En trist dag for Senterpartiet

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU–India: «Alle frihandelsavtalers mor»

Dagens medieoppslag handler om frihandelsavtalen EU–India, som EU-president Ursula von der Leyen har omtalt som «alle frihandelsavtalers mor». Hun fremhever at avtalen gir EU-bedrifter en unik kombinasjon av tollfri eksport, investeringsbeskyttelse og tilgang til indiske verdikjeder, og at den vil styrke Europas posisjon i en av verdens raskest voksende økonomier. Avisene skildrer avtalen som et historisk gjennombrudd, hvor EU-bedrifter nå kan produsere, investere og konkurrere på lik linje med indiske aktører.

Senterpartiets midlertidige jubel

For ett år siden var det Senterpartiet som jublet. EFTA–India-avtalen var signert, og Norge sto på pallen som et land som kunne gi næringslivet bedre vilkår enn EU. Stortingsrepresentant Erling Sande erklærte at avtalen ga tollfri tilgang til verdens mest folkerike land, og at norske eksportører nå hadde et konkurransefortrinn fremfor EU. Frihandel og suverenitet i skjønn forening – Senterpartiets politiske drømmescenario.

I dag har vi faciten. I noen måneder har norsk næringsliv hatt noe bedre vilkår i handelen med India enn EU, mens EU har vært nødt til å vente på ferdigforhandlet avtale. Dette var en midlertidig fordel som nå forsvinner. En trist dag for Senterpartiet.

Midlertidig konkurransefortrinn

EFTA–India-avtalen trådte i kraft 10. mars 2025. Norge, Island, Liechtenstein og Sveits kunne nå eksportere 42 % av varene tollfritt til India, og over de neste ti årene skal tallet gradvis stige til 92 %. EU–India-avtalen vil på sin side gi tollfrihet eller reduserte tollsatser på rundt 96,6 % av EU‑eksporten til India når den trer i kraft. Dette betyr at EU‑avtalen dekker en større andel av handelen, både i verdi og tariffer, og at liberaliseringen er mer omfattende og kompleks fordi avtalen inkluderer flere sektorer og større varevolum enn EFTA-avtalen alene.

Senterpartiets kortvarige triumf

Senterpartiet har brukt EFTA–India-avtalen til å lage et nummer av at Norge fikk «lavere toll enn EU» og framstilt dette som en stor seier for norsk næringsliv. Men det er viktig å være klar over at dette var en kortvarig fordel. EU var nødt til å vente noen måneder på å ferdigforhandle sin egen avtale – og når EU-avtalen trer i kraft, vil tollene for de samme produktene være på nivå med eller lavere enn for norske eksportører, samtidig som EU-bedriftene får full investeringsbeskyttelse og tilgang til produksjons- og verdikjeder. Senterpartiet kan ikke leve i den villfarelsen at EU plutselig skulle slutte å forhandle avtaler bare fordi Norge hadde kommet i mål først. Spørsmålet om hvem som faktisk får «lavest toll» i India over tid, er derfor langt fra avgjort til fordel for Norge – og på sikt vil EU ha de mest omfattende og strategiske fordelene, ikke bare tollfrihet.

Fordelen ved å være stor: USA som eksempel

Dette illustrerer en grunnleggende fordel ved å være en stor handelsblokk: størrelse gir tyngde, forhandlingskraft og forutsigbarhet. EU kan sikre rammeavtaler som setter tak på tollsatser, som for eksempel USA, der EU‑eksportører betaler maks 15 % toll på mange produkter, mens Norge, som står utenfor, må betale ordinær amerikansk toll og i tillegg møte tilleggstoll i noen sektorer. Det betyr at EU-bedrifter ofte får lavere effektive tollsatser og bedre tilgang til strategiske markeder enn norske selskaper. Den midlertidige tollfordelen Norge fikk til India gjennom EFTA-avtalen fremstår derfor som nettopp det – midlertidig – mens EU sikrer seg de langsiktige og strategiske fordelene.

Leif Sande, faglig sekretær

Free Malaysia today/Attribution 4.0 International CC BY 4.0