EØS og energidirektiver: Norges linje i møte med EUs grønne politikk

Energiministerens redegjørelse – regjeringens arbeid med innlemmelse av energidirektiver i EØS-avtalen

Referat til debatten: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Europautvalget/2024-2025/refe-202425-03-06/?m=1

Innlemmelse av tre direktiver fra Ren Energi-pakken

Regjeringen har besluttet å innlemme fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet fra Ren Energi-pakken 2018/19 i EØS-avtalen.

Senterpartiet trakk seg fra regjeringen i protest mot innlemmelsen.

Nyere versjoner av disse direktivene, vedtatt i 2023 og 2024, vil regjeringen ikke ta stilling til nå.

Resten av Ren Energi-pakken er utelukket fra innlemmelse frem til minst 2029.

Bakgrunn: Norges energi- og klimasamarbeid med EU

Norge samarbeider med EU gjennom tre hovedrammer:

EØS-avtalen, som regulerer Norges deltakelse i EUs energimarked og klimaregelverk.

1. Klimavtalen med EU (2019), som sikrer felles oppfyllelse av Paris-målene.
2. Grønn allianse med EU (2023), en politisk samarbeidsplattform for grønn industri og energiomstilling.
EU har gjennomført store reformer i energipolitikken, inkludert:
1. Ren Energi-pakken (2018/19)
2. REPowerEU (2022), en respons på energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina.
3. Revidert energimarkedsdesign (2023), som inkluderer ACER-forordningen og nye regler for elektrisitetsmarkedet.

Utfordringer med innlemmelse og politisk press fra EU

Norge har betydelig etterslep i gjennomføring av EUs energiregler, noe EU ofte påpeker i EØS-rådet.
EU-kommisjonen sendte i mars 2024 brev til Norge med krav om innlemmelse av fornybardirektivet.
Det er usikkert hvordan tekniske forordninger knyttet til Ren Energi-pakken skal håndteres, siden regjeringen har avvist hoveddirektivene.

EU-initiativer: Clean Industrial Deal og handlingsplan for rimelige energipriser

EU jobber med Clean Industrial Deal og en handlingsplan for rimelige energipriser, med fokus på å:
- Redusere energikostnader for forbrukere og industri.
- Sikre forsyningssikkerhet og energieffektivisering.
- Investere i energiinfrastruktur og fornybar energi.
- Bygge en fullt integrert energiunion for å redusere avhengigheten av importert fossil energi.

Net Zero Industry Act (NZIA) og Norges vurdering av innlemmelse

NZIA er en EU-forordning for å styrke nullutslippsteknologier, inkludert karbonfangst og CO₂-lagring.
Norge vurderer EØS-relevansen, men regjeringen har ikke konkludert.
Høringsprosessen har fått stor interesse fra olje- og gassbransjen samt offentlige myndigheter.
EU har åpnet for søknader om å bli «strategisk prosjekt» under NZIA, med søknadsfrist i 2025.

Konklusjon

Regjeringen har valgt en forsiktig tilnærming til innlemmelse av energidirektiver, noe som har skapt intern splid og press fra EU.
Norges deltakelse i EUs energimarked er avgjørende for forsyningssikkerhet og økonomisk konkurransekraft.
EU fortsetter å utvikle nye energipolitiske initiativer, noe som vil kreve strategiske vurderinger fra norsk side i årene fremover.

Kommunal- og distriktsministerens redegjørelse – regjeringens arbeid med norske deltakelse i EU-programmer

Referat fra debatten: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Europautvalget/2024-2025/refe-202425-03-06/?m=2

Deltakelse i EU-programmer og påvirkning av politikkutviklingen

Regjeringen arbeider for å sikre norsk deltakelse i EUs programmer og påvirke politikkutviklingen i EU.
EU-kommisjonen forbereder nye programmer for perioden etter 2028, med forslag ventet i 2025.
Norge har nå en god mulighet til å fremme tydelige posisjoner i utformingen av disse programmene.

