Energipolitikk er sikkerhetspolitikk
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Per Rune Henriksen, tidligere energipolitiker og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
I skrivende stund ser det ut som at det blir inngått en våpenhvileavtale mellom USA og Iran. USAs massive militære overmakt kom til kort mot Irans evne til å stenge Hormuz-stredet og dermed ta kvelertak på global handel med energi og energirelaterte produkter. Dette grepet påførte global handel et sjokk likt det Europa fikk oppleve i forkant av, og under Russlands invasjon av Ukraina. Situasjonen har også blitt sammenliknet med oljekrisen i 1973/74 da OPEC straffet de land som hadde støttet Israel under Yom Kippur-krigen. Oljeboikott og redusert produksjon førte til fordobling av oljeprisene, med enorm effekt på verdensøkonomien.
Den åpenbare lærdommen av disse krisene er at avhengighet av fossil energi medfører stor risiko. På 70-tallet ført dette til at det internasjonale energibyrået ble opprettet, og tiltak som beredskapslagre ble innført. Det førte også til en satsing på energieffektivisering og fornybar energi.
De siste årene har vi også sett at energisystemet blir mål i krigssituasjoner. Vi ser det særlig i Ukraina, men også i Midt-Østen.
Europas svar: fornybar energi og integrasjon
I Europa har sikkerhet, sammen med klimapolitikk og økonomi vært en driver for energiomstillingen i mer enn et tiår. Hjemmeprodusert fornybar energi reduserer avhengighet av import, og over tid gir det lavere kostnader. Utbyggingen av fornybar energi har vært formidabel, men dette er produksjon som må lokaliseres der sol- og vindressursene er gode. For å få elektrisiteten frem der den trengs kreves det et nett, et marked og et regelverk som styrer det hele. Det integrerte energimarkedet har gitt besparelser for europeiske forbrukere på over 30 milliarder Euro pr år, og videre integrasjon og utbygging vil øke dette til over 40 milliarder Euro, i følge Kommisjonen.
Ukraina viser betydningen av et robust energinett
Lærdommen fra Ukraina har også løftet sikkerhetsperspektivet. Et fornybart energisystem, med et sterkt og godt utbygget nett gir forsyningssikkerhet og motstandsdyktighet mot sjokk og kriser. Dette er viktig i fredstid, men i krigstid er det fundamentalt – noe Ukraina har erfart. Bare uker etter at Russland invaderte Ukraina ble det ukrainske energisystemet synkronisert med det europeiske kraftsystemet. Da Russland i oktober 2022 begynte sine målrettede angrep mot Ukrainas energisystem var det dermed mulig for Ukraina å importere elektrisitet fra vennligsinnede naboland og unngå kollaps.
Energipolitikk som sikkerhetspolitikk
I sin kommunikasjon om nettpakken fremholder Kommisjonen den sikkerhetspolitiske betydningen av et sterkt nett: «Grids are the backbone not just of our energy system but of Europe itself.” Mellomlandsforbindelser bidrar til sikker og stabil energiforsyning, og gjør det mulig for land å stille opp for hverandre i krisetider. Dette er i praksis energipolitikk som sikkerhetspolitikk.
Den sikkerhetspolitiske betydningen av et energipolitisk samarbeid har ikke fått mye oppmerksomhet i norsk debatt om energipolitikk og EU. Sikkerheten som ligger i et fornybart energisystem med felles standarder, synkronisering, beredskapsplaner og regelverk skal ikke undervurderes. Ei heller betydningen det har at Europa har et sterkt og godt utbygd nett på alle nivå, mellomlandsforbindelser, nasjonalt transmisjonsnett og distribusjonsnett.
Norges interesse i et sterkere Europa
Europa er Norges viktigste marked, det er her vi har våre viktigste allierte i synet på demokrati, klima, regelbunden internasjonal handel og en rekke andre temaer som utfordres i dagens geopolitiske situasjon. Vi har all interesse av at Europa lykkes med en energipolitikk som har som mål å styrke konkurranseevnen, kutte klimagassutslipp og redusere fossil energiavhengighet. Det har stor økonomisk betydning for oss i Norge at Europa lykkes, men også stor sikkerhetspolitisk betydning. Et Europa som er avhengig av autoritære stater for sin energiforsyning er et Europa som kan presses. Et Europa som står sammen og produserer sin egen energi, og som har et sikkert energisystem, er motstandsdyktig. Dette perspektivet bør løftes i norsk debatt om energipolitisk samarbeid med EU.
Nettleiepakken og den norske debatten
EU-kommisjonens nettpakke har en rekke forslag med mål om et styrket energinett i Europa. Ikke alle forslagene er gode, og alle er heller ikke nye. Kommisjonens ønske om mer «top-down» styring av nettutbygging møter motstand, likeså forslaget om fordeling av flaskehalsinntekter. For en gangs skyld har vi i Norge en diskusjon om EU-regelverk parallelt med at diskusjon og forhandlinger pågår i EU. Det er bra, vanligvis kommer Norge på banen når EU har tatt sine beslutninger, slukket lyset og gått hjem. Nå har vi faktisk et engasjement i Norge som kan bidra inn i beslutningsprosessen. Da burde debatten løftes opp: fra enkeltsaker til det større bildet av hva som kreves for å sikre energi, økonomi og sikkerhet i en mer urolig verden. Det er litt stusselig at norsk engasjement snevrer seg inn til en debatt om bruken av flaskehalsinntekter, drevet frem av EU-motstand fremfor en overordnet vurdering av hva som er nødvendig i dagens situasjon.
Et spørsmål om mer enn klima og marked
Energipolitisk samarbeid med EU kan ikke bare vurderes i et klima- og markedsperspektiv. Det må også forstås som et spørsmål om sikkerhetspolitikk.
