EU diskuterer «light»-medlemskap og todelt union. Men hvor blir det av EØS.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU diskuterer alternative former for tilknytning som bryter med dagens klare skille mellom fullt medlemskap og land utenfor unionen. Ifølge Financial Times, gjengitt av Finansavisen, pågår det samtaler i Brussel om modeller som kan gi nye land gradvis eller begrenset deltakelse i EU-samarbeidet.

Bakgrunnen er EUs forestående utvidelse østover, kombinert med bekymring for at dagens opptaksmodell er både politisk krevende og institusjonelt tung. I denne sammenhengen vurderes løsninger som kan gi tettere integrasjon uten fullt medlemskap.

Modellene som diskuteres

Diskusjonen dreier seg i hovedsak om tre modeller:

1. Trinnvis medlemskap
Land kan få gradvis tilgang til deler av EU-samarbeidet etter hvert som reformkrav oppfylles. Dette kan omfatte deltakelse i det indre markedet og EU-programmer før full politisk deltakelse. Stemmerett og vetorett vil i denne modellen først komme i sluttfasen.

2. Todelt EU (kjerne og ytre krets)
En annen modell er en todelt union, der en indre kjerne har fullt medlemskap, mens en ytre krets deltar i deler av samarbeidet, men med begrenset politisk innflytelse. Målet er å gjøre EU mer styringsdyktig i en union med langt flere medlemsland.

3. «EU light» – begrenset medlemskap
Den mest omstridte modellen innebærer et mer permanent, begrenset medlemskap. Land kan få omfattende økonomisk integrasjon og politisk samarbeid, men uten full deltakelse i EUs beslutningsorganer. Kritikere advarer mot at dette kan etablere et varig A- og B-lag i EU.

Tollunionen – et sentralt, men krevende element

Flere av modellene åpner også for medlemskap i EUs tollunion, selv uten fullt EU-medlemskap. Tollunion innebærer felles ytre toll og felles handelspolitikk overfor tredjeland, og er et dypere integrasjonsnivå enn markedsadgang alene.

I særlig modellene om todelt EU og «EU light» omtales tollunionen som en mulig del av løsningen for å sikre friksjonsfri handel og forutsigbarhet for næringslivet. Samtidig vil medlemskap i tollunionen innebære at land gir fra seg selvstendig handelspolitikk – uten nødvendigvis å få stemmerett i EUs institusjoner.

Hva betyr dette for EØS?

Diskusjonen reiser også spørsmål om EØS-avtalen og Norges plass i det europeiske samarbeidet.

«EU diskuterer ikke å utvide EØS, men diskuterer modeller som i praksis kan konkurrere med EØS.»

EØS gir i dag full tilgang til det indre markedet, men uten politisk medbestemmelse. Samtidig er EØS ikke en tollunion. Dersom EU etablerer nye tilknytningsformer som kombinerer markedsadgang og tollunion, kan dette skape et nytt integrasjonsnivå som på enkelte områder er tettere enn EØS – men fortsatt løsere enn fullt medlemskap.

Dette kan på sikt utfordre EØS-avtalens særstilling, enten ved at EU ønsker mer standardiserte tilknytningsmodeller, eller ved at EØS fremstår som én av flere alternative løsninger snarere enn et unikt rammeverk.

Uavklarte spørsmål

Foreløpig finnes det ingen formelle forslag, og EU-kommisjonen understreker at gjeldende traktater fortsatt ligger fast. Likevel viser debatten at EU vurderer mer fleksible og differensierte former for integrasjon.

For Norge betyr dette ikke en umiddelbar endring, men det kan på lengre sikt påvirke hvordan EØS forstås og plasseres i EUs framtidige arkitektur.

Leif Sande

Kilde: Financial Times, gjengitt og omtalt av Finansavisen.