EØS-avtalen og norske bidrag til EU-programmer

Gjennom protokoll 31 i EØS-avtalen kan Norge delta i EU-programmer, som gir norske aktører mulighet til å søke midler på lik linje med EU-medlemsland.
Norge har positiv erfaring med finansielle «returer» fra EU-midler, blant annet i Horisont Europa, hvor Norge er blant topp 10 mottakerland.
Norge deltar også i InvestEU med en tilleggsgaranti på 461,1 millioner euro.

Interreg-programmet og kommunal deltakelse

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for norsk oppfølging av Interreg-programmet, som støtter grenseoverskridende samarbeid og bærekraftig utvikling.
En stor andel av norske kommuner og fylkeskommuner deltar i EU-programmer som Erasmus+, Interreg og Kreativt Europa.
EU-programmer gir tilgang til ekstern finansiering, samarbeid og kompetanseheving.

Forberedelser til EUs neste langtidsbudsjett

EU-kommisjonen har foreslått en strømlinjeforming av de omtrent 50 EU-programmene til tre strategiske pilarer.
Endringer i programstrukturen kan påvirke Norges samlede kostnad for deltakelse.
EØS-EFTA-landene har bedt om tydeligere rettslig avklaring og strategisk deltakelse i utviklingen av programmene.

Kommunesektorens rolle i EU/EØS-arbeidet

Regjeringens europapolitiske forum fungerer som en møteplass mellom kommuner, fylkeskommuner og regjeringen for bedre koordinering av EU/EØS-relaterte saker.
KS etterlyser mer kompetanse om EU/EØS i kommunesektoren og tidligere involvering i regelverksutforming.
Oslo Economics anbefaler tiltak for å sikre bedre vurdering av kommunesektorens relevans i EU/EØS-saker.

EØS EFTA-forum og forvaltning av EU-regler

EØS EFTA-forum gir lokale og regionale folkevalgte en stemme i EØS-relaterte spørsmål.
Forumet har blant annet uttalt seg om EUs avløpsdirektiv og regelverk for offentlige anskaffelser.
En betydelig andel av EØS-regelverket forvaltes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, med stor påvirkning på norsk kommunalpolitikk.

Konklusjon

Norsk deltakelse i EU-programmer er viktig for finansiering, innovasjon og samarbeid.
Regjeringen arbeider for å sikre norsk påvirkning i utformingen av fremtidige programmer.
Kommunesektoren spiller en sentral rolle i implementeringen av EØS-regelverk og bør involveres tidligere i prosessen.

Utenriksministerens redegjørelse – regjeringens vurdering av handelsutviklingen etter presidentskifte i USA

Referat fra debatten: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Europautvalget/2024-2025/refe-202425-03-06/?m=4

Varslede handelstiltak fra USA

President Trump kunngjorde 26. februar at han vil innføre 25 % toll på alle varer fra EU.
EU har signalisert en sterk og rask respons, men det er uklart om dette innebærer en generell mot-toll eller målrettede tiltak mot visse amerikanske varer.
Ytterligere tiltak fra USA inkluderer:
- 25 % toll på alt stål og aluminium fra alle land, gjeldende fra 12. mars.
- 25 % toll på alle varer fra Canada og Mexico, som trer i kraft 4. mars.
- Økning av toll på kinesiske varer fra 10 % til 20 %, med kinesiske mottiltak på 15 % og 10 %.
- En mulig gjensidighetstoll mot land med høyere tollsatser eller merverdiavgift enn USA.
- Toll på landbruksvarer fra flere land, varslet 3. mars.

Konsekvenser for Norge

Direkte konsekvenser av Trumps tollsatser
- Foreløpig vil Norge kun rammes av den globale stål- og aluminiumstollen.
- Potensielt kan gjensidighetstoll og toll på landbruksvarer også ramme Norge.
- USA har et handelsoverskudd med Norge, noe som kan redusere sannsynligheten for ytterligere tiltak.

