DOGE – det vil du høre mer om. Fagforeningene raser.

Bilde: Leke til foto kreditert Gage Skidmore. CC BY SA 2.0.  I januar 2025 signerte president Donald Trump en utøvende ordre som etablerte Department of Government Efficiency (DOGE), et nytt føderalt byrå med mål om å kutte utgifter og øke effektiviteten i den amerikanske regjeringen. En slags Hard Core av Erna Solbergs ostevøvvelkutt. DOGE ledes av Elon Musk og Vivek Ramaswamy, og har siden opprettelsen skapt både entusiasme og massiv kontrovers.

DOGE fokuserer utelukkende på føderale byråer, ettersom det opererer under en utøvende ordre fra presidenten. Delstats- og kommuneforvaltning faller utenfor dets myndighetsområde, da disse styres individuelt av statene og deres respektive guvernører. Dette betyr at DOGE ikke har direkte innflytelse på lokale reformer eller privat sektor.

Resultater og kontroverser

En av de sterkeste kritiske stemmene mot DOGE kommer fra fagforeningene. John Matthews, leder for Federal Employees Union, uttalte i en pressekonferanse: «Dette er ikke effektivisering – det er ren slakt av det føderale arbeidsmarkedet. DOGE forsøker å selge inn massiv arbeidsledighet som en gevinst for skattebetalerne, men realiteten er at millioner av amerikanere vil lide under dårligere offentlige tjenester og usikre arbeidsvilkår.» Han fortsatte med å si at «dette er en politikk drevet av forretningsinteresser, ikke av hensynet til det amerikanske folk.»

Flere økonomer har også kritisert DOGEs nedskjæringsstrategi. Paul Krugman, nobelprisvinnende økonom, har uttalt: «Historisk sett viser omfattende nedskjæringer i offentlig sektor at de fører til lavere vekst, ikke høyere effektivitet. DOGE ignorerer at statlige arbeidsplasser bidrar til økonomisk stabilitet og kjøpekraft i lokalsamfunn.» Økonomen Joseph Stiglitz har også uttrykt bekymring: «Dette er en kortsiktig spareplan som vil gi langsiktige negative konsekvenser. Når man kutter i offentlige tjenester, svekkes infrastrukturen som er nødvendig for økonomisk vekst, og privat sektor kan ikke fylle det vakuumet raskt nok.»

DOGE hevder å ha spart amerikanske skattebetalere 55 milliarder dollar gjennom aggressive kostnadskutt. Imidlertid har det vist seg at disse tallene er svært omstridte. En revisjon av DOGEs rapporter fant at kun 16,6 milliarder dollar av de påståtte besparelsene var dokumentert. Etter faktasjekk ble dette redusert til 9 milliarder dollar, med flere feilaktige oppføringer. En kansellert kontrakt med Immigration and Customs Enforcement (ICE) ble feilaktig rapportert som en besparelse på 8 milliarder dollar, mens den virkelige verdien var 8 millioner dollar. Flere besparelser var kun teoretiske og ikke realisert i faktiske budsjettkutt.

DOGE har blitt gjenstand for kraftig kritikk fra politikere, embetsmenn og uavhengige økonomer. Det har vært påpekt at tallene på DOGEs offisielle nettside har vist seg å være upålitelige og ofte overdrevet. Revisjonsbyråer har bedt om mer detaljerte rapporter, men DOGE har hittil nektet å gi innsyn i mange av sine beregninger.

Elon Musks rolle som leder av DOGE har reist spørsmål om potensielle interessekonflikter. Tesla og SpaceX, begge selskaper hvor Musk har en sentral rolle, har fått økende statlige kontrakter siden DOGEs opprettelse. Flere politiske kommentatorer hevder at Musk benytter sin posisjon til å styre offentlige investeringer mot sine egne selskaper. Det har også kommet anklager om at DOGE prioriterer teknologiutvikling som gagner private interesser fremfor offentlig effektivitet.

Det har vært rapportert at DOGE-inspektører har fått tilgang til føderale datasystemer uten tilstrekkelige sikkerhetsklareringer. Flere sikkerhetssjefer i ulike byråer ble permittert etter å ha nektet å gi DOGE ukontrollert tilgang. Dette har skapt bekymringer rundt personvern og datasikkerhet. Det har også vært anklager om at DOGE har manipulert kontraktsprosesser til fordel for selskaper nært knyttet til Musk.

Fremtiden for DOGE

DOGE står nå overfor flere utfordringer når det gjelder legitimitet og effektivitet. Med press fra Kongressen om økt transparens og krav om mer konkret dokumentasjon av besparelser, er det sannsynlig at byrået vil måtte endre sin strategi for å beholde sin troverdighet.

Det er antydet at opp mot 200 000 føderale stillinger kan bli overflødige som en del av DOGEs spareprogram. Dersom planene gjennomføres, kan det føre til budsjettbesparelser på mellom 100 og 200 milliarder dollar over en femårsperiode. Imidlertid er det betydelig motstand fra fagforeninger og politiske aktører, som peker på at slike omfattende oppsigelser kan føre til et ineffektivt statsapparat og svekket offentlig tjenesteyting