Når Norge bruker VETO, svarer EU som de vil. Ikke som Nei til EU påstår når de hevder mottiltak må være på samme område.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

I et innlegg på Nei til EUs nettsider skriver Morten Harper at Norge står fritt til å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, og at EU ved en reservasjon bare kan svare med tiltak “på samme område”.

Problemet er at dette  ikke stemmer og når Nei til EU gjentar disse påstandene, bidrar det til å villede offentligheten.

Reservasjonsretten finnes. Den kan brukes. Men den er en unntaksbestemmelse — ikke en velg-og-vrak-mekanisme. Hvis Norge reserverer seg mot en EU-rettsakt, betyr det at hele EFTA-pilaren — Norge, Island og Liechtenstein — stanser innlemmelsen av regelverket. Resultatet er at deler av det indre markedet blir fragmentert, og at både rettslig og politisk usikkerhet øker. Det er nettopp derfor reservasjonsretten aldri har vært brukt med varig effekt i løpet av EØS-avtalens mer enn 30 år lange historie.

Det Harper fremstiller som et relativt ufarlig virkemiddel, har derimot betydelige og lite forutsigbare konsekvenser. Når Norge reserverer seg, oppstår det en “ubalanse i avtaleforholdet”. Og da har EU én rettighet som Nei til EU overser: EU står helt fritt til å svare. Mottiltakene trenger ikke ligge på samme område som den rettsakten Norge sier nei til, slik Harper sier. De må kun “svare til ubalansen som er skapt” og hva som svarer til den ubalanse som er skapt bestemmer EU. Med andre ord kan EU velge det stedet der en reaksjon svir mest.

Dette betyr i praksis at EU kan suspendere andre deler av EØS-avtalen, rettet inn mot det som har størst politisk eller økonomisk effekt. Det kan være innenfor energi, fisk, finans, luftfart, tekniske handelshindre eller tjenester. Det kan ramme norske eksportbedrifter som er helt avhengige av stabil og forutsigbar markedsadgang. EU bestemmer selv hvilke deler av avtalen som skal settes ut av kraft. Det finnes ingen klausul som sier at mottiltak må være “symmetriske”.

Verre er det at det ikke finnes noen domstol som kan overprøve EUs reaksjoner. Hverken EFTA-domstolen, ESA eller EU-domstolen har kompetanse til å gripe inn dersom EU mener EØS-avtalen er satt ut av balanse. Mottiltakene er politiske, ikke rettslige. Dette betyr at Norge ikke har noe “sikkerhetsnett” å lene seg på dersom EU velger å svare på måter som rammer bredere enn den rettsakten vi reserverte oss mot.

Når Nei til EU likevel fremstiller reservasjonsretten som en form for kontrollmekanisme, er det derfor ikke bare en forenkling — det er misvisende. Det skaper en forventning om at Norge kan velge bort EU-regelverk uten kostnader, og at EU plikter å reagere på en forutsigbar måte. Realiteten er at reservasjonsretten er en politisk høyrisikosituasjon, der Norge har lite kontroll over hva som skjer etterpå.

Det betyr ikke at reservasjonsretten aldri skal brukes. Den er en nødvendig sikkerhetsventil i ekstreme tilfeller — der nasjonale hensyn veier så tungt at risikoen for mottiltak er noe Norge aksepterer. Men det betyr at bruken må være gjennomtenkt og basert på en realistisk forståelse av konsekvensene. Reservasjonsretten bør ikke selges til velgere som en ufarlig “norsk vetorett” i et system der vi for det meste er tilskuere til hvordan EU lager regler.

EØS-avtalen er dynamisk. Den forutsetter at Norge, Island og Liechtenstein løpende innlemmer nytt regelverk for at det indre markedet skal fungere. Den forutsetter også at partene viser tilbakeholdenhet med å bruke de mest inngripende mekanismene i avtalen. Det sier noe at reservasjonsretten aldri har vært brukt på «alvor» . Alle tre EFTA-land vet at alternativet til kontinuitet og avtalelojalitet er et langt mindre stabilt og langt mer kostbart forhold til Europas marked.

Derfor burde også Nei til EU være mer ærlig om hva reservasjonsretten innebærer. Ja, den finnes. Ja, den kan brukes. Men konsekvensene er store, uforutsigbare og i ytterste fall skadelige for både industri, handel og Norges posisjon i Europa. Å presentere reservasjonsretten som en enkel utvei er ikke opplysning — det er feilinformasjon.

https://neitileu.no/aktuelt/virkninger-av-vetoretten