EPC. Hva er det? En ny forgård til EU sier Macron

Når 47 europeiske ledere samles i Tirana 16. mai 2025, er det ikke et vanlig EU-toppmøte. Det er det sjette møtet i Det europeiske politiske fellesskapet (European Political Community – EPC), en relativt ny, men potensielt svært viktig arena for europeisk samarbeid – også for Norge, som ikke er medlem av EU. Hva kan EPC utvikle seg til, og hvor mye vekt legger de ulike landene på dette fellesskapet?

Hva er EPC – og hvorfor ble det opprettet?

EPC ble lansert på initiativ fra Frankrikes president Emmanuel Macron i 2022, rett etter Russlands invasjon av Ukraina. Målet var å skape en ny politisk arena for dialog og koordinering mellom europeiske land – både innenfor og utenfor EU. EPC favner derfor bredt: fra EU-stormakter som Tyskland og Frankrike til ikke-medlemsland som Ukraina, Storbritannia, Sveits – og Norge.

I motsetning til EU er ikke EPC en institusjon med traktater, lover eller penger. Det er heller en politisk dialogarena. Den skaper rom for samtaler som kan være vanskelig innenfor EUs formelle strukturer – og for å inkludere land som ikke er medlem av unionen.

Hvor mye legger andre land i EPC?

EPC har fått overraskende bred støtte. Land som Moldova og Ukraina har brukt forumet til å styrke sine tilknytninger til Vesten. Storbritannia har sett på det som en mulighet for samarbeid etter brexit, og flere EU-land ser det som et komplement til unionens arbeid – særlig innen sikkerhet og energi.

Frankrike og Tyskland har presset på for å gi EPC en mer strukturert rolle. Macron har nevnt muligheten for å utvikle EPC som en slags «forgård» til EU – et samarbeidsrom for land som enten er på vei inn i EU eller ønsker politisk nærhet uten fullt medlemskap.

Øst- og sentraleuropeiske land har også vist stort engasjement, spesielt i lys av den russiske aggresjonen mot Ukraina. EPC blir sett som et verktøy for kollektivt press og støtte til Ukraina – både militært og politisk.

Samtidig er det utfordringer: Mange frykter at EPC skal bli «bare nok et møteforum» uten reell innflytelse. Noen land – som Ungarn og Serbia – bruker plattformen mer selektivt og har en kjøligere holdning til den overordnede vestlige enigheten som EPC forsøker å fremme.

Hva betyr EPC for Norge?

For Norge, som står utenfor EU men tett knyttet gjennom EØS, er EPC en viktig arena for å være med på diskusjoner som påvirker hele kontinentet – inkludert energi, sikkerhet, migrasjon og teknologi.

Statsminister Jonas Gahr Støre har deltatt i alle EPC-møtene så langt og har signalisert at Norge ønsker å være aktiv i dette fellesskapet. EPC gir Norge en mulighet til å:

Bygge allianser på tvers av EU og NATO
Støtte Ukraina uten å gå gjennom formelle EU-kanaler
Delta i diskusjoner om Europas strategiske autonomi og forsvarsevne
Bidra med energiressurser og erfaring fra grønn omstilling

Kan EPC utvikle seg til noe mer?

Det er et åpent spørsmål hva EPC kan og vil bli. Noen mulige utviklingsretninger:

En politisk paraply: EPC kan bli et overbygg for strategisk koordinering i Europa, uavhengig av medlemskap i EU eller NATO.
En forhandlingsarena: EPC kan fungere som en plattform for å løse kriser – diplomatisk, før de når et nivå der EU eller FN må handle.
En fremtidig «EU-light»: Enkelte ser for seg at EPC kan bli en struktur for tettere samarbeid for land som ikke er klare for fullt EU-medlemskap.

Det vil i stor grad avhenge av hvor mye politisk kapital store land – og ikke minst EU-kommisjonen – er villige til å investere. Enn så lenge er EPC en fleksibel, uformell arena, men med potensial til å bli et viktig strategisk verktøy for Europa i møte med en ustabil verdensorden.

Veien videre

For Norge handler deltakelsen i EPC både om å sikre nasjonale interesser og om å vise solidaritet med europeiske partnere. I en tid der tradisjonelle sikkerhetsgarantier og globale institusjoner er under press, kan EPC bli en av plattformene der Europas fremtid formes – og hvor Norge kan bidra mer enn mange tror. (Chatgpt. Bearbeidet av Leif Sande) Lenke til forsideillustrasjon.