Derfor må EU totalforby russiske gassledninger – selv om det koster. Her North Stream1 og 2.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i juni foreslo et totalforbud motrussiske gassledninger, var det ikke bare nok en sanksjon. Det var et historisk veivalg.

Nord Stream-rørledningene, i dag delvis ødelagt og ute av drift, kan ikke brukes– men de representerer fortsatt en potensiell fremtidig binding til et Russland EU har brukt over to år på å rive seg løs fra.

Mer enn rør – et verdipolitisk brudd

Energipolitikken i Europa har i flere tiår vært preget av avhengighet. Ikke teknisk, men strategisk. Billig gass fra øst bandt kontinentet til et Russland som både undertrykte internt og destabiliserte eksternt.

Da fullskala-invasjonen av Ukraina kom i 2022, ble det tydelig at denne avhengigheten hadde en pris. En pris EU ikke lenger kan akseptere. Derfor må forbudet mot russiske gassledninger ses som et politisk brudd og ikke bare som et økonomisk tiltak.

Motstanden er ventet

I EU møter forslaget motstand. Flere medlemsland, særlig Ungarn og Slovakia, har uttrykt skepsis. De frykter økte energipriser og tap av nasjonal kontroll. Det er forståelig – ikke alle land kan kutte russisk energi over natten. Statsminister Fico Slovakia har for eksempel uttalt at landet vil blokkere sanksjonene uten garantier om energiløsninger . Men det betyr ikke at de ikke kan gå med på sanksjoner.

Så her må EU vise politisk lederskap. Historisk har felles enhet i EU ofte vært noe man bygger, ikke noe man venter på. Energipolitikk er nå en del av Europas sikkerhetspolitikk.

Hvordan EU kan komme rundt vetoretten

EUs beslutningssystem krever i slike saker enstemmighet i Rådet for å vedta nye sanksjoner. Det gjør tiltak som dette krevende – men ikke umulige. Kommisjonen og medlemslandene har flere muligheter:

Splitting av forbudet i delpakker – for eksempel ett vedtak om investeringer, ett om drift. Dette gjør det lettere å samle flertall stykkevis.
Kompensasjon – økonomisk støtte eller energibistand til land som Slovakia og Bulgaria kan dempe motstanden.
“Constructive abstention” – land kan avstå fra å stemme, uten å blokkere hele pakken.
Frivillig gruppe – en “coalition of the willing” kan vedta tiltak sammen, og presse på politisk.
Bruk av alternativ lovgivning – Kommisjonen kan i visse tilfeller bruke energiregler eller konkurranserett.

Kort sagt: Det finnes veier rundt et veto – hvis viljen er der.

Når kan forbudet bli vedtatt?

EU-kommisjonen la frem pakken 10. juni. Målet er å få den godkjent før utgangen av juni, og senest tidlig i juli – helst før G7-toppmøtet og før Danmark overtar EU-formannskapet.

Rådsforhandlingene er i gang, og presset for en beslutning er sterkt. Slovakias statsminister Robert Fico har varslet mulig veto, men om sagt kompromisser vurderes.

Dersom enighet oppnås i løpet av juni, kan forbudet mot Nord Stream tre i kraft allerede fra juli 2025.