Etter høyresvingen venter en annen virkelighet i EU.

Gjestekronikk i Europaportalen av Karla Wixe, fungerende internasjonal sjef i Svensk LO

(Oversatt fra svensk til norsk av Chat GPT) I EU-valget gjorde ytre høyre framskritt. Med den nye EU-kommisjonens politiske sammensetning forsterkes bildet av en politisk bevegelse mot høyre. Nå hviler håpet på en ny pakt for sosial dialog i EU. Det skriver gjestekronikøren Karla Wixe, LO.

Etter flere år der den europeiske fagforeningsbevegelsen har hatt EU-kommisjonens øre, og der Europaparlamentets sammensetning har speilet et ønske om å gjennomføre sosialpolitiske reformer, venter nå en annen virkelighet. Etter valget til Europaparlamentet i juni ble det klart at balansepunktet tydelig har forskjøvet seg mot høyre, blant annet på grunn av to nye partigrupper på ytre høyre fløy.

Når forslaget til sammensetning av den nye EU-kommisjonen nå er lagt fram av Ursula von der Leyen etter forslag fra de respektive medlemsstatene, forsterkes bildet av en politisk dreining mot høyre. Dette blir spesielt tydelig etter en gjennomgang av oppdragsbeskrivelsene – «mission letters» – som von der Leyen har gitt de foreslåtte kommissærene.

Vern om arbeidstakeres rettigheter

Et sentralt punkt i disse er henvisninger til Mario Draghis rapport om EUs konkurranseevne (som fra LOs perspektiv riktignok inneholder flere interessante elementer, som blant annet gir mulighet til å fremheve partenes rolle og betydning for både konkurranseevne og produktivitet). Som generelle innganger i oppdragsbeskrivelsene følger deretter krav om å redusere administrativ byrde, forenkle lovgivning, redusere rapporteringskrav m.m. Her blir det viktig å sikre at strategien for bedre lovgivning ikke fører til at arbeidstakeres rettigheter og standarder reduseres.

I tillegg mangler det lovgivningsinitiativer og offensive investeringsforslag, særlig på arbeidsmarkeds- og sosialpolitisk område. Dette har den europeiske fagforeningsbevegelsen reagert svært negativt på.

For svensk fagbevegelse er det ikke nødvendigvis negativt med færre direktivforslag på arbeidsrettens område. Tvert imot. Men når intensjonene og innstillingen fra EUs beslutningstakere snarere signaliserer en tilbakevending til den tiden EU-samarbeidet ble betraktet som et markedsliberalt prosjekt, der mennesket først og fremst var et verktøy for å virkeliggjøre markedet, bør også vi tenke oss om en gang til.

Den sosiale dimensjonen som har supplert EU-samarbeidet i mange år, finnes fortsatt på papiret. Men hva betyr det når det for første gang siden 1970-tallet ikke finnes noen kommissær med en tittel som viser til sysselsetting og sosiale spørsmål? I stedet får den rumenske Roxana Minzatu (en av bare fire kommissærer fra den sosialdemokratiske partigruppen S&D) ansvaret for en portefølje med tittelen «visepresident for mennesker, kompetanse og beredskap»?

Selv om oppdragsbeskrivelsen inneholder referanser til fortsatt arbeid med arbeidsmiljøspørsmål, sosial dialog og EUs sosiale dimensjon, oppfattes dette som mindre betydningsfullt i en kontekst der nøkkelordene i oppdragene dreier seg om «humankapital», «regelverksforenkling», «produktivitet» og «konkurranseevne».

Orden og reda på arbeidsmarkedet

Når det gjelder LOs første prioritet, orden og reda på arbeidsmarkedet, får den franske kommissæren Stephane Sejourné (liberal) ansvar for å revidere reglene om offentlig anskaffelse, noe som blir viktig i denne sammenhengen. I tillegg skal den østerrikske kommissæren Magnus Brunner (konservativ), innenfor sitt ansvarsområde for det indre markedet og migrasjon, også arbeide med å forhindre utnyttelse og utnytting av arbeidstakere. Når det gjelder å begrense antallet underleverandører, inngår dette imidlertid ikke i noen portefølje for øyeblikket. Her er det imidlertid press fra den sosialdemokratiske partigruppen, ikke minst fra EU-politikeren Johan Danielsson (S), før de kommende ukers høringer av kommissærkandidatene.

Omstilling for vanlige folk

LOs andre hovedtema, arbeid for bærekraftig og rettferdig omstilling for vanlige folk, finnes i enda flere porteføljer, og her får den spanske kommissæren, sosialdemokraten Teresa Ribera Rodríguez, en tung oppgave. Hun skal blant annet lede arbeidet med å redusere energiprisene og bekjempe energifattigdom. I høringene forventes det også at hun blir presset på spørsmålet om et direktiv for rettferdig omstilling, noe mange av de progressive partiene i Europaparlamentet ønsker, og som befinner seg i skjæringspunktet for hva et høyrevridd EU ikke forventes å levere (arbeidstakeres rettigheter og klimaspørsmål i skjønn forening).

Demokrati og faglige rettigheter

Demokrati og faglige rettigheter, det tredje benet i LOs valgplattform, lever også et fragmentert liv. Iren og liberalen Michael McGrath får ansvar for demokrati og rettsstat. Som overordnet har han den finske kommissæren Henna Virkkunen (konservativ), som i tillegg til å være visepresident for «tech-sovereignty», også har hovedansvar for demokrati. De mer faglige aspektene av demokratioppdraget sendes derimot tilbake til Minzatu, som får ansvar for å levere en «pakt for sosial dialog» sammen med de europeiske arbeidsmarkedspartene.

Håp om en sosial dialog

Samtidig som de foreslåtte kommissærene de neste ukene skal grilles i Europaparlamentets komiteer, pågår det allerede samtaler mellom arbeidsmarkedets parter om denne nye «pakten for sosial dialog», som Minzatu skal levere i begynnelsen av 2025. Gitt den politiske retningen for de kommende årene, er det viktigere enn noensinne at forhandlingene mellom partene på EU-nivå blir gode. Da kan det i det minste legges et felles grunnlag som EUs politiske beslutningstakere, uavhengig av politisk tilhørighet, ikke kan rokke ved uten vanskeligheter.

Den svenske modellen bygger som kjent på sterke parter på begge sider. For øyeblikket burde det være et felles interesse å sørge for at de faglige strukturene ikke svekkes, verken i Sverige eller andre steder. Sterke partsstrukturer kan føre til mindre behov for detaljert EU-lovgivning framover, noe som ville være bra for de europeiske partene og for den svenske arbeidsmarkedsmodellen.

De kommende høringene av EU-kommissærene i Europaparlamentet blir interessante å følge. Deretter får tiden vise om den tilsynelatende fragmenterte fordelingen av ansvarsområder vil føre til resultater og effektive beslutninger som kan komme ikke bare europeiske bedrifter, men også alle de arbeidstakere som får Europa til å fungere, til gode. Og om den rollen tidligere kommisjoner har gitt arbeidsmarkedets parter fortsatt vil bestå, eller om den ofres i jakten på administrative lettelser og reduserte rapporteringskrav.

Kilde: Efter högersvängen – nu väntar en annan verklighet i EU