Selv om forslaget ikke innebærer en ny EU-avgift, kan det få betydning for Norge dersom bruken av flaskehalsinntekter bindes sterkere til felleseuropeiske prioriteringer. Norge har store mellomlandsforbindelser og betydelige flaskehalsinntekter som i dag gir et visst handlingsrom i finansieringen av nettet og i dempingen av nettleien. Dersom en fast andel av disse midlene reserveres til europeiske prosjekter, kan fleksibiliteten i den nasjonale nettøkonomien bli mindre. Det kan igjen øke tariffpresset dersom investeringer i det norske sentralnettet i større grad må finansieres uten samme adgang til å bruke flaskehalsinntekter fritt. I tillegg kan tettere europeisk koordinering og sterkere overnasjonale føringer påvirke prioriteringen av hvilke nettprosjekter som skal bygges og når de skal realiseres. For et land med store avstander, høy nettleie og omfattende investeringsbehov kan endringer i rammevilkårene dermed få større relativ betydning enn i mange EU-land.
EU-«bompenger» på strømnettet? Dette handler saken egentlig om
Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Det har i den senere tid vært skrevet mye om EUs nye regelverk for strømnett – den såkalte European Grids Package, ofte omtalt som nettpakken. Flere medier har brukt sterke formuleringer, blant annet «EU vil innføre bompenger på strømnettet» (Nettavisen), «EU tar kontroll over norske kabler» (Document) og «EU vil styre norsk nettleie» (Nei til EU). Begrepene skaper et dramatisk bilde. Samtidig er det viktig å understreke at det mye omtalte 25-prosentforslaget om øremerking av flaskehalsinntekter ikke er vedtatt, men inngår i Kommisjonens utkast og kan bli endret i den videre behandlingen.
Nettpakken er lagt frem av EU-kommisjonen. Formålet er å fremskynde nettutbygging i Europa, fjerne flaskehalser, styrke energisikkerheten etter krigen i Ukraina og integrere mer fornybar energi i markedet. Alt dette er målsettinger EU deler med Norge .EU ser strømnettet som selve ryggraden i energiomstillingen. Uten raskere og mer koordinert nettutbygging stopper omstillingen opp.
Hva er det konkrete forslaget som kalles «bompenger»?
I dag kan disse inntektene brukes til å sikre kapasitet, investere i nett og i noen grad redusere nettleien. Kommisjonen har i sitt utkast foreslått at en andel – omtalt som opptil 25 prosent – skal reserveres til prioriterte europeiske nettprosjekter. Dette er altså et forslag i Kommisjonens dokument, ikke et vedtatt krav. Forslaget skal behandles av både Rådet og Europaparlamentet, og kan bli endret betydelig. Dessverre får ikke vi være med på den politiske diskusjonen på grunn av manglende EU-medlemskap.
Det EU kan påvirke, er ikke hvordan inntektene fordeles mellom landene. De deles som før mellom eierne. Det EU kan gjøre, er å stille strengere krav til hvordan hver part kan disponere sin andel. Dersom en del av midlene bindes sterkere til kapasitetsøkning og felleseuropeiske prioriteringer, kan det redusere Norges fleksibilitet til å bruke inntektene på nasjonalt nett eller til å dempe tariffene.
Det er denne mulige innsnevringen av nasjonalt handlingsrom som i den politiske debatten beskrives som «EU-bompenger». Strengt juridisk handler det om harmonisering av regelverk i det indre energimarkedet, ikke om en ny skatt.
Hva skjedde sist – Ren energipakken
Under behandlingen av EUs Ren energipakke var det også forslag om å stramme inn bruken av flaskehalsinntekter. De mest inngripende forslagene om ytterligere binding ble ikke stående i den formen de opprinnelig var lansert. Det endelige regelverket ga fortsatt rom for nasjonal anvendelse innenfor markedsreglene. Det viser at slike forslag kan bli moderert i den politiske behandlingen. Det er mange EU land som vil mene det samme som oss det kommer til politisk behandling. Dessverre får ikke vi være med på den.
Hvor står saken nå?
Nettpakken har vært på norsk høring. Flere aktører har uttrykt bekymring for myndighetsoverføring, økt rolle for ACER og redusert nasjonalt handlingsrom. Andre peker på behovet for raskere nettutbygging og bedre koordinering i et mer integrert kraftsystem. Forslaget er ennå ikke ferdig behandlet i EU, og en eventuell EØS-behandling ligger frem i tid.
Foto: Europeiske Union. (Bilde fra Munchen konferansen. Har ikke direkte noe med saken å gjøre)
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
