EU-dommene som gir lønnsløft – ingen regning

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Striden om overtidsbetaling for deltidsansatte har på kort tid blitt en av de mest betente arbeidslivssakene i Norge. To ferske dommer fra EFTA-domstolen, basert på EUs arbeidslivsregelverk, ligger til grunn. Regjeringen følger opp. Arbeidsgiverne varsler milliardkostnader.

Dagens regler

Bakgrunnen er enkel: Deltidsansatte kan i dag jobbe langt utover det som står i kontrakten uten å få overtidsbetaling. Først når de passerer grensene for heltidsansatte, slår reglene inn.

Dette endres nå.

EØS-regler endrer praksis

Med utgangspunkt i EØS-retten og prinsippet om likebehandling slår dommene fast at arbeid utover avtalt stilling i større grad skal betales som overtid. Noen tariffavtaler har hatt dette lenge. Nå blir det presset inn som en generell standard.

Milliarder – men til hvem?

Arbeidsgiversiden snakker om kostnader med tiltaker. I kommunesektoren anslås de til 2–3 milliarder kroner årlig. Over noen år vil dette overskride de forferdelige investeringene til kloakkrenseanlegg som Nei til EU fer så redd.

Store utbetalinger til ansatte

Andre EU regler gir samme resultat. I en fersk sak fikk to ansatte etterbetalt mellom 200.000 og 300.000 kroner. Vi har sett det samme i saker om innleie og likebehandling. Store utbetalinger som følge av EU regelverket. Når EU/EØS-regler slår inn, flyttes store beløp fra arbeidsgiver til arbeidstaker.

Hva debatten handler om – og ikke handler om

Likevel er det helt andre EU-saker som løftes frem i debatten. Kloakkrenseanlegg, nettleie og energieffektivisering trekkes frem som kostnader Norge må bære. Dette bruker folk som argument for å skulle si opp EØS avtalen og si nei til medlemskap. Meningsløst. Alt dette er positive saker. Og på toppen kommer et bedre arbeidslivssakene.  De som flytter milliarder – rett i lomma på folk.