EU-dommen gir muligheter – Norge bør bruke dem

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Dansk fagbevegelse møter EU-domstolens avgjørelse om lønn og offentlige innkjøp med en positiv vurdering. Fagbevægelsens Hovedorganisation, FH, fremhever at myndighetene kan bruke anbud til å fremme bedre lønn og kollektive forhandlinger. Det er en konstruktiv inngang til en dom som også har skapt debatt i Norge.

Dommen viser at europeiske konkurranseregler gir rom for sosiale hensyn. For fagbevegelsen er det et skritt fremover: Offentlige penger kan brukes til å belønne virksomheter som tilbyr bedre arbeidsvilkår. FHs omtale understreker nettopp denne muligheten.

Hva dommen faktisk gjelder

EU-domstolen avsa 5. mars 2026 dom i sak C-210/24. Bakgrunnen var en konkurranse om hjemmehjelp i den spanske kommunen Ortuella. Kommunen ga bedre uttelling til virksomheter som tilbød lønnsøkninger utover den gjeldende bransjeavtalen.

Begrunnelsen var at bedre lønn kunne bidra til å beholde ansatte, rekruttere kvalifisert personell og sikre kontinuitet i tjenestene. Dette var særlig viktig fordi hjemmehjelpen betjente sårbare mennesker.

Domstolen godtok tildelingskriteriet. Den godtok også at leverandøren skulle forhandle med arbeidstakernes representanter om hvilke lønnselementer økningen skulle gjelde, og bestrebe seg på å inngå en kollektiv avtale om dette. En plikt til å forsøke å komme frem til en avtale er likevel noe annet enn et ubetinget krav om at avtalen allerede skal foreligge. EU-kommisjonens omtale av dommen beskriver dette skillet.

Dommen gir derfor ikke et generelt klarsignal til å kreve tariffavtale hos alle offentlige leverandører. Men den viser at lønn og kollektive forhandlinger kan ha en legitim plass i vurderingen av hvem som skal få offentlige oppdrag.

Høyere lønn må passe med tariffavtalen

For norsk fagbevegelse reiser dette et viktig spørsmål: Hvordan skal slike kriterier brukes der det finnes normallønnsavtaler?

I en minstelønnsavtale er lønnssatsene et gulv, med rom for lønn over satsene. En normallønnsavtale kan derimot fastsette den lønnen som skal betales, og begrense adgangen til å avtale avvik. Høyere lønn er derfor ikke automatisk tariffmessig tillatt bare fordi den er gunstigere for arbeidstakeren. LOs forklaring av lønnsbegrepene viser betydningen av dette skillet.

Samtidig må den enkelte avtalen undersøkes. Arbeidsretten har påpekt at også normallønnsavtaler kan ha elementer av lokal lønnsdannelse. Navnet på avtaletypen gir ikke alene svaret. Arbeidsrettens dom AR-2021-33 understreker denne nyansen.

Der tariffavtalen binder partene til bestemte satser uten adgang til lokale avvik, kan ikke en offentlig innkjøper uten videre forutsette at leverandøren betaler mer. En slik ordning må avklares med de tariffpartene som har myndighet til å åpne for den. Innkjøpspolitikken bør styrke den kollektive lønnsdannelsen og respektere avtalene partene har inngått.

Norske sykehusbygg setter saken på spissen

Klassekampens omtale av Nye Aker og Rikshospitalet viser hvorfor diskusjonen er viktig. Ifølge avisens gjennomgang arbeidet rundt to tredeler av de registrerte arbeiderne i virksomheter uten tariffavtale. Av byggekontrakter til 9,4 milliarder kroner hadde 5,13 milliarder gått til bedrifter uten tariffavtale.

Dette er offentlige milliardprosjekter. Det er rimelig å spørre hvordan de kan bidra sterkere til fagorganisering, fagkompetanse og ordnede arbeidsforhold.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener EU-dommen ikke gir grunnlag for et generelt krav om tariffavtale hos alle offentlige leverandører. Hun viser til at saken gjaldt hjemmetjenester med særlige behov for kvalitet og kontinuitet.

Men i svaret til Stortinget sier hun også at tariffavtale kan kreves i en konkret anskaffelse når bestemte vilkår er oppfylt. Regjeringens standpunkt er dermed mer nyansert enn at EØS ganske enkelt forbyr tariffkrav.

Da bør regjeringen forklare hvilke vilkår dette er, og hvordan de kan vurderes ved store offentlige byggeprosjekter.

Felles spilleregler med plass til nasjonale avtaler

Dommens begrunnelse er tett knyttet til sosiale tjenester. Overføring til bygg og anlegg krever derfor en egen vurdering. Vi kan ikke behandle det spørsmålet som rettslig avgjort.

Likevel gir den danske reaksjonen en nyttig retning: Undersøk mulighetene og utvikle krav som både fremmer kvalitet og styrker arbeidslivet.

Felles europeiske spilleregler betyr ikke samme lønn eller samme tariffsystem i alle land. Ambisjonen bør være at offentlige innkjøpere kan fremme gode arbeidsvilkår innenfor de nasjonale avtalemodellene.

Norske myndigheter bør nå konkretisere handlingsrommet sammen med partene i arbeidslivet. Store offentlige kontrakter gir en mulighet til å styrke organiseringen og tariffavtalene. Den muligheten fortjener en grundig vurdering – og praktisk oppfølging.

Bearbeidet av Leif Sande/Chat GPT