Beskyttelsestiltak fra EU

- EU kan innføre beskyttelsestiltak mot varer som blir omdirigert fra USA-markedet.
- Norge ble unntatt fra slike tiltak på stål i 2018, men usikkerhet råder rundt aluminiumseksport denne gangen.
- Regjeringen jobber aktivt for unntak gjennom møter med EU-ledere, blant annet med Ursula von der Leyen og EUs handelskommissær Maroš Šefčovič.

Økt usikkerhet i verdenshandelen

- Handelskrigen kan føre til økonomisk nedgang globalt, noe som vil ramme Norge som en åpen og eksportorientert økonomi.

EØS-avtalen og Norges forsøk på handelsvern

Regjeringen argumenterer for at EØS-avtalen bør beskytte Norge mot EUs beskyttelsestiltak.
WTO-regler tilsier at EU må behandle Norge likt med andre tredjeland, men EU kan gjøre unntak for EØS-land.
Juridiske eksperter er uenige om hvorvidt EØS-avtalen faktisk gir Norge handelsvern.
- Noen mener artikkel 10 i EØS-avtalen forbyr toll mellom EØS-land.
- Andre peker på at EU tidligere har vært kritisk til slike unntak i WTO-sammenheng.

Clean Industrial Deal og Norges rolle

EU lanserte 26. februar Clean Industrial Deal, en videreutvikling av Green Deal, med mål om å kombinere industriell vekst og klimanøytralitet.
Handlingsplanen inkluderer tiltak for:
- Lavere energikostnader og bedre energisikkerhet.
- Økt etterspørsel etter bærekraftige produkter.
- Styrket tilgang på kritiske råvarer og sirkulær økonomi.
- Økt investering i grønn industri.
Betydning for Norge:
- Norge kan dra nytte av EU-finansierte grønne investeringer.
- Offentlige innkjøpsregelverk i EU kan påvirke norske bedrifter.
- Norge har ressurser som EU trenger, blant annet kritiske mineraler.

Status for arbeidet med kritiske råvarer (CRMA)

Critical Raw Materials Act (CRMA) trådte i kraft i EU 23. mai 2024, og sikrer forsyning av strategiske råvarer.
Norge vurderer EØS-innlemmelse og har nominert Fensfeltet i Telemark som strategisk prosjekt.
Regjeringen jobber for at norske selskaper får tilgang til EUs felles innkjøpsordninger for råvarer.

CBAM (karbongrensejusteringsmekanismen) og norsk posisjon

Norge har vedtatt å innføre EUs CBAM-forordning, men tidspunktet er uklart.
CBAM er ment å hindre karbonlekkasje og påvirker eksport av aluminium, stål og andre utslippsintensive varer.
EU vurderer å utvide CBAM til nye produkter, noe som kan få konsekvenser for norsk industri.

EØS-finansieringsordningene

Norge har forpliktet seg til 3,2 milliarder euro i EØS-midler for perioden 2024–2029.
EU-parlamentet behandler fortsatt avtalen, med motstand fra fiskerikomiteen.
Regjeringen jobber med å sikre at EØS-midlene bidrar til styrket norsk posisjon i EU-samarbeidet.

Konklusjon

Handelskrigen mellom USA og EU skaper stor usikkerhet, med potensielle konsekvenser for norsk økonomi.
Regjeringen jobber for unntak fra EUs beskyttelsestiltak, men utfallet er usikkert.
Clean Industrial Deal gir Norge muligheter innen grønn industri og råvarer, men også krav om tilpasning til EU-regelverk.
CBAM og CRMA blir viktige saker for norsk næringsliv, og regjeringen vurderer fortsatt Norges rolle i disse initiativene.

