonalt – til å styrke eget strømnett eller komme forbrukerne til gode. Det samme har norske myndigheter gitt utrykk for fra utsiden.

Derfor har riksdagen sendt en såkalt begrunnet uttalelse til EU-kommisjonen.

Sverige bruker et EU-verktøy

Gjennom EU-systemet kan nasjonale parlamenter protestere dersom de mener et EU-forslag bryter subsidiaritetsprinsippet. Hvis mange parlamenter gjør det samme, kan EU-kommisjonen bli tvunget til å revurdere lovforslaget.

Sveriges riksdag er faktisk det parlamentet i EU som oftest bruker denne mekanismen. Hadde alle de nordiske stått sammen hadde vi manglet 4-5 land for å kunne stoppe et slikt forslag.

Norge står utenfor

Debatten er også relevant for Norge. Norske flaskehalsinntekter fra utenlandskablene til Europa er betydelige.

Dersom EU-forslaget blir stående uendret, kan en del av slike inntekter i fremtiden bli brukt til å finansiere strømnett andre steder i Europa. Men i motsetning til EU-landene har ikke Norge mulighet til å bruke subsidiaritetsprinsippet til å protestere mot EU-forslag.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i energimarkedet – men uten stemmerett i EU-institusjonene. Dermed må Norge i praksis håpe at andre land, som Sverige, klarer å bremse forslag som også kan få konsekvenser for Norge.

Kan bli viktig for Norge

Hvor saken ender er fortsatt uklart. Men dersom flere nasjonale parlamenter følger Sveriges eksempel, kan EU-kommisjonen bli tvunget til å endre forslaget.

For Norge kan utfallet bli viktig. Det kan avgjøre om inntekter fra norske utenlandskabler også i fremtiden først og fremst skal brukes i Norge – eller om en del av dem i større grad skal inngå i finansieringen av Europas strømnett.