EØS på sokkelen – en juridisk avklaring mer enn en utvidelse

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EFTA-domstolens nylige avgjørelse om EØS-avtalens virkeområde på norsk kontinentalsokkel har satt fart i en debatt som egentlig har fulgt EØS-avtalen helt siden den trådte i kraft i 1994. Men som nærmest har blitt sett på som en kuriositet. Dagens domspringer ut av en konkret arbeidsrettslig tvist, men berører samtidig et større spørsmål: hvor langt EØS-avtalen egentlig gjelder geografisk.

Saken som utløste debatten

Bakgrunnen for saken var en konflikt knyttet til bruk av innleid arbeidskraft på norsk sokkel. Spørsmålet gjaldt vikardirektivets likebehandlingsprinsipp – regelen om at innleide arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i virksomheten de arbeider i.

Tvisten reiste imidlertid et mer grunnleggende juridisk spørsmål: Gjelder EØS-avtalen i det hele tatt på norsk kontinentalsokkel? Dersom svaret er ja, vil også EU-regelverk som innlemmes i EØS kunne få direkte betydning for virksomhet offshore.

Hva sier EØS-avtalen?

Virkeområdet til EØS-avtalen er formulert i artikkel 126, der det heter:

«Denne avtale får anvendelse på territoriet til Kongeriket Norge, Republikken Island og Fyrstedømmet Liechtenstein …»

Ordlyden viser altså til statenes «territorium». I folkerettslig forstand regnes imidlertid ikke kontinentalsokkelen som en del av statens territorium. Norsk territorie går ikke lenger ut enn 22 km og ingen norske oljeinstallasjoner ligger i operativ tilstand nærmer land enn det. Kontinemtalsokkelen derimot – (området utenfor)v- er det område der staten har suverene rettigheter til ressursutnyttelse, men ikke full suverenitet på samme måte som på landterritoriet.

Dette har innimellom blitt brukt som argument for at EØS-avtalen ikke nødvendigvis gjelder på norsk sokkel.

Svalbard-unntaket

Samtidig finnes det et interessant geografisk unntak i EØS-avtalen. Svalbard er uttrykkelig holdt utenfor avtaleng jennom en egen protokoll.

Dette er juridisk viktig. Svalbard regnes som en del av norsk territorium, men er likevel eksplisitt unntatt fra EØS-avtalen. At øygruppen måtte nevnes særskilt, viser at avtalepartene faktisk har valgt å gjøre et konkret unntak.

Kontinentalsokkelen er derimot ikke nevnt.

Dette har blitt brukt som argument for at dersom partene ønsket å holde sokkelen utenfor EØS-avtalen, kunne det vært gjort på samme måte som for Svalbard – gjennom en uttrykkelig bestemmelse.

Dommen fra EFTA-domstolen

EFTA-domstolen har nå konkludert med at EØS-reglene kan få anvendelse på økonomisk aktivitet på norsk kontinentalsokkel.

Dermed omfattes i praksis også et område på rundt 2,4 millioner kvadratkilometer (ABC Nyheter), altså hele den norske kontinentalsokkelen, av EØS-regelverket.

Noen har tolket dette som en dramatisk utvidelse av EØS-avtalens geografiske virkeområde.

Men spørsmålet er om det egentlig er det.

En praksis som allerede eksisterer

Ser man på utviklingen siden EØS-avtalen trådte i kraft, fremstår dommen i stor grad som en juridisk avklaring av en praksis som allerede har eksistert i flere tiår.

Virksomheten på norsk sokkel har lenge vært påvirket av EØS-regelverket. Diskusjonene ved innføring av EUs gassdirektiver, energimarkedet, organiseringen av rørtransporten og ulike arbeidslivsregler offshore viser nettopp dette. Og ikke minst tariffavtalene som i detalj er tilpasset EØS-avtalen.

Det har aldri vært noen stor debatt om EØS avtalen gjelder eller ikke.  I realiteten har norske myndigheter valgt å tilpasse seg regelverket uansett om avtalen gjelder eller ikke.  På den måten har EØS-reglene fått betydning for sokkelvirksomheten lenge før EFTA domstolen nå slo fast at de også skal gjelde der. Dette er en stor fordel. Vi vet nå at EØS avtalen gjelder, og at det ikke er en avtale som noen kan trykke på som en av/på knapp. Gjelder – gjelder ikke. Det hadde været en katastrofe om noen plutselig skulle komme trekkende med at for eksempel reglene ohm virksomhetsoverdragelse skulle fjernest fordi EØS avtalen som de er basert på,  ikke lenger skulle gjelde.

En avklaring mer enn en utvidelse

EFTA-domstolens avgjørelse kan derfor tolkes på to måter.

Den kan oppfattes som en formell utvidelse av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Men den kan også ses som en juridisk bekreftelse på noe som i praksis har vært gjeldende lenge: at EØS-regelverket allerede spiller en viktig rolle for økonomisk aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Klarhet er en stor fordel for alle parter.

Debatten om dommen viser derfor kanskje først og fremst hvor tett norsk sokkeløkonomi allerede er knyttet til det europeiske regelverket.

Bilde: KI Generert