Andre saker – Oppsummering av EUs nye forenklingsregelverk («Omnibus-forordning») og justeringer i bærekraftsrapportering

Bakgrunn

EU-kommisjonen la 26. februar 2025 fram en omfattende forenklingspakke, inkludert en ny «Omnibus-forordning».
Målet er å redusere reguleringsbyrden for næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter (SMB).
Forslaget er del av EUs konkurransestrategi, som også inkluderer Clean Industrial Deal og Affordable Energy Action Plan.
Forenklingene er basert på anbefalinger fra Draghi-rapporten (oktober 2024), som peker på at komplekse rapporteringskrav hemmer europeisk konkurransekraft.

Hovedpunkter i forenklingspakken

Pakken inneholder:

Endringer i EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD)
- Skal sikre bedre informasjon til investorer om selskapers miljø- og klimarisiko.
- Reduserer antall selskaper som omfattes av rapporteringsplikten med 80 %.
- Store selskaper beholdes innenfor ordningen, men kravene forenkles og harmoniseres.
- Rapportering utsettes med to år (til 2028) for mange virksomheter.

Forenkling av EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD)

- Reduserer krav til aktsomhetsvurderinger for miljø- og menneskerettigheter.
- Strammer inn kravene slik at kun direkte forretningsforbindelser omfattes.
- Begrenser rapporteringskrav for SMB-er.

Endringer i taksonomiforordningen

- Justering av screeningkriterier for bærekraftige investeringer for å unngå overlappende krav.
- Harmonisering mellom kravene i taksonomiforordningen og CSDDD for å gjøre det enklere for bedrifter å etterleve reglene.
- Forenklede maler for rapportering.

Harmonisering av revisjons- og regnskapsdirektivet

- Økt fleksibilitet for små og mellomstore selskaper (SMB).
- Justering av revisjonskrav for å redusere overrapportering.

Konsekvenser av forenklingsforslagene

EU-kommisjonen anslår at forslagene vil:
- Redusere administrative kostnader med €6,3 milliarder årlig.
- Mobilisere €50 milliarder i private og offentlige investeringer til grønn omstilling.
- Hindre at store selskapers rapporteringskrav forplanter seg til mindre selskaper i verdikjeden.

Reaksjoner på forenklingstiltakene

Næringslivet: Store aktører som Nestlé, IKEA og Unilever har advart mot at endringene skaper usikkerhet, da mange selskaper allerede har tilpasset seg dagens krav.
Miljøorganisasjoner: Kritiske til at bærekraftsrapportering svekkes, og mener at tiltakene undergraver EUs grønne lederskap.
EU-politikere: EPP (von der Leyens parti) støtter initiativet, mens deler av sentrum-venstre mener det går for langt i å svekke klimapolitikken.
I Norge:
- NHO støtter forenklingene, men understreker behovet for klarhet i regelverket.
- Initiativ for etisk handel kaller forslaget et «tilbakeslag for bærekraft og menneskerettigheter».
- Juridiske eksperter peker på at bedrifter har brukt store ressurser på å tilpasse seg, og at endringene kan skape usikkerhet i næringslivet.

Forholdet til Norge og EØS

CSRD og CSDDD er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, men CSRD er delvis gjennomført gjennom endringer i regnskapsloven.
Taksonomiforordningen er allerede innlemmet i norsk rett.
Norge må vurdere hvordan forenklingsforslagene påvirker selskapers rapporteringskrav i EØS-samarbeidet.

Konklusjon

EU-kommisjonen forsøker å lette reguleringsbyrden for næringslivet, men dette møter motstand fra både miljøbevegelsen og enkelte selskaper.
Norge må avklare hvordan de nye reglene påvirker norske selskaper, spesielt innen bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger.
Forenklingspakken kan gi økt forutsigbarhet for norske bedrifter på sikt, men usikkerhet rundt gjennomføring kan skape utfordringer.

Kommer havfiskeflåten til å gå for EU-medlemskap? De er iallefall på gli.