Det er på tide at vi unge snakker om hva EU betyr for oss

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Vi unge i Norge vokser opp i en hverdag som på mange måter er formet av EU uten at vi egentlig tenker over det. Vi tar det for gitt at vi kan reise fritt, studere i andre land, få tryggere produkter, bedre personvern og renere luft. Men vi snakker sjelden om hvor disse rettighetene faktisk kommer fra. Svaret er ofte EU.

Det gjelder ikke bare studentlivet eller hverdagen vår på mobilen. Det gjelder også arbeidslivet vi er på vei inn i. Mange av de trygghetene vi møter som unge arbeidstakere, fra bedre HMS-standarder til sterkere vern mot utnyttelse, springer ut av EU-direktiver som også gjelder i NoI artikkelen løfter jeg hvorfor unge i Norge må ta eierskap til EU-debatten – ikke fordi det handler om gamle ja/nei-frontlinjer, men fordi EU allerede former hverdagen vår. Fra muligheten til å studere og jobbe i Europa, til rettigheter i arbeidslivet som tryggere kontrakter, bedre vern og tydeligere regler, er mye av det vi tar for gitt et resultat av europeisk samarbeid gjennom EØS. Når arbeidslivet blir mer uforutsigbart og presset på rettigheter øker, er det avgjørende at vi forstår hvor disse rammene kommer fra – og at vi selv er med og påvirker hvordan de utvikles videre.rge gjennom EØS. Når vi får rett til skriftlige arbeidskontrakter, når arbeidsgivere må følge tydelige regler for arbeidstid, eller når vi får bedre beskyttelse som vikarer og midlertidige ansatte, er det fordi EU har presset fram standarder som styrker oss som arbeidstakere.

Likevel snakker vi om EU som noe fjernt, noe teknokratisk, noe som ikke angår oss. Kanskje fordi EU-debatten i Norge ofte låser seg i ja eller nei til medlemskap. Kanskje fordi vi unge ikke blir invitert inn i samtalen. Eller kanskje fordi vi ikke helt vet hvor vi skal begynne.

Som ny leder i Europeisk Ungdom kjenner jeg ekstra sterkt på dette. For meg handler EU-debatten ikke om gamle fronter, men om hvilke rammer som faktisk former livene våre. Jeg ønsker å bruke min tid som leder til å løfte nettopp dette: at EU ikke bare handler om politikk i Brussel, men om trygghet på jobb, rettferdig konkurranse og et arbeidsliv som ikke lar unge falle mellom stolene.

Fagbevegelsen har lenge visst at europeisk samarbeid betyr noe for arbeidstakere. Nå må vi unge også forstå det. Vi er generasjonen som møter et arbeidsliv i rask endring, med mer midlertidighet, mer plattformøkonomi og større press på rettigheter. Da trenger vi sterke regler som beskytter oss, og mange av dem kommer nettopp fra EU. Derfor må vi ta eierskap til debatten.

Ikke fordi vi nødvendigvis skal lande på samme konklusjon, men fordi vi fortjener å vite hvorfor vi har de rettighetene vi har. Vi fortjener å bli tatt på alvor som politiske borgere. Og vi fortjener å være med når fremtidens Europa formes.

Så la oss begynne å snakke om EU. Ikke som et fjernt system, men som noe som påvirker oss direkte. For hvis vi unge ikke løfter stemmen vår nå, er det andre som kommer til å gjøre det for oss.